Sammen med KNS og Vindskift er NSF i gang med å skape grunnlaget for flere nye paraseilere, men flere seilforeninger og organisasjoner må være med dersom aktivitetene skal spre seg videre utover i landet. 

Norge har i mange år hatt en sterk profil når det gjelder paraseiling – seiling for funksjonshemmede. Det skyldes primært Bjørnar Erikstad og Alexander Wang-Hansen som har deltatt internasjonalt i stor stil og hentet medaljer og topp-plasseringer hjem til Norge.

Men faktum er at bak disse to frontfigurene, finnes det ikke mye aktivitet og heller ikke noen særlig rekruttering. Det gjelder både paraseiling som idrett og breddeaktivitet. 

Derfor har NSF satt i gang et prosjekt som har til formål å få flere med funksjonshemming ut og seile.

Foreløpig er det flest begynnere

Bjørnar Erikstad har fått kongepokalen, har vunnet medaljer i EM og world cup og har deltatt i De paralympiske lekene fire ganger i 2.4 mR-klassen. Han er involvert i prosjektet, og forteller at de faktisk tyvstartet allerede i fjor. 

– Vi samlet en gruppe og seilte en helg i Oslo, og den helgen traff ganske bra, sier han. 

– Vi hadde rundt 10 deltagere med forskjellige handicap. Etter sommerferien i år fortsatte vi med en serie ettermiddags-treninger fra Ulabrand på Bygdøy, som ble arrangert sammen med KNS. Så langt har det vært et lavterskel-tilbud. Det handler først og fremst om å lære å seile. Men en av målsetningene er at noen av dem som er med, skal få lyst til å utvikle seg videre og seile noen av de nordiske regattaene som finnes. Og kanskje også internasjonalt i større sammenhenger. 

Paraseiling vil være en del av rehabilitering

Det største sportslige målet for paraseilere er borte – seiling er ikke lenger en del av Paralympics. Det jobbes intenst bak kulissene for å få seiling tilbake på programmet, men som det er nå, er VM den største regattaen. 

Seiling handler imidlertid ikke bare om konkurranse. Mange av de kommende deltagerne i paraseiling vil formentlig bruke seiling mest som en aktivitet i seg selv, med de gleder og det utbyttet det innebærer. 

– Vi tenker at det vil være naturlig å samarbeide med rehabiliterings-sentre, sier Erikstad. 

– Det er jo velkjent at idrettslig aktivitet er positivt for rehabilitering, og her har seiling et stort potensiale. 

GOD RESPONS: De som har vært med og seilt, har vært fornøyde.

Vindskift og KNS

Foreløpig er de viktigste samarbeidspartnerne KNS og Vindskift. KNS og NSF stiller båter, RIB-er, anlegg og andre fasiliteter til rådighet, mens Vindskift arrangerer seilingen og stiller med trenere og mannskap. 

Vindskift er en frivillig interesse-organisasjon som tilbyr seilturer, først og fremst for ungdom som ellers ikke har mulighet til å seile. Det gjør de med frivillige skippere og båter som stilles gratis til rådighet. Nå har NSF altså et ønske om at Vindskift skal ta paraseiling under deres paraply. Det er blitt til «Vindskift Funkis».

Ville heller seile vanlig båt

Hedda Sørensen fra Vindskift forteller at deltagerne så langt har vært i alle aldre. 

– Faktisk helt fra 10 til 65 år, forteller hun. 

– Vi startet med å seile RS Venture, som er en liten kjølbåt spesielt tilpasset funksjonsnedsatte. Men det viste seg at en stor del av deltagerne heller ville seile en vanlig båt, så vi seilte faktisk mest i RS Quest. Flere av deltagerne i år var veldig unge, og det betyr nok noe for dem at de seiler en båt som alle andre også seiler i. Det krever selvfølgelig mer bevegelse og flere krefter, men det viste seg å gå fint, så lenge det ikke var snakk om større funksjonsnedsettelser. På treningene lærte de seg å være i båt, forsto mer om vind og vær, og fikk en fornemmelse av hvordan en seilbåt oppfører seg i vinden. Og så er det jo fantastisk i seg selv å være på sjøen. Nå har vi en kjerne på fem–seks seilere, og vi håper å kunne bygge videre på det.

VANLIG BÅT: RS Quest har vært en båt de funksjonshemmede har likt å seile.

Håper på 10–20 aktive på sikt

Bjørnar Erikstad bor i Tønsberg, og er trener der. 

– Neste år håper vi å spre dette lenger ut i landet, sier han. 

– Tønsberg er et opplagt sted, og vi vil gjerne få med en seilforening på den andre siden av fjorden også. Vestlandet hadde det også vært fint å få med. Men Oslo var et bra sted å starte, ettersom alle fasilitetene finnes der. Dessuten bor det jo mange mennesker i Oslo-området, og derfor er det også forholdsvis mange med funksjonsnedsettelser. Men vi skal være realistiske. Alle ønsker å rekruttere til para-sporten, men min erfaring er at folk ofte har ambisjoner om å tiltrekke flere deltagere enn det som er realistisk. Sannheten er jo at det ikke er så mange av oss som har en funksjonsnedsettelse – heldigvis. Så jeg tenker at hvis vi kan få 15-20 aktive på vannet i løpet av noen år, så vil det være en suksess. Vi var 15, husker jeg, da jeg startet med å seile 2.4 mR, og det ville være fint å nå noenlunde det nivået igjen.

Det bør være flere om bord i begynnelsen

Erikstads egen klasse, 2.4 mR, er en miniatyrversjon av en klassisk 12 mR. Den seiles av én person, og har lenge vært den mest brukte båttypen til regattaseiling for funksjonshemmede – ved siden av Sonar, som seiles av tre personer. 

– Men 2.4 mR representerer en brå start dersom man aldri har seilt før. Det er nok bedre å starte med en båttype hvor man kan være to-tre personer om bord. RS Venture passer fint, der kan det sitte to personer ved siden av hverandre, og begge kan nå alt – også roret. Mannskapet kan bytte oppgaver, og det er også plass til en instruktør, sier Bjørnar Erikstad.

Flere seilforeninger ønskes med

–  NSF er imidlertid avhengig av gode samarbeidspartnere for å få dette til å vokse videre», sier Erikstad. 

– Også flere seilforeninger. KNS har gått foran. Nå håper vi å få med andre også. Men jeg ser ikke dette som et tilbud som skal finnes i alle seilforeninger. Man behøver heller ikke å seile i samme båttype. Flere forskjellige båter kan godt brukes. 

Skyhøye ambisjoner

De første evalueringene fra deltagerne har vært positive. 

– Men det skal mer til om dette skal vokse videre, sier Hedda Sørensen. 

– Vi skal i gang med å skape flere fruktbare samarbeider. Flere seilseilforeninger må selvfølgelig være med, men vi kan også utveksle erfaringer og få inspirasjon av andre organisasjoner. «Skota Hem» er et svensk prosjekt som har eksistert i mange år, og dem kan vi lære mye av. Vi er også i kontakt med «Funkis Snowboard». Det er mange fellestrekk mellom det de gjør og det vi holder på med. Det er store muligheter i dette, det ligger jo masse mestringsopplevelser og livskvalitet i seiling. Vi har skyhøye ambisjoner, sier Hedda Sørensen.