Displaying items by tag: Klubbutvikling
Hvordan kan Norges Seilforbund bidra?
KLUBBKONFERANSEN 2023: Tema: «NSF og seilglede»: Hvordan kan NSF best hjelpe seilforeningene rundt om i landet i deres arbeid med å skape aktivitet og seilglede?
Den siste posten på programmet under årets klubbkonferanse blir en åpen «work shop» der søkelyset rettes mot seilforbundet selv og hva NSF selv kan bidra med for å støtte seilforeningene i landet i deres arbeid.
Og det er ikke uten grunn at temaet er nettopp dette, for i den nye strategiplanen som skal vedtas på seiltinget dagen etter, lyder første punkt i hva som skal være NSFs overordnete mål i perioden 2023 til 2028, slik:
1. NSF skal bidra til utvikling av sterke og levedyktige foreninger og styrke frivillighetsarbeidet i alle deler av det organiserte seil-Norge slik at alle aktiviteter knyttet til seilsporten kan gjennomføres ansvarlig, sikkert og trygt.
Dette er et helt nytt punkt i strategiplanen, og under klubbkonferansen vil Per Christian Bordal og Thomas Nilsson fra NSFs administrasjon fortelle litt om hvorfor nettopp dette punktet er kommet inn i strategiplanen.
– Punktet er et resultat av en prosess vi har vært igjennom i løpet av høsten og dette vil vi fortelle om. På klubbkonferansen ønsker vi innspill til hvordan vi som forbund best kan bidra til å utvikle seilforeningene, sier Per Christian.
Punktet som følger etter i den nye strategiplanen er beslektet, og også det punktet er rettet mot seilforeningene:
2. Skape attraktive aktivitets- og opplæringstilbud, med særlig fokus på nye formater tilpasset seilernes behov og ønsker, som bidrar til økt rekruttering og seilaktivitet i hele landet.
– Innenfor de ressursene og rammebetingelsene vi har, ønsker vi som sitter sentralt i NSF innspill på hvor skoen trykker for seilforeningene i deres arbeid for å nå målene som er nevnt i disse to punktene. Hvilke forventninger har foreningene til oss, og hvordan kan vi i felleskap arbeide for å utvikle oss, nå målene vi har satt og oppfylle NSFs visjon om at vi skal skape seilglede for alle – i et rent hav, sier Per Christian.
Den nye strategiplanen (som er tilgjengelig på nettet) inneholder ytterligere fem overordnete mål, og innenfor disse er det igjen utformet en rekke delmål.
– Det som blir vår oppgave etter seiltinget, er å lage en handlingsplan slik at vi kan sette i gang arbeidet for å nå målene vi har satt oss. Et sentralt punkt i denne handlingsplanen vil være hvordan seilforeningene skal kunne oppleve NSFs administrasjon og utvalg som relevante hjelpere i sin daglige drift. Og det er kanskje mest av alt rundt dette punktet vi ønsker å få luftet tanker, ideer og innspill under den avsluttende diskusjonen på klubbkonferansen, sier Per Christian Bordal.
Kom og hør – bli med på diskusjonen, bidra og lær. Det er derfor Norges Seilforbund arrangerer Klubbkonferansen. Påmeldingsfristen løper ut 5. mars!
Bli med på Klubbkonferansen!
Temaet – NSF og seilgleden er det siste av syv bolker som utgjør årets klubbkonferansen i Oslo 11. mars.
Den første bolken for trenere starter kl. 10:00 – det øvrige programmet for klubbkonferansen starter kl. 12:00 og varer til kl. 18:00. Deretter blir det «after sail» og samvær for dem som ønsker det. Som avslutning blir det felles middag kl. 20:00.
Meld deg på klubbkonferansen her
Mer detaljert om hver enkelt post på programmet:
Trenerseminar: Trenerspesial under klubbkonferansen
En idrett – like muligheter: Alle skal være med!
Kurs og rekruttering: Seilforeningene må gripe sjansen!
NSF og turseilerne: Skal turseilerne seile sin egen sjø?
Nye formater og nye seilsamfunn: Seilsporten må tilpasse seg nye måter å seile på
Det gode arrangementet: Samspill skal skape det gode arrangementet
Samspill skal skape det gode arrangementet
KLUBBKONFERANSEN 2023: Tema: «Det gode arrangementet»: Hvordan kan alle aktørene som er involvert i et regatta-arrangement, gå sammen om å skape et best mulig arrangement?
Det er spørsmålet som vil bli stilt når representanter for seilforeninger, klasseklubber, seilere, trenere, dommere, arrangører, foreldre og seilforbundet entrer scenen under klubbkonferansen for å diskutere hva de ulike partene kan forvente av hverandre under et regatta-arrangement.
Hvordan bør dette samspillet være – og ut fra hva som er praksis i dag: Hvordan kan regatta-arrangementene som utgjør en lang, årlig terminliste, forbedres?
– Det er nærliggende å ta et eksempel fra oss selv, sier generalsekretær Per Christian Bordal i Norges Seilforbund.
– NSF har det overordnete ansvaret for alle norgesmesterskapene, men vårt engasjement begrenser seg stort sett til å motta søknader fra seilforeninger og klasseklubber, behandle dem og tildele NM-arrangementer. Deretter er det meste overlatt til arrangørene å gjennomføre arrangementet i henhold til NM-reglene som er fastlagt. Vi supplerer arrangørene med NM-medaljer, men det er stort sett det.
– Men, fortsetter han.
– Bør vi som forbund gjøre mer? Hvilke krav bør vi stille til arrangørene som får et NM? Hva er egentlig bestillingen vår til arrangørene?
