Fredag 17. juli kom det en ny korona-krisepakke til frvilligheten. Har seilforeningen tapt inntekter den kan få dekket? 

Regjeringen har servert frivilligheten i Norge en ny krisepakke i forbindelse med koronapandemien. Formålet med ordningen er å kompensere frivillige organisasjoner – deriblant seilforeninger og klasseklubber som er registrert i Frivillighetsregisteret – som har hatt betydelige inntektsbortfall fra arrangementer eller annen spesifisert aktivitet. Dette gjelder aktiviteter som er blitt påvirket av pålegg eller råd gitt av staten.

Krisepakke nummer to gjelder for perioden 12. mars og frem til 31. august i år.

Det kan søkes om:

• Tapte inntekter som skulle vært arrangert i denne perioden. Eksempler på type inntekter er tapte billettinntekter, parkeringsinntekter, tapte loppemarkedsinntekter eller kiosksalg.
• Tapte billettinntekter fra for eksempel andre aktiviteter som skulle ha foregått i foreningens anlegg.
• Tapte utleieinntekter foreningen har.
• Tapte inntekter som følge av at foreningen har mistet oppdrag i tilknytning til et arrangement eller annen spesifisert aktivitet i perioden.

Det kan ikke søkes om kompensasjon for:

• Sponsor- og reklameinntekter
• Pengegaver
• Medlemsinntekter
• Ordinære treningsavgifter

Les mer om krisepakken.

Koronatiden har gitt Hermann Tomasgaard rom til å fordøye alt han har lært de siste årene. – Det har utvilsomt gjort ham til en enda bedre seiler, sier treneren Anton Garotte.

Livet til en internasjonal toppseiler er hektisk. Det går i ett med trening og regattaer, og det er sjelden eller aldri tid til å stoppe opp og stikke fingeren i vannet og dvele ved det man står i.

– Helt siden vi startet samarbeidet i 2015, har vi aldri hatt mer en et fire uker langt stopp i programmet vårt. Det jeg ser nå, etter at vi har hatt et tre måneder langt opphold på grunn av korona-viruset, er at dette oppholdet har gjort Herman svært godt og at han er blitt en bedre seiler, sier Hermanns spanske trener, Anton Garotte.

Garotte er på Norges-besøk og for øyeblikket er han trener for Hermann og hans finske treningspartner, Kaarle Tapper, samt en gruppe norske juniorseilere i Moss.

Er blitt en bedre seiler

Fremgangen til Hermann forklarer Anton Garotte slik:

– Helt siden vi startet i 2015 har vi holdt på mer eller mindre uten stopp. Det har vært en konitnuerlig rekke med regattaer og intense treningsperioder. Gjennom dette har Hermann mottatt et vell av informasjon, inntrykk og erfaringer som han ikke har hatt tid til å dvele ved og sortere. Under den tre måneder lange koronapausen han nå har hatt, har han fått tid til å gjøre dette, og da jeg så ham på vannet igjen etter disse månedene, så jeg straks at han er blitt en mye bedre seiler, fysisk, teknisk og mentalt.

– Jeg har ikke sett Hermann i regattaer ennå, men jeg er overbevist om at inntrykket mitt er riktig.

Et ønske Anton har hatt, er at Hermann skal kunne henge enda lengre ut og seile båten flatere enn han har gjort, men i en normal treningssituasjon hvor treningen ofte skjer sammen med andre, blir en slik trening forstyrret. I treningsregattaer blir det ikke tid til å terpe og trene på ørsmå detaljer, noe det derimot er blitt tid til nå når han har kunnet trene alene og sammen med broren Uffe i fred og ro med fullt fokus. Dette har gjort at Hermann bokstavelig talt har kommet styrket ut av korona-pausen.

Til Hermanns fordel

– Da nedstengningen var et faktum og OL ble utsatt, var førsteinntrykket at dette var en krise. Men etter at vi hadde fått summet oss litt, ble konklusjonen at dette jo er til vår fordel. Hermann er en av de yngste seilerne i Laser-klassens toppsjikt, og han har mest å tjene på at han får enda bedre tid til å forbedre seg, og det er dette vi har jobbet med nå.

Anton har selv oppholdt seg hjemme i Spania i koronatiden, men har hatt kontakt med  Hermann hele veien.

