Displaying items by tag: OL

Under World Sailings VM i august i år skal de første nasjonsplassene til OL i 2024 deles ut. Nå er det klart hvor mange seilere Norge får stille med der.

OL i Paris i 2024 nærmer seg. Seilingen skal foregå i Marseilles, og alle nasjoner med ambisjoner er for lengst i full gang med å trene og kartlegge stedet og banen der. Hver nasjon kan kun stille med en deltager/et lag i hver klasse – det er noe av det som gjør OL spesielt –  og antall plasser som er tilgjengelig, er begrenset. Derfor må det kvalifisering til for å dele ut plasser til de beste nasjonene.

De første – og fleste – plassene skal deles ut i Sailing World Championships for OL-klassene og paralympic-klassene i Haag fra 10. til 20. august. I utgangspunktet har hver nasjon krav på en plass i hver klasse i VM, men på bakgrunn av resultater og deltagelse i de senere årene, kan en del nasjoner stille med flere lag.

Norge stiller i syv klasser

– Bortsett fra i kite-klassene og i Nacra 17, vil vi stille med seilere i de øvrige VM-klassene i håp om å kapre nasjonsplasser til OL, sier sportssjef Eirik Verås Larsen.

Det betyr at norske seilere vil være på plass i ILCA 6 og 7, 49er og 49er FX, iQFOil dame- og herrer og i 470 Mix. I ILCA 7 og 49er FX kan Norge stille med to lag og i iQFOiL for damer hele fire seilere. I de øvrige klassene vil det kun være én norsk representant. 

Line Flem Høst er allerede forhåndsuttatt til den ene plassen i ILCA 6, mens Hermann Tomasgaard er sikret den ene av de to ILCA 7-plassene.

– Vi vil også stille med et lag i para-klassen RS Venture, som har sitt VM sammen med og på linje med de øvrige OL-klassene, sier Verås Larsen.

Paraseiling er tatt av det paralympiske programmet i 2024, men det pågår en intens internasjonal kampanje for å få seiling gjeninnført i paralympics i 2028.

Hard kamp om plassene

I kampen om nasjonsplassene er det den beste seileren/det beste laget fra hver nasjon som teller, og det er ulikt hvor mange nasjonsplasser det skal kjempes om i de forskjellige OL-klassene.

For klassene med norsk deltagelse er dette antall nasjonsplasser det skal slåss om i Haag:

• iQFOiLdamer og herrer: 11 plasser i hver klasse
• ILCA 6 og 7: 16 plasser i hver klasse
• 49er og 49erFX: 10 plasser i hver klasse
• 470 Mix: 8 plasser

Også den norske OL-uttagningen er mer eller mindre i gang, og den første virkelig store testen for de fleste norske OL-kandidatene vil være den store internasjonale regattaen på Mallorca i månedsskiftet mars/april.

Les mer om den norske OL-uttakningen: Veien til OL 2024 er fastlagt

Hermann Tomasgaard er en av fire unge toppidrettsutøvere fra Viken som vil motta hvert sitt stipend på 100 000 kroner når fylkestinget i Viken møtes på Sundvolden onsdag 26. oktober.

Stipendene går til etablerte utøvere som har utmerket seg internasjonalt/nasjonalt med sine idrettslige prestasjoner, og hensikten er at stipendet skal bidra til å gjøre en forskjell i deres videre satsing.

Foruten Hermann Tomasgaard, vil Birk Ruud (Big Air og Slopestyle), Anita Yvonne Stenberg (banesykling) og Silje Opseth (skihopping) motta stipender.

Åtte kandidater ble foreslått av Olympiatoppen Østlandet, og etter bearbeiding og vurdering satt man igjen med fire utøvere som fylte alle kriteriene for stipendet. Også Olympiatoppen sentralt ved sommeridrettssjef Marit Breivik og vinteridrettssjef Helge Bartnes er blitt konsultert. 

