15 år gamle Theodor Middelthon gikk helt til topps i Christmas Race i Palamos på Costa Brava-kysten i Spania.

 – Han seiler som en OL-seiler, var trener Peer Mobergs spontane utsagn da Theodor Middelthon fra Stavanger ledet Laser Radial-klassen før siste dag. 

I et felt på 54 seilere fra en rekke nasjoner var det en sterk prestasjon.

Og 15-årige Theodor viste virkelig at han seilte som en OL-seiler, tålte favorittpresset og beholdt ledelsen sammenlagt da 7. og siste seilas var gjennomført. Theodor Middelthon er årets norgesmester i Laser Radial, og regattaen i Palamos ble hans internasjonale gjennombrudd.

Hele 15 norske seilere deltok i regattaen i Palamos, som ble finalen på et lengre treningsopphold samme sted for de norske seilerne.

 Plasseringene de fikk var disse:

Laser Radial gutter

• 1. Theodor Middelthon, Stavanger
• 11. August Hanevik, Stavanger
• 19. John-Øivind Tollevik Garvik, Stavanger
• 23. Didrik Jelstad, KNS
• 30. Aslak Iveland, Stavanger
• 32. Joachim Bergsbakk, KNS
• 50. Carl Ferdinand Juell-Bergan, Sandefjord
• 52. Jens Kaastad Ørjavik, KNS

 Laser Radial jenter

• 30. Ingrid Wiik, Ran
• 32. Luvie Franssen, Stavanger

 Laser Standard

• 23. Olai Hagland, Stavanger
• 41. Uffe Tomasgaard, Drøbaksund
• 57. Henrik Grønlund, KNS
• 59. Anders Lindemark, Stavanger
• 65. Henrik Kaastad Ørjavik, Stavanger

Finnjolle-VM 2019 ble ikke det mesterskapet Anders Pedersen hadde håpet på. Nå skal han hjem til jul og evaluere hva som gikk galt. 27. plass ble enden på VM-visa.

– Denne uken har vært som et motbakkeløp med tung sekk.

Slik oppsummerer trener Espen Guttormsen verdensmesterskapet i Finnjolle, som ble avsluttet i Melbourne i Australia i dag. Verdensmester ble Josh Junior fra New Zealand. Anders Pedersen endte til slutt på 27. plass – og han var med det langt unna den medaljekampen han hadde håpet å være i.

Problemet har vært fart i båten.

– Fra å være en av verdens raskeste i de mange treningsregattaene før mesterskapet, manglet farten totalt i VM. Noe klart svar på det, har vi foreløpig ikke, sier Guttormsen.

Han forteller at de har en mistanke om at noe kan ha skjedd med masten til Anders.

– Vi vet den har fått et slag, men vi kan ikke se noen synlige skader på masten. Kanskje har slaget forårsaket en innvendig delaminering. Vi vet ikke. Nå skal vi måle masten med hensyn til stivhet og bøyning, så får vi se hva målingene viser. Dette skal vi evaluere grundig. Kanskje var det ikke det nye seilet vi trodde var dårlig, men masten det har vært noe feil med.

Trener Guttormsen kan fortelle at Anders får en ny mast levert før før-påskeregattaen på Palma i mars. 

Som å jage sin egen hale

Resultatet og tunge VM-dager til tross, Espen forteller at Anders er ved godt mot og fast innstilt på å lære mest mulig av mesterskapet, finne feilen, løse problemet og komme ut av den dårlige spiralen han har vært inne i under VM:

– Dårlig fart gir dårlige beslutninger på banen, og dårlige beslutninger gir dårlig selvtillit. Det blir til at man bare jager sin egen hale i en dårlig sirkel.

Nå går turen hjem til Norge, før de atter setter kurs for Australia i midten av januar for en ny treningsperiode der. 

Men først er det jul.

– Det vil forhåpentlig bidra til at vi får dette mesterskapet litt på avstand, sier Espen Guttormsen.

Komplett resultatliste fra VM.

I dag ble det klart at Risør-seilerne Tomas og Mads Mathisen gikk til topps i U23-EM i 49er i Vilamoura i Portugal.

