Helle Oppedal foilet inn til en overbevisende seier i den andre finalen i brettseilernes gjeveste arrangement, PWA World Tour. Hun er nå nummer tre sammenlagt.

Årets juniorseiler i Norge i 2020, 19 år gamle Helle Oppedal fra Stavanger, stod for en historisk seier i går da hun foilet inn til seier i den andre finalen under Tiberias Israel PWA World Cup. 

– Det er første gang på minst 20 år at en norsk seiler vinner en PWA-finale, sier Øyvind Birkeland i Norsk Brettseilerklubb (NBK).

I dag er Helle klar for en ny finale i grenen Foil downwind slalom som hun seiler i.

LEDER AN: Helle Oppedal leder an i den andre finalen. FOTO: Carter/PWA

Konkurransene foregår ved at seilerne seiler i innledende heat hvoretter de beste går til en finale. Plasseringen i finalen teller sammenlagt. Og så gjentas denne prosessen – innledningsheat og finale – så mange ganger man rekker inntil arrangementet er over. Tiberias Israel PWA World Cup avsluttes i morgen, 25. juni.

Hittil har man rukket å seile to slike runder. Begge gangene har Helle kommet til finalen. I den første kom Helle på 6. plass. I den andre runden vant Helle både kvalifiseringen og finalen. Hun har også vunnet kvalifiseringen til den tredje finalen, som seiles i dag der hun følgelig er sikret plass. 

Dersom det blir seilt tre finaler, teller alle resultatene sammenlagt, men rekker man også å seile en fjerde eller mer, kan dårligste resultat strykes. Det betyr at med to gode resultater til, kan Helle Oppedals 6. plass strykes, og da stiller hun med gode kort til å kunne gå helt til topps.

– Det blir veldig spennende, men hun har allerede gjort en historisk god prestasjon, sier Øyvind Birkeland.

Også Oda Johanne Brødholt fra Norge er med i dameklassen. Hun deltar både i foil og klassen hvor man i stedet for foil, seiler med en finne under brettet.

– Oda Johanne gjør det bra i finne-klassen  og har hatt en 4. plass i én finale. Hun ligger på 6. plass i Slalom Women, som denne klassen heter, forteller Birkeland.

GJØR DET BRA: En annen som gjør det bra av de norske deltagerne er Oda Johanne Brødholth. FOTO: Carter/PWA

På herresiden har Martin Møller Hovda vært på nippet til å komme til finalen i alle de tre innledningsheatene som har vært. De fire beste går videre, og Martin har tre 5. plasser. Med det ligger han på 21. plass.

– Det er ekstremt høyt nivå i herreklassen der alle de beste i verden er med, kommenterer Øyvind Birkeland. 

I herreklassen er det slik at seilerne selv kan velge om de vil seile med finne eller foil – alt etter hvordan de vurderer bane og forhold – mens jentene seiler i to separate klasser – en med foil og en med finne. Helle Oppedal har kun valgt å seile i klassen med foil.

PÅ NIPPET: Martin Møller Hovda har vært tett på å kvalifisere seg til finalene. FOTO: Carter/PWA

Lovende i junior-klassen

På en annen kant av verden – nærmere bestemt i Torbole ved Gardasjøen – ble IFCA Junior Youth Slalom Worlds avsluttet i går. IFCA står for International Funboard Class Association. Der var det også en norsk deltager, nemlig Christian Linnerud. Mesterskapet foregikk i ganske lette vindforhold, og Øyvind Birkeland tror forholdene nok var i letteste laget for den ganske storvokste Christian. Likevel plasserte han seg på en respektabe 16. plass av 38 deltagere.

Se direktesendingen fra finalen Helle Oppedal vant:

Norges Seilforbund er også i år med på den landsomfattende kampanjen #likefinsomfør i regi av Hold Norge Rent. Den setter fokus på at alle steder som du besøker i sommer, skal du etterlate deg #likefinsomfør.

Båtsalget, pinsen, og de første weekendene av juni bærer bud om at mange, i år som i fjor, vil bruke sjøen og norskekysten i store deler av ferien sin. Fjorden er allerede tettpakket.

Den enorme populariteten som er blitt båtlivet til del nå i koronatiden, har lagt et stort press på alle havnene langs kysten – både de regulerte og alle uthavnsperlene som finnes i det norske øyriket. Derfor er det viktigere enn noen gang at de besøkende farer varsomt frem og etterlater havnene de besøker #likefinsomfør. Gjerne enda bedre – for eksempel ved at man gjør en liten innsats med å plukke søppel og plast på strender og svaberg der man er.

