Displaying items by tag: historie

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 2008, 2012 og 2016: Kunne vi egentlig ha håpet på OL-medaljer i de tre siste OL-ene? Fra 2008 til 2016 vant Norge kun én mesterskapsmedalje i en OL-klasse. Sett i ettertid var kanskje håpet om edelt OL-metalli disse lekene urealistisk?

Det var først i 2016 at en mesterskapsmedalje i en OL-klasse endte rundt halsen på en norsk seiler. Det skjedde i 2016 da Kristian Ruth vant sølv i Laser-EM like før OL. Kristian, som skulle delta i sitt tredje OL, var på toppen av sin karriere, hadde et uttalt mål om å vinne en OL-medalje. EM-sølvet ga godt håp om det.

Men for å ta OL i Bejing i 2008 først. Det var Kristian Ruths OL-debut, og den endte med medaljefinale og 10. plass. Det var absolutt godkjent av 23-åringen.

Siren Sundby, som la opp etter OL i 2004, hadde fått smaken på seiling igjen, og stilte opp i Yngling sammen med Lise Birgitte Fredriksen og Alexandra Koefoed. Mange hadde nok håpet på mirakler av den tidligere olympiske mesteren i hennes nye klasse, men 9. plass som trioen endte på, ble i alle fall det beste norske resultatet i Bejing.

• 49er (19 deltagere): 13) Christopher Gundersen/Frode Bovim. 
• Finnjolle (26 deltagere): 19) Peer Moberg. 
• Laser (43 deltagere): 10) Kristian Ruth. 
• Laser Radial (28 deltagere): 28) Cathrine Gjerpen. 
• RS:X (27 deltagere): 14) Jannicke Stålstrøm. 
• Yngling (15 deltagere): 9) Siren Sundby/Lise Birgitte Fredriksen/Alexandra Koefoed.

Norsk finaleresultat ga svensk gull

I 1996 måtte Eivind Melleby se seg slått av Peer Moberg i uttagningen om en OL-plass i Laser-klassen, og det skulle gå hele 16 år før Eivind også skulle få tildelt OL-garderobe og OL-billett. Det fikk han i 2012, da han ble uttatt til å seile Star sammen med Petter Mørland Pedersen. Dette var Star-klassens siste OL.

Turen til England endte nesten med medalje – for en 4. plass er så nær man kan komme. Eivind og Petter skulle imidlertid komme til å spille en betydelig rolle i kampen om medaljene, som stod mellom Fredrik Lööf og Max Salminen fra Sverige, Ian Percey/Andre Simpson fra England og Robert Scheidt og Bruno Prada fra Brasil.

I den avsluttende medaljefinalen vant Lööf/Salminen, mens den norske duoen ble nummer fem, tre sekunder foran neste båt på 6. plass. Det betød at de to andre medaljekandidatene ble skjøvet ned til 7. og 8. plass i medaljefinalen, noe som var akkurat det som måtte til for at svenskene tok gullet foran britene.

De øvrige norske seilerne i de fire andre klassene måtte man se et godt stykke ned på resultatlisten for å finne. Kristian Ruth som igjen seilte i Laser, ble nest beste seiler på 16. plass.

4. PLASS: Med femteplass i medaljefinalen spilte Eivind Melleby og Petter Mørland Pedersen en sentral rolle i kampen om OL-medaljene. Selv kom de på 5. plass.

• Laser Herrer (49 deltagere): 16) Kristian Ruth. 
• Laser Radial Damer (41 deltagere): 23) Marthe Enger Eide. 
• RS:X Herrer (38 deltagere): 24) Sebastian Wang-Hansen. 
• RS:X Damer (26 deltagere): 19) Jannicke Stålstrøm. 
• Star (16 deltagere): 4) Eivind Melleby/Petter Mørland Pedersen.

Det største håpet glapp

Med sitt ferske EM-sølv og med to tidligere OL-deltagelser i bagasjen skulle alle gode ting bli tre under OL i Rio de Janeiro for Kristian Ruth. Han var den norske nestoren på laget og det største håpet.

Men det startet verst tenkelig. I første seilas ble Kristian disket for tjuvstart. All den stund dårligste seilas kunne strykes, var det ikke helsvart. Men det skulle ikke bli så bra som Kristian selv og mange hadde håpet på. Han fikk det ikke til. En 2. plass i fjerde seilas ga et visst håp, men det ble med det. Kristian endte til slutt på 27. plass.