Erik Aanderaas valg av sommerferie er ikke som alle andres. Han skal seile til Grønland – alene.

– Ja, planen er å seile til Grønland – fra Værøy og via Jan Mayen. Håpet er å komme til Ittoqqotoormiit, som er den nordligste byen på Grønlands østkyst. Der bor det cirka 500 mennesker i et lite, isolert samfunn. Det hadde vært gøy å oppleve noe slikt.

Erik Aanderaa fra Haugesund er en av Norges aller mest kjente seilere, og da ikke blant et publikum som følger verdenscupregattaer, America’s Cup, Ocean Race og sånt, men blant seilere som søker eventyr og spenning for opplevelsens egen skyld. Han er kjent for å oppsøke storm, kuling og ekstremvær alene i sin Contessa 35 ved navn «Tessie», og opplevelsene sine filmer han. 

ALENE: Slik er Erik Aanderaas følgere i soisale medier vant til å se ham – alene og i kamp mot elementene i Contessa 35-en «Tessie». FOTO: Erik Aanderaa.

På Facebook, Instagram og Youtube har han en stor, internasjonal følgerskare. Youtube-kanalen hans, N B J S. som står for «No bullshit, just sailing» har intet mindre enn drøye 100 000 abonnenter, og filmen hans «Encountering Storm Force 10», som handler om da han seilte fra Haugesund til Røvær i stormstyrke 10 på Beauforts vindskala, er sett 2,6 millioner ganger.

Dronen styrtet i havet

Akkurat nå befinner han seg i Nord-Norge – på vei til Bodø for å plukke opp en ekstra drone.

– Shit, jeg mistet dronen min da jeg skulle filme meg selv  i båten fra luften ved Utvær – det vestligste punktet i Norge. Det var fint vær og flotte bilder - og så så jeg plutselig på bildet at det bare gikk rundt og rundt . Jeg kikket opp og så et prosjektil som var på vei nedover og til slutt plasket rett i sjøen. Det må ha vært en motor som ga seg eller noe elektronisk. Jeg hadde fulladete baterier.

Under dekk lå ytterligere en drone, men Erik forteller at han alltid har med to – i tilfelle en skulle svikte – noe som beviselig kan skje. Dronene er et viktig verktøy i filmingen hans, som kan by på spektakulære bilder midt ute på havet under forhold hvor man knap vil kunne tro at det er mulig å fly en drone og aller minst ta den i mot i en 35 fots, gyngende seilbåt i mange meterhøye bølger.

– Det ligger mange timer med trening bak, ja, innrømmer Erik, som sverger til droner av typen Phantom 4 Advanced, som er den eneste Phantom-typen med ben.

– Ben må du ha for å kunne ta den i mot, ellers kan du kutte av deg fingrene. Jeg har alltid hjertet i halsen nå jeg skal ta i mot dronen.

Ingen havn på Jan Mayen

Etter å ha plukket opp en ny drone i Bodø går turen til Værøy. Derifra går så seilasen ut i havet til Jan Mayen.

– Den etappen blir den største utfordringen, mener Erik. 

På Jan Mayen vet han ikke hva som venter ham. Utposten har ingen havn og han er avhengig av stille vær for å kunne ankre – forhåpentlig utenfor værstasjonen Olonkinbyen, som han håper å kunne besøke.

– Men kanskje vil det ikke være mulig på grunn av været, og da må jeg bare seile videre.

Utfordringen som venter på Grønland, er is. Det har smeltet mye is i nordområdene som er på vei sørover langs østkysten av Grønland. Erik kan fortelle at det er mer is enn vanlig, og at det kan bety at han må foreta et drastisk valg.

– Å seile alene i is blir for slitsomt. Da vil jeg slite meg ut, så ser situasjonen håpløs ut når jeg er på Jan Mayen, må jeg i stedet velge å seile til Island og derfifra til Færøyene, Shetland og tilbake til Haugesund.

Erik Aanderaa håper imidlertid at han slipper det og virkelig vil kunne få oppleve Grønland.

– Det nytter ikke å ha noen fast plan. Jeg må bare seile og ta dag for dag som de kommer, sier han.

