Norges Seilforbund ønsker nok en gang å rette oppmerksomheten mot seilforeningenes vinterhavner. Er den sikker og trygg i vinter? 

 Fokuset som er rettet mot vinterhavnene er initiert av Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. De står bak kampanjen «Sikker vinterhavn», som så vel NSF som Kongelig Norsk Båtforbund er en del av.

– Sørg for å ha dedikerte personer som ivaretar sikkerheten, og at riktig utstyr er på plass dersom en ulykke skulle skje, er en av oppfordringene som nå går til alle som er ansvarlige for en havn der det overvintrer båter.

Mange drukningsulykker skyldes fall fra brygge og mellom båt og brygge, og spesielt om vinteren kan slike ulykker fort skje når det er kaldt og glatt på brygger og utriggere. Det kan også være svært glatt når man skal bevege seg rundt i båten. 

Tenk sikkerhet i alle ledd

– Dette er den type ulykke vi ser en økning i, og det er urovekkende at så mange omkommer mens båten ligger til kai. Ulykker som dette burde vært enkle å unngå. Dette viser hvor viktig det er å tenke sikkerhet i alle ledd, og å lage seg gode rutiner når man oppholder seg i en havn, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

Statistikkene viser at det er flest menn som forulykker, og en gjenganger er at menn har en egen evne til å overvurdere sin egen evne til å berge seg dersom uhellet skulle være ute.

– Det er naturlig at mange venter med å ta på seg vesten til man er om bord i båten. De fleste venter kanskje helt til man har løsnet fortøyningene? Vi mener at vesten bør tas på så tidlig som mulig. Bruk av flyteutstyr kunne med stor sannsynlighet ha reddet flere av de som har omkommet i denne type havneulykker, sier Hareide.

Det er nødvendigvis ikke store og kostbare tiltak som skal til for å gjøre havnen sikrere. Det viktigste, mener Sjøfartsdirektoratet, er at de som legger til rette for bruk av kai- og bryggeanleggene også har et bevisst forhold til sikkerhet og forebygging av ulykker.

Her er noen påminnelser å tenke over som kan bidra til å gjøre foreningens havn så sikker som mulig i vinter:

1.    Kartlegge risikofaktorer

Området bør kartlegges med tanke på sikkerhet. Noen av spørsmålene en slik kartlegging kan inneholde er:

• Er det nok leidere i området? Å komme seg på land etter et ikke planlagt fall i sjøen er vanskeligere enn mange tror. 
• Er leiderne i god stand, og stikker de dypt nok i sjøen (også ved lavvann)?
• Er det redningsbøyer eller lignende tilgjengelig?
• Er det områder i havna som burde vært bedre belyst?
• Er det områder i havna som kunne hatt gjerder, rekkverk eller andre sikringer? 
• Er det god orden på brygga, så man unngår å snuble i utstyr, fortøyninger eller løse deler?
• Gjennomføres det tiltak for å sørge for at det ikke er glatt? Grønske, snø eller is øker risikoen for fall betydelig. 
• Er det gangveier som kan gjøres mindre bratte eller utstyres med stegtrinn?

2.    Lage en plan for gjennomføring av sikkerhetstiltak og vedlikehold

Når de største risikofaktorene er identifisert, er det viktig at det utarbeides rutiner for sikring og vedlikehold. I rutinene bør det fremgå hvem som skal gjøre hva når. Eksempler på relevante kontrollspørsmål kan være:

• Hvem skal sjekke tilstand på leidere for å avdekke feil og mangler? 
• Hvem skal strø eller måke når det trengs?
• Hvem skal sørge for at det finnes strø- og snømåkingsutstyr tilgjengelig?
• Hvem skal utføre nødvendig rengjøring av brygga for å unngå glatt grønske?
• Hvem skal skifte lyspærer når det trengs?

– Dersom du er alene og faller i sjøen nå på vinterstid har du meget kort tid å redde deg selv før det blir en alvorlig ulykke. Det er viktig at det er mulig å komme seg raskt på land dersom man er uheldig, sier Einar Vik Arset, direktør i Kystverket.