– En helhetlig vurdering ligger til grunn for forslaget. Det er lagt vekt på at kandidatene skal ha resultater på et høyt nivå, og det er søkt en spredning når det gjelder kjønn, geografi, sommeridrett og vinteridrett, samtidig som stipendet skal gjøre en forskjell for den som mottar det, sier fylkesråd for kultur og mangfold i Viken fylkeskommune, Tonje Kristensen.

Alle landslagsseilerne er nå blitt utstyrt med ulike Garmin-klokker. Det kan være en nøkkel-faktor til suksess i OL i 2024, og det handler om mye mer enn å måle pulsen med klokkene.

Norges Seilforbund har inngått et samarbeid med Garmin som innebærer at landslaget og noen utøvere på utfordrerlandslaget er blitt utstyrt med ulike klokker. Disse treningsklokkene skal selvfølgelig brukes i forbindelse med seilernes fysiske aktivitet, men de kan også benyttes til mye annet – blant annet til å samle inn data om OL-banene i Marseilles.

– Når det gjelder den fysiske delen, så registrerer klokkene alt hva seilerne foretar seg på trening og regattaer. Disse dataene blir igjen koblet opp mot seilernes digitale treningsdagbok og loggført, forteller sportssjef Eirik Verås Larsen.

Treningsdagboken seilerne har valgt å bruke heter Trainingpeaks, som er den treningsdagboken som er den best egnede for seiling. Disse treningsdagbøkene kan også seilernes trenere og sportssjefen koble seg opp mot.

– Ved at vi kan se hva seilerne gjør og for eksempel hvor belastende treningsprogrammet de har er, får vi et innblikk som gjør at vi kan legge opp gode og riktige planer for dem. Det er viktig at treningen de foretar seg treffer; at mengde og intensitet er balansert og riktig. Dette er svært forskjellig og må tilpasses hver enkelt individuelt, sier Eirik.

De av seilerne som bruker sykling som en viktig del av treningen, har for eksempel fått klokker som er koblet opp mot watt-målere i pedalene.TRENINGSDAGBOK: Slik ser en side av treningsdagboken til Hermann Tomasgaard ut.

Nyttige klokker i Marseilles

At klokkene er nyttige i planlegging og fysisk trening, er kjent kunnskap. Men at de også er nyttige til å kartlegge OL-banene i Marseilles, er en mindre kjent side. Norges Seilforbund er også involvert i prosjektet Sportscience og samarbeider tett med primus motor for det, Olav Alexander Bu. Han har vært med seilerne ved flere anledninger og han er kjent for blant annet å legge opp treningen til OL-vinner i triatlon, Kristian Blummenfelt.

– Ved hjelp av sensorer vi har om bord i båtene som er koblet opp mot seilernes klokker, kan vi nå loggføre båtenes bevegelser og kurser.

Eirik nevner et eksempel på at datainnsamlingen som gjøres, kan være at man følger fire ILCA-seilere som seiler en treningsregatta. Klokkene registrerer båtenes bevegelse, kurs og seilernes fysikk og dataene sendes direkte fra klokkene via mobiltelefon og opp til en datasky. Seilerne skal seile maksimalt på bidevind, men de skal slå når ulike scenarier eller impulser inntreffer, for eksempel ved vinddreining, at bølgene endrer seg og så videre. Samtidig følges seilerne av en drone, av coachenes observasjoner og målinger av vind og bølger. Når alle disse dataene sammenkobles i Olav Alexanders dataprogram og dette gjentas 20–30 eller flere ganger, vil det etter hvert danne seg et bilde av hva som er forholdene på banen og hvilke endringer som er viktige å ta hensyn til og hvilke endringer seilerne kan ignorere.

– Vi kommer til å bruke mye tid i Marseilles i de neste to sesongene for å kartlegge de ulike banene der. Dette samarbeider vi med det finske seilforbundet om, forteller Eirik.

