Morten Jensen
Snart skal det søkes på tilskudd til utstyr
Snart vil alle landets seilforeninger få en invitasjon fra Norges Idrettsforbund om å søke om spillemidler til bidrag til utstyr som er anskaffet i 2020. Den invitasjonen gjelder det ikke å gå glipp av og følge opp!
Årlig tildeles landets seilforeninger omlag to millioner kroner i støtte til dekning av utstyr som foreningene har kjøpt, og et tilsvarende beløp blir det trolig i år også.
– Vi har fått beskjed om at invitasjonen fra NIF kommer rett over nyttår. Søknadene skal som tidligere innleveres elektronisk på nettet, og det vil det bli åpnet for å kunne gjøre i månedsskiftet januar/februar. Nytt av året er imidlertid at søknad, dokumentasjon og kvitteringer denne gangen skal leveres inn samtidig, så derfor gjelder det å ha alt klart når søknaden skal fylles ut, sier generalsekretær Per Christian Bordal.
Tidligere har denne prosessen foregått i flere etapper, men nå skal alt leveres inn samlet på samme nettside hvor søknaden skal skrives.
Den endelige søknadsfristen vil ventelig være en gang i første halvdel av mars 2021, men en konkretisering av fristen vil komme i invitasjonen fra NIF som alle landets seilforeninger får. Tidligere har Norges Seilforbund hatt et ord med i laget med hensyn til hva slags utstyr som vil være prioritert dekket, men til neste år vil det være den totale mengden alle idrettslag søker om, som vil definere mengde og fordeling. Utgjør for eksempel de samlede søknadene 25 prosent av tilgjengelige midler, så vil alle få 25 prosent av det man har søkt om.
Utstyr man kan få tilskudd til, er nå dette:
- Joller/brett for opplæring og aktivitet
- Kjølbåt for opplæring og aktivitet
- Store bøyer til regattabaner
- Tyngre moringer til regattabaner
- Sikringsbåt
- Motor til sikringsbåt
- Henger til sikringsbåt
Foreslå kandidat til den nye prisen HH Youth Award
Helly Hansen Youth Award er en helt ny pris som tildeles seilere mellom 16 og 23 år. Nå kan du foreslå kandidater til prisen.
Under hedersprisutdelingen til Norges Seilforbund lanserte Helly Hansen og NSF i fellesskap en hel ny pris som skal utdeles årlig. Den første gangen prisen blir tildelt, skjer allerede 30. desember i år. Så her er det bare tiden og veien til å foreslå kandidater, og deretter stemme på favoritten blant de tre til fem utvalgte kandidatene som går til finalerunden.
Helly Hansen er en spesiell pris som ikke nødvendigvis baserer seg på kandidatenes resultater. Den har flere andre elementer i seg. Prisen, som utdeles 30. desember hvert år, skal tildeles en ung seiler som går nye veier for å forbedre seg, sine medseilere eller seilforeningsvenner i den grenen av seilsporten vedkommende er aktiv i. Prisvinneren må være fra 16 til 23 år.
Du kan foreslå kandidater
Hvem som helst kan foreslå kandidater til prisen, og kandidatene vil bli vurdert av en jury bestående av en representant fra Helly Hansen og en fra Norges Seilforbund. Du kan foreslå kandidater her.
Forslag til kandidater skal fremmes innen 22. desember 2020. Juryen skal så finne frem til minimum tre, maksimum fem seilere de mener er de beste kandidatene som seil-Norge så vil bli presentert for. Publikum – deg og meg – inviteres så til å stemme på kandidatene gjennom NSFs og Helly Hansenss nettsider og sosiale kanaler. Den av de utvalgte kandidatene som får flest publikumsstemmer, vinner prisen.
Kandidatene offentliggjøres og legges ut for avstemming 23. desember og det blir anledning til å stemme på sin favorittkandidat frem til og med 29. desember. Årets Helly Hansen Youth Award deles så ut 30. desember.
For å komme frem til endelige kandidatene det skal stemmes over blant de foreslåtte, vektlegges følgende elementer knyttet til kandidatene:
- Originalitet og oppfinnsomhet i arbeidet med å forbedre seg og andre seilere
- Fremgang innenfor seilsportsgrenen vedkommende er aktiv i
- Engasjement for seiling og engasjement for sitt lokale miljø og medseilere
- Hvor miljøvennlig aktivitet og engasjement til vedkommende kandidat er
Prisen består av seilklær fra Helly Hansen til en verdi av kr 10 000.
