Er seilforeningenes havner så sikre som de bør være, og er det utstyret som kan forhindre en ulykke på plass dersom den skulle inntreffe? Norges Seilforbund ønsker å gjøre foreningshavnene så trygge som mulig.
Altfor mange mennesker omkommer hvert år på grunn av drukning, og faktum er at en del av dem omkom mens båten lå i havn. 38 personer har, ifølge Sjøfartsdirektoratet, omkommet i Norge som følge av fall fra land siden 2017. Det utgjør 21 prosent av alle drukningsulykkene i perioden. Hittil i år har seks personer omkommet, og det utgjør hele 33,3 prosent av årets ulykker.
Dette har fått myndigheter – ikke bare i Norge, for det samme skjer i andre land – til å rette blikket mot hvordan havnene er innrettet og utstyrt med blant annet redningsutstyr.
– Dette er noe vi i Norges Seilforbund også er opptatt av. Mange seilforeninger har ansvaret for havner, og vi ønsker selvsagt at disse skal være så sikre å ferdes og være i som mulig. Vi har ikke råd til å miste noen, sier generalsekretær Per Christian Bordal.
– Nå nærmer vinteren seg og det blir isete og glatt i havnene, noe som vi vet kan forårsake ulykker. Derfor er det viktig at medlemmene kan ferdes tryggest mulig i foreningshavnen, men også at om ulykken skulle skje, at det rette redningsutstyret er til stede og utplassert slik at den forulykkede kan plukkes opp av sjøen eller redde seg selv, sier Peter L. Larsen, som er leder av NSFs utvalg «Båt og samfunn».
Peter har fulgt debatt og tiltak som er blitt gjort i både Norge og i utlandet. Han forteller at ikke minst danskene er kommet langt på dette området. Han har selv vært i Danmark og sett hva de gjør der i praksis. Han beskriver det som en aha-opplevelse.
– Vi har nok en del å gå på i norske foreningshavner, og dette ønsker vi nå å sette fokus på. Det er mange små og viktige detaljer som kan komme på plass i de fleste havnene som vil gjøre dem tryggere enn hva de er i dag. Det er ikke nødvendigvis store og kostbare ting. Det viktigste er at foreningene går igjennom havnen sin med tanke på sikkerhet og gjør det nødvendige for å øke tryggheten i den, sier Peter L. Larsen.
Det er hjelp å få
Og for å få en veiledning om hva man bør se etter og gjøre, har blant annet Kystverket i samarbeid med Sjofartsdirektoratet utarbeidet plansjen «En sikker havn». Den gir råd om hvordan kaifront og flytebrygge kan utstyres med redningsstige og annet utstyr, som kan bidra til à redde menneskeliv.
Selv lister Peter L. Larsen opp noen punkter som foreningen bør gjennomgå:
Huskeliste for å unngå at ulykker skjer:
- Er det områder i havnen som burde vært bedre belyst?
- Er det områder i havnen som kunne hatt gjerder eller andre sikringer?
- Er det områder på bryggene som kunne trengt en skrubbing mot sleip grønske?
- Er det gangveier som kan gjøres mindre bratte eller utstyres med stegtrinn?
- Er det god orden på brygga, så man unngår å snuble i utstyr eller løse deler?
- Finnes det strø- og snømåkingsutstyr til bruk vinterstid?
Hvis ulykken allikevel er ute:
- Har vi oppslag med kontaktinfo til nødetater og havnesjef?
- Har bryggene våre tilstrekkelig med redningsbøyer tilgjengelig?
- Er det tilstrekkelig med redningsleidere på brygger og kaier?
Husk:
- Det er bedre å gjøre enkle tiltak enn å ikke gjøre noe
- Selv små tiltak kan gjøre stor forskjell
- La oss alle bidra litt til at ingen av våre båtvenner utsettes for ulykker i år!
Blir tema på klubbkonferansen
– Dette er en viktig sak som bør oppta alle seilforeningene som rår over en havn. I NSF vil vi følge opp dette, blant annet ved å ha det som et tema under vinterens store klubbkonferanse, sier Per Christian Bordal.
Du kan også finne mange gode råd og tips på nettsiden til «Foreningen af Lystbådhavne i Danmark (FLID).