Heller ikke de øvrige norske seilerne kunne rope hurra. Nærmest var brettseileren Maria Mollestad, som stod for den beste prestasjonen og ble nummer 12.

Anders Pedersen var det også knyttet forventninger til i Finnjolle etter en del gode resultater, men sykdom rett før OL og med en antibiotika-behandling han ikke tålte, ødela OL for Anders. Nå får vi håpe han revansjerer seg i Japan!

Norge håpet på medaljer i OL i 2008, i 2012 og i 2016. Det gjør vi også nå i 2021, og håpet er kanskje mer berettiget og realistisk denne gangen. For i forkant av dette OL-et har det vanket atskillige mesterskapsmedaljer på flere av seilerne i perioden fra forrige OL og frem til i dag.

La oss håpe det er et godt tegn!

• Laser Herrer (46 deltagere): 27) Kristian Ruth. 
• Laser Radial Damer (37 deltagere): 23) Tiril Hartvedt Bue. 
• RS:X Damer (26 deltagere): 12) Maria Mollestad. 
• Finnjolle (23 deltagere): 17) Anders Pedersen.
• 49er FX (20 deltagere): 14) Ragna Agerup/Maia Agerup.

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 2000 og 2004: Under Sydney-OL i 2000 stilte en ung, norsk jente på bare 17 år til start i Europajolle-klassen – den yngste norske OL-deltageren i seiling noen gang. 

Siren Sundby hadde vunnet junior-VM i både 2000 og 1999 og var en seiler utenom det vanlige. Hun ble sendt til OL for å vinne erfaring. Det kunne være «risky business», for for en vinnervant ungjente kan en OL-opplevelse og møtet med seniornivået lett bli en tøff opplevelse. For Siren Sundby skulle OL-deltagelsen vise seg å bli en verdifull erfaring. En 19. plass var ikke et resultat å rope hurra over i seg selv, men med deltagelsen visste Siren hva et OL med alt hva det innebærer, går ut på, og kunne ta med seg det videre. 

Med til OL hadde hun storebroren Christoffer, som sammen med Vegard Arnhoff stilte til start i den nye og spektakulære klassen 49er. De gamle OL-klassene ble stadig skiftet ut, til fordel til fartsfylte og mer fysisk krevende klasser. Utviklingen i OL var klart definert og staket ut i den retningen. 

En annen nyhet under OL i Sydney i Australia var at medaljene i Soling-klassen skulle avgjøres ved hjelp av match racing. Herman Horn Johannessen, Espen Stokkeland og Paul Davis vant den innledende serien, men tapte den første runden i match og måtte nøye seg med bronsefinalen. Den vant de imidlertid mot nederlandske Roy Heiner og sikret med det Norges eneste seilermedalje i 2000.

Peer Moberg, som vant bronse i Laser i 1996, var på plass for å forsvare sin medalje, men kom til kort i den sammenhengen. Det ble en 10. plass.

OL i Sydney ble historisk ved at det norske laget var representert med 4. generasjon Lunde. Jeanette Lunde er Peder Lunde jr.s datter, og hun deltok i 470-klassen sammen med Carolina Toll. 

• 49er (19 deltagere): 13) Christoffer Sundby/Vegard Arnhoff. 
• Laser (49 deltagere): 10) Peer Moberg. 
• 470 damer (20 deltagere): 16) Carolina Toll/Jeanette Lunde. 
• Europajolle damer (28 deltagere): 19) Siren Sundby. 
• Soling (16 deltagere): 3) Herman Horn Johannessen/Espen Stokkeland/Paul Davis

Norges hittil siste OL-medalje

Etter OL i Sydney gikk det bare en vei for Siren Sundby. Oppover. Hun ble verdensmester i Europajolle i både 2003 og 2004, og i 2003 ble hun kåret til Årets kvinnelige seiler i verden av det internasjonale seilforbundet. Årets mannlige seiler det året var ikke ukjente Russell Coutts fra New Zealand.

Siren var med andre ord storfavoritt da hun kom til OL i Athen i 2004. Og det var et favorittstempel hun taklet med glans. Hun var utilnærmelig. Med fem enkeltseire i de 10 seilasene vant hun suverent med 18 poengs forsprang på tsjekkiske Lenka Smidova. Gullet til Siren skulle vise seg å bli den siste norske OL-medaljen til Norge i seiling hittil. 