Kampanjen Hold Norge Rent og en rekke organisasjoner, deriblant Norges Seilforbund, ønsker å bruke årets sommer til å rette søkelyset mot denne problemstillingen. I år som i fjor. Ved å rette fokus på dette i sosiale medier med hashtagen #likefinsomfør, håper man dette arbeidet og denne problemstillingen vil være synlig og så bevisstgjørende, at alle virkelig lever opp til budskapet i praksis.

– #likefinsomfør skal inspirere ferierende nordmenn til å ta vare på stedene de besøker og gi en påminnelse om hvorfor det er viktig med sporløs ferdsel. Vi håper at våre tips og råd bidrar til mindre forsøpling denne sommeren, og at flere får et bevisst forhold til hva de etterlater seg, sier prosjektleder Kine Lillerud i Hold Norge Rent.

– Som medlemsansvarlig er det en glede å jobbe med Norges Seilforbund og folkene som engasjerer seg for et rent hav, og vi har flere aktiviteter planlagt sammen i sommer. Det som er så gøy med å jobbe med seilerne, er at de viser engasjementet sitt gjennom handling – blant annet ved å bidra med mannskap i strandrydding, ved å ta ansvar for sine egne «hjemmebaner» gjennom adopsjonsordningen «Min bit av Norge», og gjennom å være en aktiv stemme i våre kampanjer, sier medlemsansvarlig i Hold Norge Rent, Carl Fredrik Pedersen.

– Norges Seilforbund oppfordrer alle til å opptre der man ferdes slik man skal, men også til å dokumentere det i form av postinger i sosiale medier ved å bruke #likefinsomfør. Jo flere ganger man møter dette budskapet i sosiale medier, desto større er sjansen for at det blir etterfulgt, sier Thomas Nilsson, som er prosjektleder for NSFs miljøengasjement og forbundets egen kampanje, «Hold havet rent»

Norges Seilforbund håper at norske seilere vil være aktive, ansvarsfulle og synlige i den dugnaden vi alle er en del av for å holde kysten så fin og ren som vi ønsker at den skal være.

Oman på Den arabiske halvøya er vertsskapet for Youth Sailing World Championships 2021. Nå er uttagningskriteriene for det attraktive mesterskapet fastlagt. 

Det internasjonale seilforbundet, World Sailing, har valgt Oman som vertsskap for sin 50. utgave av Youth Sailing World Championships – det internasjonale seilforbundets junior-VM. Mesterskapet finner sted fra 11. til 18. desember og Norges Seilforbund vil stå for uttaket til mesterskapet. Ambisjonen er å sende seilere i alle de seks klassene mesterskapet omfatter:

• Techno 293 jenter og gutter
• 29er jenter og gutter
• ILCA 6 (Laser Radial) jenter og gutter

Hvis nivået på norsk(e) deltager(e) i en av klassene ikke regnes som godt nok for VM-deltagelse, vil imidlertid ikke NSF sende deltager i denne klassen.

Uttaksperioden starter 25. juni og vil vare frem til 30. september, og uttakskriteriene vil primært være basert på:

• Norgescuper
• Norgesmesterskap

i hver av klassene. NM-et i ILCA-OL-klassene vil dog ikke telle.

Alle enkeltresultatene i hver av seilasene i NM eller NC blir satt sammen til en serie. Eventuelle utenlandske seilere blir strøket fra listene før beregning av plass-siffer. 

Følgende system for strykninger følges: 1 stryk ved 5 seilte seilaser, 2 stryk ved 10 seilte seilaser, 3 stryk ved 15 eller flere seilte seilaser. 

Andre prestasjoner eller hendelser kan også vurderes inn i det endelige uttaket. NSF er således ikke bundet til å følge NC/NM-resultatene.

Gode norske tradisjoner

Den aller første utgaven av Youth Sailing World Championships ble avholdt i Sverige i 1971. VM-et er et årlig arrangement, men i 2020 ble det avlyst på grunn av koronapandemien. Da skulle mesterskapet ha vært i Brasil. Resultatene fra VM i Gdynia i Polen i 2019 er derfor de siste tellende og der vant Mathias Berthet og Alexander Franks-Penty gull i 29er. Det gjorde de også i 2018 i Corpus Christi i USA. Da ble også Pia Dahl Andersen og Nora Edland verdensmestre i 29er-klassen for jenter. 