Dette eksempelet handler om samspillet og forholdet mellom NSF og NM-arrangøren. Men det kan utvides i alle retninger, for hva er for eksempel bestillingen fra seilerne til arrangøren når de betaler startkontingenten? Hva forventer arrangørene av dommerne som de engasjerer? Hvilken rolle har foreldrene, hva forventer de – og snudd rundt: Kan arrangørene forvente hjelp fra foreldrene som følger barna sine? I det hele tatt, hvordan skal samspillet mellom alle som er involverte i et arrangement være for at det hele skal bli vellykket?
Bevisstgjørende diskusjon
Per Christian håper Klubbkonferansen vil gi en bevisstgjørende diskusjon om dette. Om hva rollene i et arrangement skal være, hvilke forventninger man skal ha til hverandre og hvordan samspillet bør være – slik at utkommet av alt arbeidet som nedlegges i et arrangement, slik at man når målet med et arrangement og oppfyller seilforbundets visjon om å gi seilglede til alle.
Til denne seansen vil det ikke være noe innledende foredrag. Paneldeltagerne vil innta scenen direkte, og Henrik Wigers Larsen, som for øvrig vil lede klubbkonferansen fra A til Å, vil umiddelbart starte med spørsmål til paneldeltagerne.
– Jeg håper på en god debatt, og jeg håper mange seilforeninger og klasseklubber vil være representert på Klubbkonferansen for å suge til seg nye tanker, ideer og impulser og at de vil bli inspirert og motivert, sier Per Christian Bordal.
Hva kan fornyes og hva av det gode gamle i arrangementet kan foredles? Kanskje er det også noe som ikke trengs å endres i det hele tatt?
Kom og hør – og lær. Det er derfor Norges Seilforbund arrangerer Klubbkonferansen. Påmeldingsfristen løper ut 5. mars!
Bli med på Klubbkonferansen!
Temaet – Nye formater og nye seilsamfunn er ett av syv bolker som utgjør årets klubbkonferansen i Oslo 11. mars.
Den første bolken for trenere starter kl. 10:00 – det øvrige programmet for klubbkonferansen starter kl. 12:00 og varer til kl. 18:00. Deretter blir det «after sail» og samvær for dem som ønsker det. Som avslutning blir det felles middag kl. 20:00.
Meld deg på klubbkonferansen her
Les også: En idrett – like muligheter: Alle skal være med!
Les også: Kurs og rekruttering: Seilforeningene må gripe sjansen!
Les også: NSF og turseilerne: Skal turseilerne seile sin egen sjø?
Les også: Trenerseminar: Trenerspesial under klubbkonferansen
Les også: Nye formater og nye seilsamfunn: Seilsporten må tilpasse seg nye måter å seile på
Seilsporten må tilpasse seg nye måter å seile på
KLUBBKONFERANSEN 2023 • Tema: Nye formater og nye seilsamfunn: Hvordan skal seilforeningene tilpasse seg til nye aktiviteter, folks tid og nye holdninger? Dette er et tema som vil bli luftet under Klubbkonferansen 11. mars.
– Hva scher’a?
Det kan være fristende å spørre på akkurat denne måten, for det skjer mye spennende og nytt i norsk seilsport – og det er ungdommen som fører an. Og det som skjer, er det ikke sikkert at den organiserte norske seilsporten i det hele tatt får med seg – og aller minst vet hvordan den skal tilpasse seg.
Det kan hende at Klubbkonferansen vil avdekke at det er nødvendig med en god porsjon nytenkning for å følge med i timen.
Ikke klokka 18, men når som helst
Brettseiling, foiling og seilsportsliga er stikkord som vil stå sentralt under denne delen av Klubbkonferansen. Trekker man i tillegg inn elementer som folks prioritering og bruk av fritid, kostnader og holdninger til frivillighet, vil diskusjonen bli ytterligere kompleks og interessant.
Og for å nevne et eksempel på problemstillingen det handler om:
Mange velger på stå utenfor organisert seiling. I stedet for å møte frem på trening, møtes seilere for å seile og ha det gøy – og for å henge sammen. Rundt om dannes det små grupper av for eksempel brettseilere og kitere som kommuniserer og avtaler på sosiale medier hvor og når de skal møtes…
– De møter ikke opp klokka 18 på tirsdager og torsdager, men dette er gjenger som drar ut og seiler når det er forhold til det – og der det er forhold. De som kan og vil blir med. Spørsmålet vi kanskje må stille oss, er om den organiserte seilingen er blitt for organisert, for striglet til å appellere til unge seilere? Har vi noe å lære og hvordan kan vi tilpasse oss, sier generalsekretær Per Christian Bordal.
Gullvinner vil innlede
Til å innlede denne delen av Klubbkonferansen, kommer Norges mestvinnende kvinnelige brettseiler gjennom tidene, Jorunn Horgen. Hun har atskillige mesterskapsmedaljer i skapet, og nå har hun engasjert seg sterkt i Wingfoil-seiling – det vil si seiling på foilende brett der man holder et ving-seil i hendene. Og hun er en ivrig deltager i en gjeng som holder på med dette.
Jorunn vil forsøke å fortelle litt om hva dette handler om – og hvorfor det er slik.
I tillegg vil Geir Mjøen i Norsk Brettseilerklubb og KNS snakke litt om iQFOiL-miljøet som er bygd opp i KNS – og hvorfor det er blitt så stort. For stort er det – KNS har faktisk verdens største klubbmiljø av IQFOiL-seilere. Det er nå flere foilende seilere enn Optimist-seilere i KNS.