Så folkens, da er det bare å foreslå verdige kandidater – og deretter stemme på din favorittkandidat blat dem juryen plukker ut!
Slik melder du deg på kurs i «Min idrett»
Dersom du lurer på hvordan du skal gå frem for å melde deg på til kurs i «Min idrett», så får du en liten oppskrift her:
1. Du må ha en bruker – en Idrettens ID – for å kunne melde deg på
Du MÅ ha en bruker slik at du får logget inn.
Har du ikke det – Klikk Ny Bruker øverst til høyre på siden. Gå igjennom prosessen (og JA- du MÅ legge inn personnummer for å bekrefte deg).
Husker du ikke brukernavn eller passord – ligger det også øverst på siden.
Det går også å trykke logg inn – og ordne det derfra:
2. Logg inn
3. Velg fane KURS over søkeboksen når du er logget inn
(som standard står den på «Arrangement»)
4. Søk etter det du vil finne
Ikke bruk for lang søkestren. Vil du søke etter valgkomité-kurset, så skriv for eksempel «valgkom» i søkefeltet. Da får du dette:
I dette tilfellet skal du melde deg på kurset «Valgkomiteens opggaver og arbeid – digitalt», så klikk på den linjen.
6. Velg seilforening (klubb)
Finn hvilken seilforening du er medlem og velg den. Deretter trykker du på den blå knappen «Legg til påmelding» for å melde deg på.
7. Gå til kassen
Enten kurset er gratis eller det er en avgift for å delta, må du igjennom kassen, så gå til kassen når neste pop up-bilde kommer. Deretter må du bekrefte påmeldingen ved å trykke på den blå knappen «Bekreft påmedingen».
8. Du er påmeldt til kurset!
Når du er påmeldt og har gjennomført kurset, vil kurset legge seg til din CV innen Min idrett.
Sikre foreningen din de beste folkene!
16. desember arrangeres det et viktig kurs i valgkomite-arbeid som foreningenes valgkomiteer absolutt bør delta på.
Det nærmer seg tid for årsmøter i landets seilforeninger, og på disse møtene skal noen styremedlemmer takkes av og nye skal velges inn. Det er foreningenes valgkomiteer som innstiller på de nye ansiktene som skal være med på å drive foreningen videre. Valgkomiteen har med andre ord en svært viktig oppgave foran seg de nærmeste månedene: Det gjelder på finne de aller beste folkene til å drive foreningen videre!
Norges Idrettsforbund har et kurs i hvordan en valgkomite bør arbeide, og et slikt kurs arrangeres nå 16. desember – på nettet på plattformen Teams – fra kl 18 til 20. Kurset er kommet på timeplanen nå etter initiativ fra Norges Seilforbund, og forbundet håer selvfølgelig på bred deltagelse fra landets seilforeninger.
– Ja, vi vet jo at det å finne folk til et styre kan være vanskelig, og veldig ofte er en valgkomité fornøyd og ser seg ferdig med jobben når de endelig får et ja fra en velvillig person. Vi ønsker imidlertid å løfte dette arbeidet et hakk opp, for den jobben valgkomiteene gjør, er svært viktig for utviklingen og driften av seilforeningene rundt om i landet, sier Per Christian Bordal, generalsekretær i Norges Seilforbund.
Valgkomitekurset, som er gratis å delta på, går i regi av Vestfold og Telemark idrettskrets, og omhandler blant annet valgkomiteens formelle ansvar og arbeid. Kurset tar også for seg hvordan en valgkomite skal jobbe når det gjelder det å finne de rette folkene til å utføre foreningens strategier og til å nå målene sine. Kurset vil også rette fokus mot kjønnsbalansen i et styre.
Rent konkret sier innbydelsen dette om kursinnholdet:
- Valgkomiteens roller og oppgaver
- Status på styret og leders arbeid
- Hvilke oppgaver skal styret måles mot?
- Hvilke oppgaver skal styret velges til?
- Tilbakemelding til leder/styre
- Momenter i valgkomiteens virksomhet
– Jeg vil oppfordre alle valgkomiteene i landet til å melde på representanter til dette kurset, sier Per Christian Bordal.
Påmelding skjer på nettet via Min idrett. Der må du søke etter Valgkomitekurset 16. desember og logge deg på med din idretts-ID for å melde deg på.
Her kan du lese en oppskrift på hvordan dette gjøres.
Det er viktig at du følger gangen i påmeldingen helt frem via «kassen» og bekrefter påmeldingen din der. Når du er påmeldt, får du en bekreftelse per e-post. Cirka et døgn før kurset starter får du en link til kurset per e-post.