Norge har i det hele tatt en veldig god statistikk i junior-VM. Siden 2010 har norske seilere tatt disse medaljene:

• 2011: Gull i Laser Radial: Tiril Bue, KNS
• 2012: Sølv i Laser Radial: Line Flem Høst, KNS
• 2012: Bronse i Laser Radial: Hermann Tomasgaard, KNS
• 2013: Gull i Laser Radial: Line Flem Høst, KNS
• 2015: Bronse i 29er: Tomas og Mads Mathisen, Risør
• 2017: Sølv i 29er: Mathias Berthet/Alexander Franks-Penty, KNS
• 2018: Gull i 29er: Pia Dahl Andersen/Nora Edland, KNS
• 2018: Gull i 29er: Mathias Berthet/Alexander Franks-Penty, KNS
• 2019: Gull i 29er: Mathias Berthet/Alexander Franks-Penty, KNS

Mesterskapet har også en lag-konkurranse, Nations Cup, og den beste plasseringen Norge har, stammer fra 2018. Da ble Norge nummer 9. Italia har vunnet lagkonkurransen tre ganger, mens Frankrike og Spania har vunnet to ganger hver.

I 2019, da mesterskapet gikk i Polen, deltok det 409 seilere fra 66 nasjoner, så Youth Sailing World Championships er virkelig et høydepunkt og noe av det gjeveste norske juniorseilere kan delta i. Mesterskapet er for seilere som er 19 år eller yngre.

Bortimot 50 seilforeninger rundt om i landet er nå i gang med sommer-camper. Det er høysesong for seilforeningenes aller mest populære tilbud.

– Så langt vi har klart å fange det opp, blir det mange fulltegnede sommer-camper i år. I Bærum Seilforening melder de om rekorddeltagelse. 470 seilere skal delta på sommer-campene der, og mange andre seilforeninger melder om fulle kurs, sier en svært fornøyd Per Christian Bordal i NSF.

Sommer-campene har også en annen, positiv effekt ettersom svært mange unge trenere og seilere blir benyttet som instruktører og hjelpere.

– Ved siden av å ha en sommerjobb får de mye verdifull læring og erfaring i det å lede andre, ta ansvar, skape engasjement og i å gjennomføre arrangementer, sier Bordal.

Antall sommer-camper skjøt fart etter at NSF fikk et større millionbeløp av Gjensidigestiftelsen for noen år siden. Beløpet ble brukt til å anskaffe joller og brett til nærmere 50 foreninger. Nå benyttes utstyret til blant annet sommerleirene.

– Sommer-campene representerer også en viktig innfallsport til seiling og seilsport. Gjennom sommer-camp-programmet «Peiling på seiling» har vi forsøkt å lage et innhold til sommer-campene der seiling har en sentral plass, og vi håper det vil tenne en gnist og interesse for seiling hos veldig mange barn. Og at de vil fortsette med seiling i de ulike seilforeningene.

Per Christian Bordal mener at seilforeningene gjennom campene har en unik sjanse til å rekruttere nye seilere, og han håper at de vil bruke den ved å gi sommer-camp-deltagerne et godt og tilpasset tilbud med seiling videre.

Gratis sommer-camp

Horten Seilforening er en av de mange seilforeningenesom arrangerer sommer-camper. Takket være støtte fra Gjensidigestiftelsen kan de i år tilby gratis seilskole til 40 barn fordelt over to uker.

– Vi var innom nettsiden til Gjensidigestiftelsen tidlig i våres og fant ut at Seilskolen er en aktivitet som det kunne søkes om støtte til. Et av kriteriene var at aktiviteten skulle være gratis for deltakerne, men at vi kunne bruke eventuelle midler vi fikk til å lønne ledere og trenere, forteller Lars Pøhner i Horten Seilforening til avisen Gjengangeren.

Seilforeningen søkte – og fikk – 97 500 kroner.

Halvparten av deltagerne er seilere i foreningen, mens den andre halvparten er nye. Nå håper Pøhner at flere av de nye vil bli seilere i foreningen.

Koronapandemien har ikke lagt noen demper på seileres lyst til å utdanne seg. Snarere tvert i mot. Med Teams på nett har mange fått sin trenerutdannelse i løpet av det siste halvåret.

«Det store kompetanseløftet» har vært mantraet til Norges Seilforbund helt siden koronapandemien startet og så lenge den har vart. Unntakstilstanden er blitt forsøkt brukt og utnyttet til noe konstruktivt – blant annet å utdanne trenere og tilføre seilere og tillitsvalgte kunnskap, og primus motor i dette arbeidet har vært Iens Ludvig Høst. Bruk av den digitale plattformen Teams har gjort det mulig å nå seilere, elever og trener-kandidater over hele landet.

Og det er litt av en oppsummering han kan by på når det gjelder resultater etter kurssesongen 2020/21.