Det lå an til å kunne bli en superspennende finale på 49er-EM for juniorer i dag. Tre lag hadde samme poengsum. Værgudene ville det imidlertid annerledes. Kraftig vind og høy sjø gjorde sitt til at dagens seilaser ble avlyst, noe som dermed betød at Tomas og Mads Mathisen beholdt den knappe ledelsen de hadde fra i går og vant EM-gull.

– Det har vært tøffe dager her nede. Mesterskapet skulle ha vært over fire dager, men vi fikk bare seilt i to dager. Det har blåst mye fra sør og vært veldig høy sjø. Bølger og vind har stått rett inn fra havet, så det har faktisk vært vanskelig å komme ut og inn til banen, forteller treneren Måns Hallström.

Han er imidlertid veldig godt fornøyd med hvordan de to Risør-seilerne taklet utfordringene.

– På de dagene vi har fått seilt, hadde de fullt fokus på å jobbe i bølgene. Mads er jo en maskin i trapesen. I tillegg var det om å gjøre å jage trykkene i vinden, og der har Tomas vært veldig flink til å ta de rette beslutningene.

Teknisk var de best i feltet

Rent teknisk mener treneren at Mads og Tomas var de aller beste i EM-feltet.

– Det de trenger er trening og erfaring i regattaer, og i så måte var dette mesterskapet perfekt for dem.

Måns Hellström er også godt fornøyd med hvordan de gjennomførte mesterskapet. Han fremhever at de har vært flinke til å nullstille seg mellom seilasene, og han mener at det sier mye om innstillingen deres at de klarte å sove i 10 minutter før de dro ut på banen i går.

– Det har vært veldig slitsomt å seile her under disse forholdene, så det å lade opp har vært viktig, sier han.

Tomas og Mads Mathisen vant med knappest mulig margin. Alle de tre lagene på seierspallen endte på samme poengsum, men de norske seilerne knep seg foran fordi de vant den tredje seilasen. Ingen av de to andre vant noen enkeltseilaser. Sølvet gikk til britene Nick Robins og Sam Batten, mens Mikolaj Stanbul og Jakub Sztorch fra Polen tok bronse.

To andre norske lag er på vei oppover

UP AND COMING: Jostein Aker og Jacob Undrum ble nummer 21, men gjør stadig fremskritt. (FOTO: Joao Costa Ferreira)

Jostein Aker og Jacob Undrum fra Tønsberg ble nummer 21, mens Alexander Klippenberg og Jeppe Nilsen ble nummer 24.

– Den første dagen slet begge lagene med startene og farten på kryss, men på dag to fikk vi orden på dette. Da satt startene i alle seilasene og farten var god, men så bommet de på veivalget. Fokuset innad i båten var nok så stort at de ikke fikk med seg hva som skjedde med skyene og vinden, forklarer Måns Hellström.

På trening er det ikke stor forskjell mellom de tre norske lagene. Treneren mener at det kun er snakk om mer erfaring med å seile i kompetitive regattafelt før også de også vil heve seg atskillige hakk.

Sparebankstiftelsen DNB har gitt Norges Seilforbund 425 000 kroner. Pengene skal brukes til å skape og formidle gode og spennende regatta-arrangementer.

– Jeg har jobbet med å skape og gjennomføre eventer i over 20 år, og min opplevelse er at seilforeningene både har kunnskap og utstyr til å lage gode, sportslige regattaarrangementer, men mangler utstyr og kunnskap om å skape gode, helhetlige opplevelser.

Den som sier dette, er styremedlem i Norges Seilforbund, Christian Middelthon. Han hadde ideen til og førte søknaden til NSF i pennen, en søknad som nå har resultert i 425 000 kroner til «en henger med sportsutstyr og lydanlegg», for å sitere tildelingen.