Hva suksessfaktoren er, vil nok Geir si noe om.
Det vil også være et panel som består av Sigurd Skaug fra Lysakerfjorden Brettseilerforening – og Magnus Hedemark som er prosjektleder for seilsportsligaen – og ikke minst ungdomsligaen.,
Noe av suksessen til ungdomsligaen er at ungdommene under stevnet kan henge sammen, prate og ha det gøy mellom seilasene.
Så kan man jo stille spørsmålet: Sitter norsk seilsport fast i et for tradisjonelt mønster? Hva kan man fange opp av nye strømninger, og hvordan kan man tilpasse seg?
Det er utvilsomt rom for en spennende og viktig diskusjon under dette temaet under Klubbkonferansen.
Bli med på Klubbkonferansen!
Temaet – Nye formater og nye seilsamfunn er ett av syv bolker som utgjør årets klubbkonferansen i Oslo 11. mars.
Den første bolken for trenere starter kl. 10:00 – det øvrige programmet for klubbkonferansen starter kl. 12:00 og varer til kl. 18:00. Deretter blir det «after sail» og samvær for dem som ønsker det. Som avslutning blir det felles middag kl. 20:00.
Meld deg på klubbkonferansen her
Les også: En idrett – like muligheter: Alle skal være med!
Les også: Kurs og rekruttering: Seilforeningene må gripe sjansen!
Les også: NSF og turseilerne: Skal turseilerne seile sin egen sjø?
Les også: Trenerseminar: Trenerspesial under klubbkonferansen
Skal turseilerne seile sin egen sjø?
KLUBBKONFERANSEN 2023 • Tema: NSF og turseilerne: Turseilerne utgjør den største gruppen i den samlede medlemsmassen til seilforeningene i Norge. Men vier NSF og seilforeningene turseilerne den oppmerksomheten størrelsen på gruppen skulle tilsi?
Dette vil bli diskutert på klubbkonferansen 11. mars.
Majoriteten av norske seilere er turseilere. Det er det ingen tvil om. Det gjelder blant de rundt 22 000 som er medlemmer i seilforeningene, og ikke minst gjelder det blant seilere som ikke er medlemmer av noen forening.
Det er også en kjensgjerning at det meste av seilforeningene og seilforbundets arbeid, energi og oppmerksomhet er rettet mot konkurranseseilerne; de som seiler regattaer i en eller annen form. Det er med andre ord en skjevfordeling når det gjelder tilgjengelige ressurser i alle former, og hvem som får ta del i dem.
Dette er ingen nyhet – slik har det alltid vært siden NSF ble stiftet i 1970 – og at det er slik, er nok også en konsekvens av at NSF er tilknyttet Norges Idrettsforbund.
Hvem er turseilerne?
Turseilernes rolle og posisjon i seil-Norge, og ikke minst hva slags tilbud seilforeningene og NSF har til dem, vil være temaet i denne delen av klubbkonferansen. Noen tilbud finnes dog, som for eksempel Seil UT som har vært en suksess i mange seilforeninger, men kan det være mer? Og ikke minst; hva ønsker turseilerne selv?
- Til å kaste lys over turseilernes tanker, ønsker og behov, kommer Jon Amtrup fra 100 nautiske mil-gruppen til klubbkonferansen. Han er nærmest turseiler på heltid, forfatter av flere bøker, foredragsholder og lommekjent langs kysten. Jon er seiler på sin hals og har sitt hjerte hos turseilerne. En gang i tiden hadde han tittelen «turseileransvarlig» i NSF. Nå er det ingen som er det.
- Emil C Engebretsen driver selskapet SeilNorge, og han er gjennom det en profesjonell arrangør av seilturer langs hele norske kysten . Til SeilNorge strømmer folk som kanskje ikke har seilt før for å få en opplevelse og ny lærdom. Emil vil snakke litt om hva han opplever at er viktig for dem som på eget initiativ ønsker å være med på seilturer. Hva er det de søker når de melder seg på?
- Turseilingskonseptet SeilUT har vært en suksess i mange seilforeninger, og Bodø Seilforening er kanskje den av seilforeningene som har drevet dette lengst og har hatt størst suksess. Håkon Byberg kommer fra Bodø for å fortelle om foreningens opplegg og erfaring med å tilrettelegge denne aktiviteten for turseilerne i foreningen.
Turseilernes plass
Det overordnete spørsmålet i denne seansen på klubbkonferansen vil egentlig være hvilken plass turseilerne skal og bør ha i seilforeningene og i seilforbundet. Per i dag har ikke NSF noen dedikert rolle eller noe utvalg som ivaretar turseilernes interesser, og spørsmålet er om turseilerne skal fortsette å seile sin egen sjø – eller om de for eksempel bør få en stemme i NSF i form av et eget utvalg?
Eller for å snu saken rundt: Har seilforeningene og seilforbundet råd til å la turseilerne seile sin egen sjø? I kraft av sitt store antall utgjør de utvilsomt et potensiale til medlemsvekst som overgår all annen virksomhet og rekruttering – gitt at NSF og seilforeningene dekker og imøtekommer turseilernes ønsker og behov på den rette måten.
Kanskje vil diskusjonen på klubbkonferansen inspirere til ytterligere diskusjon når seilforbundets strategiplan skal diskuteres og vedtas på seiltinget dagen etter?
Delegatene på seiltinget bør lese den.
Syv spennende temaer
«NSF og turseilerne» er en av syv bolker som vil bli løftet frem, belyst og diskutert under Klubbkonferansen i Oslo 11. mars.