Gode treningsmåneder for landslaget
Det har vært stille rundt landslagsseilerne i høst, men det har ikke vært stille for dem. De har gjennomført en hektisk treningsperiode.
Landslagets Laser- og 49er-seilere har oppholdt seg i Vilamoura i Portugal den siste måneden, der de har trent intensivt sammen med trenerne sine; Thomas Guttormsen, Lars Loennechen og Anton Garotte. Alle de tre trenerne rapporterer om en måned med godt treningsutbytte, at de norske seilerne stadig tar skritt i riktig retning og at de er i god rute når det gjelder forberedelsene til neste sesong.
I dag, onsdag 9. desember, starter regattaen Portugal Grand Prix der de vil få en liten pekepinn om hvor de står i det internasjonale bildet, skjønt alle de tre trenerne påpeker at regattaen først og fremst vil være fo en treningsregatta å regne.
– Hermann og jeg har pekt ut tre områder vi skal ha fokus på under regattaen. Det er kommunikasjonen oss imellom før og etter regattaen, startene og det å være hundre prosent på i de første to minuttene etter start, forteller Anton Garotte, treneren til Hermann Tomasgaard.
BYTTET UT: Hermann Tomasgaard har byttet ut hjemlig farvann utenfor drøbak med seiling i sydligere strøk denne vinteren. Men hjem til jul kommer han! FOTO: Morten Jensen. |
Treneren karakteriserer feltet på nærmere 60 båter som godt. Blant deltagerne er svenske Jesper Stålstrøm, brasilianske Robert Scheidt og kroatiske Tonci Stipanovic, som tok bronse i siste VM. I tillegg stiller en håndfull seilere som slo Hermann i EM i høst, der han til slutt endte på 25. plass.
Anton Garotte forteller at de har brukt tiden etter EM og den skuffende plasseringen der til å ta tak i en del ting som ikke gikk helt som det skulle. Blant annet har de fokusert mye på det å seile og ha «hodet ut av båten» og ha fokus på kompass og vinkler. Startene har også vært et tema, likeså båtfarten.
– Vi har kjørt mange start-driller og vi trenerne har arrangert en rekke treningsregattaer for seilerne, sier Garotte.
Ved siden av seilingen har Hermann brukt høsten til studier og lese til eksamener, og til å holde seg i fysisk form.
Under EM var Laser-joller fra nye produsenter et tema. Garotte forteller at de har funnet kun små forskjeller på båter fra de ulike produsentene.
– I treningsgruppen vår har vi alle merker representert, og vår erfaring er at det er liten forskjell på dem.
Hermann har to skrog med seg til Vilamoura; et som er identisk med de båtene de skal benytte i Tokyo og et skrog fra den italienske produsenten Devoti.
Line har knukket lensekoden
Lars Loennechen, treneren til Årets Seiler, Line Flem Høst, beretter også om en utøver som er i god rute.
– Vi har trent mye fart i det siste sammen med Maud Jayet fra Sveits. Vi har også seilt litt sammen med britenes allerede OL-uttatte Alison Young, og jeg ser jo at Line ligger godt an. Spesielt synes jeg hun har gjort fremskritt på lens, som hun tidligere har slitt med. Da vi seilte mot Alison nylig, syntes jeg Line var klart raskere enn henne. Line har helt klart knukket noen koder. Hun bruker sin egen teknikk, men har puttet elementer av andres oppå det igjen. Resultatet er at hun begynner å få til lensene skikkelig bra.
– Ved siden av å trene båtfart, som jo kan bli kjedelig i lengden, har vi lagt inn en del andre elementer i treningsgruppen vår. Vi har for eksempel hatt treningsregattaer der vi har simulert medal race. I dem har så den som ledet seilasen, fått beskjed om at hun skal forsøke å ta med seg båt nummer to ned til en tredjeplass. Slike elementer skaper variasjon og gjør treningen morsommere, sier Lars Loennechen.
MATCHING: God matching og godt samarbeid har brakt Line Flem Høst atskillige hakk fremover. FOTO: Morten Jensen. |
Han forteller at de har god nytte av å samarbeide med andre lands seilere og trenere. Lines sveitsiske treningspartner har for tiden en fransk trener som Lars samarbeider og utveksler erfaringer med.
– På den måten håper vi begge å kunne ta de siste skrittene helt opp ved å lære av hverandre og pushe grensene.
Lars og Line samarbeider også med Anton Garotte og Hermann for at de skal lære av hverandre.