97 nye trenere

Nå i juni og i forkant av alle sommer-campene som starter for fullt nå, fikk 26 seilere, de fleste unge, sin assistenttrenerutdannelse. Kurset var spesielt rettet mot det å inneha en assistentjobb under sommer-campene, og innholdet i «Peiling på seiling for sommer-camper» hadde en sentral plass i kurset.

I løpet av vinteren har det vært tre forskjellige Trener 1-kurs. De har resultert i hele 61 nye trenere som nå skal ut for å praktisere.

Ti trenere– fire jenter og seks gutter – har gitt seg i kast med sin Trener 2-utdannelse i år og er i gang.

– Det er et spennende og bredt sammensatt kull med mangeartet erfaringer og bakgrunner, sier Iens Ludvig.

De har vært igjennom mental og fysisk treningslære, arrangement- og arrangørutdanning samt regelkurs og dommerutdanning. Kursholdere har vært Iens Ludvig Høst, Frank Kirkeland, Anette Melsom Myhre, Henrik Wigers Larsen og Karl Petter Haugen. I tillegg har Trener 2-kandidatene fulgt alle fagseminarene som er blitt avholdt i vinter. 

Fagseminarer med mange eksperter

Fagseminarene som har vært åpne for alle, fungerer også som etterutdanning for trenerne, og de er en nyhet av året. Under disse seminarene gjøres det, ved hjelp av eksperter og toppseilere i klassen, dypdykk i enkeltklasser med tanke på trimming og teknikk. Denne vinteren er 29er, Laser, WASZP, iQfoil og Optimist blitt gjennomgått i detalj. I tillegg har det vært et seminar om treningslære. Seminarene har samlet fra 35 til 120 deltagere.

Kursholdere har vært:

• 29er - teknisk trening: Måns Hallström, Mathias Berthet, Alexander Franks-Penty.
• Advanced Laser technique: Anton Garotte, Line Flem Høst, Hermann Tomasgaard og Peer Moberg
• Treningsplanlegging: Frank Kirkeland og Anette Melsom Myhre
• WASZP – Teknisk trening: Alexander Dahl Høgheim og Bjørnar Erikstad
• IQfoil: Lukasz Grodzicki
• Optimist – teknisk trening: Mathias Mollatt, Bjørn Forslund og Fredrik Lööf

Trenere på høyeste nivå

To trenere er for tiden i gang med å utdanne seg på høyeste nivå, Trener 3. Det er Bjørnar Erikstad og Mathias Mollatt.

– De arbeider med et kjempespennende prosjekt som handler om digitalisering av trening, De bygger opp metodikk og didaktikk til å utnytte droner, kameraer, tracking og sensorer i trening.  Det er et stort prosjekt og det forventes ikke avsluttet for i løpet av neste utdanningssesong., sier Iens Ludvig Høst.

Med nytt styre i Norges Seilforbund, følger også ny sammensetting av personer i komiteer og utvalg. Nå er de fleste navnene på plass, men det er fortsatt behov for noen til.

Å bemanne NSFs mange komiteer og utvalg er en kabal, men nå er det meste på plass. Det er også blitt ryddet litt opp i strukturen og begrepene.

– Komiteene blir valgt og sammensatt av seiltinget, mens medlemmene i utvalgene og komiteer som er navngitt i NSFs lover, men som ikke ble valgt på tinget – blir satt sammen eller videreført av det nyvalgte styret etter tinget, forklarer generalsekretær Per Christian Bordal.

Komité og utvalgsstrukturen består nå av fire sidestilte områder:

• Tingvalgte komiteer
• Organisasjon
• Landslaget/Toppidrett
• Bredde og rekruttering

Det er også kommet noen nye utvalg sammen med det nye styret. 

Kompetanse- og koordineringsuvalget (KogKU) er et nytt utvalg innen Bredde og rekruttering, og det skal ha en koordinerende rolle for å samkjøre og trekke ut det beste fra hvert av utvalgene.  KogKU består av alle lederne i noen av de øvrige utvalgene under området Bredde og rekruttering samt en representant fra NSFs styre.

Utvalget for flere jenter i seiling skal arbeide og tilrettelegge for at flere jenter skal begynne – og fortsette – med seiling på lik linje med alle guttene. 

– Komiteene og utvalgene er selve navet i norsk seilsport og de gjør en veldig viktig jobb med å bestemme og tilrettelegge for aktiviteter, utdanning og oppfølging av ulik art. Vi er veldig glade og takknemlige for alle de frivillige som stiller seg til disposisjon og vil være med og gjøre en innsats for seilsporten, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

Da NSF etter seiltinget etterlyste seilere som kunne tenke seg å være med i et utvalg, kom det flere forslag. Nå er utvalgene mer eller mindre fulltallige. Dog mangler det noen navn her og der, og Per Christian Bordal tar gjerne imot forslag til eller fra personer som kan bemanne de siste plassene.