Kan gi norske seilere en fordel

OL-banene i Marseilles karakteriseres av seilerne som tricky og svært forskjellige. Mens én bane kan by på relativt stabile forhold under en vindretning, kan en annen bane ha atskillige vindskift. Bølgenes lengde og høyde varierer også fra bane til bane. Banene er dessuten omkranset av land, noe som gir interferens ved at returbølger fra land gir interferens – det vil si at flere bølgesystemer opptrer samtidig.  Dette gir svært skvalpete og vanskelig sjø.

At hver enkelt OL-klasse vil ha seilaser på flere baner og ikke seile på den samme hele tiden un der OL, betyr at det blir viktig å skaffe seg kunnskap om alle banene ved ulike vindretninger. Det ligger med andre ord et stort kartleggingsarbeide foran seilere, trenere og støtteapparat.

– Dette kan vi gjennomføre takket være blant annet Garmin-klokkene vi har fått til disposisjon. Det som også blir viktig, er å trekke ut de viktige dataene og ikke overøse seilerne med informasjon, men porsjonere ut et og et element som de skal forholde seg til. Dette er Olav Alexander veldig flink til.

Eirik synes det som er blitt gjort til nå ser veldig lovende ut, og at dette arbeidet faktisk kan gi en fordel til en liten seilnasjon som Norge.

– For mens andre lands seilere må kjempe om OL-plassene til siste stund og nærmest komme utslitte og utladet til OL, kan vi stille med svært godt forberedte seilere.

Lærdom for nye seilere

Han ser også bruken av Garmin-klokkene og treningsdagboken Trainingpeaks i et lengre perspektiv.

– Ved å loggføre alt hva seilerne legger ned av trening og seiling og sammenstille dette med seilernes fremgang på resultatlistene, vil vi etter hvert vite og kan forutsi hva nye seilere må legge ned av arbeid for å nå verdenstoppen. Å nå toppen vil aldri være noen quick fix, og igjennom dette programmet vil vi vite hva som skal til. Dermed kan vi også legge opp et godt opplegg for nye seilere som kommer.

– Nå har jeg hatt rollen som sportssjef i seilforbundet i ett år, og jeg føler at jeg nå har fått en god oversikt over hva seiling er og krever. Mens mye til nå har handlet om å sette seg inn i ting, om logistikk og det å være administrator for seilerne, gleder jeg meg nå til å kunne bruke mye mer tid på det treningsfaglige, sier Eirik Verås Larsen, som jo selv har vært idrettsutøver i verdenstoppen i padling og har flere OL-medaljer.

Utøvere fra ti idretter er gått sammen om å fortelle om hvilke utfordringer de har i sin satsing mot OL og toppen internasjonalt i en liten idrett med svært begrenset økonomi. Nå appellerer de til det idrettsinteresserte norkse publikummet om å få litt hjelp! Her er deres ord:

Vi elsker idretten vår, og så lenge vi kan huske har det store målet vært å konkurrere med det norske flagget på drakta. Det har vi klart, og det er vi utrolig stolte av. Men det har kostet, og nå trenger vi et nasjonalt løft for nye magiske øyeblikk.

Det kjennes ubehagelig, men la oss si det rett ut: Vi som signerer denne kronikken, er Norges fattigste toppidrettsutøvere. Når vi nå roper ut vår fortvilelse, så er det en bønn om å få med næringslivet og folket frem mot Paris-lekene i 2024. Sammen med Olympiatoppen, har vi skapt SUMMIT 2024. Dette er et initiativ for å løfte de fattigste olympiske og paralympiske sommeridrettene, og for å øke de norske medaljesjansene i disse idrettene under Paris-lekene i 2024. Nå vil vi ha deg med på laget!

Toppidrett koster penger – uavhengig av om vi driver med roing, seiling, kampsport, triatlon, skateboard, padling, bordtennis eller skyting. For det er ingen tvil om at det er store forskjeller mellom idrettene våre, men likevel har vi de samme utfordringene: Økonomien til å satse på toppidrett, er elendig – både i forbundene og for oss som enkeltutøvere. Vi lykkes ikke med å skaffe penger fra næringslivet på egenhånd. Dette begrenser mulighetene for flere medaljer, og gjør både idrettene, forbundene og utøverne til økonomiske tapere.

