Morten Jensen
Klar seier til «gammel» mesterduo
Reidar Berthelsen og Janett Krefting fra Bærum var best av de eldste Snipe-seilerne i år – igjen.
Det mangler ikke på hverken erfaring eller medaljer fra før av for Bærum-duoen Reidar Berthelsen og Janett Krefting som til sammen har 121 levde år bak seg. Svært mange av disse årene er blitt viet seiling og regattaer. Janett er Norges mestvinnende kvinnelige NM-seiler gjennom alle tider. Det er kun en liten håndfull mannlige seilere som kan skryte av å ha flere NM-medaljer enn henne. Med årets gull teller samlingen hennes hele 29 NM-medaljer! 17 av dem er av det edleste slaget.
Rormann Reidar Berthelsen har ikke samme omfavnsrike CV på regattabanen som makkeren sin, men dog – medaljer har også han vunnet i fleng. NM-gullet var hans åttende NM-medalje.
Årets mesterskap vant de i suveren stil – av de åtte seilasene som ble gjennomført vant de seks! Dermed fikk Reidar og Janett en skikkelig revansje på fjorårets mester, Mads Truelsen, som i 2021 henviste Reidar og Janett til annenplass. Hele 19 poeng lød forspranget deres på til Mads, som seilte sammen med Randi Stray, da den endelige resultatlisten forelå. Mads seiler for Bærum, mens Randi kommer fra Stavanger.
Bronsemedaljene gikk til arrangørforeningen, Milde Båtlags, egne seilere: Trond Aarø og Jon Arild Tørresdal.
17 lag fra seks ulike seilforeninger stilte til start, og seilasene ble seilt i den ytre Fanafjorden i nordlig vindsom dro seg opp i frisk bris på det meste. Første dag var det overskyet, mens seilerne ble velsignet med sol fra skyfri himmel på den siste regattadagen.
«Match ball» til Grimstad Seilforening
Grimstad Seilforening vant eliteserierunden i Stavanger i helgen. Nå ligger de kun ett poeng bak BI Athletics og kan avgjøre årets seilsportsliga på hjemmebane 24. og 25. september.
Grimstad Seilforening har to seire og en 6. plass så langt i seilsportsligaen, og med det ligger de ett fattig poeng bak BI Athletics som kan se tilbake på to 2. plasser og en 4. plass. En runde gjenstår, og Grimstad-seilerne vil seile på hjemmebane. Der vil de møte stor lokal interesse og en entusiastisk følgerskare.
Det kan selvfølgelig vippe to veier, men det vil man få svar på om en måneds tid. Det brygger seg ufravikelig opp til en spennende finale i Grimstad.
Smør-føre i Stavanger
Den tredje runden i seilsportsligaen hadde Stavanger Seilforening som vertsskap, og Rogaland-foreningen hadde virkelig alliert seg med værgudene. Det ble to dager med «smør-forhold». Det var nok og stabli vind som bikket ti-tallet på sitt friskeste.
– Vi fikk banket igjennom hele syv flighter den første dagen, og da vi forlot banen om kvelden, lot vi merkene ligge til dagen etter. Og da kunne vi bare fortsette å bruke akkurat den samme banen, sier Magnus Hedemark, som var regattasjef.
Seilsportsligaen foregår gjerne tett mot land, noe som vanligvis gir skiftende vind, men i Stavanger var forholdene sjeldent stabile.
Grimstad-seilere fikk overblikket
Nesodden Seilforening startet sterkt og ledet eliteserien etter første dag. De vant fire av sine syv flighter, men dagen etter buttet det litt for dem. Det ble en seier, men hele fire 4. plasser i de fem flightene som ble seilt søndag. Det sendte laget ned på 5. plass.
Motsatt var tilfellet for Tønsberg Seilforening. De avsluttet med fire 1. plasser og en 2. plass andre dag. Det holdt likevel ikke til å passere vinnende Grimstad. Tønsberg ble ilagt en skjønnsmessig straff i syvende seilas, noe som kan ha kostet laget seieren.
BI-studentene startet stevnet litt nølende med to 4. plasser, men seilte deretter stødig i de resterende seilasene og avga få poeng. Men nivået er tøft i toppen, og det er ikke rom for noen glipp om man skal nå helt opp. Grimstad-seilerne seilte svært stødig og hadde en 4. plass og to 3. plasser som sine svakeste. Resten var 1. og 2. plasser.
En liten filmsnutt tatt fra bybroen i Stavanger mens de overvar konkurrentenes seilaser, kan forklare noe av stabiliteten. Kommentarene til nestoren på laget, Lars Ingeberg, sier:
– Ja, her på bybroen står vi i Grimstad-laget og ser på seilasene. Herifra har vi fin oversikt over banen, og vi kan danne oss et bilde av hvordan vinden blåser over banen og hvordan vindskiftene er. Men vi er helt alene – ingen av de andre lagene har grepet denne muligheten.
Spennende finale i Grimstad
– Det er gøy å se at de lagene som virkelig tar seilsportsligaen seriøst og gjør det beste ut av forberedelser og deltagelse, også gjør det bra, sier Magnus Hedemark.
Grimstad-laget har også utmerket seg ved å bruke SAP-systemet til å studere seilasene både under og etter ligarundene.
Nå ligger laget ett poeng bak BI Athletics, og den siste runden vil derved være helt avgjørende for det endelige utfallet av eliteserien anno 2022.