– Jeg må virkelig si at Line står på. Jeg er imponert. Hun leser også til eksamen, og dagen hennes starter gjerne med en økt med bøkene, deretter en tur på gymmen og så ut for å seile. Det er ikke rart hun sover godt om natten!
Og om sin elev, som i går ble kåret til Årets Seiler, sier Lars:
– Lines største styrke er at hun er dønn ærlig i alt hun gjør. Det er mange som forsøker å kamuflere det man ikke er så god på, men Line er ærlig rundt det. Hun sier også hva hun synes om mine tilbakemeldinger og hva hun står for, og dette er utvilsomt med på bringe oss begge fremover.
Mye god trening i høye bølger
Også Helene Næss og Marie Rønningen føler at de har tatt skritt i riktig retning.
– Etter EM har vi vært i Cascais i Portugal hvor vi har fått trent i mye vind og høye bølger. Her i Vilamoura er det også åpent med mye sjø som ruller inn fra Atlanterhavet, og det betyr at vi har fått trent godt og mye på forhold vi kan vente oss under OL i Tokyo. Der kommer det også store bølger inn fra havet, forteller trener Thomas Guttormsen.
For det å seile 49erFX i mye vind og høy sjø er hva Thomas kaller «fartteknisk svært vanskelig».
– Bølgene kommer gjerne på tvers av vindretningen og det betyr at trykket på ror og kjøl bygger og avtar med bølgene. Og da er det vanskelig å holde balanse og fart.
Det bekrefter Marie Rønningen.
– Ja, det er krevende for det blir veldig urytmisk når vi hele tiden enten må presse på eller holde igjen. Store bølger og lett vind er det vanskeligste, sier hun.
BALANSEKUNST: Stor sjø og lite vind – det er en vanskelig kombinasjon i 49er FX som Helene Næss og Marie Rønningen har fått trent mye på. FOTO: Selfie |
Trener Thomas mener imidlertid at de i løpet av høsten har fått et godt grep om dette.
– Vi føler at vi har fått trent godt i høst og at vi har god kontroll. Vi hamler opp med de beste, og det er jo gøy. Da er det verdt all treningen vi har lagt ned, sier Marie.
De samarbeider stadig med de regjerende olympiske mestrene fra Brasil som de har trent sammen med, mens det newzealandske laget de også har samarbeidet med, ikke har fått reise ut av New Zealand i dette koronaåret.
– Det er veldig motiverende å samerbeide med brasilianerne. Vi er begge inneforstått med at vi skal forsøke å gjøre hverandre gode. Vårt felles mål er at begge lag skal havne på pallen i OL.
I de kommende dagene vil alle de norske seilerne få en liten pekepinn på hvor de står. Mange av verdens beste FX-lag er på plass i Vilamoura for å delta i Portugal Grand Prix, som varer fra 9. til 12. desember,
Coming home for Christmas
Etter regattaen reiser seilerne hjem til Norge, og hjemreisen er timet slik at de akkurat rekker julaften etter 10 dagers karantene etter hjemkomst. Etter nyttår går turen til Lanzarote, der Finnjolle-seiler Anders Pedersen og Nacra 17-laget allerede har vært i mange uker i høst. På Lanzarote samles hele det norske landslaget, der de vil trene frem mot den første store styrkeprøven i 2021 – påskeregattaen på Mallorca i månedskiftet mars/april.
Gjør klar for hedersprisutdelingen!
Kl 19 i morgen 8. desember blir det klart hvem som får årets hederspriser. Følg sendingen direkte på NSFs Facebook-side.
Fire personer som har utmerket seg i løpet av året 2020, vil i morgen få sin velfortjente heder. Det skjer med en direktesending fra Norges Seilforbunds samarbeidspartner, Helly Hansens butikk i Oslo. Der vil programleder Tom Stiansen og generalsekretær Per Christian Bordal være klare til å avsløre årets hedersprisvinnere.
- Årets Seiler
- Årets Juniorseiler
- Årets Trener
- Årets Ildsjel
Direktesendingen skjer på Norges Seilforbunds Facebookside, og den starter kl 19:00 og vil vare i en snau time. Ved siden av hedersprisutdelingen, blir det også andre innslag fra og om årets sesong.
Så følg prisutdelingen tirsdag 8. desember kl 19:00!
Line Flem Høst ble Årets Seiler 2020
Line Flem Høst fra Kongelig Norsk Seilforening er blitt kåret til Årets Seiler 2020 av Norges Seilforbund. Brettseileren Helle Oppedal fra Sola ble Årets Junior.