Det er blitt skapt et mediebilde av at toppidrettsutøvere lever et økonomisk liv i sus og dus. Dette gjelder kun et fåtall. Vi unner disse utøverne all suksess, og de fortjener hver eneste krone, men for mange norske toppidrettsutøvere, er realiteten en helt annen.

For eksempel måtte landslaget i roing droppe årets første verdenscup på grunn av økonomien. Vi vet at landslagsutøvere må sponses av foreldre eller bo hjemme for å klare livsoppholdet. Det finnes også noen idretter som har egenandel for å være på landslaget, og samlinger må betales av egen lomme.

Ifølge Olympiatoppens statistikker tjener over halvparten av Norges toppidrettsutøvere mindre enn fattigdomsgrensen på 260 000 kroner. Økonomien påvirker utøveres muligheter og vilje til å satse. I tillegg nøler jenter mer enn gutter når det kommer til å satse på toppidrett, nettopp fordi den økonomiske situasjonen er såpass krevende og usikker. Vi trenger flere jenter, og vi trenger økonomisk forutsigbarhet. Flere jenter betyr bedre konkurranse nasjonalt, som igjen betyr bedre utøvere, og som til slutt kan resultere i flere norske medaljer.

Flere jenter betyr bedre konkurranse nasjonalt, som igjen betyr bedre utøvere, og som til slutt kan resultere i flere norske medaljer.

Under OL i Tokyo var det kun landslaget i håndball som tok medalje på kvinnesiden. Vi har et stort potensial i årene fremover, og det er trist hvis økonomi skal være en barriere for kvinner i toppidretten. Og det er ekstra trist dersom økonomi skal stå i veien for flere norske medaljer.

Noen av oss driver med de nyeste idrettene på OL-programmet, og noen av oss driver med de mest tradisjonsrike sommeridrettene i norsk OL-sammenheng. De to idrettene som Norge har tatt desidert flest medaljer i under sommer-OL, seiling og skyting, er med i SUMMIT 2024. Som nasjon har vi til sammen tatt 64 medaljer i sommer-OL i disse to idrettene. Faktisk er fem av de seks idrettene som Norge har tatt flest medaljer i, representert i dette fellesskapet. Likevel blir vi sittende igjen med dårlig økonomi og fattige utøvere.

Det må vi gjøre noe med, og vi inviterer derfor hele det norske folk og sponsorer til å ta del i et løft for de fattige sommeridrettene. Vi er bare fem millioner mennesker i Norge, men sammen kan vi gjøre Norge til en enda sterkere sommeridrettsnasjon. Det er «Norge mot røkla», og vi kan vinne – dersom vi står samlet!

Hilsen,

• Casper Stornes, triatlon
• Aida Dahlen, bordtennis
• Richard André Ordemann og Eliza Frazier Haugen, taekwondo
• Jeanette Hegg Duestad, skyting
• Elias Nilsen, skateboard
• Amund Vold, padling
• Helene Næss og Marie Rønningen, seiling
• Jenny Marie Rørvik og Siri Eva Kristiansen, roing

Det er «Norge mot røkla», og vi kan vinne – dersom vi står samlet!

Norges Seilforbund arbeider for tiden med å fastlegge kriteriene for den kommende uttakningen til Paris-OL i 2024. Kriteriene vil ventelig være ferdig i løpet av oktober.

Sportssjef Eirik Verås Larsen har den siste tiden gjort ferdig et utkast til kriterier for hvordan den kommende OL-uttakningen skal foregå.

– Dette utkastet har vi nå sendt til alle seilerne på landslaget og utfordrerlandslaget – pluss noen seilere til som kan være aktuelle i denne sammenhengen. I tillegg har alle seilforeningene disse seilerne seiler for, fått utkastet, som vi har bedt om innspill på, sier Eirik Verås Larsen.

Han forteller også at han har en tett dialog med Olympiatoppen (OLT) og med sportssjefer i andre seilnasjoner og i andre idretter for å kartlegge hvordan de gjennomfører sin uttakning og hvilke erfaringer de har.