Forhåpentlig blir det hullet tettet i år!

Langt unna medalje i Athen var heller ikke Sirens bror, Christoffer, som denne gangen hadde med seg Frode Bovim som gast. De endte på en meget sterk, men alltid, forsmedelig 4. plass.

Antall OL-klasser hadde i Athen vokst til 11. Helt siden Drake-klassen kom på det olympiske programmet, hadde Norge vært representert med en klasse som hadde norsk opphav. I 2004 hadde Soling-klassen blitt strøket av programmet, men den var blitt erstattet av Yngling som ny kjølbåtklasse for kvinner. Jan Herman Linge fikk dermed knyttet enda en av sine konstruksjoner til de olympiske ringene.

Og i denne klassen fikk endelig Karianne Eikeland, som ble vraket til fordel for Linda Andersen i 1992, sin olympiske opplevelse. Den hadde hun sammen med Lise Birgitte Fredriksen og Beate Kristiansen.

• 49er (19 deltagere): 4) Christoffer Sundby/­Frode Bovim. 
• Laser (42 deltagere): 21) Peer Moberg. 
• Mistral (26 deltagere): 11) Jannicke Stålstrøm. 
• Europajolle damer (25 deltagere): 1) Siren Sundby. 
• Yngling (16 deltagere): 9) Karianne Eikeland/Lise Birgitte Fredriksen/Beate Kristiansen.

  SISTE OL-GULL: Denne gullmedaljen som Siren Sundby vant i 2004, er Norges hittil siste medalje i et seiler-OL. FOTO Jon Eeg/NTB Scanpix

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1992 og 1996: Da Linda Andersen fra Tønsberg vant gull i Europajolle i OL i Barcelona i 1992, ble hun også den første kvinnen i Norge som vant en individuell, olympisk gullmedalje i sommerlekene.

Det var en stor begivenhet og seilsporten fikk mye oppmerksomhet både under og etter OL. For prestasjonen ble Linda senere tildelt Fearnleys Ærespris og Morgenbladets gullmedalje. 

Men det var ikke gitt at det skulle gå slik, for før OL hadde det vært en dramatisk uttagning. Europajolle-klassen stod sterkt i Norge på den tiden, og det var mange gode norske seilere. Kampen om å få turen til Barcelona stod til slutt først og fremst mellom Linda Andersen og Karianne Eikeland fra Bergen.

I utgangspunktet skulle det være en «amerikansk uttagning» der resultatene i VM, EM og i Hyères skulle slås sammen, men om en av dem vant VM, skulle den bli innstilt av Norges Seilforbund overfor Norges Olympiske Komité (NOK). Og så skjedde nettopp det: Linda var best sammenlagt i uttagningen, men Karianne ble verdensmester med Linda på 4. plass.

Karianne Eikeland ble innstilt av NSF som Norges deltager i Europajolle i OL, men NOK overprøvde seilforbundets innstilling og tok ut Linda. Det skapte naturlig nok atskillige bruduljer. I Tønsberg var man glade – i Bergen dypt skuffet. 

Linda Andersen viste seg imidlertid tilliten så til de grader verdig – og ble historisk.

Norge stilte med seilere i hele åtte klasser under OL i Barcelona, og ikke siden OL i Antverpen i 1920 hadde vi vært reprsentert i så mange klasser. Herman Horn Johannessen og Pål MacCarthy ble nummer fem i 470 for herrer og Ole-Petter Pollen og Knut Frostad ble nummer 7 i Flying Dutchman.

• Divisjon II (brett) damer (24 deltagere): 8) Jorunn Horgen. 
• Divisjon II herrer (44 deltagere): 22) Per Gunnar Haugen. 
• 470 damer (17 deltagere): 14) Ida Andersen/Tonje Kristiansen. 
• 470 herrer (37 deltagere): 5) Herman Horn Johannessen/Pål MacCarthy. 
• Europajolle damer (24 deltagere): 1) Linda Andersen. 
• Tornado (22 deltagere): 15) Per Arne Nilsen/Odd Ørnulf Stray. 
• Flying Dutchman (23 deltagere): 7) Ole Petter Pollen/Knut Frostad. 
• Soling (24 deltagere): 10) Rune Jacobsen/Thom B. Haaland/Erling Landsværk.

