Norges seilertropp er den minste som noen gang er blitt sendt til OL. Kun fem seilere skal forsvare de norske fargene, men med full klaff kan de ha med seg fire medaljer hjem.

Det vil i så fall være unikt, men det kan skje, for alle de fem norske seilerne er reelle medaljekandidater målt ut i fra hva de har prestert i år og i de senere årene. Troen på at Hermann Tomasgaard (Dinghy Men), Line Flem Høst (Dinghy Women), Mina Mobekk (Windsurfing Women), Helene Næss og Marie Rønningen (Skiff Women) skal kunne vinne én medalje i OL, kanskje klarer de to, bør derfor ikke være overstadig selvsikkert. 

Aldri før har Norge sendt så få som fem seilere til OL. Seks har vært det laveste tallet til nå, og det skjedde i 1908, 1956 og 1976. Ingen av gangene kom seilerne hjem med medalje. 

I år er seilerne fordelt på fire klasser, mens de seks i 1908 deltok i kun én klasse, 8-meter. I 1956 deltok de norske seilerne i to (5.5 mR og Drake), mens de i 1976 var fordelt på tre (Finnjolle, 470 og Soling).

Et helt spesielt OL

Det første OL-et etter første verdenskrig, i Antverpen i 1920, var helt spesielt. Da var Norge, som hadde vært nøytral krigen, på høyden internasjonalt, og OL var proppfullt av klasser. Landet vårt var representert i åtte av de 13 klassene og vant syv gull, to sølv og én bronse. Imponerende, ja, men i fem av klassene deltok det kun én båt – den norske.

Resultatene i dette OL-et la grunnlaget for Norges ennå svært gode plassering på seiler-OLs medaljestatistikk.

Størst tropp i 1992

Den største norske OL-troppen etter at Norges Seilforbund ble stiftet i 1970 var i Barcelona i 1992, og da kom Linda Andersen hjem med Norges første kvinnelige OL-gull – uansett idrettsgren. 14 seilere fordelt på åtte klasser bestod troppen av det året. I 1972 i Kiel seilte 13 seilere i seks klasser. Da ble det ingen medaljer.

Skulle de norske seilerne komme hjem med to medaljer i år, vil det være en fantastisk prestasjon. Man må 72 år tilbake i tid, til OL i Helsingfors i 1952, for å finne de lekene hvor det skjedde sist. Da ble det gull i Drake ved Thor Thorvaldsen, Sigve Lie og Håkon Barfod, og to sølv; i 6 mR og 5.5 mR.TO OL-GULL: Thor Thorvaldsen, Sigve Lie og Haakon Barfod vant to OL-gull i Drake. FOTO: Fra NSF jubileumsboke

Kun to OL-gull

I NSFs 54 år lange levetid er det kun blitt to OL-gull (Linda Andersen og Siren Sundby – begge i Europajolle), ett sølv (Ole-Petter Pollen/Erik Bjørkum i Flying Dutchman) og tre bronser (Peer Moberg i Laser, Herman Horn-Johannessen/Espen Stokkeland/Paul Davis i Soling og Hermann Tomasgaard i Laser). 

Det sier noe om hvor høyt disse medaljene henger og hvilken presatsjon det vil være om noen av de fem utsendte til Marseilles skulle komme tilbake med medalje om halsen.

202 norske seilere har til nå hatt den store æren av å få representere Norge i et OL siden det første mesterskapet med norsk deltakelse i 1908. 

De største olympierne

Den største av dem statistisk er Magnus Konow. Han deltok i seks OL og vant gull i 1912 og 1920 – og deretter sølv i 1936. Thor Thorvaldsen deltok i fire OL og vant gull i Drake i 1948 og 1952, men konkurransen tatt i betraktning i de to OL-ene han vant gull (12 og 17 deltakere), så var nok Thorvaldsens prestasjon like god som Konows. Konow hadde to motstandere da han vant sine OL-gull. Da han vant sølv i 6 mR i 1936, hadde han 11 konkurrenter.

De tre største olympierne i NSFs tid er Herman Horn-Johannessen, Peer Moberg og Siren Sundby. 

Herman og Peer har deltatt i fire OL, og begge vant bronse i et av dem. Siren har deltatt i tre OL og vant en gullmedalje. Bortsett fra Konow med sine seks OL-deltakelser er det kun Thor Thorvaldsen og Peder Lunde jr. ved siden av Herman og Peer, som gjennom tidene har deltatt i så mange som fire OL. 

Linda Andersen er også en olympier for historiebøkene. Hun deltok i to OL. I OL-et etter at hun vant gull, deltok hun med søsteren Ida Kathrine i 470.FØRSTE DAME-GULL: Linda Andersen ble historisk da hun vant Norges første kvinnelige gullmedaljør i 1992. FOTO: Fra NSFs jubileumsbok/Hans Olav Forsang/VG/NTB Scanpix

115 seilere har tatt medalje

I alt kan 115 norske seilere skryte av å ha en olympisk medalje hengende i skapet et eller annet sted. Nesten halvparten av dem – 56 stykker – ble vunnet i det helt spesielt medalje-rause OL-et i 1920! 

Nå er veien til en medalje blitt atskillig smalere, og dagens seilere seiler i en helt annen liga enn hva man gjorde tidligere. Etter at NSF ble stiftet i 1970, har profesjonaliteten gradvis økt. De store seilnasjonene satser nå store summer på sine utøvere og apparatet rundt dem, og treningsmengdene er av en helt annen dimensjon enn før. 

Det at Norge sender fem seilere til OL i år som alle statistisk og reelt sett har medaljesjanser, er i seg selv både historisk og unikt. 

Det er kanskje den beste seiletroppen Norge noen sinne har sendt til OL.  6. august vil få svaret på hva de vil klare å prestere i Marseilles.