Serievinner-laget kvalifiserer seg til en direkte-plass i Sailing Champions League-finalen i 2023, mens nummer 2- og 3-laget vil få anledning til å kvalifisere seg til SCL-finalen. Med sitt poengforsprang har BI Athletics og Grimstad et godt grep om to av plassene, men hvilket lag som vil kapre den tredje plassen, er helt åpen. Kun to poeng skiller Moss, Stavanger og Ålesund. Mye skal skje om ikke en av de tre seilforeningene tar den tredje og siste SCL-plassen.
Tønsberg er den foreningen som eventuelt kan stikke kjepper i hjulene for disse foreningene, men de syv poengene de ligger bak 3. plassen, kan bli for mye å hente selv om de skulle seile like strålende som de gjorde i Stavanger.
Spennende er det også i bunnen av eliteserie-tabellen. Fire lag vil rykke ned i 1. divisjon til neste år. Før siste runde er det først og fremst Risør og Kragerø Seilforening som er på mest gyngende grunn, mens det er fem andre lag som vil måtte slåss om å få de to andre nedrykksplassene: KNS, Nesodden, NTNUi, Florø og Åsgårdstrand.
Skulle Åsgårdstrand ryke, vil Tønsberg Seilforening da stå igjen som den eneste foreningen som har klart å holde seg i eliteserien i alle år siden ligaen startet i 2016. Da ligaen startet, var foreningen en av få som uttalte at de ville satse på å sende lag med unge seilere til alle stevnene. Noe Tønsberg Seilforening med noen små avvik har gjort.
Eliteserie-tabellen sammenlagt
Trondhjem og Larvik i finaleduell
I 1. divisjon viste Trondhjems Seilforening at seieren i Bergen ikke var et blaff. De vant også i Stavanger, og foreningen har nå stø kurs mot eliteserien til neste år. Like stødig er kursen til Larvik Seilforening, som ligger poenget bak trønderne. På en klar tredjeplass ligger Ran Seilforening. Mye skal skje om ikke disse tre lagene blir å se i toppen av 1. divisjon-tabellen etter at finale-stevnet i Grimstad er unnagjort.
Om den fjerde og siste opprykksplassen er imidlertid intet avgjort. Kun ett poeng skiller Molde, Askøy og Sandefjord, og lagenes innbyrdes plassering i Grimstad om en måned vil trolig være avgjørende for hvem av dem som får seile i eliteserien til neste år. Seiler imidlertid Arendals Seilforenings lag like sterkt som de gjorde i Stavanger, kan man imidlertid ikke avskrive det laget heller til den 4. og siste plassen – selv om de ligger fem poeng bak.
Tre lag stilte ikke i Stavanger
Bodø, Asker og Bærum Seilforening har ikke stilt lag i de to siste serierundene, og ligger av naturlige årsaker nederst på tabellen.
– Bodø Seilforening er svært lei seg for ikke å ha klart å stille lag og har sagt tidlig i fra om det i de to rundene som har vært, og jeg er nå redd for at vi kan miste vår nordligste seilforening i seilsportsligaen fordi de ikke har nok seilere som vil fortsette å seile der, sier prosjektleder for seilsportsligaen, Magnus Hedemark.
Det synes han er veldig synd.
Når det gjelder Asker og Bærum, er det to av Norges største seilforeninger som burde ha et mer enn godt nok grunnlag for å kunne stille lag.
Horten Seilforening ligger på den 4. og siste utsatte plassen som kan sende foreningen ut av seilsportsligaen – og ut i kvalifiseringsrunde for å kunne komme inn igjen i 2023.
De fire nederste lagene i 1. divisjon må seile kvalifisering mot eventuelle nye foreninger som vil delta i seilsportsligaen for å kunne få plass igjen i 2023.
I god gjenge
Etter seilsportsligarunden i Stavanger gir prosjektleder Hedemark – til tross for frafallet fra de tre foreningene – uttrykk for at han er godt fornøyd med hvordan seilsportsligaen utvikler seg rundt om i de deltagende foreningene.
– Jeg opplever at seilsportsligaens posisjon rundt om i landet stadig styrkes, og at ligaen nå virkelig er i ferd med å etablere seg som et populært og viktig supplement til vanlig tradisjonell seiling. Stadig flere seilforeninger har seilsportsliga-seiling som etreelt tilbud til sine medlemmer, og stadig flere lag forbereder seg seriøst til her runde. Dette inntrykket bekreftes også av den gode deltagelsen i den nye ungdomsligaen, som vil ha premiere neste helg i Ålesund, sier Magnus Hedemark.
Der er det per i dag 14 påmeldte lag.
Finalerunden i seilsportsligaen går i Grimstad 27. og 28. september.
Norsk seier i Nordic Olympic Days
Pia Dahl Andersen og Nora Edland gikk til topps i 49erFX-klassen i dansk seilsports storsatsing: Nordic Olympic Days.
KNS-seilerne Pia Dahl Andersen og Nora Edland kan føye nok en god plassering i 49er FX-klassen til sin pene ppremiesamling for sesongen 2022. I 49er FX satte de hele den danske eliten i klassen på plass, og de henviste atskilling bedre rankete Johanne og Andrea Schmidt til andreplass sammenlagt. De danske søstrene er ranket som nummer 15 i klassen på verdensrankingen, mens Pia og Nora er nummer 44. Foran dem på rankinglisten er også Anne-Julie Schütt fra Danmark, hun er nummer 30, men på resultatlisten i Århus Nordic Days var også hun bak de norske seilerne.
49er FX-klassen talte kun ni lag, men seier over de danske seilerne og et svensk lag er likevel en skalp å ta med seg videre for Pia og Nora.
