Displaying items by tag: 470

11 norske seilere er klare til å ta fatt på Lanzarote International Regatta sammen med 356 andre seilere fra 38 nasjoner.

Lanzarote International Regatta som starter i dag, arrangeres i to avdelinger. Først fra 10. til 13. februar for OL-klassene 470 Mix og 49er/49er FX – og deretter for foilklassene Nacra 17 og iQFOiL fra 14. til 17. februar.

I 49er FX deltar begge de to norske lagene: Helene Næss og Marie Rønningen fra Tønsberg og Pia Dahl Andersen og Nora Edland fra KNS. De skal bryne seg mot 28 andre lag med de siste to års verdensmestere, Odile van Aanholt/Annette Duetz fra Nederland, i spissen. På deltagerlisten er også de regjerende olympiske mestrene, Martine Grael/Kahena Kunze fra Brasil, så det er lite å utsette på kvaliteten på 49er FX-feltet.

Regattaen vil med andre ord gi de to norske lagene en god pekepinn på hvor de nå står i det internasjonale bildet. Dog: Helene og Marie er imidlertid tvunget til å ta det litt forsiktig ettersom Helene fortsatt ikke er helt bra etter at hun skadet hodet sitt for noen uker siden da de sist var og trente på Lanzarote.

– Vi vil forsøke å stille til start i noen av seilasene, skriver de på sin Facebook-side.MÅ TA DET PENT: Helene Næss og Marie Rønningen må ta det pent ettersom Helene ikke er helt restituert etter en hodeskade hun pådro seg for noen uker siden. FOTO: 49er FX Helene & Marie Facebook-side

Spennende 470 Mix-debut

I 49er stiller det ikke noe norsk lag denne gangen, mens Norge derimot er representert i 470 Mix. Julia Jacobsen og Emil Forslund fra KNS stiller til start i sin første, store internasjonale regatta. De er ikke med på landslaget, men har engasjert egne trenere, og regattaen på Lanzarote vil vise hva deres intensive satsing har ført til så langt.

470-klassen ble olympisk i 1976 – og da som en åpen klasse der man kunne stille med alle mulige kombinasjoner av kjønn. Senere ble det to separate klasser, én OL-klasse for damer og én for herrer, mens 470 fra og med OL i 2024 vil være en mix-klasse med en av hvert kjønn om bord. Om rormannen skal være dame eller herre, er åpent, og så langt er det ingen skreven regel om hva som lønner seg.

Om bord i den norske båten er Julia rormann mens Emil står i trapes.

I likhet med i 49er FX vil konkurransen i 470 Mix være knallhard. I alt deltar 34 lag med de tyske verdensmestrene Luise Wanser og Philipp Autenrieth i spissen. Svenskene har tradisjonelt vært gode i denne klassen, og sølvmedaljør fra OL i Japan, Anton Dahlberg, stiller med ny makker i Lovisa Karlsson.

Foilerne starter på tirsdag

Når tomannsjollene er ferdige med sin regatta, fortsetter de foilende klassene Nacra 17 og iQFOiL. Etter at Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen valgte å gi seg for et år siden, har ikke Norge lenger noen seilere i Nacra 17.

I iQFOiL for herrer stiller Johan Fiskvik Mjøen fra KNS som eneste norske deltager. I dameklassen deltar derimot hele fire seilere: Helle og Tuva Oppedal fra Sola og KNS-seilerne Mina Mobekk og Oda Sverre. Helle og Mina er på det norske landslaget i seiling.

Se hele deltagerlisten

Med sine nærmere 370 deltagere fra 39 nasjoner er Lanzarote International Regatta på rekordtid blitt en stor, internasjonal regatta. Den vokste frem under koronapandemien, for mens mye annet lukket ned ellers i verden, åpnet øyfolket utenfor Afrika-kysten dørene og inviterte til trening og regattaer. Mange seilere dro dit, og dermed oppdaget de også Lanzarotes velegnethet som et sted å kunne seile og trene for fullt om vinteren.

Korona-grepet har ført til at Lanzarote nå er blitt et svært populært sted for seilere å trene – og nå også å seile regatta.

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1972 OG 1976: Kronprins Harald, Eirik Johannessen og Rolf Lund kom til OL i Kiel i 1972 som storfavoritter. Rett før hadde de slått hele verdenseliten og 61 konkurrenter i Kieler Woche i den nye OL-klassen Soling med den suverene serien 1-2-1-1-4-2.

Forberedelsene til OL var lange og grundige. Kronprins Harald og mannskapet hans hadde reist til Danmark helg etter helg igjennom hele vinteren og trent sammen med blant annet Poul Elvstrøm. Til Kieler Woche kom de med et nytt sett seil fra loftet til Buddy Melges, som viste seg å være «skitgodt». Det la konkurrentene merke til og seilmaker Melges skulle selv delta i OL i Soling-klassen.

