I dag – 1. februar 2020 – er det nøyaktig 50 år siden Norges Seilforbund ble til. Da ble det første konstituerende seiltinget avholdt i Oslo Militære Samfund, og det skjedde ikke uten dramatikk.

92 representanter fra 37 seilforeninger hadde møtt frem for å stifte Norges Seilforbund. Forut for seiltinget hadde det vært en årelang diskusjon om seilsportens løsrivelse fra KNS som landsforening, Det var krefter som ville bevare det som var – og de som ønsket en fornyelse. De ville at seilsporten skulle finne sin plass under hatten til Norges Idrettsforbund. Der lokket blant annet tippemidler og midler til toppidrett.

Seilforeningene flest ønsket dessuten større medbestemmelse enn den de hadde som lokalforeninger underlagt KNS. KNS krevde blant annet at de som skulle ha stemmerett i representantskapet der alle de lokale seilforeningene møtte, måtte være medlem av KNS.

Het diskusjon om navnet på det nye forbundet

Da representantene møtte på tinget denne første søndagen i februar, var det fortsatt uvisst hva utfallet ville bli ved dagens slutt. Blant annet var det usikkerhet knyttet til hva den nye organisasjonen skulle hete, om det skulle være Landsforeningen KNS, Norges Seilerforbund eller Norges Seilforbund.

Kronprins Harald, i kraft av å være interimstyrets formann, innledet tinget. Han orienterte om arbeidet som var blitt gjort i forkant for å etablere en landsforening for seilsporten, et arbeid som hadde begynt på et møte på Dombås høsten 1966. Interimstyrets forslag til navn var Landsforeningen KNS

SENTRAL: Kronprins Harald var leder av interimstyret og var foreslått som formann av det nye seilforbundet. Han hadde en svært sentral rolle på det første seiltinget. FOTO: KNS.

Det ble debatt om navnet, og den første som grep ordet, var Snipe-seileren Harald Bredo Eriksen fra Oslo Seilforening. Han sa:

«Jeg tror at Landsforeningen KNS er et navn vi bør unngå i fremtiden. La oss bli enige om at Norges Seilforbund er det riktige navnet».

Seilforbund og ikke seilerforbund

Utsagnet til Bredo Eriksen ble starten på en lang debatt mellom tilhengere og motstandere av KNS-navnet – og de som var for en myk overgangsordning; en gradvis nedtrapping av KNS-navnet. Debatten handlet også om hvor sekretariatet til forbundet skulle ligge – om det skulle opprettes et helt nytt sekretariat eller om det skulle håndteres under generalsekretæren i KNS, Christian Meinichs, ledelse.

Resultatet av navne-avstemningen ble at 53 delegater stemte for Norges Seilforbund og 39 var for interimstyrets forslag om at det skulle hete Landsforeningen KNS. Grunnen til at det ble «seilforbund» og ikke «seilerforbund», var at alle de fremmøtte representerte «seilforeninger» og ikke «seilerforeninger». Derfor måtte det hete Norges Seilforbund.

Det ble også vedtatt å fjerne den foreslåtte bestemmelsen om at sekretariatet skulle være underlagt KNS – i det minste i en overgangsperiode. Det skulle etableres et helt nytt sekretariat.

Kronprins Harald trekker seg

Som en følge av at interimstyret ikke fikk medhold i hverken navnet eller forslaget om sekretariat, trakk lederen for interimstyret, kronprins Harald, sitt kandidatur som forbundets første leder – eller formann som det het den gangen. Deretter trakk flere av de foreslåtte styrekandidatene seg og det utspant seg en heftig diskusjon rundt valget.

Kronprins Harald var foreslått som seilforbundets første leder, men det forelå en motkandidat. Bærum Seilforening hadde foreslått Fredrik Horn fra KNS. Kronprins Harald var 33 år den gangen og han stod midt oppe i en OL-satsing. Hans øvrige plikter var det også mange av. Han hadde med andre ord nok av gjøremål å bruke tiden sin på.

Tilbake som formann

Det viste seg imidlertid etter som tinget skred frem, at svært mange hadde et sterkt ønske om at kronprins Harald skulle bli NSFs første leder. I en pause i forhandlingene skrev 68 delegater under på en anmodning om at kronprinsen til tross for interimstyrets nederlag på to viktige punkter, skulle påta seg formannsvervet. I pausen hadde det også blitt forhandlet med Frederik Horn om at han skulle trekke sitt kandidatur.

Formannen i KNS, Gunerius Pettersen, tok ordet og appellerte til kronprins Harald:

«Vi trenger et samlingsmerke som alle kan enes om i overgangstiden. Jeg tror De kan regne med hele salens støtte ikke bare ved valget, men at vi alle vil gjøre vårt til at dette skal gli. Jeg kjenner Frederik Horn godt og jeg er sikker på at han som viseformann vil kunne samarbeide på en hyggelig måte.».