En ennen gladnyhet fra 49erFX-klassen er at Helene Næss og Marie Rønningens båt nå er kommet frem og ut av tollen i Halfifax i Canada. Der starter VM om to dager, og det er nå klart at det norske laget stiller til start – med båt.
Mange norske ILCA 6-seilere
I Nordic Olympic Days utgjorde ILCA 6 den andre av de tre klassene. For anledningen var det en mix-klasse med 34 deltagere, og det at Marie Jacobsen Lepperød fra Taønsberg i det selskapet kunne innta en plass på podiet, var en svært god prestasjon. Hun ble nummer tre totalt. Vinner ble danske Anna Munch, som er ranket som nummer fem i verden.
Fire andre norske seilere kom inn blant de 12 beste: Emilie K. Nilsen fra Ran ble nummer 8, Ida-Linn Vittersø, Tønsberg nummer 10, Aksel Næshagen, Moss (11) og Mia Beckman Klæboe, Drøbaksund (12).
Norge stilte med hele 11 ILCA 6-seilere i Århus. I ILCA 7 deltok ingen norske seilere.
Med kun tre olympiske klasse på regattaprogrammet er det ennå en vei for Nordic Olympic Days å gå når det gjelder ambisjonen om å bli en nordisk variant av Kieler Woche, men forhåpentlig vil flere klasser og seilere finne veien til det danske seiler-senteret, og med tilstrekkelig tålmodighet vil forhåpentlig de danske arrangørene lykkes i sin satsing.
Kommer båten frem til VM?
Onsdag 31. august starter VM i 49er FX i Halifax i Canada. I skrivende stund sitter de norske deltagerne, Helene Næss og Marie Rønningen, hjemme i Norge og lurer på om båten deres kommer frem i tide.
Båten til Helene og Marie ble sendt i god tid fra Rotterdam på et skip som skulle gå direkte til Halifax i Canada.
– Vi valgte et skip som skulle gå direkte til Halifax for nettopp å være helt sikre på at den skulle komme dit i god tid før VM i 49er FX, som starter onsdag 31. august. Båten ble sendt sammen med den finske FX-en, forteller sportssjef Eirik Verås Larsen.
Alle følte seg trygge på at alt var på stell, inntil de fikk beskjed om at fraktebåten hadde endret kurs og ankommet Columbia.
– Den var blitt omdirigert dit. Det er jo usikre tider i befraktningsbransjen for tiden og alt går ikke som planlagt, så vidt jeg skjønner.
Eirik forteller at FX-ene er blitt lastet om på et annet skip til Halifax, og siste oppdatering er at de skal ankomme Halifax i dag kl 10:00 kanadisk tid. Både seilere, trenere og støtteapparat har fulgt spent med på fraktebåtens AIS-signaler de siste dagene for å se hvor den har befunnet seg og hvordan den har ligget an til å nå frem.
– Men selv om FX-ene nå ser ut til å ankomme kanadisk jord, er det ikke det siste hinderet forsert. Båtene skal igjennom tollen, og det er ikke nødvendigvis en rask prosess. Det er våre finske samarbeidspartnere som står for det praktiske rundt frakten av båter, og de har satt alle kluter til for å få båtene igjennom, sier Eirik Verås Larsen.
Men – i morgen er det fredag og så er det helg – og VM starter onsdag 31. august.
Helene og Marie har utsatt flyreisen til Halifax i påvente av hvordan det er gått med båtene, men mye tyder nå på at de reiser i dag eller i morgen (fredag). Forhåpentlig vil båten være ute av tollen i løpet av mandagen, og da har de tirsdag til å klargjøre båten og ta de første treningsslagene før VM starter dagen etter.
VM-banen i Halifax, som ligger på østkysten av Canada, er helt ny for de norske seilerne, men det er den trolig også for veldig mange andre av konkurrentene. De norske seilerne var tidligere denne sommeren i Marseilles og trente og gjennomførte en testseilas på OL-banen som ga dem mange gode svar.
– Vi seilte bra og har formen inne. Nå får vi bare gjøre det beste ut av det, og vi håper at vi rekker starten, sier Helene Næss til Tønsberg Blad.
I Halifax må de unnvære sin faste trener, Thomas Guttormsen, men de vil i stedet få hjelp av de svenske seilernes coach. Thomas er på plass i Århus under Nordic Olympic Days der han følger Norges andre FX-lag med Pia Dahl Andersen og Nora Edland. Den regattaen starter i morgen, fredag 26. august og varer frem til søndag.
Holder BI-studentene koken i seilsportsligaen?
Idrettslaget til Handelshøyskolen BI, BI Athletics, har opparbeidet seg et lite forsprang i seilsportsligaens eliteserie. Klarer de å holde det i den kommende serierunden i Stavanger?
Ja, det er det vel egentlig all grunn til å tro. Gjennom flere år med ligaseiling og nå også med erfaring fra årets Sailing Champions League, har laget opparbeidet et godt og sikkert fundament for seilingen sin. Dette styrkes ytterligere av at de i hele det siste året har stilt med de samme, faste seilerne: Jon Alexander Hvam, Vegard Sandnes Larsen, Anette Heldal og Even Eide Onstad. På mange måter er nettopp BI-laget blitt målestokken for hvor nivået i toppen av Norsk Seilsportsliga ligger for tiden.
Etter et kort blikk på serietabellen og hvilke lag de ulike seilforeningene stiller med i Stavanger, er det tre foreninger som peker seg ut som de fremste utfordrerne til BI-studentene.
Kan det bli hjemmeseier?
