INTRODUKSJON
For å drive med SUP trenger man brett og åre. Det fins mange ulike merker og modeller på brettene, fra de bredeste og mest stabile, til lange, smale brett som innbyr til høy hastighet. I tillegg kan man velge mellom oppblåsbare og harde brett. Det fins også flere ulike årer. Her følger litt informasjon om de ulike modellene som fins.
Vi oppfordrer alle som er på vannet til å bruke redningsvest/flytevest.
Ikke alle SUP-merker er god kvalitet. Pass derfor på å diskutere med noen som kan SUP før du kjøper deg brett.

Vi har lagt ut linker til flere videoer med tips. Ta en titt på videosiden her >> for å lære mer om hvordan man tar et padletak, står på brettet, hvor lang åra skal være, m.m.

BRETT
Allroundbrett er de beste brettene for folk flest i Norge. Disse brettene er perfekte fritid/trenings- og ”hyttebrett” som funker både på innsjøer, elver, fjorder, på åpent hav og i små surfebølger. Det finnes raskere ”race” brett som er lengre, smalere og mindre stabile – og det finnes spesielle brett for surfebølger. Disse er kortere, har mindre oppdrift og er ikke egnet til padling på flatt vann. Men de har langt bedre manøvreringsegenskaper når du surfer på bølgene.

Brettene kan være oppblåsbare eller harde. De oppblåsbare brettene tar liten plass ved oppbevaring, de får plass i en sekk til å ha på ryggen. De er derfor godt egnet for deg som bor i byen eller ikke har bil.

De harde brettene fins i flere kvaliteter, fra de billige utgavene til de mer lette, noe mer kostbare brettene i karbon. Disse krever at man har litt bedre oppbevaringsplass enn de oppblåsbare brettene.

ÅRER

Det fins både årer med faste lengder og justerbare årer. I tillegg er det forskjell på hva de er laget av. Jo lettere, jo bedre er det, det blir jo tross alt noen padletak.

Videoer:

Instruktør i SUP

Det fins i dag 2 muligheter for å blir sertifisert instruktør i SUP i Norge:

• ISA FWSUP
• Nasjonalt kurs

For begge kursene er det et krav at du er medlem i en forening som er tilknyttet Norges Seilforbund.

ISA FWSUP
Dette kurset består av to deler + et redningskurs.

1. FWSUP: Dette kurset går over to dager.

• Etterarbeid med planlegging og gjennomføring av egne SUP-kurs. Det er krav om 20 timer SUP-kurs som skal rapporteres inn for å få godkjent ISA FWSUP.
• Redningskurs: Her fins det flere ulike. ISA har et eget som går over to dager - Water rescue. Dette kurset stiller fysiske krav til deltaker og har i tillegg til redning i vann en større del om førstehjelp og hjerte-lunge-redning. Den fysiske testen består å løpe 100 m, deretter svømme 100 m ut i havet og tilbake, før man igjen skal løpe 100 m, alt i løpet av 5 min. NORSUP har som krav at man har Water rescue-kurset, eller et kurs av tilsvarende omfang, for å bli godkjent som FWSUP-instruktør i Norge.

 FWSUP inneholder følgende tema:

• Rollen som coach
• Sikkerhet
• Utstyr
• Undervisningsmetoder
• Analyse av padleområder
• Hvordan videreutvikle SUP-ferdigheter/padling
• Praktisk del med test av SUP-ferdigheter og gjennomføring av SUP-kurs

FWSUP har følgende krav til deltaker

• Padle knestående i 20 m
• Stående padling mellom bøyer, bytte av hender hvert 3.tak
• Padle i 8-tall
• Komme på og av brettet

 Er man sertifisert via ISA kan benytte dette over hele verden.

Pris: Kontingent til ISA for FWSUP + redningskurs: $150 + $75 = $ 225 (ca 1900 kr)

Pris per deltaker for FWSUP ved kurs i Lofoten: 2500 kr, forutsetter 5 deltakere eller flere

Pris per deltaker redningskurs (water rescue) ved kurs i Lofoten: 2500 kr

Pris andre steder i landet kan variere, spør om du er interessert.