I påvente av at det skal ansettes en sportssjef for den kommende OL-perioden, står foreløpig alle plassene i disse utvalgene åpne. Det eneste som er klart så langt, er at Hanne Haugland blir Olympiatoppens representant i «Styringsgruppen for Toppidretten» – en gruppe som for øvrig også blir styrt fra Olympiatoppen.

Sportssjefen har et råd under seg, som i hovedsak og i prinsippet består av representanter fra de seilforeningene som har seilere på landslaget. Dette rådet er forebeløpig ubemannet og vil komme på plass når sportssjefen er på plass, OL er over og det vil være klart hvem som vil komme på det nye landslaget etter OL.

Ledere av de ulike komiteene og utvalgene er disse:

TINGVALGTE KOMITEER

• Kontrollkomité: Pål Stiansen, Asker Seilforening
• Lovkomité: Egil Wold, Molde Seilforening
• Valgkomité: Jørgen Stang Heffermehl, KNS

ORGANISASJON

• Utvalg for båt og samfunn: Per L. Larsen, Ålesunds Seilforening
• Appellkomiteen: Harald Sørensen, KNS

BREDDE OG REKRUTTERING

• Kompetanse- og koordineringsutvalget: Iens Ludvig Høst, Kragerø Seilforening/Emilie Kathrin Vabø, NSF administrasjon
• Utvalg for flere jenter i seiling: Guro Steine, Drøbaksund Seilforening
• Regel-utvalget: Thomas Kresse, Tønsberg Seilforening
• Dommer-utvalget: Karl Petter Haugen, Askøy Seilforening
• Trener-utvalget: Frank Kirkeland, Molde Seilforening
• Teknisk utvalg: Bjørn Vadholm, KNS (mangler et medlem)
• Arrangør-utvalget: Henrik Wigers Larsen, Bergens Seilforening (mangler et medlem)
• Internasjonalt utvalg: Jørgen Stang Heffermehl, KNS (mangler et medlem)

Komplett oversikt over hvem som er medlem av de forskjellige komiteene og utvalgene, finner du her

Nå skal det etableres et eget lag for jenter som seiler og vil satse i ILCA 6. Laget får egen trener og et omfattende tilbud.

– I arbeidet med rekruttering av fremtidige eliteseilere, ser vi at det er nødvendig å gjøre en særskilt innsats for å fremme ILCA 6-seiling blant jentene. NSF planlegger derfor et særskilt jenteprosjekt fra august 2021 til august 2022, sier Iens Ludvig Høst i Norges Seilforbund.

Han forteller at man håper å kunne etablere et lag bestående av fire til seks motiverte seilere – alle i sitt 18. år eller eldre – som har lyst og mulighet til en ekstra treningsinnsats og regattadeltagelse i den kommende perioden.  Målet er å bringe flere jenter opp i til et ferdighetsnivå hvor det er naturlig å søke seg inn på utfordrerlandslaget. 

– Veien dit tror vi er å skape et tett, sosialt, positivt jentelag-miljø hvor deltagerne utfordrer hverandre og støtter hverandre. Vi planlegger å støtte laget med egen trener, deltagelse i et antall nasjonale og internasjonale samlinger og regattaer, sier Iens Ludvig.

Deltagerne må kunne bruke inntil 10 dager per måned – også i vintermånedene – på seiltrening/reising.  NSF vil forsøke å støtte logistikk-kostnader. Rent konkret taes det foreløpig sikte på deltagelese Kielerwoche, to til tre europacup-regattaer, NSFs høst-n og vårsamling, norgescuper, samtrening med Danmark og Sverige og vintersamlinger i Las Palmas. Utøverne må selv bære egne reise- og oppholdskostnader.

­– Utøverne skal også være ambassadører for «ILCA 6 Jenter» overfor ungdomsseilere i Norge. 

Iens Ludvig Høst forteller at prosjektet har vært lagt opp i forståelse og dialog med ILCA Norge.

Har du lyst til å være med? – kontakt Iens Ludvig Høst per telefon (93025172) eller e-post. 

– Dersom det melder seg flere enn planlagt, vil vi foreta et uttak basert på langsiktige utviklingsplaner, motivasjon, tanker om bidrag til fellesskapet og treningsmuligheter, slutter Iens Ludvig.

Da Regjeringen igangsatte trinn tre i gjenåpningen av det norske samfunnet, betød det at det nå kan åpnes for regattaseiling i full skala – på sjøen. Det betyr grønt lys for NM-er, norgescuper, seilsportsliga og det hele.