Hjemmelaget Stavanger har seilt jevnt godt i de to første serierundene med 3. og 4. plass i hver av dem. Kanskje vil en liten hjemmefordel kunne føre dem opp til en enda bedre plassering? ILCA 7-seileren August Hanevik har vært skipper i de to første rundene. Denne gangen er det en annen ILCA 7-seiler, Olai Hagland, som skal lede laget, som består av Søren Håland, Victor Scherer og Anders Lindemark. Stavanger stiller for øvrig også med et 2. lag i 1. divisjon i denne serierunden ettersom Bodø Seilforening ikke har sett seg i stand til å delta.
Grimstad Seilforening ligger nærmest BI Athletics på tabellen – tre poeng bak på 2. plass. Skipper i Stavanger er August Austefjord, som også har seilt de foregående to rundene, og denne gangen har han med seg Lars Ingeberg om bord. Lars har i tidligere serierunder sittet hjemme ved PC-en sin og fulgt seilasene på skjermen via SAP Analytics. Dataene om seilasene har han analysert fortløpende, og funnene og rådene har han meddelt Grimstad-seilerne mellom seilasene. Det har vært en suksess og førte til 1. plass i første serierunde. I Stavanger må han tolke forholdene «live» om bord – og det er som alle seilere vet: Ikke alltid like lett. Thomas Gjesteland og Lars Nicolay Løvdal supplerer de to frontfigurene på Grimstad-laget.
Målet til Grimstad er å seile seg frem til en best mulig posisjon på tabellen før den siste serierunden. Den foregår på hjemmebane i Grimstad. Drømmen og målet er å kunne vinne seilsportsligaen anno 2022 sammenlagt nettopp på hjemmebane!
Mange kan vinne i Stavanger
Moss Seilforening er det fjerde laget som peker seg ut som utfordrere i Stavanger. Etter en svak start i runde nummer en i Oslo med en 7. plass, slo laget til med seier i den andre runden, som gikk på Askøy ved Bergen. To av krumtappene fra vinnerlaget i Bergen stiller ikke i Stavanger. Der må de to gjenværende, Magne Klann og Roger Larsen, klare seg uten Jørn-Erik Ruud og Karl-Einar Jensen. De to er erstattet med Philip Kjærnes og Lars Even Nilsen.
Et femte lag som forventes å være i toppen i Stavanger, men som ikke helt henger med sammenlagt på tabellen, er Tønsberg Seilforening. Laget ble nummer 5 i første runde, men det glapp med en 13. plass i 2. runde. Skipper på Tønsberg-laget i Stavanger er Jostein Aker, og han har ført laget sitt til seier i tidligere liga-år. Han har med seg gode makkere som styrker laget ytterligere: Jacob Undrum, Jørgen Smith-Meyer og Sivert Foyn-Andersen. Ingen vil bli overrasket om nettopp Tønsberg stikker av med seieren i Stavanger.
Det er med andre ord mange kandidater til topplasseringene i seilsportsliga-runden i Stavanger, men dersom det ikke skulle glippe helt for BI-studentene, er det grunn til å tro at laget vil toppe sammenlagt-tabellen også etter at det siste målgangssignalet er gitt i Stavanger.
I bunnen av tabellen er det en kamp om å unngå nedrykk til 1. divisjon. Risør og Kragerø rykket opp til eliteserien i år, men de to foreningene ligger nå på de to mest utsatte plasseringene for nedrykk; på 14. og 15. plass. Florø og Nesodden Seilforening er før denne serierunden på nedrykksplass, men også NTNUi og Florø Seilforening er innblandet i nedrykkskampen, men de er foreløpig på den rette siden av streken.
Tre kandidater til opprykk
I 1. divisjon står kampen i første rekke mellom Larvik og Trondhjems Seilforening. Seilerne fra Larvik har 1. og 2. plass fra de to første rundene. Konkurrentene fra Trondheim har 1. og 3. plass. Begge lagene har foreløpig stø kurs mot to av de fire opprykksplassene på ligatabellen.
Tredjeplassen holdes av Ran Seilforening, mens Oslo Seilforening holder den 4. og siste opprykksplassen før runden i Stavanger påbegynnes.
Med lagoppstillingen til Larvik, Trondhjem og Ran i mente, tyder mye på at de vil holde og styrke sin posisjon på tabellen. De stiller med gode seilere med atskillig liga-erfaring. Mer usikkerhet er det knyttet til Oslo-laget, som er et helt nytt sammensatt lag der ingen av seilerne tidligere har deltatt i årets seilsportsliga.
Sandefjord Seilforening stiller også i denne runden med et rent damelag – som eneste forening – og dette laget blir bare bedre og bedre. I den andre serierunden i Bergen ble de nummer fire, og det er en plassering de godt kan gjenta – eller forbedre. Et lag som har ambisjoner om opprykk til eliteserien, er Askøy Seilforening. Foreningen har et uttalt mål om å satse på ligaseiling, og foreningen ligger på femteplass så langt i sesongen.
Arendals Seilforening har ikke gjort så mye ut av seg så langt i sesongen, men et lag med Melges-seileren Jon Aksel Mortensen som skipper, vil alltid ha et potensiale til å kunne gjøre det godt. Foreningen ligger foreløpig på 13. plass, men etter serierunden i Stavanger vil det ikke være utenkelig om foreningen har forlatt en av de fire nederste plassene på tabellen – de fire plassene som betyr at man blir skjøvet ut av 1. divisjon og dermed må kvalifisere seg på nytt mot eventuelle nye seilforeninger som vil prøve seg i seilsportsligaen.