 Nasjonalt kurs

• Over to dager
• Må ha førstehjelpskurs i tillegg
• Krav til etterarbeid i form av planlegging og gjennomføring av SUP-timer
• Pris inkluderer alt som trengs av utstyr

 Innhold

• Sikkerhet: Sikkerhet på land og på vann. Lær hvordan man skal vurdere et område for om det er trygt å padle der
• Utstyr: oversikt over ulike typer utstyr, hva som er bra når og til hvem
• Praktisk del: en del på land, en del på vann
• Instruktør-opplæring: Hva er en god instruktør? Hvordan lære bort?
• Redning i vann: lær å redde en annen vha brettet ditt

Pris: Kontingent NORSUP 500 kr

Pris per deltaker ved kurs i Lofoten: 2500 kr, forutsetter 5 deltakere eller flere Pris andre steder i landet kan variere, spør om du er interessert.

Oversikt nivåer trener:

• Nasjonal instruktør
• ISA FW SUP instruktør
• ISA FW SUP Presenter

UP står for Stand Up ​padleboarding og er en sport som har oppstått fra surfingen. Mens surferne ligger på magen og padler mot bølgene, står SUP'eren oppreist på brettet og padler med en åre. Det er flere forskjellige varienter av sporten og den som er mest utbredt er kanskje "fritidspadlingen". Du får god trening - både fysisk og balanse - samt at natuopplevelsen der du står på brettet og kan se ned i vannet under deg kan gi en nesten meditativ opplevelse. Andre former for SUP er fysisk trening, tur, racing, surfing, padling på elver og innsjøer, yoga og padling i elvestryk.​

Historien om SUP

​Les mer om historien om sup her >>
Verdens raskest voksende brettsport!

År 1000 f.Kr.: Peruvianske fiskere på SUP-brett
1940-1960: I undervisning i surf brukes longboards – av og til med åre
1950-1980: Longboard og SUP på Hawaii som turist-attraksjon
2000: Dave Kalama og Laird Hamilton (elite-surfere) bruker åre sammen med longboard
2003: Idretten SUP fins fortsatt ikke på internett
2007: SUP refereres til på internett over 500.000 ganger
2008-2012: SUP har eksplosiv vekst i f.eks. USA og AUS

SUP i Norge

2007: SUP kom til Norge
2010: NORSUP etableres, en interesseorganisasjon for SUP i Norge. NORSUP har også vært Norges ansikt utad i Skandinavia og organisert felles konkurranser i de skandinaviske land
2015: Egen Norgescup og NM 2015: Flere tusen aktive SUP’ere, flere på internasjonalt nivå, inkludert eget landslag

Konkurranseformer

- SUP bølgesurf
- SUP flat water
- Elve-SUP
- Downwind

SUP på elitenivå

- Nasjonale cuper over hele verden
- ISA har ansvaret for EM og VM
- World cup
- Waterman league

{tabulizer:include style[gr.alterora.elemental_2_grey.css] id[tab_b1TdMewSpK]}

{tabulizer:include style[gr.alterora.elemental_2_grey.css] id[tab_r8sDdcGrLl]}

En og samme komité har i alle år tatt seg av seilsportens regler og behandlet appeller. Nå er denne komiteen delt i to, i en regelkomité og en appellkomité.

​Medlemmene av regel- og appellkomiteen i Norges Seilforbund har på en måte vært litt «bortskjemte», for i flere tiår var det praksis at Norges ener på dommer-fronten, avdøde Marianne Middelthon, tok seg av alt som hadde med regler knyttet til kappseiling å gjøre. Hun satt sentralt i World Sailings komité som utformet og reviderte kappseilingsreglene, og hun tok seg av oversettelsen av reglene fra engelsk til norsk. De øvrige medlemmene i regel og appellkomiteen har derfor stort sett bare vært involvert i komité-arbeid knyttet til appeller som har kommet inn.