Bronse bak legender

443 seilere skulle få delta i OL i Atlanta i USA i 1996. Det hadde den internasjonale olympiske komiteen (IOC) bestemt, og for første gang ble det i forkant av lekene blitt avholdt nasjonskvalifisering. Det var ikke lenger gitt at et hvert land som hadde lyst til å sende seilere til OL, kunne gjøre det. Nå måtte nasjonene kvalifisere seg; de måtte vise at landet hadde gode nok seilere til å kunne få delta. Det medførte selvfølgelig diskusjoner. Mange fryktet at den olympiske ånden ville forsvinne, og at ordningen ville favorisere seilnasjoner med store ressurser.

Norge kvalifiserte seg for deltagelse i fem klasser. En av dem var Laser, som var kommet på OL-programmet for første gang. Norsk deltager var Peer Moberg etter at han, Eivind Melleby og Terje Andre Kjær hadde kjempet om å få den gjeve OL-plassen. Peer skulle seile mot hele 55 seilere i Laser-klassen, som var så tallrik nettopp for å ta brodden av argumentet om at de små nasjonene ikke lenger skulle få slippe til i OL.

OL-BRONSE: Peer Moberg seilte inn til en imponerende bronse i OL i 1996. FOTO: Norges Seilforbunds jubileumsbok/Mike Segar/Reuter

Peer seilte godt og endte til slutt på bronseplass, og ser man i ettertid hvem han ble slått av, har han all grunn til å være fornøyd. Brasils Robert Scheidt vant mens britenes Ben Ainslie tok sølv. 

Robert Scheidt skulle senere vinn fire olympiske medaljer og atskillige VM-titler. I år deltar han i sitt 7. OL og i en alder av 48 år er nok en gang en av medaljekandidatene i sin gamle klasser, Laser.

Ben Ainslie skulle senere vinne fire OL-gull og en lang rekke mesterskapstitler. Han er tidenes seilerolympier. Med sitt engasjement i America’s Cup og andre resultater blir han nå rangert som tidenes største engelske seiler.

Det var ikke bare Peer Mobergs bronse som glitret, for den norske laginnsatsen under OL i Atlanta var usedvanlig god. Ingen av de norske seilerne ble dårligere enn nummer 10. 

Et annet trekk ved OL i 1996, var at det norske seilerlaget besto av 50/50 damer og herrer. Linda Andersens gull fra 1992 hadde åpenbart hatt ringvirkninger, for før OL i 1992 hadde det norske seilerlaget vært så godt som hundre prosent fri for damer. Den eneste kvinnelige seileren som hadde deltatt i OL før 1992, var Vibeke Lunde, som var med å vinne sølv i 5.5 mR-klassen under OL i 1952 sammen med Peder Lunde sr. og Børre Falkum-Larsen.

• Laser (56 deltagere): 3) Peer Moberg. 
• Soling (22 deltagere): 9) Herman Horn Johannessen/Espen Stokkeland/Paul Davis.
• Seilbrett damer (27 deltagere): 5) Jorunn Horgen. 
• 470 damer (22 deltagere): 10) Linda og Ida Andersen. 
• Europajoller damer (28 deltagere): 7) Linda Konttorp

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1980, 1984 og 1988: Norge boikottet OL i Moskva i 1980, og skuffelsen blant et knippe norske seilere var selvfølgelig stor. Mange år med forberedelser og målrettet arbeid rant vekk i sanden med boikotten.

Før boikotten var et faktum, gikk det i retning av norsk deltagelse i de samme tre klassene som i Montreal fire år før; Finnjolle, 470 og Soling. 

I Finnjolle var Erik G. Braathen eneste reelle kandidat etter å ha vunnet sølv i nordisk mesterskap i konkurranse mot 100 andre seilere. I 470-klassen var det kamp om OL-plassen mellom to brødrepar: Erik og Jan Monrad Hansen fra KNS og Espen Geir og Jan Terje Molvig fra Tønsberg. Etter å ha blitt nummer to i prøve-OL lå Odd Roar Lofterød, Christian Nygaard og Finn Hanssen best an til en OL-plass i Soling.