Horten, Arendal, Asker og Bærum er de fire foreningene som innehar disse plassene nå. I skrivende stund og etter at fristen for å melde inn lagene sine, har verken Asker eller Bærum signalisert at de stiller til start i Stavanger. Bodø Seilforening har meddelt at de ikke makter å stille lag denne gangen – trolig heller ikke i den siste serierunden i Grimstad i slutten av september.
Vant sin 9. NM-tittel i Oselvar
Tre NM-gull på rad – og det niende i rekken – det gjør Nils-Ove, Harald og Ove Gram Nipen til Oselvar-klassens mestvinnende.
Årets Oselvar-NM ble arrangert på Fanafjorden i regi av Bergens Seilforening, som i år feirer sitt 150 års-jubileum. Bergens Seilforening ble stiftet i 1872! Milde Båtlag hadde stilt sitt anlegg i Mildevågen til disposisjon som base for mesterskapet, som rommet 19 Oselvar-er med åtte kvadratmeter spriseil på startlinjen. De 57 seilerne som deltok, kom fra åtte forskjellige seilforeninger og tre fylker; Vestland, Rogaland og Viken.
Dessuten, og det er gledelig for Oselvar-klassens fremtid: Det var mange unge seilere som deltok. I seks av de 19 båtene var det ILCA-seilere, tidligere Bic-seilere og jolletrenere. Det van mange som seilte i en Oselvar for første gang.
Mesterskapet ble gjennomført i frisk vind og det utviklet seg til å bli et spennende oppgjør om gullet mellom to lag. Terje van der Meeren og mannskapet hans; Gro Ingleid van der Meeren og Sindre Garvik var ute etter sin første NM-tittel – Terje har flere sølvmedaljer fra før. Nils-Ove Nipen og hans lags oppgave var å forsvare tronen de har sittet på i en årrekke i Oselvar-klassen. Ikke mindre enn 13 NM-medaljer hadde skipper Nils-Ove hengende i skapet fra før da årets mesterskap startet.
Og laget som seilte i Oselvar med seilnummer 20 og med navnet «Terna» lot seg ikke vippe av pinnen denne gangen heller. En serie med solid jevnhet ga uttelling – fire poeng foran Terje van der Meeren & co i båten «Ægir». Også de seilte jevnt, men med noe høyere plassiffer enn konkurrentene foran.
At konkurransen er hard og jevnheten stor generelt sett i Oselvar-klassen, viser det faktum at hele seks ulike lag fikk seiersskuddet i de åtte seilasene som ble gjennomført i mesterskapet. Det var kun Petter Strømme/John-Øyvind Tollevik Garvik/Birgitte Brinchmann Steen og Stein Olav Drange/Nils-Henrik Lind/Birk Asting Nesset på 3. og 4. plass sammenlagt, som kunne notere seg for å ha vunnet to enkeltseilaser.
Familien Nipen har helt siden Oselvar-klassen hadde sitt første NM i 1978, markert seg i klassen. Skulle de en gang møtes nå i høst for å telle opp antall NM-medaljer, så vil tallet bli 54 Harald har 20, Nils-Ove 14, Ove Gram 11, Olav 8 og Irmelin Nipen har en NM-medalje.
Til neste år blir det sikkert enda flere medaljer i samlingen.
Dype studier ga overlegen seier
Ingen vet trolig mer om hvordan en Andunge skal trimmes enn Pål Persen. Nitidige studier ved hjelp av tracking har gitt ham dyp innsikt – noe som resulterte i en overlegen seier i klassens NM.
Ett lag skilte seg ut i årets norgesmesterskap i Andunge, som ble avholdt i regi av Asker Seilforening med 20 båter på startlinjen. En båt med seilnummer 111 og navnet «Superduck» levde sannelig opp til navnet, for den var stadig å se et godt stykke foran konkurrentene. Pål Persen fra Asker og Runar Borge fra Brevik vant NM-gullet med tre 1. plasser og to tellende 2. plasser.
Og at de vant, var ingen tilfeldighet.
– Helt siden 2015 har jeg logget alle mine treninger og regattaer i BB 11, Yngling og Andunge og analysert hvordan jeg har trimmet disse båtene. Jeg har også gitt analyser til de andre seilerne i Horten når vi har seilt regattaer der, noe jeg har gjort mye i de senere årene, forteller Pål Persen.
Han benytter app-en RaceQs som gjør at han kan foreta trackingen ved hjelp av mobiltelefonen sin, og og deretter har han analysert dataene trackingen gir, opp mot ulik trimming av seil og rigg. Dette har han gjort på en systematisk måte, noe som har gitt ham et godt bilde av hva som funker og hva som ikke funker.
– I hele sommer har jeg seilt hver 2. eller 3. dag på Kilsfjorden i Kragerø og tracket seilingen, og tilsammen har jeg nå over 900 linjer i regnearket mitt. Der handler det om slagvinkler, VMG og hastigheter.
Og da Pål samtidig vet hva slags trim-oppsett han har hver gang han seiler, har alle disse linjene gitt ham et klarere og klarere bilde av hvordan en Andunge skal seiles og trimmes. Og det fikk han praktisert under årets NM – noe som ga en solid seier.
Båtens balanse er viktig
– God balanse i båten er noe av det viktigste for å få en Andunge til å seile fort. Det skal ikke være noe rorpress, båten skal kunne styres med lillefingeren. For å få riktig balanse er riggtrimmen viktig; det å ha riktig logging på masten og riktig spenning i riggen. Trimmen på riggen gir store utslag, er noe av det Pål røper fra funnene sine.
