– Vi trener mye og pusher hverandre på treningene, oppgir Maya Gysler som en av grunnene til at hun og Tuva Oppedal nylig vant sølv og bronse i U23-VM i iQFOiL.

Norge har et av verdens aller beste iQFOiL-lag – det har sesongen 2024 virkelig vist. Ved siden av Mina Mobekk som var hårfint unna en finaleplass i OL, har Maya og Tuva seilt oppsiktsvekkende godt denne sesongen. Og at det ikke har vært noen tilfeldighet, viste de under U23-VM. Mesterskapet foregikk på den sveitsiske innsjøen Silvaplana, der de to vant sølv og bronse!

– Vi trener mye og pusher hverandre godt på treningene. Vi trener dessuten fysisk hver dag, og ikke minst har vi et nært og godt samarbeid med treneren vår, Olga Maslivets, når vi er ute og seiler eller er på samlinger. Vi er nærmest blitt som en liten familie, sier Maya.

Spørsmålet som ble stilt, var hvordan de har klart å bli så gode. 

Lang vei frem til medaljer

Medaljene på Silvaplana kom etter at 17 ulike seilaser var unnagjort. Innsjøforhold betyr gjerne på skiftende vind – både i retning og styrke – så forholdene var langt fra lette å takle. 

Mesterskapet startet med slalomseilaser i ganske frisk vind til slalom å være. Slalom er gjerne den grenen av iqfoiling som blir arrangert når værprognosene for mesterskapet melder minst vind, i og med at det mest av alt handler om seiling på slør. Deretter fulgte ti baneseilaser (course/racing), en dobbelttellende maratonseilas og til slutt ytterligere to baneseilaser.

Deretter skulle mesterskapet ha blitt avsluttet med en utslagsfinale mellom de ti beste, men den ble det ikke noe av på grunn av for lite vind. Etter avsluttet grunnserie lå Maya og Tuva på 2. og 3. plass. De var dermed sikret en plass i semifinalen – om det hadde blitt en medaljefinale.

– Det var synd det ikke ble noen finaleseilas. Vi var selvsagt godt fornøyde med 2. og 3. plass, men vi skulle gjerne ha fått med oss den erfaringen en medaljeseilas ville ha gitt oss, sier Maya.

Siden det ikke ble noen finale, endte de dermed med plasseringene de hadde etter grunnserien; sølv og bronse.

Skolelelever på sponsorjakt

Maya går for tiden på det 3. året på NTG Seil i Bærum, mens Tuva  har to år igjen i Talenter mot Toppen (TMT) i Stavanger, som er en 4-årig skole. Skolevalget gir dem begge anledning til å seile mye, men til nå har ingen av dem – til tross for sine gode resultater – fått noen samarbeidspartnere som kan hjelpe dem økonomisk.

– Det ser ut til å være veldig vanskelig å få til, sier Tuva.

Deres videre planer er iQFOiL-EM i Cagliari på Sardinia fra 4. til 11. oktober. Deretter venter U19-VM på Mallorca senere i oktober, som de også gjerne vil ha med seg før de blir for gamle. Begge fylte de 18 år i sommer.

Mindre seilstørrelser til neste år

I iQFOiL har vekt vært et hett tema både i herre- og dameklassen. Store seilere har kunnet profitere på å ha en solid vekt – for herrene opp mot 100 kilo. Til neste år vil imidlertid seilstørrelsen bli redusert noe for å redusere dette vektpresset. Herrene vil ha 8 kvm store seil, mens damene vil seile med 7.3 kvm-seil.

– Det blir bedre enn det har vært slik at man slipper å være overvektig for å kunne hevde seg, sier Maya.

Hun mener at de nærmeste årene blir viktige å være med på:

– Nivået i iQFOiL utvikler seg raskt, og jeg tror det vil være veldig viktig å være en del av den utviklingen.

Hun håper også at det norske iQFOiL-laget skal vokse og at Mina Mobekk, som til nå har hatt sin egen trener sammen med en nederlandsk seiler, skal bli en del av laget. Hun ser også at noen andre norske jenter nærmer seg et godt nivå, og hun håper at flere av guttene, som hun karakteriserer som kjempeflinke, også får anledning til å kunne satse seriøst på sporten.