Grundige forberedelser

Før turen har han imildertid hatt en klar plan. Både han og båten «Tessie» er blitt forberedt for turen. Han har blant annet forsterket båten flere steder, og den har fått nye seil, ny stående rigg og mye nytt utstyr for langturseiling.

– Jeg kjenner båten min ut og inn og stoler fullt og helt på den. Jeg føler meg alltid trygg i «Tessie», og 35 fot er ideell størrelse på en båt man skal seile i. Man har god plass og alt innen rekkevidde. 

Så langt har «Tessie» stått ham bi i all slags vær.

Fire til seks uker er turen beregnet å ta. Drøyer den, har Erik Aanderaa avtalt med arbeidsgiveren sin at han kan ta permisjon uten lønn for dagene på «overtid». For selv om soloseiling til Grønland slett ikke er noen vanlig foreteelse, er Erik en helt vanlig seiler med ni til fire jobb. Som bidrag til å finansiere sine spektakulære turer og filmer, selger han T-skjorter og capser til tilhengerne sine i sosiale medier, og før turen til Grønland hadde salget resultert i et salg av en verdi på 70 000 dollar.

– Jeg kunne kanskje leve av dette om jeg ville, men det vil kreve enormt mye arbeid, så det spørs om det vil være verdt det. Om det ikke kommer en lukrativ «deal» på bordet, da….

Enn så lenge er Erik Aanderaa en ferieseiler som alle oss andre, men på en litt annerledes måte.

Du kan se filmene han lager på Youtube, og følge ham på Facebook og Instagram.

Da Tomas og Mads Mathisen ble norgesmestre i 49er på Fjærholmen, måtte de slå syv andre lag. Noe lignende har ikke skjedd siden 2004. Norge er i ferd med å få et slagferdig 49er-lag.

Etter å ha vært enslige svaler i 49er-klassen i de siste årene, fikk de to Mathisen-tvillingene fra Risør skikkelig konkurranse under det første norgesmesterskapet i klassen på 16 år. På mange måter kan en si at korona-krisen har gjort det vesle norske 49er-miljøet godt, for helt siden april har fem lag ligget i Tønsberg og trent jevnlig sammen.

– Ifølge den svensk/australske treneren Mikael Lundh har vi nok trent mest av alle 49er-seilerne i Europa, og det er jo et veldig godt tegn, sier Mads Mathisen.

Lundh er engasjert av Norges Seilforbund som 49er-coach og har fulgt de norske seilerne i noen uker i løpet av sesongen så langt. De har også hatt treningssamlinger med Espen Guttormsen, og en ny, stor samling er planlagt på Fjærholmen nå i månedsskiftet juli/august.

– Ja, jeg tror vi absolutt er i ferd med å få et slagkraftig, norsk 49er-lag. Vi trener sammen og utveksler trim og erfaringer. Det at vi er såpass mange, gjør også at vi får regattatrening, slik at vi i prinsippet kan få utbytte av å trene på alt – trim, teknikk og regattaseiling.

Erfaring og treningsmengde ble utslagsgivende

Under NM fikk Mads og Tomas erfare at trening gir resultater – også for de andre norske seilerne. Risør-seilerne var på forhånd klare favoritter, men etter første dag lå de likt med Jostein Frederick Aker og Jacob Undrum fra Tønsberg. På mesterskapets andre dag dro imidlertid Mads og Tomas ifra.

– Da var det veldig vekslende forhold. Vinden var opp og ned i styrke og frem og tilbake i retning. Da var vi mer stabile. Siste dag pøsregnet det og var kjempemye vind og bølger. Og det klarte vi å håndtere best, forteller Mads.

Med i mesterskapet var også det man kan kunne kalle «de regjerende norgesmestrene» fra NM helt tilbake i 2004, Christoffer Sundby og Frode Bovim fra Soon og Bundefjorden. NM i 2004 er det siste som er blitt avholdt før årets mesterskap. De tidligere OL-seilerne børstet støv av gammel kunnskap og gammelt utstyr, og stilte til start – og de fikk vel smake på at det er begrenset hvor langt man på dette nivået kan flyte på gammel erfaring og fordums ære, og de måtte ta til takke med en 6. plass.