– Line Flem Høst har lenge vært vårt «hemmelige» medaljehåp når det gjelder OL i 2021, og under VM i Laser Radial i februar i år, slo hun ut i full blomst og beviste sitt potensiale med en imponerende sterk bronsemedalje, sier sportssjef Rigo de Nijs.
For VM-bronsen, men også for sin rolle på landslaget og det forbildet hun er, ble Line tildelt tittelen Årets Seiler 2020 under hedersprisutdelingen tirsdag 8. desember. Den skjedde digitalt og ble overført direkte på NSFs Facebook-side. Prisvinneren selv befant seg i Vilamoura i Portugal der hun og landslagskollegaene for tiden ligger og trener.
VM-BRONSE: Line Flem Høst fikk seilt VM før koronapandemien slo ut det meste, og der seilte hun inn til en sterk bronsemedalje. FOTO: Morten Jensen |
Uttrykket «hemmelig» forklarer sportssjefen slik:
– Allerede i 2017 var Lines tekniske ferdigheter på vannet åpenbare, men som internasjonal seiler var hun ikke stabil nok. Gjennom å samarbeide med det danske landslaget og nå det siste året med trener Lars Loennechen, er Line imidlertid blitt en helstøpt eliteseiler som er sterk i alle seilingens faser og elementer. Line og Lars har det siste året konsentrert seg mye om det strategiske og taktiske spillet, og dette har gitt uttelling og gjort henne til en komplett Laser-seiler.
– Det er utrolig morsomt og det betyr veldig mye å få denne anerkjennelsen, spesielt med tanke på hvor mange timer som er lagt ned for å bringe meg hit jeg er i dag. Og anerkjennelsen, den deler jeg med den nye treneren min, Lars Loennechen, som jeg har hatt et veldig godt samarbeid med dette året, sier Line Flem Høst.
Helle Oppedal ble Årets Juniorseiler
ÅRETS JUNIORSEILER: Helle Oppedal har markert seg som Norges fremste foilende brettseiler, og hun kan se tilbake på flere internasjonale triumfer i år. FOTO: Bellande/CNPV Azores. |
Årets Juniorseiler 2020 ble Helle Oppedal fra Sola Brettseilerforening. Hun bestemte seg tidlig for en langsiktig plan, for mens landets beste brettseilere konsentrerte seg om OL-brettet RS:X, begynte Helle å seile foilende brett, som vil være OL-klasse i 2024. Og i dette selskapet har hun allerede gjort seg bemerket. I år vant hun Nordisk Foil Open både i OL-klassen iQfoil og i den åpne klassen. Hun ble dessuten nummer to i U21-klassen i VM i Formula Foil og nummer ni over all.
Helle startet med brettseiling i 2009 og deltok etter hvert i internasjonale regattaer på brettet BIC Techno – og senere RS:X. I 2018 deltok hun i Youth Olympic Games i Buenos Aires i Argentina. Etter disse lekene har hun konsentrert seg hundre prosent om foiling.
Helle trener til vanlig i Sola Brettseiler Forening, med sine to søstre, Thea og Tuva, og hun har pappa Kristian Oppedal som trener. De siste tre årene har hun gått på toppidrettsgymnaset St. Svithun, hvor hun var en del av «Talenter Mot Toppen» med oppfølgning fra Olympiatoppen Sør Vest.
– Det er gleden med idretten som driver meg. Det er akkurat som det er noe inni meg som stadig vil gå fortere, høyere og bedre. Jeg bare vet at det er dette jeg vil, sier Helle Oppedal.
– Jeg vil gjerne dedikere denne prisen, som jeg setter utrolig høyt, til alle unge som har en drøm. Jeg har troen på dere, sier hun.
Årets trener kommer fra Ran
ÅRETS TRENER: Emilie Kathrin Vabø har tatt en rekke utdannelser innen NSF-systemet og satser på en fulltidskarriere som seiltrener. FOTO: Fra video. |
Emilie Kathrin Vabø, for tiden hovedtrener i Ran Seilforening, er kåret til Årets Trener 2020. I løpet av få år har 23 år gamle Emilie bygd opp den bredeste trenerkompetansen man kan erverve seg i Norge. I år fullførte hun trener 3-utdannelsen, som er det høyeste trenertrinnet i Norge. Hun har også utdannetseg som regattasjef og forbundsdommer.
Emilie har bestemt seg for å gå «all in» i treneryrket, og vil ta med seg denne kompetansen og gjøre seiling til sin livsvei.