Middelthon utdyper:

– Foreningene har gjerne utstyret som trengs til banelegging og det som skal til for å avvikle regattaene, men utstyr som skilting, lydanlegg til musikk og speakertjeneste, telt, informasjonstavler, utstyr for film og bilder, droner, utstyr for livestreaming av film og bilder, PC-er, lamineringsmaskin, strømaggregat og så videre er mangelvare hos de aller fleste. Ideen vår er å utstyre en bilhenger med det utstyret en seilforening trenger til kunne lage og formidle alle historiene og opplevelsene fra et arrangement. Kall det gjerne et rullende mediasenter som kan forflyttes rundt om til de foreningene som har behov og vil bruke dette.

Utlånsordning må etableres

Vinteren skal bli brukt til å utstyre og innrede hengeren, slik at den er klar til bruk til sesongen 2020.  Vinteren vil også bli brukt til å skape et system for utlån og vedlikehold av hengeren.

– Det kan selvfølgelig ikke være fritt frem for hvem som helst å bruke dette utstyret, og vi ser for oss et opplæring- og sertifiseringssystem for å kunne ta utstyret i bruk. Prinsippet må være som ved overtakelsen av et hotellrom: Alt skal være i skjønneste orden for den neste gjesten, sier Christian Middelthon.

Hengeren vil bli stasjonert på Østlandet.

– Det har med søknaden og områdefordelingen til Sparebankstiftelsen DNB, forklarer Middelthon til dem som måtte stusse over en slik begrensning.

TILHENGER: Kanskje er det noe slik den nye «arrangementstilhengeren» til Norges Seilforbund blir?

Til dem som har minst

– Det vil også være slik at de foreningene som har minst utstyr og trenger mest hjelp, vil få en prioritet dersom det skulle være mange om beinet på det samme tidspunktet.

Christian Middelthon har sin bakgrunn i brettseiling og stand up paddle-miljøet – etter hvert også kite-miljøet – og det var disse miljøene han hadde i tankene da søknaden ble utformet.

– Jeg gikk inn i styret i NSF for å forsøke å hjelpe disse miljøene, som er de minst synlige i seil-Norge, opp og frem. Det så jeg på som min hovedoppgave da jeg gikk inn i styret, sier han.

Samtidig understreker han at den nye «arrangementshengeren» er noe som alle regattarrangører som har behov, som kvalifiserer og har kunnskapen som skal til for å kunne bruke den, skal kunne ha glede av.

Norges Seilforbund arbeider med et prosjekt som går ut på å miljøsertifisere seilforeningene, og NSF søker nå etter seilforeninger som er interesserte i å være med på et pilotprosjekt.

Gjennom kampanjene «Hold havet rent» og «Clean Seas – Turn The Tide on Plastic», som nå er slått sammen til én kampanje, har Norges Seilforbund i flere år engasjert seg i miljøarbeid  for å bevare havet. Det har skjedd gjennom holdningskampanjer, foredrag og i form av praktisk arbeid som strandrydding og plukking av marint søppel på ulike steder.

– Vi har vel kommet dit hen at vi har fått tydeliggjort holdningene og arbeidet vårt overfor de fleste av Norges Seilforbunds 24 000 medlemmer. Dessuten har nok en rekke ikke-organiserte seilere også fått med seg budskapet vårt. Som aktive brukere av sjøen tror jeg de aller fleste seilere nå har skjønt hvor viktig det er å ta vare på havet, sier Thomas Nilsson, som er seilforbundets kraftigste stemme på dette området.

Seilforeningene må bli med på laget

– Nå ønsker vi å få med oss seilforeningene til å ta dette arbeidet et skritt videre. Både ved at de selv driver sin virksomhet på en miljøvennlig måte, og ved at de bidrar til å gjøre den oppvoksende generasjonen kunnskapsrike nok til å jobbe aktivt mot marin forsøpling på alle mulige plan. NSF ønsker også å ta en lederrolle hvor vi skal utfordre andre særidrettsforbund til å vise et miljøengasjement på sine områder, for på den måten å redusere bruken av unødvendig plast og forhindre at plast kommer på avveie i naturen, sier han.

Sammen med konsulentselskapet COWI er ideen å lage en sertifiseringsordning der foreningene må oppfylle ulike krav for å kunne kalle seg miljøvennlig. 