Ble i letteste laget

Duoen Aker/Undrum kom på plassen nærmest Mathisen-brødrene, mens årets nykommere i 49er-klassen, Mathias Berthet og Alexander Franks-Penty fra KNS, vant bronsen. Jentelagene Helene Næss/Marie Rønningen, Tønsberg og Pia Dahl Andersen/Nora Edland, KNS hadde for anledningene rigget om sine 49ere fra å ha FX-rigg til å få full 49er-rigg, men under de tildels svært friske forholdene på Fjærholmen, ble det vel mye kraft i riggen og litt for lite vekt i trapesene til at de kunne gi gutta fullgod konkurranse. De endte på henholdsvis 5. og 8. plass.

MEDALJEVINNERE I 49er: Fra venstre Jostein Frederick Aker, Jacob Undrum, Mads Mathisen, Tomas Mathisen, Mathias Berthet og Alexander Franks-Penty. FOTO: Thomas Nilsson.

Til De olympiske lekene i Japan i 2021, er det fortsatt en ledig nasjonsplass i 49er-klassen, og Norge og først og fremst Tomas og Mads Mathisen har et reelt håp om å kunne klare å kapre den. Kvalifiseringsseilasene vil foregå en gang på vårparten i 2021. Tid og sted er ennå ikke besluttet.

– Så det blir å fortsette treningen og bare gønne på. Og så gjelder det å få vært med på noen regattaer slik at vi også får nok regattatid, sier Mads Mathisen.

Den første reelle internasjonale regattaen som de norske 49er-seilerne ser ut til å få, vil bli under årets Kielerwoche, som vil foregå i september. Deretter blir det EM i Østerrike 28. september til 4. oktober. Da blir det utvilsomt spennende å se hvor de norske seilerne står i det store, internasjonale bildet etter korona-dvalen.

29er NM: 19 lag på startlinjen ga NM-status for 29er-klassen i år. De nye NM-regelen av året krever at det deltar minst 15 lag. FOTO: Trond R. Teigen.

Nesodden-seilere vant 29er-gull

Parallelt med 49er-NM fikk også 29er-klassen kåret sine norgesmestre. I 2019 måtte klassen på grunn av manglende deltagelse ta til takke med et klassemesterskap, men med nye NM-regler og 19 lag på startlinjen var det i år duket for utdeling av NM-medaljer.

To danske lag deltok og viste at de lå et lite hakk over de norske seilerne ved å legge beslag på de to første plassene. Det ble derfor Balder Støen og Emil Forslund fra Nesodden, som totalt ble nummer tre, som kunne stige opp på pallen og motta gullmedaljene.

Markus Berthet og Rudolf Ugelstad fra KNS vant sølv, mens bronsemedaljene gikk til Amalie Wang og Fredrikke Foss fra KNS.

Komplette resultatlister.

NORGESMESTRE: Emil Forslund (t.v) og Balder Støen fra Nesodden ble årets norgesmestre i 29er-klassen. FOTO: Thomas Nilsson.

Det var ikke seilere som fikk delta da seilsportsligaens J/70-er ble sjøsatt for første gang i år. Det fikk derimot gutta på det nye juniorlaget til Sandefjord Håndball.

– Vi hadde en tanke om å gjøre noe litt mer verdifullt enn bare å ta med gutta på gokart eller paintball som man vanligvis gjør, sier Tom Berg, en av foreldrene i juniorlaget, til Sandefjords Blad.

Opplegget gikk ut på at håndballspillerne skulle få et lynkurs i seiling og få oppleve seiling i J/70-er, samtidig som de skulle bli introdusert for Norges Seilforbunds engasjement for å begrense forsøplingen av havet igjennom prosjektet Clean Seas og Hold havet rent. Dermed ble det både seiling og strandrydding på dem en hektisk dag.

SANDEFJORD HÅNDBALL: Seiling ble valgt for å gi det nyetablerte juniorlaget til Sandefjord Håndball en annerledes opplevelse. Nå ønsker NSF flere lag fra andre idretter velkommen til å få prøve seg med seiling. FOTO: Henrik Eriksen.

Superkul seiling

– Ingen av håndballspillerne hadde seilt før, men det lå tjukt utenpå dem at de hadde det jævlig fett. De var over seg av begeistring. Det å kjenne på krengningen, seile og å mestre J/70-ene ga dem åpenbart en stor opplevelse. Det var noe av det kuleste de hadde gjort på lenge, og dette var gutter fra 16 til 18 år som jo skal være de tøffeste i byen. Det var gøy å se at de tok det sånn, sier Thomas Nilsson, som stod for dette NSF-arrangementet.