Den første bolken, som er for trenere, starter kl. 10:00 – det øvrige programmet for klubbkonferansen starter kl. 12:00 og varer til kl. 18:00. Deretter blir det «after sail» og samvær for dem som ønsker det. Som avslutning blir det felles middag kl. 20:00.
Les også: En idrett – like muligheter: Alle skal være med!
Les også: Kurs og rekruttering: Seilforeningene må gripe sjansen!
Seilforeningene må gripe sjansen!
KLUBBKONFERANSEN 2023 • Tema: Kurs og rekruttering: Behovet for opplæring i seil-Norge er enormt, men hvordan kan seilforeningene gripe fatt i dette markedet og få sin del av kaka? NSF mener store inntekter kan ligge og vente.
– Dette punktet på programmet under klubbkonferansen griper rett inn hva som er Norges Seilforbunds overordnete mål og oppgaver. NSF skal bidra til utvikling av sterke og levedyktige seilforeninger, og vi skal bidra til attraktive aktivitets- og opplæringstilbud, og det er ingen tilfeldighet at dette blir et sentralt tema under klubbkonferansen, sier generalsekretær Per Christian Bordal.
Det generalsekretæren refererer til, står nedfelt som punkt 1 og 2* i strategiplanen som seiltinget skal vedta på seiltinget, som arangeres dagen etter klubbkonferansen.
Et marked som ligger og venter
– Rundt oss i idretts-Norge ser vi jo hvordan andre forbund og klubber tjener gode penger på kurs og opplæring – og da ikke minst nybegynnerkurs, sier Bordal.
Padleforbundet tjener for eksempel årlig over to millioner kroner på «våtkurs» som arrangeres rundt om i landet. Våtkursene er grunnleggende kurs i padling og sikkerhet. Klatreforbundet har et tilsvarende kurs i klatring som gir gode inntekter.
– På klubbkonferansen vil vi lufte og diskutere hvordan vi kan komme opp med noe tilsvarende for seilsporten. Hvordan kan seilforeningene og NSF gripe fatt i markedet for opplæring og imøtekomme manges ønske om å gå på kurs, sier Per Christian Bordal.
Innledere og diskusjon
Denne posten på programmet vil ha to innledere.
- Lysakerfjorden Brettseilerklubb har bygd opp store deler av sin solide økonomi og virksomhet på ulike kurs innen brettseiling, og til å fortelle hvordan klubben har lyktes i dette, kommer Sigurd Skaug for å fortelle.
- I Ålesunds Seilforening inngikk man i fjor et samarbeid med båtførerprøven.no om å avholde båtførerkurs, og Andreas Myklebust fra firmaet vil fremme noen tanker om hvordan foreninger og profesjonelle aktører kan samarbeide om kursaktivitet i foreningene.
– Vi ser at behovet for opplæring når det gjelder seiling og båtliv er stort, og vi tror at økt aktivitet vil gavne alle aktører i dette markedet, og da ikke minst seilforeningene som sitter tettest på kompetansen, sier Bordal.
Han tror potensialet er enormt stort
– Det vi håper å få frem under klubbkonferansen, er hvordan vi i NSF og seilforeningene kan ta tak i og forme en slik opplæringsvirksomhet, sier generalsekretæren.
Etter de to innlederne vil det bli en paneldiskusjon. Panelet utgjøres av de to innlederne pluss Emil Engebretsen i firmaet SeilNorge. Foruten å leie ut båter og arrangere turer, driver SeilNorge også en utstrakt kursvirksomhet.
– Og så vil vi selvfølgelig at salen skal trekkes inn i diskusjonen, sier Bordal.
NSFs kjernevirksomhet
– Jeg tror det ligger mye spennende og uforløst i denne diskusjonen. Hva slags kurs bør seilforeningene satse på? Hvor teoretisk/praktisk bør de være? Og ikke minst; hvordan kan NSF tilrettelegge for å kunne sette et stempel på kurset som «offisielt»?
Sier en engasjert Per Christian Bordal, som gjentar:
– Som jeg sa innledningvis; det er ingen tilfeldighet at dette blir et sentralt tema under klubbkonferansen. Dette er rett og slett kjernevirksomheten til Norges Seilforbund.
*De to første punktene i NSFs overordnete mål og oppgaver i den nye strategiplanen som det skal voteres over på seiltinget, heter det ordrett:
1. Bidra til utvikling av sterke og levedyktige foreninger og styrke frivillighetsarbeidet i alle deler av det organiserte seil-Norge, slik at alle aktiviteter knyttet til seilsporten kan gjennomføres ansvarlig, sikkert og trygt.
2. Skape attraktive aktivitets- og opplæringstilbud, med særlig fokus på nye formater tilpasset seilernes behov og ønsker, som bidrar til økt rekruttering og seilaktivitet i hele landet.
Syv spennende temaer
«Kurs og rekruttering» er en av syv bolker som vil bli løftet frem, belyst og diskutert under Klubbkonferansen i Oslo 11. mars.
Den første bolken, som er for trenere, starter kl. 10:00 – det øvrige programmet for klubbkonferansen starter kl. 12:00 og varer til kl. 18:00. Deretter blir det «after sail» og samvær for dem som ønsker det. Som avslutning blir det felles middag kl. 20:00.
Les også: En idrett – like muligheter: Alle skal være med!
Programmet til klubbkonferansen er klart
Det bør bli trangt om plassen på NSFs klubbkonferanse i Oslo 11. mars. Den har et program enhver entusiast i seil-Norge bør være interessert i.