Når denne sentrale kapasiteten som Marianne Middelthon var nå er gått bort, har man funnet det formålstjenlig å dele komiteen i to. Ikke minst fordi de sittende medlemmene i regel- og appellkomiteen først og fremst hadde takket ja til å sitte der for å behandle appeller.

– Derfor har vi delt komiteen i to. En komité som tar seg av alt som har med regler knyttet til sporten, og en komité som utelukkende behandler appeller, forteller Thomas Kresse, som selv har påtatt seg ledervervet i regelkomiteen.

Skal kvalitetssikre regler
Komiteens mandat er å være et uavhengig organ som skal kvalitetssikre alle regler som er knyttet til sporten seiling.

– Det vil si at vi har ansvaret for å oversette kappseilingsreglene og alle nordiske tillegg, pluss at vi for eksempel også jobber med NM-reglene og reglene for norgescup-arrangement, utdyper Kresse.
Norges Seilforbunds øvrige lover og regler som ikke har med sporten å gjøre, håndteres av lovkomiteen.

Nye kappseilingsregler i 2021

Den store oppgaven for regelkomiteen er oversettelsen av kappseilingsreglene, som blir revidert hvert fjerde år. Nye regler trer i kraft 1. januar i året etter OL, hvilket vil si at komiteen må ha nye kappseilingsregler klare på norsk fra 1. januar 2021.

– Disse reglene pleier å være klare på engelsk nærmere et år før de skal tre i kraft, og allerede nå vet vi en del om hva som kommer. Så det tror jeg skal gå greit.

Det som imidlertid har dukket opp som en ekstra utfordring for den nye regelkomiteen, er at filene med teksten til den nyeste oversettelsen av kappseilingsreglene, ved et uhell er blitt slettet fra PC-en som Marianne Middelthon etterlot seg.

– Vi har imidlertid PDF-er som vi jobber med å hente ut tekstene fra, sier Kresse.

NM-regler revideres

Han forteller at de også arbeider med nye NM-regler der styrets beslutning om at NM nå også kan seiles etter et ligalsystem, og at man i den forbindelse ikke opererer med målestokken «båter», men at det må være med minimum 20 «lag» for at et slikt NM skal kunne godkjennes.

– Vi kikker for tiden også på norgescup-reglene som ikke har vært oppdatert siden 2014, sier Thomas Kresse, som altså leder dette arbeidet.

Med seg i komiteen har han Tor Møinichen, Marit Grundseth, Karl Petter Haugen, Henrik Møinichen og Louisa Børresen.

Den nye appelkomiteen ledes av Harald Sørensen, som også var medlem av den gamle, kombinerte komiteen. Han har med seg Tor Møinichen, Karl Petter Haugen og Christen Horn Johannessen.

Kommende helg skal det nye styret i Norges Seilforbund ha sitt første styremøte. Det skjer i Bergen og mye står på agendaen.

​– Ja, vi skal ha et helt døgn sammen der vi blant annet skal diskutere de store linjene fremover, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

En rekke temaer vil stå på dagsorden, når president Jørgen Stang Heffermehl samler det nye mannskapet sitt for første gang. Et av dem er etablering av et bredde- og rekrutteringsutvalg.

– Det er vel egentlig snakk om gjenopprettelse av dette utvalget, påpeker Bordal.

Han var tidligere ansatt som bredde- og rekrutteringsansvarlig i seilforbundet, men da han ble konstituert som generalsekretær, måtte han skyve dette arbeidet noe til side. Det betød at den planmessige innsatsen rettet mot bredden ble redusert til hva Bordal rakk å gjøre. Nå ønsker styret å få rammene rundt dette viktige arbeidet på plass igjen.

– Vi skal finne medlemmer til utvalget og diskutere hvilket mandat det skal ha.

Nye rammer rundt seiltinget

Per Christian Bordal forteller videre at det nye styret også skal gå igjennom erfaringene fra det siste seiltinget. Faktum er at det var dårlig oppslutning om det, og Jørgen Stang Heffermehl inviterte allerede i åpningstalen sin til innspill til hvordan fremtidige seilting bør gjennomføres.

