Alle landslagsseilerne er nå blitt utstyrt med ulike Garmin-klokker. Det kan være en nøkkel-faktor til suksess i OL i 2024, og det handler om mye mer enn å måle pulsen med klokkene.

Norges Seilforbund har inngått et samarbeid med Garmin som innebærer at landslaget og noen utøvere på utfordrerlandslaget er blitt utstyrt med ulike klokker. Disse treningsklokkene skal selvfølgelig brukes i forbindelse med seilernes fysiske aktivitet, men de kan også benyttes til mye annet – blant annet til å samle inn data om OL-banene i Marseilles.

– Når det gjelder den fysiske delen, så registrerer klokkene alt hva seilerne foretar seg på trening og regattaer. Disse dataene blir igjen koblet opp mot seilernes digitale treningsdagbok og loggført, forteller sportssjef Eirik Verås Larsen.

Treningsdagboken seilerne har valgt å bruke heter Trainingpeaks, som er den treningsdagboken som er den best egnede for seiling. Disse treningsdagbøkene kan også seilernes trenere og sportssjefen koble seg opp mot.

– Ved at vi kan se hva seilerne gjør og for eksempel hvor belastende treningsprogrammet de har er, får vi et innblikk som gjør at vi kan legge opp gode og riktige planer for dem. Det er viktig at treningen de foretar seg treffer; at mengde og intensitet er balansert og riktig. Dette er svært forskjellig og må tilpasses hver enkelt individuelt, sier Eirik.

De av seilerne som bruker sykling som en viktig del av treningen, har for eksempel fått klokker som er koblet opp mot watt-målere i pedalene.TRENINGSDAGBOK: Slik ser en side av treningsdagboken til Hermann Tomasgaard ut.

Nyttige klokker i Marseilles

At klokkene er nyttige i planlegging og fysisk trening, er kjent kunnskap. Men at de også er nyttige til å kartlegge OL-banene i Marseilles, er en mindre kjent side. Norges Seilforbund er også involvert i prosjektet Sportscience og samarbeider tett med primus motor for det, Olav Alexander Bu. Han har vært med seilerne ved flere anledninger og han er kjent for blant annet å legge opp treningen til OL-vinner i triatlon, Kristian Blummenfelt.

– Ved hjelp av sensorer vi har om bord i båtene som er koblet opp mot seilernes klokker, kan vi nå loggføre båtenes bevegelser og kurser.

Eirik nevner et eksempel på at datainnsamlingen som gjøres, kan være at man følger fire ILCA-seilere som seiler en treningsregatta. Klokkene registrerer båtenes bevegelse, kurs og seilernes fysikk og dataene sendes direkte fra klokkene via mobiltelefon og opp til en datasky. Seilerne skal seile maksimalt på bidevind, men de skal slå når ulike scenarier eller impulser inntreffer, for eksempel ved vinddreining, at bølgene endrer seg og så videre. Samtidig følges seilerne av en drone, av coachenes observasjoner og målinger av vind og bølger. Når alle disse dataene sammenkobles i Olav Alexanders dataprogram og dette gjentas 20–30 eller flere ganger, vil det etter hvert danne seg et bilde av hva som er forholdene på banen og hvilke endringer som er viktige å ta hensyn til og hvilke endringer seilerne kan ignorere.

– Vi kommer til å bruke mye tid i Marseilles i de neste to sesongene for å kartlegge de ulike banene der. Dette samarbeider vi med det finske seilforbundet om, forteller Eirik.

Kan gi norske seilere en fordel

OL-banene i Marseilles karakteriseres av seilerne som tricky og svært forskjellige. Mens én bane kan by på relativt stabile forhold under en vindretning, kan en annen bane ha atskillige vindskift. Bølgenes lengde og høyde varierer også fra bane til bane. Banene er dessuten omkranset av land, noe som gir interferens ved at returbølger fra land gir interferens – det vil si at flere bølgesystemer opptrer samtidig.  Dette gir svært skvalpete og vanskelig sjø.

At hver enkelt OL-klasse vil ha seilaser på flere baner og ikke seile på den samme hele tiden un der OL, betyr at det blir viktig å skaffe seg kunnskap om alle banene ved ulike vindretninger. Det ligger med andre ord et stort kartleggingsarbeide foran seilere, trenere og støtteapparat.

– Dette kan vi gjennomføre takket være blant annet Garmin-klokkene vi har fått til disposisjon. Det som også blir viktig, er å trekke ut de viktige dataene og ikke overøse seilerne med informasjon, men porsjonere ut et og et element som de skal forholde seg til. Dette er Olav Alexander veldig flink til.

Eirik synes det som er blitt gjort til nå ser veldig lovende ut, og at dette arbeidet faktisk kan gi en fordel til en liten seilnasjon som Norge.

– For mens andre lands seilere må kjempe om OL-plassene til siste stund og nærmest komme utslitte og utladet til OL, kan vi stille med svært godt forberedte seilere.

Lærdom for nye seilere

Han ser også bruken av Garmin-klokkene og treningsdagboken Trainingpeaks i et lengre perspektiv.

– Ved å loggføre alt hva seilerne legger ned av trening og seiling og sammenstille dette med seilernes fremgang på resultatlistene, vil vi etter hvert vite og kan forutsi hva nye seilere må legge ned av arbeid for å nå verdenstoppen. Å nå toppen vil aldri være noen quick fix, og igjennom dette programmet vil vi vite hva som skal til. Dermed kan vi også legge opp et godt opplegg for nye seilere som kommer.

– Nå har jeg hatt rollen som sportssjef i seilforbundet i ett år, og jeg føler at jeg nå har fått en god oversikt over hva seiling er og krever. Mens mye til nå har handlet om å sette seg inn i ting, om logistikk og det å være administrator for seilerne, gleder jeg meg nå til å kunne bruke mye mer tid på det treningsfaglige, sier Eirik Verås Larsen, som jo selv har vært idrettsutøver i verdenstoppen i padling og har flere OL-medaljer.