For å måle spenningen bruker han en spenningsmåler. Videre snakket han om viktigheten av å balansere tvisten på storseilet og dybden i fokka, slik at man får et ideelt kompromiss mellom fart og høyde – noe som skal gi båten en best mulig VMG; det vil si den beste farten rett mot bidevindsmerket.
Hele fem svenske lag hadde tatt turen til Asker for å delta i NM, og de slo godt fra seg. Bak Pål Persen og Runar Borge fulgte to svenske lag, mens Lars Horn Johannessen, Pernille Hammernes og Magnus Horn-Hammernes fulgte på fjerdeplass, men på sølvplassi det norske NM-regnskapet.
Bak ytterligere et svensk lag fulgte fjorårets norske mestere, Morten Jensen og Mikkel Hoff Jensen – på 6. plass totalt og til norsk bronsemedalje.
Bronse-Solingen vant gull i NM
Soling-laget som vant bronse i OL i 2000, viste at de ikke fortsatt kan – og vant Soling-NM i et stjernespekket felt.
– Vi har ikke seilt sammen siden OL i 2000, men når vi nå satt sammen i Solingen igjen, var det nesten som om det var i går. Forskjellen var at vi alle var litt mer skrøplige i rygg og lår enn den angen, sier Herman Horn-Johannessen, som styrte det samme laget han vant bronse sammen med i OL i Sydney i 2000, inn til NM-gull i Soling.
Båten var den samme og mannskapet det samme som i 2000: Espen Stokkeland som nå seiler for Færder Seilforening, og Paul Davis, som bor i Canada. Han hadde tatt turen derifra for å delta i NM. Paul var tidligere leder i Asker Seilforening, og representerer fortsatt den foreningen.
– Vi rakk ikke å trene noe sammen før NM, men alt føltes veldig likt som det var, og vi har jo alle seilt siden vi seilte sammen for 22 år siden. Paul har seilt med Bill Abbott i Soling-VM helt frem til 2019, og Espen har jeg jo seilt litt Melges 24 med. Så helt rustne var vi ikke, men med den friske vinden vi hadde under NM, ble det mye uvant muskebruk for de to som måtte henge. Jeg hadde også glemt hvor tungt det er å styre en Soling. Den er jo i utgangspunktet litt logirig, så jeg måtte dra mye i rorkulten – i motsetning til hva jeg trenger å gjøre i en Melges, forteller Herman.
Vant på grunn av jevnheten
OL-Solingen de seilte, hører nå hjemme hos Norsk Maritimt Museum, så den har vært lite brukt siden 2000. Den ble lånt ut for anledningen.
– Vi hadde nok den beste båten i feltet; den har holdt seg godt, men jeg var likevel litt overrasket over hvor lik farten var blant de beste. Dessuten hadde jeg helt glemt hvor vakkert det er å se et felt av Solinger på kryss.
Herman tror de var best til slutt fordi de, det lange fraværet til til tross, fortsatt fikk til det tekniske, og at de hadde en båt hvor utstyret fungerte. Flere av lagene trøblet litt fordi ikke alt utstyret funket som det skulle om bord. Dessuten var det krevende forhold med en vind som skiftet både i styrke og retning. Selv om det tilsynelatende var sol og flott sønnavind, var vinden veldig «hullete». Den sprang i sturke fra 4–5 m/sek til 10–12.
– Det gjaldt å bruke hodet, og vi valgte å seile nokså konservativt og sikkert. Og dette i kombinasjon med at teknikken fortsatt satt og farten var god, så tok vi nok de andre fordi vi hadde best jevnhet i regattaen, sier nybakt norgesmester i Soling, Herman Horn-Johannessen.
Og det var ikke hvilke som helst konkurrenter han vant over. Resultatlisten blant de fire fremste kunne like gjerne vært hentet fra et Soling-NM på 1990-tallet, som fra årets NM. På sølvplass kom Kristoffer Spone, Kristian Nergaard og Christen Horn Johannessen, mens bronsemedaljene gikk til Terje Wang, Pål Prøitz og Christian Rieder. På fjerdeplass kom Dag Usterud, Terje Sorteberg og Børre Skui. Disse seilerne – og da først og fremst rormennene – har seilt mye mot hverandre opp igjennom årene.
Mesterskapet, som ble arrangert av KNS, hadde samlet mange av klassens gamle mestere i anledning av at det i år er hundre år siden konstruktøren, Jan Herman Linge, ble født.
Favoritt-seier i Yngling
Det betød at også Yngling-klassen, som hadde NM parallelt med Soling-klassen, hadde tiltrukket seg gamle storheter. Navn som Wang og Landsværk klinger nostalgisk godt i Yngling-kretser, men ingen av de tidligere norgesmestrene, Hans Wang og Erling Landsværk, nådde opp denne gangen. Det ble henholdsvis 9. og 7. plass blant de 17 Yngling-lagene som deltok.
Norgesmester ble Eivind Melleby som hadde med seg kone Karianne og sønn Sigurd. Det var ingen bombe at de vant – Eivind er jo i verdenstoppen i Star-klassen – men de fikk kamp til døren av trioen Erik Holter, Gunnar Velten og Stian Bergsbakk som bare var to poeng bak.
Ytterligere ti poeng bak og inn til bronsemedaljer kom Joakim Skovly, Kjell Eirik Irgens Henanger og Simen Granviken. OL-seiler Helene Næss avsluttet mesterskapet sterkt med to 2. plasser, men kom litt for dårlig i gang innledningsvis slik at innspurten «bare» holdt til 5. plass. Resultater.
Anders Pedersen i særklasse
Ingen kunne gjøre noe med Anders Pedersen i Finnjolle-NM. Han vant alle seilasene i suveren stil.