– Emilie er en utrolig glad og positiv trener som er veldig flink med de unge seilerne. Ungene og de aktive i jollegruppen her i Ran er glade for å ha henne som trener i foreningen. Hun er enormt dedikert til seilsporten, og for oss er det gøy å ha fått frem en ungdom fra egne rekker – hele veien til hovedtrenerjobben. Det er vi stolte over, sier Jon Andreas Bygstad, leder av Ran Seilforening.
– Jeg er utrolig stolt og synes det er en stor ære å motta denne prisen. 2020 har gitt meg mange utfordringer og muligheter for utvikling. Jeg har lært veldig mye og kost meg enda mer. Jeg ønsker å satse på seiling, lære mye nytt og utfordre meg selv videre, sier prisvinner Emilie Kathrin Vabø.
Ildsjel med hjerte for seiling i årtier
ÅRETS ILDSJEL: Erik Lia i Bærum Seilforening har stått på for seilsporten og seilere i snart 40 år – og er fortsatt aktiv som tilrettelegger på regattabanen. FOTO: Bærum Seilforening. |
Årets Ildsjel 2020, Erik Lia fra Bærum Seilforening, var allerede tidlig på 1980-tallet et engasjert medlem av Vestfjordens Seilforening (før sammenslåingen av de to foreningene). Og det har han vært siden, først og fremst som regattarrangør av små og store regattaer.
Som nær nabo til seilforeningens klubbhus påtok han seg også rollen som vaktmester, sosialminister, kokk og innkjøpsansvarlig. Dette i tillegg til de mer formelle rollene som styremedlem i Vestfjordens Seilforening fra tidlig 1990-tall og leder i samme forening fra 1995 til 1998. Etter sammenslåingen av Vestfjordens og Bærum Seilforening har han sittet i styret i Bærum Seilforening. Der er han blitt æresmedlem og hedret med utnevnelsen «Ridder av det hvite seil», en tittel som gis ut på bakgrunn av «fremdragene sportslig innsats og/eller ekstraordinær innsats for foreningens fremme».
Bak tildelingen av årets ildsjel-pris er det først og fremst gjerningen som regattasef som vektlegges.
– Erik stiller hver bidige onsdag opp som regattasjef for Snipe-klassen fra slutten av april til midten av oktober. Det har han gjort i flere tiår. Utover de evinnelig mange helgene han arrangerer for oss, stiller han også opp for andre foreninger. I over 10 år har han vært starter av Skagen Race, sier Bærum Seilforenings leder, Christian Gundersen om årets hedersprisvinner.
– Dette er en påskjønnelse som gir et løft for det gode seilmiljøet, og jeg har stortrivdes som regattasjef og altmulig-mann i over 35 år, sier årets ildsjel, Erik Lia, som er oppvokst på Snarøya og som begynte å seile Fornebu-jolle i 1952.
Frederik Horns valg av NSF-emblem
Frederik Horn var leder av NSF fra 1972 til 1976. Under ham fikk NSF sitt emblem; sin logo. Det er en spesiell historie.
Da kronprins Harald gikk av som Norges Seilforbunds første leder eller formann, som det het den gangen (nå bærer NSFs øverste tittelen president, men det ville jo kanskje ha vært litt spesielt å kalle en kronprins for president…?), overtok Frederik Horn fra KNS ledervervet. Og det utøvet han med makt og myndighet. Byråkrater hadde han lite til overs for.
NSF jubileumsbok, «Seiling i Norge» vier hver av NSFs ledere og presidenter oppmerksomhet, og i kapittelet om Frederik Horn får man høre litt om hvordan NSFs logo ble til:
«Frederik Horns effektive og lite byråkratiske lederstil kommer blant annet frem ved valget av NSFs emblem. Horn fant ingen grunn til å gå bredt ut for å finne en leverandør av det nye emblemet, men tok isteden direkte kontakt med sin venn Bjørn Ulleberg, som var direktør ved Oslo Plisséfabrikk.
Ulleberg kom opp med tre alternative forslag, alle med en stilisert seilbåt med spinnakeren i nasjonalfarger og forbundets initialer. Horn gikk til sønnen Haakon og spurte om hvilket av dem han likte best.
– Egentlig ingen av dem, svarte Haakon.
– Det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om hvilket du likte best, gjentok Frederik Horn.
Haakon plukket ut ett, og det er det emblemet som fortsatt benyttes.
For ordens skyld gikk Horn en runde med kronprinsen og styret. Ingen hadde innvendinger. Også ved opprettelsen av seilforbundets hederstegn var Horn suveren».
