Da VM for OL-klassene ble avholdt i Århus i 2020, ble seilerne fulgt med årvåkne blikk fra trenere som satt i hele 700 RIB-er. Under VM i Haag som starter i dag, er antallet halvert. Dette er trolig kun et skritt på veien.
Verdensmestereskapet i Haag er et gedigent arrangement med nærmere 2000 personer som er i aktivitet. Nærmere 1100 er seilere, og støtteapparatet rundt dem teller nesten like mange.
– Det merkes, for havnen i Scheveningen er ikke så stor. Det er derfor restriksjoner på treningstider, og det er en skikkelig kabal med registrering og måling som skal gå opp før alle er startklare 11. august, forteller sportssjef Eirik Verås Larsen, som er leder for det norske laget i VM.
Et ikke ubetydelig antall liter drivstoff
En av utfordringene er å få RIB-kabalen til å gå opp. I World Sailings forrige VM i Århus i 2020 var det cirka 700 RIB-er i aksjon til trenere, funksjonærer og dommere. I dette VM-et er det satt en øvre begrensning på totalt 350 RIB-er. Det er derfor restriksjoner knyttet til hvor mange RIB-er hver nasjon kan ha tilgjengelig for sine trenere og seilere.
Denne grensen er ikke kun satt på grunn av plassmangel i havnen i Scheveningen. Det er et uttalt ønske fra det internasjonale seilforbundet om å gjøre denne delen av seilsporten mer bærekraftig ved å redusere bruken av RIB-er. Om hver RIB svir av for eksempel 30 liter bensin hver dag, så betyr det at det Århus i 2020 ble forbrukt 21 000 liter drivstoff i løpet av det ti dager lange mesterskapet. I år vil forbruket, som følge av restriksjonene, bli halvert. Også det vil bli et anseelig antall liter.
Begrensningen i antall RIB-er innebærer at flere trenere må være i samme RIB, fremfor å ha hver sin.
NSF samarbeider med Finland
– Vi samarbeider med det finske seilforbundet, og takket være dette samarbeidet har vi fått til en tilfredstillende fordeling av trenere og RIB-er for våre seilere, sier Eirik.
I VM får ikke trenerne følge seilerne ute på banen når seilasene pågår. De må holde seg i et definert område bak startlinjen.
Bruk av RIB-er et hett diskusjonstema i det internasjonale seilmiljøet. De fleste er i utgangspunktet enige i det generelle bærekraftsmålet om å få ned bruken og forbruket av drivstoff, men dette idealet tøyes raskt når spørsmålet om hvor tett trenerne skal få følge opp seilerne, reises – eller når det kommer til hvordan sikkerheten skal ivaretas.
I de moderne, foilende og raske klassene kan seilerne lettere skade seg og bli sittende fast under båten enn i de eldre og mer saktegående klassene, og dersom et alvorlig uhell skulle skje, er det viktig at det ikke går for lang tid til seilerne får assistanse.
Bruk av el-drevne RIB-er er også et tema, men foreløpig synes ikke løsningene å være gode nok – og overkommelige i pris. Klimamessig er det også et regnestykke mellom det å «bruke opp» det gamle utstyret før nytt og mer klimavennlig materiell produseres og taes i bruk.
Begrenset område for trenere
Løsningen under VM i Haag, som også vil gjelde i det kommende OL-et, om at trenerne må holde seg bak startlinjen hele tiden, vil ikke bare resultere i lavere drivstoff-forbruk.
– Det har også den positive effekten at sjøen blir mye roligere for seilerne ute på banen når ikke trenere og følgebåter farer opp og ned på sidene av regattabanen mellom hver runding som de vil følge med på, sier Eirik.
Bruken av RIB-er har også tiltatt i betydelig grad også i Norge, og i norgescuper kan det være nesten like mange RIB-er som det er seilende båter.
Et tema også i Norge
– Er dette et tema Norges Seilforbund er opptatt av?
– Det har i mange år vært snakk om både kostander og paradokset når det gjelder utslippet knyttet til bruken og transporten av RIBer i vår ellers utslippsfrie idrett, sier generalsekretær Per Christian Bordal.
Seilsporten ynder å kalle seg «en ren idrett» som bruker vinden som drivkraft. Seilsporten har også tatt en aktiv og positiv rolle når det gjelder å bekjempe søppel og plast i havet. Men antall RIB-er har økt…
– Nå går World Sailing foran og viser vei rundt dette teamet, og kommende vinter vil NSF diskutere problematikken med klasseklubber, seilforeninger og seil-engasjerte for å se hvilke tiltak vi kan iverksette her hjemme, sier han.
I NORGE: Bruken av RIB-er også omfattende i Norge, som for eksempel under årets første norgescup i Arendal. FOTO: Henrik Eriksen