– Jeg har bare seilt Finnjolle en gang siden OL i fjor, fortalte Anders Pedersen før NM-seilasene startet i Asker.
Men det var mer enn nok til å tukte det rekordstore feltet av Finnjoller som hadde funnet veien til Blakstadtangen, der arrangøren, Asker Seilforening, holder til. Hele 24 velvoksne karer skulle kjempe om NM-medaljene.
– Det er kun noen få mesterskap i Norge på 1960-tallet som har hatt større deltagelse, kunne Bjørn Emil Vinnan, som det siste året har fordypet seg i Finnjollens historie i Norge, fortelle.
Finnjolle-klassen har hatt en eventyrlig vekst i de senere årene og er nå blitt en etablert seniorklasse.
Da Anders Pedersen startet sin satsing i Finnjolle for 10 år siden som 20-åring, hadde ikke klassen hatt noe NM siden 1976. I 2013 fikk man så samlet syv båter og fikk det første NM-et i «moderne tid», takket være at det kreves kun fem båter i en OL-klasse for å få godkjent NM. Etter det har flere og flere godt voksne seilere funnet veien til Finnjolle-klassen. Det startet med et miljø i Asker, og nå har et tilsvarende miljø etablert seg i Fredrikstad.
Friske NM-seilaser
Indre Oslofjord bød på vind til alle under NM-helgen, og det var mange slitne seilere å se på Blakstadtangen etter at totalt seks seilaser var gjennomført i 8–10 m/sek sønnavind. Det var støle lår og møre magemuskler – og en og annen stiv rygg. Først i mål i alle seilasene – tidvis ganske langt foran også – var Anders Pedersen fra Drøbaksund. En like klar sølvmedaljør var den nybakte bronsevinneren i OK-jolle-VM, Lars Johan Brodtkorb fra Horten. Han ble nummer to i samtlige seilaser.
Jevnere var det derimot i kampen om bronsemedaljen. Etter første dag lå Petter Fjeld an til å vinne den, men en glipp i femte seilas vippet ham av pinnen. Med i bronsekampen var også fjorårets norgesmester, Morten Helgesen, men for ham røk sjansene siste seilas. Det ble fjerde og femte på de to Fredrikstad-seilerne.
Dermed gikk bronsen til Christian Dahl fra Asker som seilte stødig inn til to 4. plasser i de to siste og avgjørende seilasene. Søndagen bød på like frisk, men mer skiftende vind enn hva lørdagens mer stødige solgangsbris vartet opp med. Og de forholdene mestret Christian godt.
– Jeg var jo heldig som fikk forholdene mine, sa Anders, litt beskjedent, da han ble gratulert med seieren.
Han kunne også fortelle at han vil beholde Finnjollen sin, så de øvrige Finnjolle-seilerne må nok vente seg konkurranse fra Anders i NM i årene fremover også. Årets mesterskap ga ham hans sjette gullmedalje.
Kjendis-NM uten like
Det smaker av gode, gamle dager når man ser på deltagerlisten i Soling- og Yngling-NM. Men så skal det da også markeres at det er 100 år siden skaperen av de to klassene ble født.
Jan Herman Linge ble født 28. januar i 1922, og da han døde 25. juni 2007 hadde han tegnet en lang rekke båter. Blant dem var Soling og Yngling, som begge ble olympiske klasser. I årets NM vil mange seilere som har store og gode opplevelser i disse to klassene delta og være med på å hedre en av Norges fremste båtkonstruktører.
Det gjør årets NM til et seilerkjendis-NM uten like der mange medaljebehengte seilere vil få anledning til å spa frem gamle kunnskaper. Og når man observerer hvor tidlig mange har meldt seg på til mesterskapet, tyder mye på at ingen av de tidligere storhetene tar lett på oppgaven. Det lukter av prestisjeoppgjør lang vei.
Forsvarere og utfordrere
I Soling-klassen er det snakk om to som kommer til mesterskapet som forsvarere. Herman Horn-Johannessen vant bronse i OL i 2000 og stod med det for historiens fremste norske Soling-prestasjon. I tillegg har han vunnet en rekke mesterskapsmedaljer i Soling-klassen. Med seg til årets NM har han OL-mannskapet sitt; Espen Stokkeland og Paul Davis. De skal forsvare sin gamle æra.
Den andre forsvarereren er Lars Ingeberg fra Grimstad, som er regjerende norsk mester sammen med Alf Larsen og Bjørn Johanson.
Utfordrerlisten er imidlertid lang, og flere av dem slåss om å stå i fremste rekke.
Dag Usterud fra Brevik har med seg Terje Sorteberg og Børre Skui, og han vil nok gjerne revansjere nederlaget mot Lars Ingeberg & Co i fjorårets NM. Men Dag vil nok også være ute etter skalpen på sine mange gamle rivaler. Kristoffer Spone, Kristian Nergaard og Christen Horn Johannessen utgjør en annen trio som definitivt også vil ha et ord med i dansen. Kristian vil sitte til rors, mens de to andre vil ta seg av taktikk og fart.
Terje Wang er også en gammel storhet i Soling-klassen, som ikke minst har hatt mange oppgjør mot Dag Usterud opp igjennom årene – ikke bare i Soling, men også i Yngling. Terje seiler sammen med Christian Rieder og Pål Prøitz.
Gamlekara skal imidlertid ikke føle seg for trygge på at de kan flyte på gammel rutine, og det vil bli interessant å se hva for eksempel trioene Anders Hylen Klippenberg/Tomas Mathisen/Morten Røisland og Harald Hilde/August Austefjord/Giorgios Nikotsis kan varte opp med. Det blir et oppgjør mellom det nye og det gamle seil-Norge.
