– Vi har fått gjennomført det aller meste av hva vi hadde planlagt. Nå er vi klare og ser frem mot OL. Målet er en medalje, sier sportssjef Eirik Verås Larsen – en snau uke før lekene i Frankrike åpner.
Lørdag satte han og Mina Mobekk seg på flyet til Frankrike. Søndag dro resten av laget; seilerne og trenerne. Nå skal uken som kommer, benyttes til de siste forberedelsene og til å venne seg til det spesielle OL-livet i Marseilles.
12 000 publikummere per dag
For et OL er noe ganske annet enn et EM eller VM.
– Seilingen på vannet er ikke så forskjellig, men hele apparatet rundt og livet på land er helt annerledes enn hva seilerne er vant med. Det er mange regler og forordninger de må forholde seg til, sier Eirik.
– Du kan for eksempel ikke bare gå som du vil fra A til B; du må kanskje gå rundt eller en annen vei for å komme frem. Sikkerhet, kontroll og bestemmelser om hvem som kan bevege seg når og hvor, har høy prioritet, og det kan gi seg utslag i mange – i våre øyne – tungvinte og idiotiske løsninger. Vi har på forhånd snakket mye om at vi ikke skal la oss irritere over slike ting, men i stedet nyte og glede oss over at vi faktisk er i et OL.
Et annet, nytt element for seilerne er tilskuere. Til hver regattadag er det blitt solgt over 12 000 billetter – tilsammen 140 000 billetter (!) medregnet alle dagene – og for å komme til tilskuerplassene, må de skuelystne passere gjennom havnen der seilerne er. To av regattabanene som skal benyttes, ligger tett opp mot havnen, og med riktig vindretning kan seilerne komme til å runde rett foran føttene til tilskuerne. Så i stedet for å oppleve klapp og tilrop fra en håndfull RIB-er ved merket som de er vant med, kan seilerne oppleve å få høylydt applaus fra de over 12 000 på land.
Seil som normalt
Den norske sportssjefen har selv deltatt i OL tre ganger og padlet inn til fire OL-medaljer – to av dem i gull. Han kjenner godt til hva et OL er og vet hva som skal til for å prestere på topp.
– Rådet jeg har gitt til seilerne, er at de skal konkurrere og seile mest mulig som de vanligvis gjør. De vet – og har bevist – at om de seiler på sitt normale nivå, så er de alle gode nok til å vinne medalje. Dette må de stole på gjennom hele OL-serien. Om de forsøker å gjøre noe eksepsjonelt bare fordi det er OL, går det gjerne ikke så bra.
– Å gjennomføre en OL-serie der de seiler som best de kan, kan fort vekk ende med en norsk medalje. Det gjelder i alle de fire klassene Norge er representert i. Og blir det ikke medalje, så vet seilerne likevel med seg selv at de har gjort sitt beste, og det er en god følelse, sier han.
Norges Seilforbunds uttalte mål for OL er én medalje. Det har sportssjefen tro på at det norske laget skal klare.
– Men mye skal klaffe om vi får det til.
Hermann Tomasgaard, Line Flem Høst, Mina Mobekk, Helene Næss og Marie Rønningen er alle ranket blant verdens syv beste seilere i sin klasse, noen som betyr at de alle er kapable til å kjempe om en av de tre pallplassene. At det å vinne en medalje er ambisjonen, har de alle uttalt på egne vegne.
Bortsett fra Mina har alle deltatt i OL tidligere og vet hva de går til. Skjønt OL i Japan i 2021 foregikk i en folketom Covid-tid med munnbind og isolasjon. Denne gangen får seilerne et helt annet trykk rundt seg.
Les: Den minste, men sterkeste OL-troppen - Fun facts om tidligere OL og OL-helter i seiling
Slik arter OL-dagene seg
Seilasene starter med én klasse kl 12 hver dag. En annen klasse starter ved 15–16-tiden samme dag.
Les om hvordan du kan følge OL-seilasene
– Hver dag Kl 09 avholdes det et møte for alle lands lagledere der vi blir briefet om dagens program og om eventuelle avvik fra det – og om spesielle forhold, bestemmelser eller endringer vi og seilerne må være oppmerksomme på. Etter dette lagledermøtet har jeg møte med de norske trenerne, der vi gjennomgår dagen og eventuelle nyheter.