Regjeringens innføring av trinn tre søndag 20. juni klokka 12 betød et særs velkomment startsignal for å kunne gjenoppta vanlig konkurranseseiling igjen.

Trinn tre innebærer at alle seilere under 20 år nå kan seile som vanlig igjen rundt om i landet. Man er ikke lenger bundet til å måtte konkurrere innenfor sin region. For voksne seilere er det en anbefaling om ikke å reise mellom regionene, men ikke noe forbud.

– Vi har diskutert dette i seilforbundets korona-gruppe, og vi har vurdert smitterisikoen for å være så lav innen seiling at det anses som trygt også for voksne å delta mellom regioner. Derfor mener NSF at det også kan gis grønt lys for voksne å seile som vanlig. Vi har i denne prosessen vært i dialog med Helsedirektoratet, som er enige i at seiling representerer svært begrenset smittefare, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

Lettelsene i restriksjonene gir også rom for å oppheve en meters-regelen mellom seilerne under aktivitet. Det betyr at man i en regatta ikke må holde en meters avstand til hverandre – noe som var en begrensning i trinn to.

De samlede lettelsene betyr at seiling nå kan foregå som normalt igjen. Det kan arrangeres norgesmesterskap, norgescuper og alle andre regattaer. Det betyr også grønt lys for seilsportsligaen og storbåt-seiling med fullt mannskap.

– Ja, dette er virkelig en festdag for seilsporten i Norge, sier Per Christian.

Når seilerne kommer på land, må imidlertid arrangører og deltagere følge de restriksjonene som gjelder. Det betyr at arrangørene må holde regnskap med hvem som er til stede, de tilstedeværende må holde en meters avstand og følge alle de vanlige smittevernreglene.

Med andre ord kan all seiling nå arrangeres som vanlig igjen, mens derimot de sosiale sammenkomstene på land før og etter regattaene ennå ikke vil kunne være tilbake til normalen.

Det som kan sette kjepper i hjulene for seiling i full skala, er om det oppstår lokale utbrudd av smitte som gjør at kommunale myndigheter må forsterke smittevernsreglene i sitt område.

– Slike tiltak trumfer de nasjonale retningslinjene. Dersom det er forsterkede, lokale smittevernstiltak, krever det at den arrangerende foreningen må gå i dialog med de lokale smittevernsmyndighetene for å komme frem til løsninger, sier Per Christian Bordal.

Harald Stanghelles bok om kong Harald, «Kongen forteller», har vært en salgssuksess. Nå har denne suksessen resultert i en milliongave til Norges Seilforbund.

Beløpet det dreier seg om, er ikke småtterier, men hele 1 760 000 kroner. Med pengene følger det et ønske om at de skal brukes til barne- og ungdomsseiling.

– Dette kom helt ut av det blå, forteller tidligere president i Norges Seilforbund, Jørgen Stang Heffermehl.

– Forlaget mottok en henvendelse fra en begeistret leser av Harald Stanghelles kritikerroste bok Kongen forteller i april. Leseren ønsket å gi boken som en folkegave til landets skolebiblioteker. Det var viktig for giveren at fokuset skulle være på bokens historiske innhold og bibliotekene, og ikke på ham. Giveren og forlaget ble enige om at boken skulle kjøpes til kostpris og at mellomlegget - som giveren betalte - skulle doneres som en anonym gave til Norsk Seilforbund, i det bokens hovedpersons lidenskap for seiling er godt kjent, forteller Erling Kagge i Kagge Forlag.

Og slik ble det. Nylig ble pengene overrakt. Kong Harald visste selv ikke noe om gaven.

Gaven er selvfølgelig mottatt med stor begeistring og takknemlighet av Norges Seilforbund overfor den anonyme giveren, Kagge Forlag og ikke minst kong Harald som boken handler om.

Og om hva pengene skal brukes til, sier generalsekretær Per Christian Bordal:

– Vi har en stund gått med planer om å etablere en ungdomsliga etter mønster av seilsportsligaen, og denne gaven vil helt opplagt sette fart på disse planene. Utfordringen er å finne en modell som gjør en slik liga bærekraftig over tid. Vi vil også bruke sommeren og høsten på finne andre positive og varige aktiviteter for barn og unge som pengene kan settes inn i. 

«Kongen forteller» er en samtalebok mellom forfatteren Harald Stanghelle og kong Harald. De snakker om ulike temaer og om Kongens mange opplevelser igjennom et langt liv. Et av kapitlene handler om kong Haralds idrettsinteresse og hans egen seilaktivitet, og kapitelet innledes med dette sitatet:

«Hvis noen mener jeg ikke er idrettsinteressert, har de sovet i timen».