Jubileumsboken «Seiling i Norge» er i salg nå og kan kjøpes hos Blue Ocean Media, som har utgitt den. Boken er forfattet av Mikkel Thommessen. Den koster 379 kroner.
Stem på Svein Rasmussen!
Brettprodusenten Starboard, som ledes av den norske seileren Svein Rasmussen, er nominert som en av fire kandidater til å motta «World Sailing 11th Hour Racing Sustainability Award».
Prisen tildeles til personer, bedrifter eller organisasjoner som står bak globale bærekraftsinititativer innen maritim industri, og Starboard er en av de fire kandidatene til å motta prisen.
Starboard er nominert for deres miljø- og klimavennlige tanke som gjennomsyrer produksjonen fra A til Å – og for bedriftens arbeid for å bevare mangroveskog.
De tre andre kandidatene er 49er/49erFX/Nacra 17-VM på New Zealand i år som ble gjennomført på en svært klimavennlig måte, MarkSetBot, båt produsent fra USA og Northern Light Composites i Italia som benytter naturlige materialer og har sirkulærøkonomi som ideal.
Stem på Svein Rasmussen og Starboard her.
Muligheten til å kunne stemme holdes åpen til fredag 4. desember kl 17:00.
Starboard ble grunnlagt og ledes av den norske brettseileren Svein Rasmussen. Den har vokst seg til å bli verdens ledende brettprodusent – både innovativt og volummessig. Svein og hans Starboard-team står blant annet bak det nye OL-brettet IQfoil, og for flere år siden revolusjonerte de brettsporten med sine brede brett.
Nå utmerker Starboard seg også ved å være en svært miljø- og klimabevisst bedrift. Å være dette gjennomsyrer hele produksjonsprosessen, som krones ved at bedriften for hvert eneste brett som blir produsert, sørger for at det blir plantet 10 nye mangrovetrær. Mangroveskogen beskytter strendene mot bølgeerosjon og den beskytter mange kystsamfunn i tropene mot uvær. Mangrovetrærne absorberer også karbon fra atmosfæren, og grunnstoffet lagres dypt nede i bakken under vannet – i flere hundre år. Studier viser at de kan absorbere opptil ti ganger så mye karbon per mål som skog på land. Skogen trues blant annet av nedbrenning i forbindelse med utbygging og jordbruk, og av klimaendringer i seg selv.
Miljøvennlig produksjon
Det er imidlertid ikke bare en innsats for mangrove-skogen Svein Rasmussens Starboard-bedrift utmerker seg. Bedriften bestreber seg også på å produsere brett så miljøvennlig som mulig. De har blant annet eliminert all bruk av engangsplast og bruker mest mulig resirkulert plast. Starboard's Plastic Offset Program lar dem gjenvinne 1,1 kg plast for hvert produserte brett. Brettposer blir lagd av resirkulerte PET-flasker for å begrense bruken av jomfruelige plastmaterialer.
Totalen av alle tiltakene – inklusive mangrovetrærne – er at klimaregnskapet til Starboard faktisk skal være positivt.
Les mer om Svein Rasmussen og Starboard
Den som får tildelt prisen «World Sailing 11th Hour Racing Sustainability Award» får 10 000 dollar og et unikt trofé i karbonfiber basert på bioharpiks-tilførte materialer fra en America’s Cup båt.
Synes du Svein Rasmussen fortjener prisen, så ikke nøl med å stemme på ham. Det gjør du enkelt her!
NSF roper kraftig varsku om fartsgrenser
Den foreslåtte, generelle fartsgrensen på fem knop innenfor hundre meter fra land må begrenses til å gjelde motordrevne fritidsfartøy. Seilbåter må unntas, mener Norges Seilforbund.
25. november var fristen for å kunne komme med bemerkninger til forslag om å innføre en generell fartsgrense hundre meter fra land for alle fritidsfartøyer. Norges Seilforbund har levert inn sin bemerkning, og i den advarer NSF kraftig imot at en slik generell regel også skal omfatte seilende fartøyer.
– Vi er både overrasket og skuffet over at forslaget inneholder elementer som på helt unødvendig vis vil ha dramatiske konsekvenser for seilaktivitet. Vi må her tillate oss å rope et kraftig varsku! Både vil det gå utover mulighetene for å utøve seiling generelt og i særdeleshet gå utover mulighetene for å bedrive seilopplæring for barn og ungdom på en trygg måte, heter det i NSFs høringsuttalelse; de fete bokstavene inklusive.