– Ja, jeg håper virkelig mange vil delta på klubbkonferansen. Vi har et stort og viktig program, og jeg tror det som vil komme ut av innlegg og diskusjoner, vil kunne være med på å definere hva seil-Norge skal være i tiden fremover, sier generalsekretær Per Christian Bordal.
Det spesielle ved årets klubbkonferanse er at den holdes dagen før seiltinget, og det er all grunn til å tro at impulsene fra klubbkonferansen vil spre seg ut i seilting-salen når de endelige beslutningene om strategiplan og budsjett skal taes der. På den måten vil alle som brenner for norsk seilsport gjennom å delta på klubbkonferansen, få en indirekte innflytelse på kursen Norges Seilforbund skal sette i årene som kommer.
– Jeg vil utfordre både seilere og klasseklubbene til å delta i debattene på klubbkonferansen – i salen, i pausene, over en øl og under middagen. Skal de få de gode arrangementene som de ønsker seg, må de stille opp, sier Thomas Nilsson, som har vært med å sette opp programmet for klubbkonferansen.
Syv bolker med temaer
Programmet under klubbkonferansen består av syv bolker med hvert sitt tema.
1. Trenerseminar
Selve konferansen starter kl. 12:00, men trenerne vil «tjuvstarte» med et trenerseminar som begynner allerede kl. 10:00. Det vil skje i regi av NSFs breddekonsulent Emilie Kathrin Vabø og sportssjef Eirik Verås Larsen.
Der vil man blant annet snakke om hvordan trenerne kan jobbe sammen for å etablere en øvelsesbank, slik at alle trenere har et repertoar å ty til uansett hva slags forhold det er under treningene, og ikke minst kunne vite og plukke frem hvilke treningsøvelser som er best får å oppnå ulike effekter.
På planen står også et ønske om å kunne etablere et hovedtrener-forum, slik at de ansvarlige trenerne rundt om i seilforeningene får en tett dialog der det å samarbeide og dele erfaringer er en naturlig ting.
Eirik Verås Larsen vil si noe om hvordan fysikken spiller inn på prestasjonene, og hva som kreves av en jolleseiler med hensyn til fysikken.
Og så vil det bli anledning til å diskutere andre saker som trenerne er opptatte av.
2. Kurs og rekruttering
Når den egentlige klubbkonferansen starter klokka 12:00, vil et av temaene være hvordan seilforeningene selv kan gripe markedet og mulighetene som ligger i det å avholde kurs – og da ikke minst nybegynnerkurs og kunnskapskurs om seiling.
– Vi ser hvordan andre forbund og klubber tjener gode penger på slike kurs. Padleforbundet tjener for eksempel årlig over to millioner kroner på «våtkurs» som arrangeres rundt om i landet. Våtkursene er grunnleggende kurs i padling og sikkerhet. Klatreforbundet har et tilsvarende kurs i klatring som gir gode inntekter. På klubbkonferansen vil vi lufte og diskutere hvordan vi kan komme opp med noe tilsvarende for seilsporten, sier Per Christian Bordal.
Og i denne diskusjonen ligger det mye spennende. Hva slags kurs bør det være? Hvor teoretisk/praktisk bør det være? Hvordan kan NSF tilrettelegge for å kunne sette et stempel på kurset som «offisielt»? Og så videre.
Med andre ord – hvordan kan seilforeningene og seilforbundet gripe fatt i et marked som åpenbart allerede er der – og som er stort?
3. En idrett – like muligheter
I visjonen «En idrett – like muligheter» ligger det mange dimensjoner. Vi kjenner visjonen aller best gjennom Stiftelsen VI, som kjemper for at parautøvere skal få like muligheter til å utøve sine idretter på linje med alle andre utøvere.
Stiftelsens aktiviteter har ført til en større bevissthet rundt parautøvernes situasjon og muligheter til utfoldelse – noe som igjen har ført til endringer og forbedringer på flere områder. Når det gjelder seilsporten, er paraseiling på vei til å bli en naturlig del av seil-Norge. Men mye gjenstår.
«Like muligheter» inneholder også et økonomisk aspekt – hvordan kan man legge best til rette for at flest mulig – uavhengig av familieinntekt – kan delta i seilforeningenes aktiviteter?
Det er også andre grupper i samfunnet som seiling tradisjonelt ikke er oppnåelig for, men i de senere årene har det skjedd en utvikling. Klubbkonferansen vil trekke frem noen av pioner-aktivitetene som er igangsatt. Ikke minst har disse prosjektene vist hvilke positive verdier seiling har som aktivitet.
Å gi flere «like muligheter» er en utvikling som kun har begynt. Nå er turen kommet til seilforeningene til å ta i et tak, og temaet under klubbkonferansen vil være hvordan de kan tilrettelegge for å kunne gi flere i samfunnet enn hva tilfellet er i dag, like muligheter til å delta på linje med alle andre seilere.
FRISK SEILAS: Med tidligere landslagstrener, Jan Steven Johannesen, får rusmisbrukere etter og under behandling undervisning i regattaseiling på ukentlig basis. Det skal gi dem et godt og trygt miljø med fokus på seilsport, samhold og mestring. FOTO: Frelsesarmeen
4. Ny aktiviteter og «seil-samfunn»
Seilsporten er i utvikling – både når det kommer til teknisk utstyr og nye båttyper, men også når det kommer til folks holdninger til bruk av tid – til egne aktiviteter og til frivillighet.
Hva er det egentlig som skjer og hvordan kan seilsporten tilpasse seg denne utviklingen? Det vil stå som sentrale problemstillinger i denne bolken av klubbkonferansen.