Men noen reise til Tallin, der seilasene foregikk med et begrenset antall deltagere, ble det altså ikke på noen av de norske seilerne.

Seilbrett for første gang i OL

Seilbrett kom med på det olympiske programmet i 1984 i Los Angeles. Det naturlige hadde vært at det ble det originale Windsurfer-brettet til Ten Cate som hadde blitt valgt, men opphavsmannen til Ten Cate som det første seilbrettet, Hoyle Schweitser, ville ikke gi fra seg rettigheter til det internasjonale seilforbundet. I stedet ble Windglider valgt, noe som heller ikke falt i god jord hos Schweitser, som mente han hadde patent på selve brettseilingen. 

Det hele endte med noen runder i retten, men under OL i Los Angeles ble det seilt på Windglider-brett, og norsk deltager var Svein Rasmussen. Året før hadde han blitt europa- og verdensmester i brettklassen Mistral.

Norge var tidlig ute med å adoptere brettseiling og på slutten av 1970-tallet var en rekke norske seilere helt i verdenstoppen og erobret en rekke mesterskapstitler. Brettseiling i OL var derfor en klasse det var knyttet norske forhåpninger til.

En annen, ny klasse var katamaranen Tornado. Den hadde riktignok blitt introdusert i OL i Moskva, men for norske seilere var det første gang anledning til å delta i klassen i 1984. Per Ferskaug og Halvor Smith grep den sjansen og ble uttatt som de aller siste til OL.

Per Arne Nilsen fra Mandal, som hadde hatt stor suksess i Laser og tok sølv i Laser-VM i 1983, grep på sin side sjansen og stilte i Finnjolle i OL. I Soling var det en knallhard uttagning mellom Dag Usterud og Terje Wang som skippere for hvert sitt lag. Det endte til slutt med at Dag Usterud ble foretrukket, og det skulle bli ham, Børre Skui og Stein Halvorsen som skulle redde den norske seileræren i OL i 1984.

Norge stilte ikke med seilere i Star, 470 og Flying Dutchman.

I siste seilas lå Soling-laget an til å kunne vinne sølv, men så ble de disket for pumping av spinnakeren. Dommeren som idømte straffen var brasiliansk, og laget som vant sølv var brasiliansk. Det ble snakket høyt om partisk dømming, men avgjørelsen ble stående og Dag Usterud & co endte på en femteplass.

Men de ble de beste norske seilerne i OL i 1984 med god margin.

• Finnjolle (28 deltagere): 21) Per Arne Nilsen. 
• Windglider (brett) (32 deltagere): 11) Svein Rasmussen. 
• Tornado (20 deltagere): 17) Per Ferskaug/Halvor Smith. 
• Soling (22 deltagere): 5) Dag Usterud/Børre Skui/Stein Halvorsen.

  NESTEN SØLV: Etter en omdiskutert dommeravgjørelse endte Dag Usterud, Børre Skui of Stein Lund Halvorsen på 5. plass i Soling. Uten disk hadde det blitt sølv. FOTO: Fra NSF jubileumsbok Bjørn Sigurdsøn/NTB Scanpix.

Norsk sølv etter 20 års medaljetørke

Da OL-seilerne gjorde seg klare for å dra til Sør-.Korea og seilasene i Pusan i 1988, var det 20 år siden Peder Lunde jr og Per Olav Viken hadde vunnet sølv i Star. Men endelig skulle forbannelsen brytes. Ole-Petter Pollen og Erik Bjørkum kjempet helt i toppen i Flying Dutchman-klassen fra start av, og de endte til slutt kun seks poeng bak gull-vinnerne fra Danmark. Endelig kunne norske seilere vinke fra en seierspall i OL igjen!

Etter en skuffende innsats i Finnjolle i 1984, hadde Per Arne Nilsen konvertert til seiling med mer fart og spenning i Tornado-klassen, og han hadde fått med seg Carl Johannessen fra Bergen. Det ga et hederlig OL-resultat og olympisk poeng, mens de øvrige norske deltagerne i Sør-Korea var mer på det gjennomsnittlige norske nivået som hadde vært i OL-ene mellom 1968 og 1988.