– Det kan være en utfordring å se hva som er lavest hengende frukt for å redusere plastbelastningen. Det kan også være en utfordring for en forening å holde interessen oppe over lengre tid, sier Stein Broch Olsen i COWI, og fortsetter:

 – Ved å ha en enkel form for miljøsertifisering settes alt i et gjenkjennbart system, og foreningen forplikter seg til gjøre en innsats år etter år. Hvis ikke mister foreningen sertifiseringen. Sertifiseringen kan brukes overfor samarbeidspartnere, miljøregnskap og lignende. men ikke minst brukes internt i foreningene.

Miljøarbeidet må settes i system

– Dette dreier seg om å sette plastproblematikken inn i et system, sier Thomas Nilsson.

–  Hva er det mest effektive og beste min forening kan gjøre for å redusere miljøbelastningen forårsaket av plast? Vi vil lage veiledninger innen ulike temaer som regattaarrangementer, klubbmøter, treningssamlinger, matservering, valg av idrettsklær, vasking og renhold, innkjøp av utstyr og så videre. De ulike temaene krever handlingspunkter fra foreningene, og disse skal de selv utforme etter de faglige rådene som vil bli gitt. Ved å sette dette i system, vil foreningen kunne se effekten av de tiltakene den gjør. På denne måten blir foreningene og dens medlemmer bevisste og det vil bidra til å finne stadig bedre løsninger på foreningens søppel- og plastutfordringer. 

SYSTEM: I sertifiseringen vil det blant annet ligge en føring for hvordan foreningene skal håndtere sitt eget søppel. (FOTO: Trond R. Teigen)

Det kan ligge en gulrot på lur

Thomas Nilsson mener dessuten det ligger en gulrot på lur for de foreningene som tar dette på alvor og bestreber seg på å drive på en miljøvennlig og miljøbevisst måte. Mange bedrifter – og det blir stadig flere av dem – ønsker å samarbeide og støtte foreninger og enkeltseilere som har et engasjement som strekker seg ut over det bare å drive idretten sin. Han mener samarbeidspartnere ønsker noe mer enn resultater og medaljer. De verdsetter de som også ønsker å gjøre noe for det store fellesskapet.

– En seriøs og faglig godt vurdert sertifisering vil definitivt kunne benyttes for å promotere en forening og gi samarbeidspartnere en mulighet til vise frem miljøeffekten av midlene de har puttet i foreningen. Jeg tror det kan bli mange spinn off-effekter av en slik sertifisering.

NSF søker foreninger til pilotprosjekt

Norges Seilforbund ønsker nå å igangsette dette sertifiseringsarbeidet og vil gjerne komme i kontakt med seilforeninger som kunne tenke seg å være med på et pilotprosjekt. Interesserte seilforeninger kan i så fall sende en e-post til Thomas Nilsson og melde seg.

– Vi må ikke bare snakke om hvor opptatt vi er av å ta vare på havet vi seiler på. Nå er det tid for virkelig å gjøre en innsats og omgjøre dette uttalte engasjementet til praktisk arbeid som vil gi resultater og skape ringvirkninger. Målet er at det arbeidet som pionerforeningene gjør, skal smitte over på andre seilforeninger, og at det arbeidet som Norges Seilforbund gjør, skal smitte over på andre særforbund. Det handler om å få den berømte snøballen til å rulle, sier Thomas Nilsson.

– Første VM-dag manglet Anders fart. I dag var farten OK, men han tok feil avgjørelser. Slik forklarer trener Espen Guttormsen hvorfor Anders Pedersen ligger på 38. plass i VM for Finnjoller etter to dagers seiling. 

Det har ikke gått veien for Anders Pedersen i VM for Finnjoller – så langt. En 38. plass etter fire seilaser er langt under pari og langt under forventningene før mesterskapet. Og ikke minst hos Anders selv er skuffelsen stor.

– Hadde jeg hatt flybillett hjem til Norge nå, tror jeg Anders hadde benyttet seg av den sporenstreks, sier Espen Guttormsen – litt uhøytidelig for å illustrere hvordan stemningen er.

Han påpeker imidlertid at de er innstilt på å «reise kjerringa» og vil gjøre alt for å reise hjem med en god følelse, selv om håpet om en god plassering nå synes veldig fjernt.