– Målet med å delta i OL i Frankrike i 2024 er helt klart å ta medaljer der, og NSF og OLT ønsker å legge opp til en uttakning og et opplegg som kan bidra til at vi sender seilere til OL som er best mulig rustet til å kunne klare dette innenfor de budsjettene NSF rår over, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

De endelige kriteriene for uttakningen vil ventelig være klare i løpet av oktober.

– NSF er opptatt av at kriterier for uttak skal være tydelige og transparente og at utøvere, trenere, seilforeningene og seil-Norge for øvrig, forstår hvilke kriterier som legges til grunn og hvordan prosessen for uttak vil foregå. Det er Olympiatoppen som til slutt avgjør hvem som skal representere Norge i OL – etter en innstilling fra sportsjefen i NSF, sier president i Norges Seilforbund, Guro Steine. 

Men først er det nasjonskvalifisering

Hvor mange land som får anledning til å sende seilere til OL i 2024, er begrenset. I hver av de ti OL-klassene er det satt et maksimum deltakerantall, og hver nasjon kan kun sende en seiler/ett lag i en klasse. Til sammen skal det delta 330 seilere – 165 damer og 165 herrer – fordelt på ti klasser i seilasene i Marseilles. De to ILCA-klassene, ILCA 6 for damer og ILCA 7 for herrer – har de største kvotene. I hver av dem får det delta seilere fra 40 nasjoner.

For å bestemme hvilke nasjoner som skal få delta i hvilke klasser, deles OL-plassene ut etter et nasjonskvalifiseringssystem. Den første og største nasjonskvalifiseringen finner sted til neste år i Haag i Nederland, der det internasjonale seilforbundets VM skal foregå. Mesterskapet foregår fra 10. til 20. august 2023. Etter dette mesterskapet suppleres antallet som får delta i de ulike OL-klassene, ved ulike regionale kvalifiseringer – og helt til slutt en egen «last chance regatta» i 2024.

Verdensmesterskapet i Haag blir med andre ord det første nøkkelhullet de norske seilerne må igjennom for at Norge i det hele tatt skal kunne få sende seilere til OL. Når en nasjon er kvalifisert, er det så opp til den enkelte nasjon å ta ut sine beste seilere til OL.

Og det er kriteriene for dette uttaket som det nå legges siste hånd på.

Onsdag morgen ved 08-tiden kan du høre Line Flem Høst og OL-sjef Tore Øvrebø snakke om små idretters økonomi når det gjelder det å satse mot toppen.

I dag, tirsdag 27. september, lanserte Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen kampanjen «Summit 2024». Ti små idretter, deriblant seiling, har det til felles at de har vanskelig for å få oppmerksomhet og nå frem i media, og at de derigjennom ikke er interessante for å få de samme sponsorpengene mange av de store idrettene nyter godt av. Det gjør det ekstra krevende for utøverne i disse idrettene å nå toppen i sin idrett og å gjennomføre en satsing mot OL.

- I norsk toppidrett har vi hatt en utfordring i mange år. Det at vi har sommeridretter med fantastisk prestasjonskultur, og fantastisk flotte utøvere, men som mangler penger for å finansiere toppsatsingen sin. Vi har nå laget et system hvor vi har samlet ti idretter i en felles markedssatsing som heter «Summit 2024», sier toppidrettssjef Tore Øvrebø.

I TV2s nyhetskanal vil han og Line Flem Høst uttype hvilke utfordringer de små idrettene har. Innslaget er bebudet til cirka kl 08 onsdag morgen (28. september) – i fall du vil ha litt innput sammen med frokosten i morgen tidlig. Der vil de oppfordre hele det norske folk til å bidra til å støtte og gi disse ti idrettene, som alle representerer medaljesjanser i OL i Paris i 2024, et skikkelig økonomisk løft.

Les også: Et toppidrettsliv i sus og dus?