• Divisjon II (brett) (45 deltagere): 21) Haakon Nissen-Lie. 
• 470 (29 deltagere): 13) Herman Horn Johannessen/Karl Einar Jensen. 
• Flying Dutchman (22 deltagere): 2) Ole-Petter Pollen/Erik Bjørkum. 
• Tornado (23 deltagere): 6) Per Arne Nilsen/Carl Johannessen.

  SLUTT PÅ MEDALJETØRKEN: Endelig kunne det jubles for en norsk sølvmedalje. Ole-Petter Pollen og Erik Bjørkum vant sølv i FD i 1988. FOTO: Fra NSFs jubileumsbok Trygve Sundbø/VG.

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1964 OG 1968: I 1964 gikk De olympiske lekene i Tokyo. Seilingen foregikk i Enoshima, samme sted hvor OL-seilasene skal foregå i år. Det ble imidlertid  ingen norsk lykke-arena, men det vil forhåpentlig seilerne endre i år…

Drake, Flying Dutchman, Finnjolle og 5.5 mR var klassene Norge var representert i under OL i 1964, og for andre gang var det norske kongehuset representert i et seiler-OL. Kronprins Harald deltok i 5.5 mR sammen med mannskapene Stein Føyen og Eirik Johannessen. I Flying Duthman-klassen, der Norge hadde et gull å forsvare, deltok Einar Koefoed og Hans Preben Mehren.

Lykken stod ikke de norske seilerne bi, for hjem fra regattabanen i Enoshima måtte de reise uten noen olympiske poeng (plassering blant de seks beste) i det hele tatt. Beste resultat av de norske oppnådde kronprins Harald og mannskapet hans i 5.5 mR-klassen med en 8. plass.

• Drake (23 deltagere): 15) Morits Skaugen/Knut Bengtson/Egil Normann Ly. 
• Flying Dutchman (21 deltagere): 9) Einar L. Koefoed/Hans Preben Mehren. 
• Finnjolle (33 deltagere). 15) Per Jordbakke. 
• 5,5mR (15 deltagere): 8) Kronprins Harald/Eirik Johannessen/Stein Føyen.

Peder Lunde jr. reddet norsk ære igjen

Peder Lunde jr. sikret norsk gull under OL i 1960, og han ble den norske seilerærens redning også under OL i 1968 i Mexico. 

Seilasene foregikk i Acapulco. Norge deltok i de «vanlige klassene»; Finnjolle, Drake, Flying Dutchman og 5.5 mR, men for første gang siden 1936 stilte vi også lag i Star-båt. Og det ble nettopp i klassen som norsk seilsport hadde vært uinteressert i i over 30 år, at den olympiske medaljen skulle komme.

Peder Lunde jr og Per Olav Viken stod for den bragden og seilte inn til sølv bak ikke ukjente Lowell North, grunnleggeren av North Sails. Nok en gang hadde Peder hatt kort tid på å bli kjent med en ny klasse, og nok en gang overrasket han mange med å vinne sølv. Også i FD var norske seilere involvert i medaljekampen, men Bjørn og Odd Roar Lofterød måtte til slutt ta til takke med 5. plass.

Kronprins Harald deltok i OL igjen med ny båt, «Fram IV» i 5.5 mR-klassen, men de seilte godt under pari. Noen god start fikk de heller ikke da Stein Føyen før første regattadag fikk så kraftig diaré at han måtte på sykehus og reserven Finn Chr. Ferner måtte steppe inn som mannskap første dag.. OL foregikk ikke lenge etter at kronprinsen hadde giftet seg  noen måneder før med kronprinsesse Sonja, og det stjal nok en god del av konsentrasjonen knyttet til seilasene i Acapulco. På grunn av bryllupet hadde heller ikke laget fått trent så mye som de hadde ønsket tett opp mot OL.

NYGIFT: Kronprins Harald kom til OL i Acapulco i 1968 som nygift, og det var neppe den beste oppladningen. Kronprinsesse Sonja var med til Mexico og er her sammen med kronprinsen og Eirik Johannessen. FOTO: Privat.

• Flying Dutchman (30 deltagere): 5) Bjørn Lofterød/Odd Roar Lofterød. 
• Star (20 deltagere): 2) Peder Lunde jr./Per Olav Wiken. 
• Drake (23 deltagere): 12) Teddy Sommerschield/Jan-Erik Aarberg/Erik Wiik-Hansen.
• Finnjolle (36 deltagere): 21) Per Werenskiold. 
• 5,5mR (14 deltagere): 11) Kronprins Harald/Eirik Johannessen/Stein Føyen

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1908 og 1912: Norges to første OL-medaljer i seiling – begge i gull – ble vunnet i 1912 i klassene «12 m Mixed» og «8 m Mixed». Den første norske båten som deltok i et OL hadde navnet «Fram» og ble seilt av Johan Anker.