Umulig å holde fartsgrense for seilbåter
NSF mener det er helt naturlige og fysiske årsaker til at seilbåter ikke kan etterleve en slik fartsgrense. I en seilbåt er det i praksis umulig å kontrollere farten nøyaktig, og for kitere og brettseilere vil fem knop være en for lav hastighet til å kunne ha styringsfart.
– Foreslåtte regulering vil de facto avskjære seilere fra bruk av store deler av den indre skjærgård, inklusive etablerte områder for trening og regatta for både barn, ungdom og voksne. Vi klarer i tillegg på ingen måte å se for oss hvordan en seilbåt, seilbrett eller kite på lovlig måte skal kunne bevege seg ut i «lovlig» farvann selv i moderat vind, skriver seilforbundet i sin bemerkning.
NSF understreker at forbundet er positive til at det arbeides med endringer som legger til rette for at flest mulig får en bedret opplevelse knyttet til sjø- og båtliv i alle former, og NSF har i prinsippet ingen innvendinger til den foreslåtte fem knops grensen. NSF understreker imidlertid at seilende seilbåter må unntas fra regelen. Seilbåter som går for motor, skal regelen gjelde for.
At seilbåter sjelden figurerer på ulykkesstatistikker, at de etterlater seg beskjedne bølger, er lydløse og har en miljøvennlig fremdrift er andre poeng seilforbundet trekker frem.
JOLLESEILING: Det blir ikke enkelt å bedrive jolleseiling mange steder med en fartsgrense på fem knop. FOTO: Morten Jensen. |
Fartsgrense vil få store, praktiske konsekvenser
NSF mener at konsekvensen av å innføre en generell fem knops grense for alle, vil få store konsekvenser for seilopplæringen i landets seilforeninger.
– Årlig får flere tusen barn og unge sin første tilnærming til et trygt sjø- og båtliv gjennom det tilbudet som våre tilsluttede seilforeninger utøver. Særlig for de aller yngste er det avgjørende at seilopplæringen og etter hvert konkurranser kan skje i trygge former nært land, og med betryggende oppfølging av sikkerhets-, trener og vaktbåter som ved behov må kunne bruke nødvendig hastighet for å sikre den nødvendige trygghet, heter det i bemerkningen.
I forslaget som Samferdselsdepartementet og Kystverket er kommet med, sies det at kommunene kan avsette spesielle områder til slikt bruk, men det mener NSF vil bety en helt uforholdsmessig og betydelig inngripen, og være merbelastning på det frivillige arbeidet som i praksis være lite gjennomførbart.
NSF påpeker også at en grense på hundre meter, som i forslaget er konkretisert ved at avstand til land omfatter alle øyer, holmer og skjær som til enhver tid er synlige i overflaten, vil bety at store områder og lange strekk i skjærgården vil bli omfattet av fem knops-grensen. Det betyr at seilende fartøy som ikke kan regulere farten, ikke vil kunne seile i disse områdene.
KITERE: Kitere og brettseilere er avhengige av å seile raskere enn fem knop for i det hele tatt å ha styringsfart og på små brett holde seg flytende. FOTO: Morten Jensen |
NSF får støtte for sitt syn
NSF stiller seg også undrende til at den foreslåtte fartsgrensen ikke skal omfatte næringsfartøy, all den stund noe av intensjonen ved den foreslåtte fartsgrensen er å begrense ødeleggende bølgepåslag mot land og å sikre ferdselen for kajakker og andre «myke trafikanter» til sjøs.
Likeledes mener forbundet at den generelle fartsgrensen ikke må gjelde for hele kysten, men den må besluttes av Kystverket i de områder der de anser det for hensiktsmessig å ha en fartsgrense. Det er forskjell på behovet i Blindleia og på Finnmarkskysten, og at en uforholdsmessig fartsgrense vil komme i konflikt med folks rettsfølelse.
– NSF er godt fornøyd med og takknemlig for at vi har fått støtte for vårt syn i en felles uttalelse der Naturvernforbundet, Den norske Turistforening, Oslofjordens Friluftsråd, Norsk Friluftsliv med flere deltar. En fartsgrense er fint for motordrevne farkoster med stort fartspotensiale, men det vil være feil å kriminalisere aktører som i praksis bare i liten grad kan bryte fartsbegrensningen på fem knop, som seilbåter, raske roere og padlere kan gjøre, sier Jørgen Stang Heffermehl, president i Norges Seilforbund.
GLAD FOR STØTTE: President Jørgen Stang Heffermehl er glad for støtten NSF får fra andre friluftsorganisasjoner. FOTO: Morten Jensen. |