– Det man ikke brekker ryggen av, vokser man på, sier Espen Guttormsen.

Anders slet med dårlig fart

På VMs første dag blåste det 8–12 knop med svært skvalpete sjø, og Anders valgte et nytt seil som han kun hadde brukt et par ganger før. 

– Det hadde gått bra under de vindforhold ene som vi hadde prøvd det i, men seilet viste seg ikke å være bra under de forholdene som vi hadde første dag. Anders hadde svært dårlig fart og slet fælt, forteller treneren.

14. og 37. plass ble resultatet første dag.

Tok feil valg

Andre dag startet katastrofalt. 45 sekunder før start var Anders over startlinjen og ble disket av «black flag»-regelen. Starten hans ble dårlig, men han seilte seg godt opp og var nummer 12 i mål. Men altså forgjeves. Det var litt lettere vind. Espen Guttormsen sier mellom 6 og 10 knop:

– I andre seilas hadde han en brukbar start nede i le, men i stedet for å slå og gå foran feltet, valgte han å fortsette ut på venstrekanten – og fikk en 25 graders vinddreining til høyre. Da var løpet kjørt.

En BDF og en 37. plass ble resultatet andre dag.  Resultatet etter fire seilaser er dermed en 38. plass. Alle de fire seilasene er tellende – først når den femte blir gjennomført, får seilerne anledning til å stryke dårligste resultat.

Komplette resultater

Mesterskapet fortsetter med seilaser helt frem til og med fredag. Da settes det strek og de 10 beste får seile medaljefinale. Opp til 10. plassen har Anders Pedersen per i dag 101 poeng....

Anders Pedersen er svært lysten på en av medaljene som skal deles ut under VM i Finnjolle i Melbourne som starter 16. desember. Treneren hans er litt mer nøktern.

– Vi har vel egentlig det samme målet. Anders vil jo gjerne ha medaljen i hånden, mens jeg som trener vil være veldig fornøyd dersom mesterskapet viser at han kan være med å kjempe om medaljene. Viser mesterskapet at vi virkelig er på rett vei mot OL i Tokyo i august 2020, men at en tjvuvstart eller et annet uhell ødelegger resultatet, vil jeg likevel være fornøyd, sier trener Espen Guttormsen.

De to føler i alle fall at de stiller godt forberedt til mesterskapet. Anders har vært i Melbourne i fem uker og trent, mens Espen har fulgt ham i fire av dem. Under treningen har Anders slitt litt med en kneskade, men etter en periode med litt forsiktig trening, melder Espen Guttormsen om at kneet er hundre prosent i orden igjen.

Mellom 25 og 30 treningsregattaer mens de har vært i Melbourne er blitt gjennomført mot andre lands seilere, som også har forberedt seg, og resultatene har vært oppløftende.

– Jeg har vel til gode å se Anders utenom de fem beste i mål i noen av seilasene.

En båtfart få andre matcher

Espen Guttormsen forteller at eleven hans seiler stødig med en båtfart få andre matcher, og at han vil bli svært overrasket dersom dette vil endre seg i VM. På den annen side stikker han hånden i vannet og advarer:

– Jeg har aldri sett et jevnere Finnjolle-felt enn det som vil starte i VM. Vi føler at vi har gjort hjemmeleksen vår godt, men det har også svært mange andre.

Alle de 22 høyest rankete Finnjolle-seilerne i verden stiller til start. Anders Pedersen er selv ranket som nummer tre – noe som i seg selv forteller at medlajeambisjonene ikke er tatt ut av luften – men hans beste VM-plassering noensinne er likevel «bare» 8. plassen han fikk i 2014 i Santander i Spania. Under VM i Aarhus i Danmark i 2018, der han også sikret norsk kvoteplass til OL i klassen, ble han nummer 13 og i 2017 seilte Anders inn til en 10. plass. 

Beste plasseringer i 2019 er 5. plass i verdenscup-finalen i Marseilles og 6. plass i prøve-OL i Japan. Hans eneste besøk på seierspallen i en stor, internasjonal regatta fant sted i Miami i januar 2017 da han ble nummer tre i verdenscupen der.