Det finske og det norske seilforbundet undertegnet nylig en avtale om et gjensidig samarbeid på landslagsnivå. – Dette gir oss både besparelser og økt treningsutbytte, sier sportssjef Eirik Verås Larsen.

Den finske sportssjefen Vili Kaijansinkko var nylig i Oslo der han og Eirik Verås Larsen underskrev en avtale om samarbeid frem til 2025. Det er en avtale som handler om landslaget og utfordrerlandslaget, og i første omgang om klassene ILCA 6, ILCA 7 og 49er.

– Samarbeidet innebærer at disse klassene nå har én felles trener hver, og at vi på den måten kan dele trenerkostnadene – fremfor at Norge og Finland måtte ha hatt en trener hver for å dekke behovet. I tillegg vil vi dele på transportkostnader, kostnader til RIB og så videre med finnene. Vi får dessuten en større treningsgruppe, som er utelukkende positivt. På denne måten vil vi kunne få mer for pengene og gi et treningstilbud til seilerne som har veldig god kvalitet, sier Eirik.

Dette er trenerne

Anton Garotte, som har vært Hermann Tomasgaards trener i de senere årene, var også trener for den finske seileren Kaarle Tapper i årene før OL i 2021. Dette samarbeidet fortsetter, men nå som en del av en større avtale med finnene. Trener for 49er-seilerne blir Jacuaw Nowak. Per i dag er det kun ett norsk 49er-lag på utfordrerlandslaget; Mathias Berthet og Jeppe Nilsen fra KNS.

ILCA 6-seilerne, som for Norges del vil si Line Flem Høst, har ikke fått noen fast trener ennå.

– En fast trener skal imidlertid være på plass innen starten av juni. Frem til den tiden vil Anton følge opp Line og finske Monika Mikkola, mens treneren Joakim Wilenius vil følge opp Hermann og Kaarle. Vi skal teste flere forskjellige trenere før vi bestemmer oss for hvem som skal få ansvaret for ILCA 6.

Line og Monika er jevnbyrdige seilere. På den siste oppdateringen av verdensrankingen ligger de to på henholdsvis 11. og 12. plass.

Eirik forteller videre at Lars Loennechen vil komme sterkt inn i Lines OL-satsing fra og med 2023, og at han vil følge Line gjennom OL i 2024.

Innsamling av data om OL-banen

– Finnene har også en meget god meteorolog i Martin Gamberg. Han blir en del av samarbeidet vårt. Anton og trener Thomas Guttormsen kjenner ham fra før, for Norge fikk en del meteorologisk in put fra Martin under OL i Japan. Så de vet godt hva han står for, sier Eirik.

Innsamling av data om vær og vind på OL-banene i Marseilles har allerede begynt – likeså om regattabanen i den Haag, der World Sailings VM skal foregå i 2023. Dette VM-et vil være den viktigste nasjonskvalifiseringsregattaen til OL.

– Foreløpig er samarbeidet etablert i tre klasser, men tanken er å utvide til flere klasser etter hvert, sier Eirik Verås Larsen.

For ILCA 7-seileren Theodor Middelthon på utfordrerlandslaget er det blitt etablert et samarbeid med det danske seilforbundet der han inngår i en større treningsgruppe.

– Dette er en fin gruppe som Theodor kan utvikle seg sammen med før han tar ytterligere et steg opp i karrieren sin, sier Eirik Verås Larsen.

Da alle de norske OL- og para-deltagerne var på middag på slottet i går, hadde kong Harald Helene Næss til bords.

Det var nok ikke helt tilfeldig at seilerkongen Harald hadde Helene Næss som sin borddame da kongeparet inviterte til fest for de norske OL- og paradeltagerne. To med samme interesseområde snakker gjerne godt sammen.

– Kongen er veldig hyggelig og lett å prate med. Du merker at han er genuint sportsinteressert, og han hadde full kontroll på alle utøverne som satt ved bordet vårt, sa Helene Næss til avisen Øyene.

Noe av det de snakket om var forholdene ute på regattabanen. Kong Harald har seilt der selv – under OL i Tokyo i 1964. Han opplevde også de vanskelige forholdene som seilerne møtte i år.