– Lavt fremmøte kan jo tolkes på flere måter. Det kan være fordi alle er tilfredse og at det er orden og ro i rekkene. Eller det kan være et signal om manglende engasjement.

Per Christian Bordal tror det kanskje kan være en kombinasjon, i tillegg til at formen på seiltinget kanskje mangler appell.

– Vi vil nok se på hvordan vi kan kombinere et faglig spennende innhold slik vi har det på klubbkonferansen, med det formelle som et seilting krever, tror han.

Norges Seilforbund 50 år
Til neste år er det 50 år siden Norges Seilforbund ble etablert, og det vil bli markert. Dette er et punkt på styremøtet i Bergen, der man vil lufte tanker og ideer om hvordan jubileet skal feires.

Et annet punkt på agendaen er at Norges Idrettsforbund holder ting 24. til 26. mai, og Norges Seilforbund må blant annet ta stilling til hvilken presidentkandidat de vil gå inn for. Slik det ser ut per i dag er det tre kandidater å velge blant; Sven Mollekleiv, Berit Kjøll og sittende president, Tom Tvedt.

Styret skal bestemme seg for hvem av dem de vil støtte.

Livet etter OL 2020
- Vi skal også snakke om veien videre for forbundets markedsarbeid og begynne å planlegge en ny organisasjon etter OL i 2020. Alle trenerkontraktene opphører etter OL, så allerede nå må vi begynne å legge en plan for toppseilingen etter OL i Japan, sier Per Christian Bordal.

Under oppholdet i Bergen får det nye NSF-styret besøk av Hordaland Seilkrets og en rekke av seilforeningene i Hordaland. De er invitert til å komme med innspill til og synspunkter på seilforbundets arbeid.

– Det blir en åpen seanse der vi skal lufte ideer og tanker, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

Strandryddeuka er i full gang. I Bodø tyvstartet seilforeningen og de ble møtt av et nedslående syn. Men det var bare til å fylle sekkene.

​Seilforeningen la turen til øya Steinsvær utenfor Bodø.

– Det var ikke vanskelig å finne noe å fylle sekkene med. Store mengder søppel lå innimellom steinene i den fine hvite sanden og blant einer og gressvekster. Det var et nedslående syn! Vi fant tauverk i alle størrelser, deler av et fotballnett, utallige røde baller som var deler av flyteelementer som hadde gått i oppløsning, plastkanner, sugerør fra juicepakker, brukte sprøyter, glass- og plastflasker og mye, mye mer. Dessverre var mye av plasten så porøs at den gikk i oppløsning når den ble tatt i, men vi fikk samlet sammen 16 sekker med søppel da vi avsluttet. Sekkene ble tatt med i land og hele aksjonen tok vel fem timer. Takk til alle som deltok – en god innsats på en strålende dag, melder seilforeningen, som forøvrig fikk god omtale i Bodonu.no om aksjonen.

Strandryddedagen er en nasjonal miljødugnad i regi av Hold Norge Rent, hvor NSF er medlem, hvor flere tusen frivillige rydder strender, øyer, holmer og havbunnen langs kysten så vel som langs bekker, elver og innsjøer i innlandet. ​I år blir Strandryddedagen arrangert lørdag 4. mai. Den nasjonale dugnadsdagen er en del av Strandryddeuka som starter mandag 29. april og varer frem til søndag 5. mai.

På Gjettum Skole i Bærum startet Thomas Nilsson fra Clean Seas Hold Havet Rent kampanjen til NSF med å holde foredrag og bidra sammen med de unge elevene i en ryddeaksjon. Nilsson anslår at de ryddet rundt 600 kilo på en kort time.

- Det er også viktig å rydde i nærområdene, for mye av de som slenges i veikanten havner til slutt i havet, sier Nilsson.

NSF oppfordrer alle seilforeningene og seilere til å rydde ekstra i denne uken hvor kampen mot marin forsøpling står høyt på agendaen over hele landet.