Det er ikke vanskelig å skjønne at han gjerne vil ta turen dit igjen.

Vanskelige værforhold er i vente 

I Melbourne er det for tiden vår og været er preget av to markante situasjoner. Enten er det dominert av lavtrykk som kommer nordover fra sørishavet og bringer med seg kald og til dels kraftig vind opp mot 35 knop. Eller det vil være dominert av et høyttrykk i nord som bringer varm, instabil luft ned til Melbourne.

– Da kan det gjerne bli opp mot 40 grader varmt og vinden er veldig fluffy og hullete, selv om det også da kan blåse ganske godt. Værprognosene så langt viser at vi kan få litt av hvert. Helst vil vi ha vind mellom 20 og 35 knop. Innen rimelighetens grenser vil jeg si jo mer, desto bedre.

Espen Guttormsen påpeker at det vil bli helt avgjørende å ha skikkelig kontroll på kompasskursene under mesterskapet i den skiftende vinden.

– Om du ikke har kontroll på om du seiler en lav eller en høy kurs, vil du ikke ha en sjanse. Du må vite når du skal fortsette og når du må skifte halser.

Etter uker med fokus på utstyr, fart og trimming har Anders og Espen forberedt seg på nettopp dette.

– Nå gjelder det for Anders å komme godt ut i startene og straks vite om han seiler på høy eller lav kurs – og derved om han skal fortsette på sin høye kurs eller slå – for så å seile en høy kurs på motsatte halser. 

Avgjørelsen faller 21. desember

Mesterskapet starter mandag 16. og avsluttes lørdag 21. desember med medaljefinale for de ti beste seilerne og finaleseilas for de resterende 53 seilerne.

Så får vi se om Anders Pedersen kan reise hjem til jul med julepresangen han nok ønsker seg aller mest i kofferten.

På den nyeste oppdatering av verdensrankingen til det internasjonale seilforbundet beholder Anders Pedersen tredjeplassen i Finnjolle som han fikk ved oppdateringen i oktober.

I oktober foretok Anders et betydelig hopp oppover på verdensrankingen – fra 11. til 3. plass i Finnjolle. Det er hans høyeste posisjon noensinne og da rankingen ble oppdatert i går, 11. desember, innehar han fortsatt den plasseringen. Dermed er han også Norges høyest rankete seiler på det internasjonale seilforbundets verdensranking i Finnjolle. Mandag 16. desember starter VM i Finnjolle i Melbourne i Australia der Anders Pedersen blant annet skal kjempe mot Jorg Zarif fra Brasil og Nicholas Heiner fra Nederland som innehar plassene foran ham.

Også Hermann Tomasgaard beholdt sin 6. plass, noe som betyr at Anders og han er de to eneste norske seilernee blant de 10 beste.

Helene Næss og Marie Rønningen har rykket en plass opp og er nå nummer 12 i 49er FX, mens Line Flem Høst holder 15. plassen hun har i Laser Radial. Det samme gjelder Sebastian Wang-Hansen i RS:X. Han er fortsatt nummer 19. 

Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen, som nylig sikret Norge en kvoteplass i OL 2020 i Nacra 17 har klatret opp til 30. plass fra 33. plassen de hadde fra før.

Norske seilere på verdensrankingen

De norske seilerne innehar per 11. desember 2019 disse plasseringene på verdensrankingen. Tallene ved tidligere oppdateringer i oktober, september, juni, april og februar 2019 i parentes:

49er FX:

12. Helene Næss/Marie Rønningen (13-11-10-9-7)

59. Ragna og Maia Agerup (56-56-48-47-44)

103. Pia Dahl Andersen/Nora Edland (93-91-X-X-X)

49er

58. Tomas og Mads Mathisen (49-48-60-59-62)

146. Jostein Aker/Jacob Undrum (135-169-X-X-X)

183. Alexander Klippenberg/Jeppe Nilsen (172-173-X-X-X)

Laser Standard

6. Hermann Tomasgaard (6-7-4-3-6)

117. Uffe Tomasgaard (130-138-241-311-302)

197. Christoffer Sørlie (165-178-229-335-320)

201. Olai Hagland (216-228-294-444-428)

475. Fredrik Andresen (446-463-462-X-X)

482. Markus Hagen (455-473-507-X-X–)

495. Sigurd Tveit (316-328-269-229-190)

531. Didrik Jelstad (X-X-X-X-X)

561. Per Lund  (528-548-557-X-X)

605. Anders Lindemark (X-X-X-X-X) 

670. Per Arne Nilsen (628-649-663–X-X)

Laser Radial damer

15. Line Flem Høst (15-19-21-23-30)

56. Caroline Sofia Rosmo (57-59-66-73-93)

230. Guro Gjesdal (229-189-192-X-X)

235. Hanna Katle Fjon (258-214-222–X-X)

297. Amalie Wang (304-256-268–X-X)

346. Kristine Hjellestad (355-309-322–X-X)

405. Ingrid Bøen [422-365-378–X-X)

Finnjolle

3. Anders Pedersen (3-11-8-11-12)

115. Lars Johan Brodtkorb (105-72-69-68-68)

380. Petter Fjeld (X-X-X-X-X)

500. Ola M. Johannessen (X-X-X-X-X)

502. Harald Vange (X-X-X-X-X)

Nacra 17

30. Nicholas Fadler Martinsen/Martine Steller Mortensen (33-35-39-39-38)

47. Tiril Bue/Mathias Mollatt (50-53-54-56-64)

RS:X Herrer

19. Sebastian Wang-Hansen (19-24-30-32-31)

58. Endre Funnemark (58-67-74-79-88)

80. Arthur Ulrichsen (80-82-81-83-86)

118. Henrik Borge (116-X-X-X-X)

126. Matteo Maaoe (123-X-X-X-X)

159. Ola Bjørne (153-X-X-X-X)

176. Kristian Wendelborg (171-X-X-X-X)

189. Arne Frithjof Askvig (184-167-162-168-119)

– Dette er utvilsomt fremtiden. Vi sparer penger og vi sparer miljøet. Det sier Iens Ludvig Høst som samlet 14 trener 2-kandidater til seminar – uten at en eneste en av dem var fysisk til stede.

Nå er ikke webinarer i seg selv noen nyhet – mange benytter det i ulike sammenhenger ikke minst i næringslivet – men brukt i opplæringen av trenere innen norsk seiling, er det nytt.

– Det fungerte kjempefint, sier en begeistret Iens Ludvig Høst.

14 trener 2-kandidater satt spredt i Stavanger, Mandal, Farsund, tre forskjellige steder i Oslo og en så langt unna som i Nairobi. Selv satt lærer Høst foran en skjerm på Idrettens hus på Ullevål. I Stavanger satt seks trener 2-kandidater sammen med PC-ene sine. Andre satt alene.

Litt uvant å ha alle på en skjerm

– Jeg var veldig spent på hvordan det ville være å aktivisere deltagerne, men de var kjempeaktive og løste oppgaver med krum hals. Vi gikk igjennom E-læringskurset som handler om kappseilingsreglene, forteller Iens Ludvig Høst.

Litt uvant var det dog ikke å ha deltakerne fysisk rundt seg.

– Selv om du ser bilde av deltagerne på skjermen, blir ikke dette med blikk-kontakt og kroppsspråk det samme. Det blir mest stemmen og stemmeleiet du må forholde deg til, men det er en vanesak. Med litt trening vil man lære seg enda bedre å bruke kamera og bilder.

Her ligger det et potensiale

Erfaringen hans er udelt positiv, og han tror potensialet for webinarer rundt om i seilforeningene er stort – ikke minst i en tid der det er kamp om de frivilliges tid. Å slippe å reise til møter hver gang man skal diskutere eller gjennomgå noe, er utvilsomt tidsbesparende og effektiviserende, mener han. 

– Vi ynder dessuten å kalle oss en ren idrett, og mer bruk av webinarer vil jo utvilsomt spare miljøet for mye transport. Kostnader sparer man også. Jeg tror både seilforbundet og foreningene kan tjene mye på å legge til rette for webinarbruk i virksomheten og for eksempel sette opp dette i klubbhusene sine.