– Vi har fått foiler på både brett og joller – og med det en ny type seiling. Vi har fått ungdomsligaen og foreningseide båter. Kiting er blitt en del av seilsporten som vi ennå ikke har evnet å ta tak i. Vi ser også at det oppstår uorganiserte fellesskap og gjenger som møtes og seiler når det er vind, sier Per Christian, og fortsetter:
– Vi må se på hvordan vårt tradisjonelle foreningsformat kan møte disse utfordringene, og hvordan seilforeningene kan gjøre seg interessante for disse ulike gruppene.
KITING: Kiting for damer og herrer utgjør to av seilsportens ti grener i OL, men denne nye aktiviteten er foreløpig ikke en del av den organiserte norske seilsporten. Hvordan kan den bli det? FOTO: Morten Jensen
5. Det gode arrangementet
Mye har lett for å følge gamle rutiner. Vi gjør gjerne det samme som vi alltid har gjort. Også i Norges Seilforbund.
– Dommerseminarene vi har hatt i vinter, har på mange måter vært en aha-opplevelse. De har avdekket hvor lite samarbeid det ofte er mellom de ulike rollene i et regatta-arrangement. Resultatet er gjerne arrangementer som ikke er optimale. Vi er rett og slett for dårlige til å gi bestillinger og stille forventninger til hverandre, sier generalsekretær Bordal.
Han nevner NSF selv som et dårlig eksempel. NSF, som er «eier» av alle norgesmesterskapene, ber klasseklubber og seilforeninger søke om å få tildelt NM-arrangement. Så skjer det en tildeling.
– Men så gjør ikke NSF noe mer. NM-et går sin gang. Vi bør jo også sende en bestilling sammen med tildelingen. Hva ønsker vi å få ut av et NM?
Per Christian ser frem til en interessant og givende diskusjon om «Det gode arrangementet».
6. Seiler turseilere sin egen sjø?
Turseilerne utgjør den største gruppen innenfor den samlede medlemsmassen til seilforeningene i Norge. Men vies de den samme oppmerksomheten som størrelsen på denne gruppen skulle tilsi? Norges Seilforbund har ulike utvalg og komiteer for ulike aktiviter og områder, men ikke noe «turseilerutvalg». Burde ikke NSF ha det?
Turseilernes rolle og posisjon i seil-Norge, og ikke minst hva slags tilbud seilforeningene har til dem, vil være temaet i denne delen av klubbkonferansen. Noen tilbud finnes, som for eksempel Seil UT, men kan det være mer? Og hva ønsker turseilerne selv?
Og ikke minst: Kan det å vie turseilerne større oppmerksomhet føre til medlemsvekst i seilforeningene?
TURSEILERNE: Hva kan seilforeningene gjøre for at turseilerne ikke bare skal seile sin egen sjø? Hva kan seilforeningene tilby Norges største gruppe av seilere? FOTO: Morten Jensen
7. Hvordan kan NSF bidra til å spre seilglede?
Norges Seilforbunds visjon er «Seilglede for alle» med tilføyelsen «i et rent hav».
– En visjon kan lett bare bli glansete ord, men i denne bolken håper vi å få mange innspill til hvordan vi som forbund for seilerne best kan tilrettelegge og hjelpe foreningene i deres arbeid med å spre seilglede og tilrettelegge deres virksomhet, sier Per Christian.
Denne bolken blir en avsluttende «work shop» der man ikke minst håper å engasjere salen til å gi innspill.
– Seilforeningene er NSFs medlemmer, så hvordan kan vi som forbund best tjene medlemmene våre? Det er noe av det vi håper å få innspill til – og det er vel også dette som er den røde tråden for hele seminaret: Hvordan kan vi sammen hjelpe hverandre til å skape «seilglede for alle», avslutter generalsekretær Per Christian Bordal.
SEILGLEDE: Hva kan Norges Seilforbund bidra medfor å hjelpe seilforeningene i sitt arbeid med å spre seilglede? FOTO: Morten Jensen
Innledere, panel og diskusjon
Hver av bolkene vil bestå av en innledning om temaet fra scenen. På scenen vil det også sitte et panel av utvalgte «fagfolk» som vil innlede en diskusjon som man etter hvert også håper å trekke salen inn i.
Henrik Wigers Larsen vil være ordstyreren som loser innledere, panel og sal igjennom hele klubbkonferansen.
Og etter at klubbkonferansen er avsluttet, blir det felles middag for alle som vil være med.
– Vi håper alle trenerne som er med på trenerseminaret også blir med videre i klubbkonferansen, og vi håper at flest mulig av delegatene som skal på seiltinget dagen etter, også vil følge klubbkonferansen. Og så håper vi mange «frie sjeler» og folk som brenner for seilsport rundt om i seilforeningene tar turen til Oslo for å delta på klubbkonferansen.
– Jeg tror faktisk den kan bli et lite momentum i norsk seilsport, sier Per Christian Bordal.
Klubbkonferansen foregår lørdag 11. mars 2023 i lokalene til Braathen Eiendom i Dronning Eufemias gate 16 i Bjørvika i Oslo, og den foregår kun i fysisk form. Det blir med andre ord ingen mulighet for deltagelse på Teams.
Det koster 295 kroner å delta på konferansen, og prisen inkluderer enkel servering under konferansen. Deltagelse på middagen lørdag kveld koster 895 kroner per person.
Du kan melde deg på klubbkonferansen her.
Tid, sted og kostnad
Den første bolken for trenerne starter kl. 10:00 – det øvrige programmet for klubbkonferansen starter kl. 12:00 og varer til kl. 18:00. Deretter blir det «after sail» for dem som ønsker det – og så starter middagen kl. 20:00.