Opplevelsene med håndballgutta gjorde inntrykk på ham.

– Jeg tror vi må innse at seiling kanskje ikke vil bli den største idretten i Norge, men kanskje vi kan bli store på en litt annen måte. Og det er å være den idretten som alle synes er kul og som de gjerne vil oppleve og være med på når de skal gjøre noe annerledes.

Håndballforeldrenes umiddelbare respons var at «dette må vi gjøre for jentelaget også», og Thomas Nilsson mener at da er veien videre til Sandefjord Håndballs mange andre lag snublende nær, og når håndballen blir engasjert – hvorfor ikke da også fotballen?

Tankevekkende strandrydding

Det var imidlertid ikke bare seiling de unge håndballspillerne fikk oppleve. Arrangementet var en del av Norges Seilforbunds Clean Seas-engasjement der NSF har tatt mål av seg til å være førende innenfor idretts-Norge når det gjelder miljøenegasjement.

– Vi ønsker å gå foran å få med oss alle særforbundene i kampen mot forsøpling, sier Thomas.

RENT HAV: Thomas Nilsson gir håndballspillerne en innføring i hvorfor det er viktig å holde natur og samfunn fritt for søppel. FOTO: Henrik Eriksen.

Til Sandefjords Blad sa han:

– Vi stopper ikke forsøplingen ved å plukke opp søppelet, for det kan vi gjøre til vi kreperer. Vi stopper det ved å lære folk til ikke å la søppelet havne på bakken. Alt som kommer på bakken kommer i havet, så når vi vet at Norges Idrettsforbund har to millioner medlemmer som alle kan være en potensiell plukkekraft, er idretten et fantastisk redskap til å bekjempe problemet.

Thomas Nilsson kunne også fortelle om den pågående sommerkampanjen i regi av Hold Norge Rent som Norges Seilforbund er en del av. Den går ut på at alle steder man besøker, skal man etterlate seg i minst like god tilstand som før. Og ikke minst skal man fortelle om dette til alle venner og bekjente i sosiale medier gjennom å tagge alle aktuelle postinger med emneknaggen #likefinsomfør.

Det oppfordrer Thomas Nilsson alle seilere til å gjøre slik at man får spredd budskapet til hele seil-Norge og på den måten også får vist seileres miljøeengasjement i denne landsdekkende kampanjen.

– Men #likefinsomfør er ikke bare en kampanje for vannet. Den gjelder like mye på fjellet og i innlandet. Vi seilere må passe på havet, sier han.

Ungdommene fikk selv prøve seg som strandplukkere, og Peder Kværnhellen (17) og Erik Johannessen (16) sier til Sandefjords Blad:

– Det er jo ekkelt å se søppelet flyte rundt. Vi har jo fått høre det opp gjennom at vi må ta vare på sjøen, men vi hadde på en måte ikke tatt det innover oss på samme måte før vi fikk sett det selv.

SØPPEL: I land på Tredelene måtte håndballspillerne til pers med strandrydding – noe som ga flere av dem en aha-opplevelse. FOTO: Henrik Eriksen.

NSFs rekrutteringsprogram «Peiling på seiling» er nå kommet i en fortettet sommerleirutgave. Den inneholder et komplett program for en sommerleiruke på fem dager.

– «Peiling på Seiling – Sommerleir» tar for seg dag 1 til dag 5 under sommerleiren og foreslår mestringsmål innen seiling, forslag til seilrelatert lek og et miljøprogram med fokus på marin forsøpling, forteller Per Christian Bordal, generalsekretær i Norges Seilforbund.

Forbundet har nylig sendt ut materiell til seilforeningene som har sommerleir. Pakken består av en plakat med forslag til aktiviteter og en trenerveiledning.

– Målet for sommer-campen er at alle deltagerne skal få gode seil-, lek-, fellesskaps- og mestringsopplevelser – og utvikle en form for miljøbevissthet gjennom kunnskap og praktiske aktiviteter. Campen skal inspirere til valg av seiling som aktivitet, og deltagelse i foreningens faste treningsopplegg for de yngste seilerne, heter det i trenerveiledningen til opplegget.