Eirik forteller videre at så sent som mulig før seilerne skal på vannet, går trenerne innom den finske meteorologen Martin Gahmberg, som sitter i en av OL-containerne og følger værutviklingen. Der får de en siste oppdatering og diskuterer ulike strategier og valg som må taes ute på banen før start og av seilerne selv når seilasene er i gang.
– Trenerne har ikke lov til å ha med noen form for elektronikk utpå i RIB-en. Selv mobiltelefonen må de legge igjen på land.
All informasjon må trenerne derfor ha med seg i analog form – eller ha i sitt eget hode. Full oversikt i sitt eget hode må seilerne også ha.
– Vi har samlet informasjon og systematisk kartlagt de fire banene over flere år og under ulike forhold. Dette har vi samlet i en printet utgave som viser hvilke erfaringer vi har gjort oss når forholdene er sånn og sånn – eller skyer, værtegn og slike signaler indikerer at det og det kommer til å skje. Dette har trenerne med seg ut.
Når seilasene foregår, må trenerne sitte i RIB-ene sine i et definert område bak startlinjen og følge seilerne sine med kikkert. Sportssjef Eirik kommer selv til å tilbringe mesteparten av tiden på land og å sørge for at alt fungerer som det skal der.
Når seilerne er tilbake etter endt dag, vil de ha en debrief.
Og skulle det ha skjedd noe ute på banen som resulterer i at noen av seilerne blir involvert i en protest, har både de norske og finske seilerne åpen linje til regeleksperten Mats Bjørklund som sitter hjemme i Finland og er klar til å hjelpe.
Noen egen kokk har ikke seilerne med; de fleste måltidene vil bli inntatt i OL-landsbyen i Marseilles. En ernæringsfysiolog fra Olympiatoppen vil imidlertid ha en hånd med i hva seilerne skal ha med seg av mat og drikke ut på banen.
Varme kan bli en utfordring, men dette skal de norske seilerne være godt forberedt på i form av kjølevester og en container med air condition. Så langt yr.no kan skue frem i tid, ser det ut til at første dag med seilaser for Women’s Skiff og Women’s Windsurfing 28. juli vil foregå i lett vind under en stekende sol fra skyfri himmel med temperaturer på 31–32 grader.
Kun én seiler på åpningen i Paris
Seilerne i OL er vant med at deres konkurranser foregår langt unna begivenhetenes sentrum. Slik er det også i år. Marseilles ligger nærmere 80 mil unna Paris, og det er kun én av de norske seilerne som vil delta i åpningssermonien i Paris.
Seilasene til Mina og Helene/Marie starter kun to dager etter åpningen, så for dem er det uaktuelt å ta turen til Paris og overnatte der rett før de skal i ilden.
Hermann og Line starter sine seilaser først 1. august, så for dem er det tid nok til å få med seg den store opplevelsen en slik seremoni er. Hermann har imidlertid valgt å bli i Marseilles, så Line blir den eneste av seilerne som vil bli å se under innmarsjen bak det norske flagget.
Opp igjennom årene har det vært litt ulik praksis med det å ha en egen åpningssermoni og innmarsj for seilerne i OL-havnen. I noen OL har det vært en sermoni for seilerne, i andre ikke.
– Jeg er ikke kjent med at det vil være noen slik sermoni i Marseilles, sier Eirik Verås Larsen.
Ved veis ende
De norske seilerne er nå endelig fremme i enden av den lange veien til Marseilles – en vei de har tatt seg frem på siden de rettet blikket dit for over tre år siden.
Nå er det bare å ønske dem lykke til!
Les de øvrige artiklene i denne serien:
- Road to Marseilles - del 1 - Nedtellingen til OL har begynt
- Road to Marseilles - del 2 - OL-banene under lupen
- Road to Marseilles - del 3 - Line og Hermann viser OL-form i Paris
- Road to Marseilles - del 4 - Stille før stormen
- Road to Marseilles - del 5 - Influensa endret planene til Hermann
- Road to Marseilles - del 6 - Oppladning før det store OL-slaget