Kongen forteller om sine mange opplevelser, triumfer og nederlag som seiler, og han beretter også blant annet om tilblivelsen av Norges Seilforbund, der han selv var en svært sentral aktør. Kong Harald ble som kjent forbundets første president da det ble etablert i 1970. 

At kong harald er en seiler med stor S, vet alle i seilmiljøet. Selv kaller han seilingen for «batteriladeren min». I boken sier han:

«En gang ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg et liv uten seiling. Ja, selvsagt, svarte jeg, men da hadde det ikke vært så morsomt.»

Nå skal NSF forsøke å finne en anvendelse for gaven som kan resultere i mye morsomt og positivt for barn og ungdom – som forhåpentlig vil medføre en like stor glede av seilsporten for dem, som den kongen selv har hatt gjennom et langt liv.

Går du med ambisjoner om en toppidrettskarriere innen seiling, har du sjansen nå. Norges Seilforbund løfter utfordrerlandslaget med et langsiktig perspektiv. Alle med toppidrettsambisjoner, foreløpig i ILCA 7, ILCA 6, 49er FX, 49er og iQfoil, kan søke om opptak i laget. Andre klasser vil kunne bli aktuelle etter hvert.

Det internasjonale nivået i seiling har hatt en voldsom utvikling i løpet av det siste ti-året. Dette har resultert i at avstanden ned til det nasjonale junior-nivået i Norge har økt. Mang en seiler som har forsøkt seg i internasjonale mesterskap i noen av OL-klassene, har erfart at veien opp til toppen kan synes veldig lang. De beste seilerne i verden er rett og slett innmari gode til å seile.

Det norske landslaget har klart å følge med på denne utviklingen, og flere av seilerne på laget er nå faktisk medaljekandidater i OL. Løftet de har hatt, har imidlertid også resultert i at det nå er blitt stor avstand mellom de beste og de nest beste i Norge. Norges Seilforbund ser det derfor som helt nødvendig å tette igjen dette hullet ved å etablere «utfordrerlandslaget», som et springbrett til landslagsseiling.

En helhetlig plan

Å løfte utfordrerlandslaget er et ledd i en helhetlig plan som går ut på å knytte topp og bredde i Norge tettere sammen. Leddene fra seiling på foreningsnivå og opp til landslaget skal overlappe og linkes til hverandre. De skal ikke være separate grupper med tette skott. Veien mot toppen for en seiler skal heller ikke oppleves som ensom. Målet er tvert imot å utvikle en trenings- og læringskultur der det å løfte i fellesskap, dele kunnskap og erfaring og spille hverandre gode skal være bærende og helt sentrale elementer – fra man seiler i egen seilforening til man seiler med Norge på brystet i et OL eller VM.

Du har nok hørt navn som «toppseil», «juniorlandslag», «utfordrerlandslag» nevnt før. Det har opp igjennom årene vært gjort mange forsøk på å etablere et lag og en karrierevei innen seiling på nivået under landslaget. Intensjonene og planene har vært gode, men de har strandet. Årsakene har vært flere, men de viktigste har vært mangel på tydelig ledelse og evne til å holde fast i langsiktige perspektiver. Dette har igjen hatt sin bakgrunn i trang økonomi hvor NSF ikke har kunnet prioritere egen ledelse og faste trenere til nivået under landslaget.

– Denne problemstillingen har vi jobbet mye med i det siste året, og vi mener nå at vi har grunnlaget for å igangsette en langsiktig og helhetlig plan som vi kan holde fast ved i mange år fremover. Å etablere et utfordrerlandslag med et langsiktig perspektiv på nivået under landslaget, er en del av denne planen, sier Iens Ludvig Høst i NSF.

Sammen med en gruppe fra NSFs styre har han jobbet frem en helhetlig plan for hvordan toppidrettssatsingen i norsk seilsport nå skal henge sammen.

Utfordrerlandslaget skal i første omgang bestå av seilere i klassene ILCA 7 (Laser Standard), ILCA 6 (Laser Radial), 49er, 49erFX og iQfoil.

– Den samme strukturen vil bli tilbudt andre klasser når vi ser at det er grunnlag for det med hensyn til antall seilere, interesse, ambisjoner og resultater. Denne invitasjonen er derfor en start på noe vi håper skal vokse, sier generalsekretær Per Christian Bordal i NSF. 

Uttaket av laget vil basere seg på søknader og søknadsfristen er 1. august i år. Laget vil ventelig være tatt ut innen 20. august etter at søknadene er behandlet og søkerne intervjuet.