– Dumt dere ikke spurte meg før dere dro, sa kongen til Helene.

– Han hadde erfart de samme vanskelige vindforholdene under konkurransene i 1964, fortalte Helene avisen.

129 GJESTER: Slottets store spisesal rommet hele 129 gjester, og hele kongefamilien var til stede. FOTO: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

129 utøvere satt til bords i slottets store spisesal, og blant dem var hele den norske seilertroppen – minus Hermann Tomasgaard, som er i Barcelona der VM i ILCA 7 starter i morgen (fredag 5. november). De troppet opp i sin fineste stas. Alle jentene, Line Flem Høst, Helene Næss, Marie Rønningen og Martine Steller Mortensen, hadde på seg bunader, mens guttene, Anders Pedersen, Endre Funnemark og Nicholas Fadler Martinsen, hadde mørk dress og blanke sko. Med på slottet var også trenerne Espen og Thomas Guttormsen og Lars Loennechen.

SEILERNE: Fra venstre Endre Funnemark, Line Flem Høst, Martine Steller Mortensen, Helene Næss, Anders Pedersen, Marie Rønningen og Nicholas Fadler Martinsen. FOTO: Iens Ludvig Høst

– Det var første gangen jeg var på Slottet, så det var stor stas å bli invitert. Ekstra hyggelig var det å sitte ved kongens bord, fortalte Helene Næss til lokalavisen sin.

Til Øyene fortalte hun også at de var skuffet etter OL; hun og Marie følte at de ikke hadde fått ut potensialet sitt. Men de satser videre mot OL i 2024 for å reise kjerringa, og allerede tirsdag i neste uke reiser de til Oman for å delta i VM.

TRENERNE: Trenerne var også med. Espen Guttormsen, Thomas Guttormsen og Lars Loennechen skimtes blant seilerne. FOTO: Iens Ludvig Høst.

Det nye landslaget for 2022 består av åtte seilere. To av dem er nye. På utfordrerlandslaget er det syv seilere – og noen til som er på vei inn på laget.

Kommende OL i Frankrike i 2024 byr på flere nye klasser. Det innebærer at det også kommer nye seilere på landslaget. Finnjolle-klassen er strøket av OL-programmet, og brettklassen RS:X er blitt erstattet av det foilende brettet IQFOIL. Det betyr at Finnjolle-seileren Anders Pedersen nå har forlatt laget, mens to iQFOIL-seilere har fått plass. 

Det nye landslaget består følgelig av disse seilerne:

• Hermann Tomasgaard, KNS i ILCA 7
• Line Flem Høst, KNS i ILCA 6
• Marie Rønningen, Tønsberg i 49er FX
• Helene Næss, Tønsberg i 49er FX
• Martine Steller Mortensen, KNS i Nacra 17
• Nicholas Fadler Martinsen i Nacra 17
• Helle Oppedal, Stavanger i iQFOIL
• Martin Møller Hovda, Karmøy BK i iQFOIL

Eirik Verås Larsen er Norges Seilforbunds nye sportssjef, og han er nå i full gang med å forme struktur og planer for det nye landslaget.

– NSF har ambisjoner om gode plasseringer i OL 2024 for hele dette laget. Målet vårt for utøvere på landslaget er at alle skal ha en dedikert coach/trener gjennom hele året som ser helheten og gjør individuelle tilpasninger der det er hensiktsmessig, sier han.

Han forteller at seilerne vil få tett oppfølging, og de vil, som et minimium, ha ukentlig kommunikasjon seg imellom når seilerne og trenerne ikke er sammen på samling.

– Målet er at de trener-teamene som blir satt sammen rundt hver båt/brett,  skal holde sammen til OL 2024. I tillegg vil vi leie inn eksperter på ulike felt når det er hensiktsmessig.

Seilerne på landslaget vil få reisestøtte fra NSF.

