Hedres de som hedres bør, er det noe som heter. Men hvordan skal det praktiseres i seilsporten vår? Hva skal vi kalle dem – seilerne om bord?
Ser du en resultatliste fra en regatta i riktig gamle dager, vil du kunne støte på følgende formulering:
1. pris: «Magda XIII» Eier: Grosserer Alfred W.G. Larsen, rormann Johan Anker
Grosserer Larsen behøvde ikke en gang være om bord i båten for å få navnet sitt nevnt. Han var jo eieren av båten; den som muliggjorde det at noen i det hele tatt kunne seile i den - den som finansierte gildet. Johan Anker hadde det ærefulle vervet å holde i rorkulten, mens resten av det minst ti mann (for det var ganske sikkert menn) sterke mannskapet om bord i «Magda XIII» ikke ble nevnt med et ord. Ikke i resultatlisten og ei heller i referatet i avisen fra regattaen. Ettertiden vil sannsynligvis – om det ikke graves skikkelig dypt i tilgjengelige kilder – aldri få vite navnene på alle som var om bord.
Dette kan man saktens le litt godmodig av, men faktum er at det er ikke stort annerledes i dag. Fortsatt har den som holder i rorkulten en slags førsterang om bord; vedkommende er gjerne også skipper, for det er noe dagens påmeldingssystem krever. Mange regatta-arrangører nøyer seg derfor med å registrere skipperen; mannskapets navn kan fylles ut i «frivillige felt». Resultatlisten ender gjerne opp med å fremheve skipperens navn.
Dette gjelder i mange, mange regattaer – enten det er en regatta for tomannsjoller eller i en TP 52 med 15 seilere om bord. Resultatlisten nevner skipperen. Resten av seilerne om bord forblir anonyme – ikke minst for ettertiden. I visse tilfeller kan man grave seg frem til resten av laget ved å klikke seg frem til underliggende informasjon på en skjerm, men i trykte medier går ikke det. Mannskapet forblir veldig ofte i skyggenes dal – på resultatlistene og eventuelt i de mediene som tar seg bryet å nevne noen ord om arrangementet.
SEIER: Seieren er i boks og jubelen kan slippes løs. Men hvem har vunnet? Skipperen? Fire individuelle seilere? Et lag – Team Helly Hansen? Bagdad 2? Foto: Morten Jensen
Blodig urettferdig
Dette er selvfølgelig blodig urettferdig for dem som i like stort monn bidro til en fortjent plass på resultatlisten, og vi er faktisk ikke kommet så veldig mye lenger enn i grosserer Larsen dager. Det er skipperen/rormannens navn som frontes, og dette har faktisk også ført til interne stridigheter om bord i enkelte sammensveisete lag. Hvorfor er det bare en av oss som nevnes om og om igjen – som om vi andre ikke er noe verdt…?
Spørsmålet er imidlertid om det i det hele tatt er praktisk mulig å håndtere seilsportens mangfold på en måte som rettferdiggjør hele lagets innsats?
Det hevet seg et aldri så lite ramaskrik da selveste Norges Seilforbund presenterte skipperen med bilde og resten av mannskapet kun ved navn under fjorårets Mesternes Mesterskap. Hadde virkelig ikke NSF selv kommet lenger? Hvor var likestillingen? En tomannsjolle, for eksempel, seiles da vitterlig av to seilere som begge hadde kvalifisert dem for deltakelse i MM? Men så blir bare den ene fremhevet – den som Manage2Sail forlanger skal hete skipper…?
Hmm? Ikke bra…
Nedenstående tekst er ment som et lite innspill rundt denne problematikken. Et lite innspill til refleksjon og diskusjon og noe som forhåpentlig skal kunne munne ut i forsøksvise forslag til hvordan man skal omtale seilsportens utøvere – utad til publikum og media, og hvordan dette skal uttrykkes på en resultatliste.
LIKESTILTE: De dager bør være forbi at det kun er en om bord i en tomannsjolle som nevnes ved navn nevnelse i en resultatliste…? FOTO: Morten Jensen
Hva skal vi kalle dem?
Manage2Sail har per i dag et obligatorisk felt for skipper-rollen i oppsettet sitt. At en båt skal ha en skipper om bord, er en dypt forankret tradisjon som er blitt praktisert i århundreder og som nå er overført til resultatsystemene. Skipperrollen; skipperen som har det siste ordet om bord; personen om bord som arrangøren vet den kan forholde seg til. Og i mange tilfeller er det også dette ene navnet som til slutt presenteres på resultatlisten, og som det blir referet til når prestasjonen skal omtales. Dermed faller man inn i og forsterker dette «ett navns-mønsteret» som seilsporten har hatt i uminnelige tider. Og som også NSF har dyrket (og syndet mot) i lang tid. Man skal for eksempel ikke mange årsberetninger tilbake i tid for å finne at oversikten over norgesmestere i alle klasser kun inneholdt ett navn – navnet til skipperen/rormannen.
Men hvordan skal seilere og et lag av seilere omtales? Hva skal vi kalle dem? Hva skal for eksempel et Melges-lag på fire seilere kalles når det omtales?