Talen ble bifalt med klapping fra salen og kronprins Harald ba om ti minutters betenkningstid for å konferere med de innstilte styremedlemmene. Da han kom tilbake, bekjentgjorde han at han likevel ville stille som formann. Og da var det ikke lenger tvil om hvem som ville bli valgt. Valget på kronprins Harald som NSFs første leder ble enstemmig.

Tid for å brette opp ermene

NSFs første sekretariat ble lagt til KNS-medlemmet Jan Erik Dyvis kontor i Haakon VII gate 2 i Oslo. Året etter flyttet forbundet inn i et kontorfellesskap med Kongelig Norsk Motorbåt-Forbund i Grønnegaten 1 i Oslo.

Vinteren 1970 ble det opprettet 15 komiteer og nærmere 100 frivillige ble engasjert – enten som komitémedlemmer eller i underutvalg og arbeidsgrupper. Det nye seilforbundet var i gang. Den nye formannen hadde valgt mottoet «Samling i bunnen» for forbundet, og derved var det bare å brette opp ermene og sette i gang. Mye skulle gjøres for å stable en helt ny organisasjon på beina.

Selv påtok kronprins Harald seg vervet som formann i instruksjonskomiteen der han blant annet fikk med seg Jan «Mattis» Mathiesen og Lars Håland.

INSTRUKTØR: Kronprins Harald tok selv om å ha ansvaret for instruksjonskomiteen i det nye forbundet og var selv med på å lære opp seilere rundt om i landet. Ivrige tilhører på første benk er fra venstre Morten Jensen, Gunnar Neslein og Marianne With (nå Davis). FOTO: Ukjent

Om det første året til Norges Seilforbund sier kronprins Harald i boken «Kong Harald V – seileren som ble en av gutta»:

«Vi hadde et lite budsjett uten at det var avsatt penger til et fast sekretariat eller til lokaler. Det ble mye jobbing for styret. Mye mer enn vi forutså, men det var morsom jobbing også. Det viktigste var at Norges Seilforbund var en realitet».

Det første styret i NSF

Det første styret i Norges Seilforbund hadde disse medlemmene:

• Formann: Kronprins Harald, KNS
• Viseformann: Frederik Horn, KNS
• Styremedlem: Gunerius Pettersen, KNS
• Styremedlem: Erik Wiik-Hansen, Bærum
• Styremedlem: Sverre Farstad jr., Ålesund
• Styremedlem: Terje Klüver, Trodhjem
• Styremedlem: Bjørn Iversen, Sarpsborg
• Styremedlem: Halfdan Tangen, Christianssand
• Styremedlem: Conrad Pihl-Johannessen, Bergen
• Styremedlem: Christian Sundre Lauritzen, Tønsberg
• Styremedlem: Søren Wiese, Fredrikstad

NSFs første generalsekretær var Kjetil Valebjørg. Han tiltrådte først i 9. august 1971 – halvannet år etter at Norges Seilforbund ble stiftet. I 1974 tiltrådte Arve Sundheim som generalsekretær og ble sittende til 1995. Han ble deretter generalsekretær i den internasjonale seilforbundet.

De første norgesmestrene

I Norges Seilforbunds første år ble de første offisielle norgesmstrene under idrettsforbundets paraply kåret:

• A-jolle yngste klasse: Petter Johansen, Nesodden
• A-jolle eldste klasse: Pål Karsten Fevang, Larvik
• A-jolle piker: Grete Lillebye, Asker og Sylvie Danilesen, Askerøy
• Ok-jolle: Ole Borge jr., KNS
• Finnjolle: Per Werenskiold, Bærum
• Flipper: Siv Skjønberg/Jon Tømmervold, Bærum
• Gazelle: Carl Peter Aaser/Christian Walter, Bærum
• Snipe: Terje Greber Svendssen/Ståle Bentsen, Risør
• Trapez: Tor Bakke/Fred Bakke, Tønsberg
• Andunge: Lasse Naumann/Gerd Naumann, Asker
• BB 11: Brødrene Stene-Johansen, KNS
• Knarr: Finn Karlsen, Vestfjorden
• Kutter: Anders Holm, KNS
• Soling: HKH Kronprins Harald/Eirik Johannessen/Rolf Lund, KNS
• Yngling: Odd Roa Lofterød/Bjørn Lofterød, KNS
• Kragerøterne: Torstein Kiil, Kragerø

Av disse klassene er det kun Snipe-, Andunge- og Knarr-klassen som kontinuerlig har kåret norgesmestre i alle seilforbundets 50 år.

Kilde: «25 år i seilsportens tjeneste»