– Uttaket vil bare til en viss grad basere seg på oppnådde resultater. Seilernes ambisjoner, utviklingsmotivasjon, langsiktige planer og mulighet til å balansere studier eller jobb med seilingen vil bli tillagt vesentlig vekt, forteller Iens Ludvig.

FIRE KLASSER: I første omgang inviteres seilere i fem klasser til å utgjøre landslaget. Laser Standard (ILCA 7) er en av dem. FOTO: Morten Jensen

150 dager seiltrening i året

Det vil bli krevd at de som kommer på laget, kan trene på vannet etter felles oppsatte planer 150 dager i året. Den fysiske treningen forutsettes å gå kontinuerlig hele året. Det er også en forutsetning at seiling er den enkeltes hovedvirksomhet, og at den kan kombineres med studier eller jobb. NSFs sportssjef vil være ansvarlig for laget og de langsiktige planene. NSF er for tiden inne i sluttfasen når det gjelder å finne en sportssjef som skal tiltre etter OL.

Utfordrerlandslaget vil ha et nært samarbeid med landslaget, og det legges opp til felles trening 30–40 dager i året.

– På denne måten vil vi søke å overføre ferdigheter og utnytte landslagets erfaringer og kunnskaper – både når det gjelder trenere og seilere.

Iens Ludvig forteller også at det allerede er igangsatt samarbeid med svenske og danske forbund, trenere og seilere på tilsvarende nivå. Han regner med at utfordrerlandslaget vil tilbringe ytterligere 30–40 dager med trening sammen disse seilerne.

SAMARBEID OG OVERLAPPING: En av de bærende ideene om hvordan norsk seilsport skal utvikle seg, er et utstrakt samarbeid mellom nivåene og lære av hverandre. Utfordrerlandslaget skal ha et utstrakt samarbeid med landslaget, og foreningsmiljøene rundt om i landet skal samarbeide med utfordrerlandslaget. FOTO: Morten Jensen.

Nasjonale og internasjonale regattaer

Et viktig element i det nye utfordrerlandslagets «hverdag» vil selvfølgelig være deltagelse i regattaer, men Iens Ludvig uttrykker at man vil være seg mer bevisst enn tidligere når det gjelder hva slags regattaer seilerne deltar i.

– Ja, det er selvfølgelig viktig å bygge konkurranse-erfaring gjennom å delta i mange regattaer – særlig internasjonale – og å bruke dem som læringsarena. Men det er også viktig å regulere regattadeltagelsen til utøvernes nivå. Det kan selvfølgelig være spennende å seile verdenscup og internasjonale mesterskap med de aller beste, men det kan være like viktig å lære seg å kjempe i den fremste delen av feltet med seilere på ens eget nivå fremfor å måtte kjempe i bakre halvdel i et mesterskap.

Det legges opp til at utfordrerlandslaget skal seile rundt 30 dager i regattaer i utlandet. Like viktig vil det imidlertid være å delta i regattaer i Norge, for utfordrerlandslaget skal ikke bare suge kunnskap og erfaring fra toppen og ned til seg. Utfordrerlandslaget skal også være en motivator og kunnskapsbase for seilere i seilforeningene rundt om i landet.

– Seilerne på laget skal delta i NM og norgescuper, og så langt det er mulig skal NC-er prioriteres foran internasjonale samlinger og regattaer, sier Iens Ludvig.

Disse regattaene vil kreve 12–14 dager av utfordrerlandslagets «dagsbudsjett». Å delta på seilforbundets vår- og høstsamlinger samt treninger i seilforeninger rundt om i landet er «budsjettert» til 30–40 dager til.

Alle samlingene i Norge vil være åpne for seilere som ikke er medlemmer av utfordrerlandslaget. På den måten vil den kunnskapen og erfaringen utfordrerlandslaget opparbeider seg, kunne videreføres til alle de andre som synes det er gøy å forsøke å utvikle seg som seilere.

Et langsiktig perspektiv

Å utvikle seg som seiler er en langsiktig prosess. All erfaring tilsier det. Å bli god til å seile på et internasjonalt nivå er ingen quick fix. Derfor vil arbeidet med årlige og periodiske treningsplaner for hver enkelt på utfordrerlandslaget ha et perspektiv på fra tre til fem år. Det vil dessuten bli lagt vekt på hvordan de enkelte når sine prosess- og ferdighetsmål fremfor kortsiktige resultatforventninger, forklarer Iens Ludvig Høst.

Nærmere krav til søknad og mer utfyllende informasjon om utfordrerlandslaget: Orientering om søknad til utfordrerlandslaget