Pressen har helt siden grosserer Larsens dager slitt med dette –og gjør det fortsatt – og i alle år har den enkle løsningen vært å nevnet skipperen eller rormannen.
Men skal det være slik i 2024? Svaret er naturlig nok nei; ingen av oss ønsker at det skal være slik, men løsningen er nødvendigvis ikke så enkel i praksis – ikke minst når seilsportens prestasjoner skal formidles til gjennomsnitlige sportsjournalister. Og aller minst når regatta-arrangører verken har en filosofi eller fast praksis for hvordan en resultatliste skal formuleres, settes opp og formidles.
Her er problemstillingen seilsporten sliter med – i stigende vanskelighetsgrad:
I klasser med én seiler:
Da er det naturlig å bruke seilerens navn. Punktum og uproblematisk. «Hermann Tomasgaard vant bronsemedalje i OL i ILCA 7»
I klasser med to seilere:
Det bør heller ikke være noe problem å bruke begge seilernes navn. Det er håndterlig og praktiseres i mange idretter (sandvolleyball, dobbeltsculler etc. etc.). «Helene Næss/Marie Rønningen vant et suverent EM» «Næss/Rønningen ledet på første merke». Dette er kurant og forståelig. De to er likestilte. Det er lett og praktisk å formulere.
I klasser med tre seilere:
Her begynner man å nå de praktiske grensene… Skal de tre nevnes med navn på alle, eller skal de ha et lagnavn? «Kristian Nergaard, Trond Solli-Sæther og Johan Barne ble europamestre i Soling» «Nergaard/Solli-Sæther/Barne» ledet på første merke». «Team Bagdad vant EM»... Kristian Nergaard/Trond Solli-Sæther/Johan Barne – disse tre navnene bør være overkommelige å sette opp på en resultatliste, men er det nødvendigvis praktisk for media å nevne hele trioen ved navns nevnelse hele tiden? Er de ikke et lag – et lag som heter noe? Hva med Team Bagdad? Men – Team Bagdad – hva betyr det?
I klasser med fire eller flere seilere:
Da begynner det å bli virkelig upraktisk å håndtere så mange navn, og dermed øker behovet for et lagnavn. Men: Skal man bruke navnet på båten? Skal laget ha et «teamnavn»?
Problemet/utfordringen er at slike lagnavn/båtnavn i de aller fleste tilfellene blir fullstendig meningsløse utenfor den aller innerste seilerkretsen som vet hva lagnavnet betyr og hvilke seilere som er på laget. Å referere kun til et lagnavn betyr at alle de som ikke vet hvem som utgjør laget eller hva laget er, blir holdt utenfor. Det vil igjen bidra til å gjøre seilsporten enda mer intern og innadvendt for utenforstående enn den allerede er.
Det er komplisert nok for utenforstående å skjønne hva seilsport med alle sine klasser og konkurranseformer er, om de ikke også skal bale med kryptiske lagnavn. Hvor kloke blir kretsen utenfor de helt innvidde av å få vite at «Team Kråkebollene» vant foran «Team Superstars» og «Tre glade seilere»? Eller lag med sponsornavn?: ««Team WaterCircles» stakk av med seieren i dag…..»
Er det mulig å lage en norm for hvordan lagnavn skal formuleres? Kan for eksempel foreningstilhørigheten trekkes inn i et lagnavn? Litt som i andre lagidretter: «Bærum Seilforenings 1. lag vant Express-klassen». Men: Hva om laget består av ulike seilere fra den ene regattaen til den andre? Eller seilerne om bord kommer fra ulike foreninger?
Men: Selv om man har et lagnavn, ønsker media seg alltid primært å forholde seg til personer, men blir det for mange navn som skal omtales når det skal fortelles om en bragd – for eksempel i Melges 24, Express eller 11-meter, blir det straks uhåndterlig og upraktisk. Media ønsker gjerne å forholde seg til noen få personer når de skal innhente uttalelser eller forsøke å fortelle hvem som stod bak en prestasjon. Og da dukker rollene om bord opp. Et intetsigende teamnavn vil nok kun bli benyttet i en bisetning – som en tilleggsopplysning: «Vi traff godt med veivalget på første kryss, sier Ola Nordmann, skipper om bord i «Gutta Boys».
I seilsportsligaen forholder man seg til foreningsnavnet. Der er det foreningslag som konkurrerer mot hverandre, og der funker det fint. Kan man lære noe av det når seilerne seiler som individuelle lag?
Er seilsporten i det hele tatt i stand til å tenke nytt i måten man presenterer sine utøvere på til omverdenen? Så hva skal man gjøre? Hvordan skal dette løses?
Noen tanker der ute?
Om det er noen kreative hoder der ute – noen som har tanker, funderinger – forslag til retning; en filosofi – noen ville ideer – så er vi mottakelige for innspill som vi kan formidle videre og formulere til en ny sak om denne formidlingsutfordringen som seilsporten strir med. Send til undertegnede.
Kanskje vil grosserer Larsens dager være talte… en gang i fremtiden?