Det er et spesiefisert og foreslått dag til dag-program som er tenkt å være en hjelp til sommerleirarrangører i form av ideer og inspirasjon til aktiviteter. NSF er opptatt av at seilerleirene har et klart fokus på seiling, og håper det nye opplegget vil bidra til dette.

– Erfaring med seiling gir nye og utfordrende tur/friluftsmuligheter. Seiling er en miljøvennlig og sunn aktivitet, som foregår ute i naturen. Å møte den tidlig i livet, er verdifullt for alle – også for de som ikke senere velger å bli aktive i seilforeningene, heter det i veiledningen.

– Planen er en ramme – den bør tilpasses vær og lokale muligheter og forhold.  En hovedtanke i planen er at «lek» hele tiden er en integrert del av lærings- og mestrings-aktivitetene. Den fysiske aktiviteten og seilingen er jo morsom i seg selv.

– Etter grundige sonderinger må vi nå dessverre slå fast at det ikke er mulig å arrangere seilsportsligaen og en rekke NM innenfor de forskriftene som gjelder for idrett og smittevern, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

Etter å ha kontaktet smittevernsoverleger i en rekke kommuner, konferert med smittevernsansvarlig i Norges Idrettsforbund og hatt temaet oppe på styremøte i NSF, er det nå klart at NSF ser det som umulig å arrangere seilsportsligaen og en rekke norgesmesterskap innenfor de reglene seilsporten må forholde seg til. Dette gjelder i første omgang frem til 20. august. 

Covid 19-forskriften om at det skal holdes en meters avstand mellom alle som ikke er omfattet av unntakene fra forskriften, som for eksempel barn og unge under 20 år er, er hinderet som foreløpig er for høyt til at seilsportsligaen og en del NM kan gjennomføres.

Styret i NSF bestemte på styremøte 22. juni derfor å sette foten ned for NM i kjølbåtklassene, ORCi og Snipe. Smittevernreglene og Covid 19-forskriften gir ikke rom for det, var konklusjonen. 20. august har Regjeringen varslet nye endringer. At de vil by på lettelser som kan bety utvidet seiling, er håpet seilsporten fortsatt kan klamre seg til.

– Vi er fortsatt positive og optimistiske til å kunne arrangere ligaseiling helgen 11.-13. september og 2–4. oktober. I tillegg setter vi døren på gløtt for at det vil ble eventuelt planlagt et tredje stevne, sier Magnus Hedemark i SailLogic, som er ansvarlig for seilsportsligaen.

Det planlagte stevnet i Arendal i begynnelsen av august må de nå innse at ryker innenfor de forskriftene som gjelder.

En del NM kan ikke arrangeres

Norgesemesterskapene er formelt sett NSFs «eiendom», og nå har NSFs styre bestemt at de – dessverre – må si nei til en del av de terminfestede NM-ene. Det gjelder NM-ene for de tradisjonelle kjølbåtene, ORCi og Snipe.

– Da reglene ble løsnet litt på 15. juni, oppfordret vi arrangørene til å søke sin kommunes smittevernsoverlege om tillatelse. Svarenesom er kommet så langt, er imidlertid vidt forskjellige. Om dette skyldes ulik tolkning fra kommune til kommune eller om det skyldes søknadene som er fremlagt og hvilke fakta som er lagt på bordet, vet vi ikke. Det hele ble veldig inkonsekvent og uoversiktelig, sier Per Christian Bordal.

Dette ble derfor en sak på NSFs styremøte 22. juni. Der mente man at muligheten til å overholde en meters regelen i kjølbåtklassene, ORCi og Snipe er så godt som umulig i praksis. Dette synet har NSF fått støtte for fra Norges Idrettsforbund. NIF mener at det ikke skal være opp til regionale myndigheter å avgjøre om det skal kunne avholdes et NM eller ikke.

– Det er viktig å huske på at en meters-regelen ikke bare er en veiledning, men faktisk en lov i Covid 19-forskriften som det ikke er anledning å gi dispensasjon fra. Regelen er faktisk så streng at brudd på den i verste tilfelle kan medføre bøter og fengsel, sier Per Christian Bordal, 

Kan være en åpning etter 20. august

Smittevernsreglene anno 15. juni 2020 er blitt sagt å skulle gjelde til 20. august.

