Seilsportens arrangører er en av de viktigste bidragsyterne i norsk seilsport. Uten noen i startbåten, ingen regatta. Men hva bør vi kreve av oss selv for å yte gode tjenester til seilerne og hvordan tilegner vi oss nødvendig kompetanse for å være sertifisert for jobben? Viktig er det også å nevne at en arrangør uten et godt team rundt seg har vanskelige arbeidsforhold. Vi trenger altså flere frivillige med god kunnskap som ikke nødvendigvis vil gå hele veien gjennom sertifisering.
Nasjonalarrangør er det øverste formelle nivået for arrangører i Norge. Gjennom sertifisering på dette nivået skal man være i stand til å levere seilaser på nasjonalt nivå i de fleste klasser. Flere arrangement krever arrangører på dette nivået. Eksempler er NM og en del norgescuper. Sertifisering til dette nivået skjer gjennom deltagelse på de obligatoriske seminarene og avlagt skriftlig prøve. Denne prøven er ment som en sjekk på at man er i stand til å sette seg inn i de problemstillingen man kan møte på og sikre at man kjenner til alle verktøykassen. Etter avlagt skriftlig prøve er det også krav til praktisk utsjekk gjennom å være regattasjef på et større stevne.
Godkjent Regionalarrangør og erfaring fra ledelse av regionale stevner. Kunnskap om regler og prosedyrer forutsettes det også at man har på plass.
Seilinteresserte medarrangørerfaring på klubbnivå eller høyere.
1. Basiskunnskap
Arrangørens basiskunnskap består av 2 deler. Den teoretiske delen man kan leses seg til gjennom kappseilingsreglene og den praktiske delen man må på fjorden for å lære. Et vellykket arrangement, uansett nivå, er basert på at man klarer å kombinere praktisk erfaring med nok teoretisk kunnskap slik at seilingen blir tilpasset den aktuelle «kundegruppen».
Teoretisk kunnskap somman må ha kjennskap til er:
Kappseilingsreglenes kapittel:
- Signalerfor seilas
- Definisjoner
o Annulere
o Fullføre
o Interessekonflikt
o Kappseile
o Part
o Protest
o Seile løpet
o Starte
o Supportperson
o Utsette
- Del 1- Hovedregler
- Del 3- Gjennomføring av seilas
- Del 4 –Regel 40, 41, 44 (spesielt ifm seilingsbestemmelser)
- Del 5 – Hakjennskap til dette fordi arrangører må bistå i prosessen og/eller bli part ien høring
- Del 6
- Del 7
- Appendix A– Scoring
Ellers er det viktig åsette seg inn i andre appendix som er relevante for båt- eller brettype.
Praktisk kunnskap manmå ha kjennskap til:
- Organiseringav en startbåt
o Tidtaking
o Skriving
o Flagg-signal
o Lyd-signal
o Linjesikting
Basiskunnskapen er viktig å holde ved like både praktisk og teoretisk. Teori vil bli dekket på enårlig seminarkveld i NSF Akademiet. Denne er obligatorisk for alle som skalsertifiseres, men veldig nyttig som oppfriskning også.
2. Planlegging
Hvordan man planlegger en regatta finnes der ingen fasit på. Imidlertid er der noen ting som alltid bør være med som elementer i en plan uavhengig av størrelsen på arrangementet.
- Dialog med klasseklubb
o Absoluttekrav
o Ønsker
- Sikkerhet
- Mannskapsbehov
- Nødvendigutstyr
- Møteplan
Dette er stort sett erfaringsbasert kunnskap som NSF Akademiet vil forsøke å dele gjennom seminarer, tips og triks, dokumenter og gode historier. Seminarene som omfattertemaer som går på gjennomføring vil være obligatoriske for de som skal sertifiseres.
3. Styrendedokumenter
En hver seilas er styrt av et sett med dokumenter. Det viktigste er Kappseilingsreglene. Imidlertid blir vi som arrangør av og til pålagt å bruke andre dokumenter også. Eksemplerer NM-regler, Klasseregler, NC-regler. Dette er alle dokumenter som ligger fastmed mindre de beskriver lovlige endringer som kan gjøres. I kappseilingsreglene er endringer beskrevet detaljert i reglene 86, 87 og 88. Hver regatta krever imidlertid også et sett med Kunngjøringer og Seilingsbestemmelser. Disse dokumentene er det arrangørens ansvar å utarbeide ihht gjeldende regelverk og anbefalinger.
I denne delen av utdanningen vil vi derfor ta for oss:
- Hva skal dokumentene inneholde
- Hva bør de inneholde
- Hva skal de ikke inneholde
- Potensielle«fallgruver»
4. Gjennomføring
Med basiskunnskapen på plass er vi klar til å møte «bestillingen» fra våre kunder. Både seilerne, klasseklubb og NSF kan være med å påvirke hvordan vi som minimum må gjennomføreseilasene. Når det formelle er på plass er det kun vårt eget erfaringsgrunnlag som kan være med å påvirke hvor god gjennomføringen blir.
- Deltagermøte
- Trenermøte
- Banelengde
- Banetype
- Lengde påstartlinje
- Når, hvor,hvorfor og hvordan utsette?
- Når, hvor,hvorfor og hvordan annullere?
- Startprosedyre
- mm
Dette er stort setterfaringsbasert kunnskap som NSF Akademiet vil forsøke å dele gjennomseminarer, tips og triks, dokumenter og gode historier. Seminarene som omfattertemaer som går på gjennomføring vil være obligatoriske for de som skal sertifiseres.
5. Etterarbeid
Resultater, søknader om godtgjørelser, protester etc er noe arrangøren må håndtere etter at dagensseiling er over. Søknader om godtgjørelse vil ofte involvere arrangøren dasøknaden omhandler mulige feil som er gjort fra arrangørens side. Protester kan arrangøren også bli involvert i både som part og vitne. Stort sett blir imidlertid dette håndtert fra protestkomiteen side slik at arrangøren bare må være tilgjengelig.
Resultater derimot er arrangørens ansvar. Blir resultatlistene feil, kan mye av det gode arbeidet somer gjort på fjorden fort bli glemt. Målgang og føring av resultater er derfor noe av det viktigste arrangøren har ansvaret for.
Formelt må vi forholde oss til scoring-systemet som er valgt. Ofte er det Appendix A med noenjusteringer. Appendix A er derfor viktig å sette seg inn i. I tillegg gir regel 90.3 arrangøren både muligheter og plikter som må tas hensyn til.
.svg){kind=small}