Søndag 12. mars kl. 10:00 begynner seiltinget for de delegatene som seilforeningene har utpekt til å representere seg. Ved siden av å møte opp fysisk, kan deltagelse på seiltinget også skje via Teams.
– Det vil gjøre det mulig for alle seilforeningene i landet til å delta på seiltinget, sier Per Christian Bordal.
Paraseiling på fremmarsj i Norge
Paraseiling blir nå igangsatt i flere seilforeninger, og målet er at seilere med funksjonsnedsettelse skal være en naturlig del av det norske seilmiljøet. Under klubbkonferansen fortalte Hedda Sørensen om hvordan arbeidet skrider frem.
Norge har hatt fremtredende parautøvere i seiling, og helt siden paralympics ble introdusert i 1996, har Norge vært representert. I 2012 vant det norske Sonar-laget med Alkesander Wang-Hansen, Marie Solberg og Per Eugen Kristiansen bronsemedalje. Den mest fremtredende norske paraseileren har Bjørnar Erikstad vært. Han har deltatt i fire paralympics og ble nummer fem i 2016.
Bak disse stjernene har imidlertid det norske paraseiling-miljøet vært tynt – for ikke å si ikke-eksisterende, men nå begynner ting å skje.
I 2019 ble det igangsatt et paraseiling-prosjekt i KNS. Det samlet til å begynne med fem seilere. Nå er de i gjennomsnitt på hver ukentlig trening. I 2021 kom Asker Seilforening i gang for fullt, og nå i 2022 igangsettes det et nytt prosjekt på Mjøsa i regi av Hamar Seilforening.
Under klubbkonferansen i Oslo fortalte Hedda Sørensen om hvordan dette arbeidet skrider frem. Hun er ansvarlig for paraseilingen i Norges Seilforbund og er selv utfdannet ergoterapeut. Hedda har vært med på å igangsette aktivitetene i KNS og Asker – og hun vil være med på Hamar.
Hun understreker at dette er lavterskel-tilbud og at dette ikke er komplisert. Erfaring viser at de som kommer når det tilbys paraseiling, er folk med relativt beskjedne fysiske handicap.
– Dette er ikke vanskelig å få til, og man behøver ikke gjøre det vanskeligere enn det er. Man må ikke ha spesialtilpassete båter og kraner til å løfte seilere om bord.
Nå står hun klar til å hjelpe flere seilforeninger i gang, og til dem som vil gjøre det, sier hun:
– Husk at jeg holder dere i hånden, og jeg slipper den ikke før dere har lykkes!
Du kan se hele innlegget til Hedda Sørensen under klubbkonferansen 2022 nedenunder.
SeilUT skaper aktivitet blant turseilerne
Hvordan skal en seilforening engasjere alle turseilerne? SeilUT er et konsept som brer om seg i stadig større deler av landet.
– Ålesunds Seilforening er en fin seilforening, men det skjedde altfor lite for turseilerne i foreningen. Noe måtte gjøres.
Slik innledet Tom Skrede i Ålesunds Seilforening sitt innlegg under Norges Seilforbunds klubbkonferanse 12. mars. Og at dette var noe viktig å få gjort noe med, understreker det faktum at foreningen måtte gå til naboforeningen Molde for å hente inspirasjon og finne kunnskap. Molde Seilforening har vært selve oppfinneren av konseptet SeilUT.
– Ja, det sitter virkelig langt inne for en sunnmøring å gå til Molde for å be om råd…, understreket Skrede.
Men, så ble gjort, og i 2021 igangsatte Ålesunds Seilforening. Og det angrer ikke foreningen på.
Kort fortalt handler Seil Ut om å besøke ulike havner i løpet av en seilsesong og telle opp hvor mange man har besøkt i løpet av sesongen. Les mer om konseptet SeilUT.
STOR AKTIVITET: Tom Skrede viste besøkstall for hver av de 31 havnene og hvor mange havner båtene som deltok, besøkte. FOTO: Morten JensenHva de gjorde i Ålesund og hvilke erfaringer foreningen har gjort seg, fortalte Tom Skrede forsamlingen på klubbkonferansen. Og de gjorde det litt annerledes enn naboen Molde. 31 havner ble plukket ut som tellende i konkurransen, men sunnmøringene krevde at for å få poeng for å ha besøkt en havn, måtte man overnatte der.
– Det blir mer sosialt og flere kan planlegge å seile dit samtidig. Et annet viktig element er at vi som seilforening, derved investerer i gjestehavnene rundt oss ved at vi legger igjen noe der. Dette i stedet for at man kun svinger innom en havn og seiler videre.
Tom Skrede fortalte også om hvordan konkurransen – som han understreket er svært uhøytidelig – premieres, og at de også hadde et eget opplegg for barna som var med.
– Det er viktig at de også får oppleve å seile, og ikke bare sitte i en Optimist å konkurrere!
Fasiten etter det første året med SeilUT i Ålesund var at 45 båter deltok, og tilsammen noterte disse seg for 366 overnattingsbesøk i ulike havner,
– SeilUT har skapt bedre samhold i foreningen, at medlemmene har fått flere seilervenner og at det er blitt større aktivitet, konkluderte Tom Skrede i Ålesunds Seilforening.
Hele innlegget hans kan sees under.
Mange jenter vil bli seilere – på sin måte
Tall kan ofte si mer enn ord. For to år siden startet fire damer opplæring i seiling på damenes egne premisser. Nå er de 75 ivrige, seilende damer!