– Jeg er jo langt fra født i en digital verden, men jeg synes dette var veldig gøy og dødsspennende. Så til alle som er engstelige for å begi seg inn i en slik digital seminarform, vil jeg si: Sett i gang! Det er utrolig moro å få det til.

I januar skal de samme trener 2-kandidatene gjennomgå et dommerkurs og det vil skje på den samme måten. Iens Ludvig Høst gleder seg allerede.

Vond ble til verre da Helene Næss og Marie Rønningen forsøkte å rette opp en dårlig innledning på finaledagen av VM i 49er FX og Nacra 17. Dermed røk medaljen deres.

Etter en flott regattadag dagen før VM-avslutningen, var Helene Næss og Marie Rønningen så absolutt med i kampen om selveste VM-tittelen. Men det ville seg ikke den siste dagen. Litt for dårlige starter, feil banevalg og en dårlig runding i siste seilas der de nesten kullseilte, ga 18. og 20. plass, noe som betød at de var blitt skjøvet ned på 4. plass før medaljefinalen.

– Ettersom de kom bakpå begynte Helene og Marie å øke risikoen, og det gjorde bare vondt verre for dem. Men dette er bare noe vi må lære av, sier treneren, Thomas Guttormsen.

Forholdene var friske under medaljefinalen, der de norske jentene var et av fire lag som ikke kullseilte. 

TØFF FINALE: Medaljefinalen i VMs 49er FX-klasse ble en tøff seilas, og selv de olympiske mestrene, Martine Grael og Kahena Kunze, hadde trøbbel og måtte bokstavelig talt hoppe i det. [FOTO: Sailing Energy)

– Det blåste opp mot 28-30 knop, og under slike forhold foretok Helene og Marie en såkalt «jib set» i rundningen (de heiste gennakeren i det de jibbet rundt bidevindsmerket). Det var imponerende, sier treneren.

Den norske duoen var lenge med å kjempe om seieren i medaljefinalen, noe som ville gitt medalje likevel, men i en jevn innkomst var de bare 20 sekunder unna seieren, men de ble likevel kun nummer fire i mål. Dermed glapp også VM-medaljen.

Skuffet, men likevel sesongbeste

– Skuffelsen var selvfølgelig stor etter finaledagens seilaser, men når man får mesterskapet litt på avstand, er det all grunn til å være fornøyd. 4. plass i VM der alle de beste er med, er det beste resultatet Helene og Marie noensinne har hatt i VM. Selv om de kan vise til både EM-bronse og sølv i prøve-OL tidligere i år, rangerer jeg denne prestasjonen høyere. Denne gangen var de med å kjempe om gullet før de kom til medaljefinalen – de var virkelig med og truet de aller beste. Tidligere har Helene og Marie fått et godt resultat fordi de har vunnet medaljefinalen. Denne gangen la de mesteparten av grunnlaget før medaljefinalem

Thomas Guttormsen mener at Helene Næss og Marie Rønningen igjennom dette mesterskapet har tatt ytterligere steg mot toppen i 49er FX-klassen, og han sier han var veldig godt fornøyd med hvordan de to seilerne ristet av seg skuffelsen etter 18. og 20. plass, og kom tilbake for fullt i medaljefinalen.

OL-kvoteplass i Nacra 17

I Nacra 17-klassen sikret Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen norsk kvoteplass i OL ved å bli nummer 21 sammenlagt. Med den plasseringen var de 5. beste nasjon av de landene som tidligere ikke hadde kvalifisert seg for OL.

Tiril Bue og Mathias Mollatt endte til slutt på 35. plass i Nacra 17-klassen.

Når OL-plassen til Norge nå er sikret, gjelder det for de norske Nacra 17-seilerne å vise at de er gode nok til å komme igjennom det nåløyet Olympiatoppen måtte ha for å vurdere dem gode nok til å bli sendt til Tokyo i juli 2020.

Neste sjanse for det blir i februar i Australia. Da kommer det et nytt VM (2020) for 49er-klassene og Nacra 17.