De første olympiske lekene ble avholdt i Athen i 1896, men det var først i 1900 i Paris at seiling kom på det olympiske programmet. Seilasene foregikk i ulike tonn-klasser, men uten norsk deltagelse. Under OL i 1904, som foregikk i St. Louis i USA, var ikke seiling med som gren, men seiling var tilbake igjen under lekene i London i 1908. Det ble invitert til deltagelse i fire klasser for båter konstruert etter den nye Rating-regelen (R-regelen) som ble innført i 1907 – 6-, 7-, 8- og 12-meter.

Norge deltok med én båt i 8-meter-klassen. Den bar det historiske navnet «Fram». Båten var tegnet av Johan Anker og ble seilt av konstruktøren selv.

FØRSTE NORSKE OL-BÅT: 8-meteren «Fram» tegnet og seilt av Johan Anker var den første norske båten som deltok i et OL. Det skjedde i 1908.

Johan Anker og mannskapet hans måtte reise tilbake til Norge uten olympisk metall. Det ble en 4. plass av de fem båtene som deltok i klassen, men deltagelsen skulle bli en verdifull erfaring for den senere så berømte konstruktøren. De britiske båtene viste seg å være «Fram» overlegne og var konstruert etter andre prinsipper enn den norske båten. De hadde dypere skrog, mer kjølvekt og høyere rigg. Allerede året etter tegnet Anker båter som hadde atskillige fellestrekk med de britiske båtene.

Mannskapet Johan Anker hadde med seg bestod blant annet av den senere kompanjongen Christian Jensen og Magnus Konow, som deltok i sitt siste OL samme sted 40 år senere – i London-OL i 1948. 

1908: LONDON

• 8 m Mixed (5 deltagere): 4) Johan August Anker/Einar Hvoslef/Hagbart Steffens/Christian Jensen/Magnus Konow/Eilert Falch-Lund (Fram).

To gull i 1912

Fire år senere – til OL i Stockholm i 1912 – sendte Norge tre båter. Hver nasjon kunne den gangen stille med to båter i hver klasse, og det vakte noe undring i norske seilkretser at Norge kun var representert med tre båter – den korte reiseveien tatt i betraktning. Norge stilte med båter i 6-, 8- og 12-meterklassen. 

De tre norske mannskapene tok imidlertid godt for seg av premiebordet, og Norge ble beste nasjon innen seiling i 1912. Det vanket gullmedaljer i 8- og 12-meter-klassene der Thoralf Glad og Alfred Larsen var skippere om bord i henholdsvis «Taifun» og «Magda IX». Det var de to første norske OL-medaljene i seiling.

I KNS’ jubileumsbok fra 1933 – da foreningen var 50 år – kan man henrykt lese: 

«Dette var begynnelsen til en serie olympiske seire for norske båter som neppe nogen annen nasjon kan kopiere». 

Og sant nok – det skulle komme mange norske OL-medaljer i seiling etter 1912, og lenge har Norge tronet øverst på medaljestatistikken i seiling. Men ikke nå lenger.

Blant mannskapet til Alfred Larsen var blant annet både Johan Anker og Magnus Konow.

1912: STOCKHOLM

• 12 m Mixed (3 deltagere): 1) Alfred Larsen/Johan August Anker/Nils Bertelsen/Halfdan Hansen/Magnus Konow/Petter Andreas Larsen/Eilert Falch Lund/Christian Frederik (Fritz) Staib/Arnfinn Kolbjørn Heje/Carl Gustav Thaulow (Magda IX). 
• 8 m Mixed (7 deltagere): 1) Thoralf Glad/Thomas Valentin Aas/Andreas Bang Brecke/Torleif Schibsted Corneliussen/Christian Fredrik Jebe (Taifun).
• 6 m Mixed (6 deltagere): 5) Edvart Christensen/Hans Christiansen/Egil Kragh Christiansen

  OL-GULL: 8-meteren «Taifun» seilt av skipper Thoralf Glad vant OL-gull i 1912.