Damegruppen «Ladies Sailing» i Soon Seilforening startet da et vindkast fra vest traff en seilbåt i Drøbaksundet. En gruppe seilere fra seilforeningen var på seiltur til Oscarsborg. Båten krenget voldsomt som følge av vindkastet, og det at ingen rakk å løsne noen skjøt. Redselen skjøt opp i brystet til Lene Ravnevand da det skjedde.
Fire av damene som var med på turen, snakket om hendelsen etterpå. Jo, de var blitt skremt, men gleden over det å seile stakk dypere. De ville ikke gi slipp på den. De hadde alle vært flere år i seilbåt, men de karakteriserte seg selv som «passasjerer i egen båt». De var med, men det var mennene som seilte.
Nå ville de fire selv lære seg å seile – og det på egne premisser. Og det skulle skje uten at menn var involvert. Soon Seilforening hadde en båt av typen Sonar – en båttype som blant annet er blitt benyttet i paralympics. I den begynte de fire å lære seg å seile. Den første treningen hadde de en uke etter hendelsen i Drøbaksundet.
– Jenter vil ha det på en annen måte; de har behov for å ha et eget seilkollektiv. Vi kalte oss «Ladies Sailing» – og i det navnet ligger det at vi er stolte damer som vil og kan seile. som vil utfordre og utvikle oss selv, sier Lene Ravnevand.
PÅ SIN MÅTE: De fire som startet prosjektet «Ladies Sailing» var soleklare på at de måtte være en gruppe for og av jenter og at opplæringen skulle skje på deres måte. FOTO: Morten Jensen
Under NSFs klubbkonferanse fortalte hun om hvordan «Ladies Sailing» ble til, hva de har gjort og hvordan de har løst utfordringer. Ryktene om hva de holdt med på spredde seg – det viste seg å være mange flere damer som ville lære å seile – og uten noen form for markedsføring har gruppen vokst fra de fire opprinnelige, vettskremte damene til en gruppe på 75 som nå er blitt seilere. Samtidig har de skapt et stort, sosialt nettverk.
– Det ligger et enormt «kundepotensiale» i å lære damer å seile. Det er et stort, udekket behov; det fins mange lærelystne jenter der ute. Men de må lære seiling på sin måte, konkluderte Lene Ravnevand med, og la til ytterligere en kommentar før hun takket for seg:
– Og kjære menn – lærer jentene seg å seile, blir det mer seiling på dere også!
Lene Ravnevands innlegg under klubbkonferansen i Oslo 12. mars kan sees i videoen nedenunder.
NSF er en viktig aktør i idretten og samfunnet
Guro Steine, president i Norges Seilforbund, innledet «Klubbkonferansen 2022» med å trekke opp de store linjene og plassere NSF i idrettsbildet og som en samfunnsaktør.
– En av de viktigste grunnene til at jeg bruker mye tid på seiling som tillitsvalgt, er de gode, sosiale miljøene seiling har og alle de flinke, engasjerte og hyggelige folkene jeg treffer. Derfor er det ekstra hyggelig at vi nå endelig kan samles og treffes igjen til klubbkonferanse.
Slik begynte NSFs president, Guro Steine, sin innledende velkomstale til alle de fremmøtte under klubbkonferansen – som kunne se og treffe hverandre i levende live for første gang på to år.
NSF er en viktig medspiller
Guro brukte sin tilmålte tid til gjøre seg noen overordnede betraktninger. Hun snakket blant annet om den viktige plassen idretten generelt og Norges Seilforbund spesielt har i samfunnet. NSF er med sine nesten 23 000 medlemmer og alle sine knytninger til ulike foreninger, kretser og forbund nasjonalt og internasjonalt en viktig medspiller i idretten, men også i samfunnet. NSF skal også forsøke å lytte til alle i det økosystemet som seilsporten utgjør.
– Hvilken rolle vi spiller, ser vi ikke minst i disse dager. Idretten fordømmer Putins avskyelige handlinger i Ukraina, og NSF har sammen med Norges Idrettsforbund og World Sailing besluttet å utestenge russisk og hviterussisk deltagelse i regattaer i Norge. Det var ingen lett beslutning å ta, for det går ut over seilere som ikke kan klandres for Putins handlinger. Men idretten må også vise med all mulig tydelighet at den russiske invasjonen i Ukraina er uakseptabel, og at den får konsekvenser for det russiske folk, sa hun.
En handlingsplan med utvidet perspektiv
Guro Steine kom selvfølgelig også inn på kjernevirksomheten til NSF, nemlig seiling og alt vi nå kan se frem til av aktiviteter. Hun trakk blant annet frem den nye strategi- og handlingsplanen som er styringsverktøyet til NSF. Planen ble vedtatt på seiltinget i 2021 og gjelder til 2024,
– Det er en helt ny plan. Vi har tatt med oss det beste fra den gamle, men den nye planen skiller seg vesentlig fra den gamle på to punkter. Vi har økt fokus på integrering og mangfold. Ikke minst har vi et ansvar for å få en bedre kjønnsbalanse i seilsporten. Det andre punktet som er blitt løftet frem i handlingsplanen, er NSFs rolle i det grønne skiftet og de konsekvensene et økt forbruk har for et rent hav.
På dette området har seilforbundet allerede gjort en stor innsats med sine kampanjer, og NSF blir løftet frem som et foregangsforbund av NIF og i andre sammenhenger.
– Det er jeg veldig stolt over, sa hun.
En annen sak hun er godt fornøyd med, er at NSF nå er i ferd med å få på plass en toppseiling-satsing der topp og bredde blir satt i sammenheng.
Se hele innlegget til Guro Steine nedenunder.