– Det er med andre ord fortsatt en mulighet for at de skal kunne arrangeres. Om de nye reglene per 20. august skulle gi rom for det, er NSF innstilt på å gi grønt lys for mesterskapene. Men med de reglene vi har per i dag, ser vi dessverre ingen mulighet for at de skal kunne avholdes. 

Per Christian Bordal forteller at det er NSFs policy å etterfølge smittevernsreglene til punkt og prikke, og han anbefaler derfor sterkt alle arrangører av regattaer og arrangementer i sommer – seilforeninger, klasseklubber og private – om å overholde smittevernsreglene.

– Vi ønsker definitivt ikke at en eventuell smitte som brer seg skal kunne spores tilbake til seilmiljøet, og vi oppfordrer derfor alle seilere på alle nivåer om å følge reglene, sier Per Christian Bordal.

Les NSFs smittervern-veileder som er blitt oppdatert per 24. juni 2020

NM som kan avholdes:

• 29er (ungdom under 20 år eller samme husstand)
• 49er (eliteseilere, ungdom eller samme husstand)
• RS Feva (ungdom under 20 år)
• Alle Laser-klassene, Finnjolle, Waszp, 2.4 mR, seilbrett, Optimist (en person om bord)
• Doublehanded (en meters regel kan oveholdes)

NM som ikke kan avholdes før 20. august

Andunge, BB11, Express, Grimstadjolle, IF-båt, J/70, Killing, Knarr, Melges 24, Yngling, 12,5 kvm, 11:Mod, Snipe og Snipe master, dame-NM, ORCi, Oselvar.

I disse klassene deltar det en blanding av unge og voksne, og det er ikke mulig å overholde en meters-regelen i praksis.

Mange seilforeninger får i disse dager tilsendt en rull med søppelsekker og lodd i Kystlotteriet. Det er en liten sommergave.

– Det er noe Covid-19 ikke har endret på, og det er mengden marin forsøpling. Vi i Norges Seilforbund fortsetter derfor vår HoldHavetRent-kampanje for fullt, sier Thomas Nilsson, leder for HoldHavetRent Clean Seas-kampanjen i Norges Seilforbund.

I disse dager har seilforeninger rundt om i landet fått en rull med søppelsekker tilsendt i posten.

– En rull sekker holder selvfølgelig ikke til alle i foreningen, men det er en start. Vi vet at mange seilere er veldig flinke til å plukke marint avfall, men håper at enda flere vil bidra mer denne sommeren, sier Nilsson.

Kystlotteriet er et samarbeid mellom lokalbefolkningen, lokalt og regionalt næringsliv samt ulike sponsorer og samarbeidspartnere som alle tar sikte på å rydde kysten for marin forsøpling. Alle som leverer inn en sekk med marint avfall, er med i trekningen om premier som for eksempel et tokt med Christian Radich eller en seilas med båtutleie- og eventselskapet SeilNorge i Nord-Norge.

– Seilere er viktige støttespillere for et renere hav og vi er veldig glade for samarbeidet med Norges Seilforbund, sier Sten Helberg, gründer av Kystlotteriet.

NSF og Kystlotteriet har samarbeidet i flere år og har blant annet samarbeidet om prosjektet Kystplanken. Årets «sommergave» til foreningene bidrar til å sette miljøvern i praksis mellom de to organisasjonene enda mer i fokus.

– Det er viktig at alle bidrar med å rydde plast fra havet. Jobben i seg selv er viktig, men det som kanskje er aller viktigst er den endringen av mentalitet som skjer når en ser all plasten som finner veien til havet. Vi må ikke bare rydde, men også redusere bruken av plast kraftig. Det er et løft Norges Seilforbund gjerne vil at alle våre medlemmer skal bidra til, sier Per Christian Bordal, generalsekretær i Norges Seilforbund.

Da Stord Seilforening arrangerte Stord Foil Maraton, seilte de fremste seilerne i fra målbåten. Først da femtemann var i mål, var målbåten også plass.

Brettseiling med foiler kan overraske noen og enhver når det gjelder hvor fort det går, det fikk arrangørene av Stord Foil Maraton erfare.

Det var lagt opp til en bane der rundingsmerket, som var en øy, lå syv nautiske mil unna startlinjen – og så tilbake til mål.