Kjell Sanden fra Trondheim har som mål å få en oversikt over norske medaljer i OL, VM og EM i alle idretter. Dessuten å samle filmopptak av alle begivenheter hvor det er blitt norsk gull. Seilsporten er en av de hardeste nøttene å knekke i så måte.

– Seiling er kanskje den mest omfattende idretten av alle. Det er mange klasser og det er vanskelig å trekke en grense for hvilke klasser som skal være med og hvilke som ikke skal være med, sier Kjell Sanden.

Han er kommet langt på vei i sin samling av norske medaljevinnere, men han er ikke i mål ennå. En av årsakene er at han vil være sikker på at de resultatene han finner, er riktige, og han har satt som kriterium at de skal være bekreftet fra to ulike kilder. Dette gjelder spesielt de eldre resultatene hvor det ikke ekisterer noen resultatlister, som jo representerer fasiten.

Trenger hjelp til å finne filmopptak

Når det gjelder filmopptak av norske OL-, verdens- eller europamestre i seiling, er det enda tynnere.

– Jeg har foreløpig veldig lite når det gjelder seiling. Og det er jo fordi seiling ikke har vært noen mediaidrett, så det finnes ikke så mye offentlig. Derfor frir han nå til alle seilere og interesserte.

Han vil veldig gjerne komme i kontakt med folk som sitter på slike opptak – enten det er gamle 8 mm-filmer, VHS-kassetter, DVD-er eller andre formater. Gulroten er at Sanden selv vil stå for og bekoste digitaliseringen, og som takk for hjelpen vil bidragsytere få en digitalisert utgave av filmen eller filmsnutten han har fått kopiere. De må bare betale lagringsmediet selv.

– Jeg håper det finnes mange som har slike opptak i en eller form som de kan sende meg, sier Sanden.

Samarbeider med Norges Seilforbund

Han forteller at han helt fra han var liten har vært interessert i tall, statistikk og idrett, og at dette etter hvert er blitt hobbyen hans. Kombinert med jobb har det imidlertid vært dårlig med tid til å dyrke den, men da helsen sviktet og han ble uføretrygded for noen år siden, fikk han tid og da skjøt hobbyen fart.

– Noe må jeg jo bruke hodet til, sier han.

Nå har han tatt for seg alle OL-idrettene pluss et par idretter til, og han har som mål å lage en komplett og dokumentert oversikt over alle norske medaljevinnere i disse idrettene gjennom tidene. Vinteridrettene er han mer eller mindre i mål med, mens det ennå er huller i sommeridrettene – og ikke minst i seilsporten.

Kjell Sanden samarbeider med Norges Seilforbund om dette, og sammen med Sanden har også NSF både et mål og et ønske om å skaffe seg en full oversikt. Mye er på plass, men det fins huller og de håper NSF og Sanden at man med felles innsats vil klare å tette, slik at det kan publiseres som en oversikt til hele seilsportens glede.

NSF er ikke det eneste forbundet som ikke har full oversikt over sine medaljevinnere.

– Da jeg startet, tenkte jeg at forbundene i stor grad ville sitte på fasitsvarene, men slik er det ikke. Mange forbund har ikke noen samlet oversikt over sin idrett, sier Sanden. 

Vi trenger hjelp!

Idrettshistorikeren Tom A. Schanke og hans idrettsleksikon har vært til god hjelp, men Sanden har ønsket å finne ytterligere en dokumentasjon på at oversiktene i det leksikonet er korrekte. Derfor ønsker han å dobbeltsjekke alle resultatene han samler inn.

Med andre ord: Sitter noen på filmopptak av norske gullvinnere i seiling – det være seg neste hva slags opptak – så ta kontakt med Kjell Sanden.

Når det gjelder resultater, er det vanskelig for utenforstående å vite hva oversikten allerede inneholder, men en generell oppfordring til alle som har vunnet VM- eller EM-medaljer (oversikten over OL-medaljene er komplett), er å sende oss navnene på hele mannskapet som var med å vinne en medalje. Denne oppfordringen går spesielt til alle rormennene, for på majoriteten av resultatlisten er det (dessverre) kun rormannens navn som figurerer. Opplysninger om mannskapsnavnene kan sendes til Morten Jensen.