I alt deltar det 19 båter i Soling-klassen.
Mange storheter i Yngling også
Sammen med Soling er det også NM for lillesøster Yngling, og denne klassen teller 24 båter. Også her det mange navn med historisk klang takket være lange merittlister på regattabanen.
To navn peker seg ut i den sammenhengen: Erling Landsværk og Hans Wang. Hans vant sitt første NM i klassen i 1977 – Erling fikk sitt første NM-gull i Yngling i 1980. Det blir spennende å se hvem av de to som husker best hvordan en Yngling skal seiles. Erling har med seg Finn Erik Øverkil og Iver Waalen. Hans får hjelp av Svein Sørensen og en foreløpig ikke navngitt seiler.
Eivind Melleby er et navn enhver regattaseiler vil sette et utropstegn ved dersom man befinner seg på samme deltagerliste. Nå står Eivind på deltagerlisten i Yngling-NM, og med seg har han kone og sønn; Karianne og Sigurd. Neste stopp for Eivind blir VM i Star, så utropstegnene vil nok kanskje bli flere enn det ene….
På deltagerlisten befinner også OL-seilerne i 49er FX, Helene Næss og Marie Rønningen, seg. Helene er skipper på egen båt, mens Marie seiler sammen med Arve Roaas og Stine-Mari Sørhaug. Helenes mannskap er Henrik Geelmuyden og Finn Engelsen.
Det er imidlertid mange som vil vise at tiden ikke har stått stille i Yngling-klassen i årene som er gått siden de gamle mestrene herjet, og de to lagene som er de fremste til å vise dette, er ledet av vestlendingene Leif Kristian Garvik fra Ran og Chris Skogen fra Askøy. De vant gull og sølv i siste års NM, og de er nok keene på å vise at «gamlingene» ikke bare kan «komme her og komme her». Leif Kristian har med seg Kurt Furnes og Simen Guldberg. Chris har med seg Torbjørn Halvorsen og en, ikke navngitt seiler til.
Også dansk og internasjonal Yngling-seilings «grand old man», Jørgen Ring, vil være med i årets NM og by de norske seilerne på konkurranse. Han har vunnet atskillige mesterskap i Yngling.
Seilasene for både Soling og Yngling vil finne sted i Bundefjorden. KNS arrangerer mesterskapet.
Come back av Anders Pedersen
Soling- og Yngling-NM-ene er ikke de eneste denne helgen. Lengre ut i Indre Oslofjord foregår det ytterligere to norgesmesterskap; i Finnjolle og Andunge i regi av Asker Seilforening.
Finnjolle-mesterskapet inneholder også mange kjente seilernavn blant de 24 som står på deltagerlisten. Øverst blant dem er Anders Pedersen, som deltok i Finnjolle i OL i 2021, men som har lagt Finnjolle-seilingen på hylla etter at båttypen ble strøket fra det olympiske programmet i det kommende OL-et.
– Men jeg har beholdt en av båtene mine, og kommer med den til NM, sier Anders, som vel også må finne seg i å være favoritt.
Men han har mange å bryne seg på i det aktive Finnjolle-miljøet som har vokst frem de siste årene. Da Anders startet sin OL-satsing var han enslig norsk Finnjolle-seiler – og nå stiller det altså 24 seilere til start i NM!
Morten Helgesen fra Fredrikstad skal forsvare NM-tittelen sin fra i fjor, og at klassen holder høyt nivå viste han ved også å vinne Metsernes Mester i fjor. Petter Fjeld fra samme forening er også en gammel ringrev i klassen, likeså Per Olav Bernhardsen, Petrus Eide og Peder Nergaard som også er fra det sterke Finnjolle-miljøet i Fredrikstad. Også arrangørforeningen Asker har et stort Finnjolle-miljø, og på hjemmebane blir trolig Christian Dahl Askers sterkeste kort. Arild Heldal fra naboforeningen Røyken vil trolig også være med i dansen.
To interessante deltagere er Lars Johan Brodtkorb fra Horten og Halvor Schøyen fra Tønsberg som kommer rett fra gode resultater i OK-jolle-VM i Marstrand. Lars Johan har tidligere vunnet bronse i Finnjolle-VM for juniorer (i 2015) og vil være kapabel til å kunne slåss om gullmedaljen i mesterskapet – selv om han kommer til mesterskapet i lånt båt.
I Andunge-klassen deltar det 21 båter, hvorav hele seks av dem kommer fra Sverige. Morten Jensen og Mikkel Hoff Jensen er tittelforsvarere, men de vil ventelig få hard konkurranse av blant annet Pål Persen/Runar Borge og Lars Horn Johannessen/Pernille Hammernes/Magnus Horn-Hammernes.
I Bergen skal norgesmestrene i Oselvar kåres. 18 båter stiller til start, og 17 av dem er ute etter å slå tittelforsvarerne Nils-Ove Nipen/Ove Gram Nipen/Harald Nipen. Bronsemedaljørene fra i fjor, Erland Marius Henriksen/Thor M. Kvamsdal/Erling Nesse blir sterke utfordrere. Det vil også de tidligere mestrene Jan Vee/Eline Teigland Bakke/Tiril Solheim være.
Også i Oselvar-NM er det unge seilere som vil yppe seg mot gamle mestere, og det blir spennende å se hva ILCA-seilerne Erland Handegard og Tinus Strømme vil få til som skippere for hvert sitt lag i Norges utvilsomt mest tradisjonsrike regattaklasse.