– Da jeg gikk i mål, viste klokken min at jeg hadde seilt i en time og 15 minutter, og distansen jeg hadde tilbakelagt var 21 nautiske mil, forteller Øyvind Birkeland, som var nummer to i mål. @

Det gir en gjennomsnittsfart gjennom vannet på snaue 17 knop. Seilerne brukte det nye OL-brettet iQFoil og det var seks deltagere.

– I år var dette en lokal regatta, men til neste år er ambisjonen vår å gjøre den nasjonal, sier Birkeland.

Regattaen foregikk i nordvestlig vind som kom opp i 8 m/sek.

– Vi rigget alle det største vi hadde, ettersom det er kjekt å ha litt trøkk i trapesen på kryssen, sier Birkeland.

Regattasjefen hadde uttrykt bekymring for at banen var for lang og hadde et kortere alternativ, men seilerne ønsket den lange banen. Man regnet å bruke et par timer opp til rundingen, men også seilerne ble overrasket over hvor fort det gikk.

Martin Møller Hovda tok starten, og da han hadde seilt i 40 minutter, kunne han se konkurrentene runde øya. Med tanke på at det var snakk om to timer, trodde han at det var langt igjen. Så han måtte snu og seile etter de andre tilbake til mål.

– Det var vel ingen av oss som trodde at Martin da skulle klare å vinne. Men du tuller ikke med en World Cup-seiler på lensen. Martin gikk i mål først med noen minutters i margin, forteller Øyvind Birkeland, som kom på plassen bak foran Helle Oppedal og Christoffer Agasøster Gangdal.

– Det er et kjempesug etter å seile rundt om i landet. Det bør seilforeningene ta seg ab notam og utnytte, sier generalsekretær i NSF, Per Christian Bordal.

Forrige helg var det Færderseilas og kommende helg starter regattasesongen rundt om i landet for alvor etter koronanedstengningen. 

I Tønsberg er det norgescup i Optimistjolle med tett på 100 seilere påmeldt, i Moss er det norgescup i 29er og på Hvasser samles brettseilere og Waszp-seilere til Pantaenius Hvasser Cup. 

Ute i Skagerrak skal 96 shorthanded-seilere kjempe i Rustad Seils TwoStar, og på Vestlandet seiler 38 båter Stord Rundt. I Sandefjord foregår Sydosten og i Ålesund Sukkertopp-regattaen.

Det braker løs denne helgen, og med den sene sesongstarten seilsporten har fått i år, vil denne aktiviteten trolig fortsette igjennom sommeren.

Stor sug etter seiling

– Det er et kjempesug etter å seile rundt om i landet nå. Det bør seilforeningene ta seg ab notam og utnytte, sier Per Christian Bordal.

Han sikter til at veldig mange seilforeninger har som tradisjon og holder feriestengt i den kanskje aller fineste seilmåneden i året, nemlig juli. 2020 er året for å snu på denne tradisjonen, mener han.

– Hold aktivitene i foreningen i gang og ha et tilbud til de som vil seile. Det behøver slett ikke være gjennomorganisert. Kanskje holder det bare at en kommer og låser opp boden i havnen slik at man får tilgang til utstyr, eller at man får lagt ut to bøyer man kan seile rundt. En sikringsbåt bør kanskje være tilgjengelig om forholdene krever det, sier Bordal.

Vær kreativ

Han oppfordrer til litt spontan og kreativ aktivitet som kan spre seilglede og entusiasme. Han tror det er mange som i år er lystne på å prøve seiling som aktivitet. For alle dem som ikke kjenner seilsporten, men er nysgjerrige på hva det er, vil da det mest naturlige i verden være å søke  til en seilforening når sommeren er på sitt beste, det er ferietid og de har tid – nemlig i juli måned.

Det vil også være mange lokale seilere som ikke kommer til å reise bort i sommer, og at det å seile på hjemstedet i sommerferien derfor vil være mer aktuelt i år enn noen gang før.

– Og da er det jo veldig dumt om det i seilforeningene rundt om i hele landet er folketomt og sommerstengt. Jeg tror seilsporten har en unik mulighet i år til å kunne rekruttere nye seilere, og den bør seilforeningene utnytte, sier han.