– Men reisestøtten er ikke nødvendigvis lik fra utøver til utøver. Oppnådde resultater i 2021 og planlagte dager på vannet i 2022 er viktige parametere for størrelsen på reisestøtten. Seilerne på landslaget vil også ha tilgang på fagpersonell fra Olympiatoppen sentralt, sier Eirik Verås Larsen.

Utfordrerlandslaget tar form

På nivået under landslaget vil utfordrerlandslaget for 2022 bestå av 10–12 seilere. Foreløpig er syv av dem navngitt.

– Sammen med Norsk Brettseilerklubb er vi foreløpig ikke helt sikre på hva som er den best løsningen for iQFOIL-seilerne. Derfor er ikke navn eller antall utøvere klart, sier sportssjef Verås Larsen.

Laget, som har fått forkortelsen ULL, består så langt derfor av:

• Pia Dahl Andersen, KNS i 49er FX
• Nora Edland, KNS i 49er FX
• Tomas Mathisen, Risør i 49er
• Jeppe Nilsen, KNS i 49er
• Mathias Berthet, KNS i 49er
• Jostein Aker, Tønsberg i 49er
• Theodor Middelthon, Stavanger i ILCA 7
• Seilere i iQFOIL er under vurdering

– Oppbyggingen av ULL vil være lik den vi har for landslaget. Det betyr at målet også for seilerne på utfordrerlandslaget, er at de skal ha en dedikert coach/trener gjennom hele året som ser helheten og gjør individuelle tilpasninger. Seilerne vil få tett oppfølging og kommunisere minst hver tredje uke med treneren sin når de ikke er sammen. 

Eirik forteller at NSF ønsker at trener/utøver-relasjonen skal ha et langsiktig perspektiv med OL i 2028 som hovedmål og OL i 2024 som en eventuell bonus. 

Er det behov for ytterligere ekspertise for ULL, vil det bli leid inn.

– Seilerne på ULL kan dessverre ikke få reisestøtte fra NSF, men de gis tilgang til fagpersonell fra Olympiatoppen regionalt og i noen tilfeller sentralt fra Sognsvann i Oslo. Vi har dessuten ULL med i våre logistikkplaner når det gjelder transport av utstyr og bruk av biler, hengere, RIB med mer, sier Eirik Verås Larsen.

Et annet, spennende perspektiv er at både landslaget og ULL har et samarbeid med de andre nordiske land.

– Dette samarbeidet blir nå trappet opp i forhold til tidligere år. Når det er hensiktsmessig, vil seilere fra ULL trene samme med landslagets team i de respektive klassene.

VM i ILCA 7 første prøve

Den første, store oppgaven for de to landslagene blir VM i ILCA 7 i Barcelona fra 3. til 10. november. Der vil både landslagets Hermann Tomasgaard og ULLs Theodor Middelthon være på plass. I tillegg får de to følge av Ola Hagland, August Hanevik, Anders Lindmark, Christoffer Sørlie og Uffe Tomasgaard.

– I Barcelona vil landslagstrener Anton Garotte legge rammene for hele mesterskapsdeltagelsen, og på vannet vil han arbeide direkte med Hermann og eventuelt Theodor.  Emilie Kathrin Vabø blir også etter planen med til Barcelona, og hun vil være på vannet og følge opp de fem fra Talentprogrammet som deltar der. Emilie vil igjen jobbe tett med Anton Garotte der, sier Eirik Verås Larsen.

– Jeg er veldig godt fornøyd med å ha vunnet bronse. Det var en stor opplevelse, sa Hermann Tomasgaard da han ankom Norge natt til 4. august og snakket med Christian Ruscetta fra KNS.

– Jeg var veldig nervøs i medaljefinalen, men det tror jeg mange av konkurrentene mine var også. Vi gjorde alle en del feil og det gikk opp og ned. Selv om jeg lå på annenplass før den startet, føler jeg virkelig at jeg vant bronsen, sier Hermann Tomasgaard.

Han forteller at det er veldig mange og sterke følelser knyttet til en medaljefinale og at oppturene og nedturene kan være store.