Tirsdag kveld bød på mimring i høy potens i Oslofjordmuseet. Sammen med museets venneforening og Norges Seilforbund hadde SEILmagasinet samlet et godt knippe med norske OL-helter på regattabanen. På podiet, og intervjuet av Mikkel Thommesen, satt medaljevinnere fra 1960 og frem til i dag.
Hver og en av dem fikk slippe til med sine OL-historier, og det var betegnende for alle i salen å høre hvor kraftig minnene fra satsingen opp mot et OL og selve OL-et har brent seg fast. Avgjørende detaljer om utstyr, banevalg og hendelser under OL satt som spikret. Det ble snakket om nervøsitet, høye og lave skuldre, men ikke minst om hvor stor opplevelse det å få oppleve det å seile i et OL, er. I salen satt det mange andre OL-deltakere som ikke nådde frem til seierspallen, men som nikket samtykkende til hva en OL-opplevelse er.
Karakteristisk nok florerte røverhistoriene og de mer uhøytidelige opplevelsene i større grad hos vinnerne på 1960-tallet enn hos nåtidens medaljører. Tidsreisen som startet med Peder Lunde jr. og Bjørn Bergvalls OL-gull i Napoli og sluttet med Hermann Tomasgaards bronse i Japan i 2021 ga et klart bilde av at det å satse på OL, har endret seg med tiden. Men selv om alvoret er større i en OL-satsing per i dag, utstyret og forutsetningene annerledes og treningsmengdene større, så var engasjementet og gleden over å seile like stor i det man nå må kunne kalle gamle dager, som den er hos dagens seilere.
Gull-Peder og Bjørn startet nok hva man kan kalle den moderne, norske OL-historien. Linda Andersen, som nå har etternavnet Cerup-Simonsen, overtok mikrofonen etter dem og fortalte om sine opplevelser da hun som første norske, kvinnelige idrettsutøver noensinne vant olympisk gull i et sommer-OL. Det skjedde i Barcelona i 1992.
Vanligvis skjer seilingen i et OL et stykke unna der de øvrige OL-øvelsene foregår – man må jo ha tilgang på sjø. Men i Barcelona var alt på ett sted, og seilerhavnen var nærmest midt i begivenhetenes sentrum. Å vinne OL under slike omstendigheter, er noe svært få seilere har fått oppleve.
Herman Horn-Johannessen og Espen Stokkeland – sammen med Paul Davis som nå bor i Canada – vant bronse i Soling i OL i Atalanta i 2000. Den gangen ble OL-medaljene avgjort ved match seiling. Fire lag gikk videre etter en innledende serieseilas, som det norske laget vant, hvoretter de duellerte to og to mot hverandre. Det norske laget tapte semifinalen, men vant bronsefinalen.
Per Eugen Kristiansen og Marie Solberg hadde, sammen Alexander Wang Hansen, en lang og god karriere som paraseilere i Sonar-klassen. Karrieren ble toppet med bronse i paralympics i 2012, men også i 2008 og 2016 var de tett på å kunne nå opp til pallen.
At paraseiling er like seriøst og byr på like mye taktikkeri som for andre toppseilere, røpet Per Eugen og Maries historier.
Siren Sundby er Norges hittil siste seilende gullmedaljør i et OL. Siren kom til OL i Athen i 2004 som storfavoritt, etter å ha vært nærmest uslåelig hele året og sesongen i forkant. I 2003 ble hun kåret til Årets kvinnelige seiler av det internasjonale seilforbundet. Det sier noe om statusen hun hadde.
Siren fortalte om hvordan hun taklet presset – og vant gullet.
Hermann Tomasgaard avsluttet historiene med sine opplevelser i OL-banen i Japan midt under covid-epidemien. Det ble også en spesiell opplevelse.
Helt til slutt fortalte sportssjef Eirik Verås Larsen om det norske landslaget og hva som vektlegges og hva det arbeides med frem mot OL i 2028. Han påpekte hvilken viktig rolle seilernes fysikk har i dagens OL-klasser, og hvordan dette nå gjennomsyrer den norske treningen. Han kunne også fortelle om mange spennende tekniske prosjekter – om sports science – som skal bidra til å gi seilerne økt kunnskap om hva som skaper fart og suksess på regattabanen, slik at de kan gjenskape dette på OL-banen i Los Angeles i 2028.
Kontrasten mellom hva Peder og Bjørn hadde å bale med i 1960 – og hva seiling i verdenstoppen innebærer i dag – er definitivt stor. Og nettopp denne utviklingen ga kvelden i Oslofjordmuseet i Vollen i Asker et godt bilde av. Og som alltid; det er hyggelig å mimre tilbake!
.svg){kind=small}