«Vi skulle dratt hjem etter den første seilasen. Da hadde vi kanskje vunnet OL i Kiel. Vi var for suverene, og det gikk fort. Våre konkurrenter skjønte at seilene våre var gode», sier kong Harald i boken «Kong Harald V – seileren som ble en av gutta».

For da det norske laget kom til OL, hadde flere av lagene Melges-seil. Og de fikk forhold som var uvanlige for Kiel. De vanlige forholdene med lavtrykk inn fra vest, var erstattet av blå himmel og høytrykk. Buddy Melges vant første seilas i OL. Kronprinsen, som var skuffet over egen innsats, kunne ikke dy seg på brygga og sa til Melges:

«Jeg hører du har gode seil. Hvem lager dem?»

OL i 1972 endte med en skuffende 10. plass for et lag som alle – presse og konkurrenter – kom til Kiel for å «hente en medalje».

«Jeg var altfor lite nervøs og fikk ikke regulert spenningsnivået i det hele tatt. Eller kanskje jeg var for nervøs og kompenserte med å bli helt flat – jeg kan ikke forklare det», sier kong Harald i boken.

Soling-klassen hadde kommet inn på det olympiske programmet i stedet for 5.5 mR. Det betød at det i 1972 var to norsk-konstruerte båttyper i OL. Soling er konstruert av Jan Herman Linge og Draken er tegnet av Johan Anker.

En annen, ny klasse var tomanns kjølbåten Tempest, som hadde kommet inn som en ny, sjette klasse. Og hvem andre enn Peder Lunde jr. forsøkte seg i denne nye klassen? Sammen med Axel Gresvig var han klar for sitt tredje OL i sin tredje klasse. Denne gangen endte det ikke med medalje, men nok en gang ble Peder Lunde jr. beste norske seiler med en 6. plass.

Noen medaljer vanket det heller ikke på noen andre norske lag. Nok en gang måtte norske OL-seilere reise hjem med edelt metall i bagasjen – til tross for norsk deltagelse i samtlige klasser.

• Soling (26 deltagere): 10) Kronprins Harald/Eirik Johannessen/Rolf Lund. 
• Flying Dutchman (29 deltagere): 14) Ragnar Fjoran/Christian Bendixen. 
• Drake (23 deltagere): 11) Teddy Sommerschield/Jan-Erik Aarberg/Sven Gerner-Mathiesen. 
• Tempest (21 deltagere): 6) Peder Lunde jr./Axel Gresvig.
• Finnjolle (35 deltagere): 25) Per Werenskiold. 
• Star (18 deltagere): 15) Bjørn Lofterød/Odd Roar Lofterød.

Tynn, norsk innsats på Ontariosjøen

Det skjedde endringer i det olympiske utvalget av klasser før OL i Montreal i 1976. Star-og Drake-klassen ble fjernet, og inn hadde tomannsjollen 470, som fortsatt er OL-klasse, og katamaranen Tornado kommet inn. To gamle, tunge travere var blitt erstattet av klasser som bød på planende seiling og atskillig mer fart.

470-klassen fenget i Norge, og i den norske uttagningen deltok et 20-tall båter. Tornado-klassen hadde ingen norske seilere våget seg på. Peder Lunde hadde sluttet med sin Tempest-seiling og i en Flying Dutchman-klasse var det kun få aktive seilere igjen i landet. Kun et lag deltok internasjonalt, men de trakk seg til slutt på grunn av økonomiske problemer med satsingen sin.

De ansvarlige for uttagningen valgte å sende seilere i kun tre klasser; i Soling, Finnjolle og 470. De olympiske seilasene foregikk i Kingston som ligger ved Ontariosjøen. Igjen var Peder Lunde jr. med i troppen – denne gangen som rormann om bord i det norske OL-laget. Det var hans fjerde OL i hans fjerde klasse, men denne gangen måtte han steppe inn som reserve for Per Spilling.

Kort fortalt ble OL i 1976 ingen norsk suksess, men derimot en solid nedtur. 15. plass ble det beste norske resultatet, men denne gangen ble det ikke Peder Lunde jr. som var best av de norske seilerne. Det ble 470-laget.

470-LAGET: Hans Petter og Morten Jensen deltok i OL i 1976 i 470-klassen og endte på 15. plass. Det ble beste norske prestasjon i det OL-et. FOTO: Privat

• Soling (19 deltagere): 16) Peder Lunde jr./Morten Rieker/Kim Torkildsen. 
• Finnjolle (28 deltagere): 24) Tom Skjønberg. 
• 470 (28 deltagere): 15) Morten Jensen/Hans Petter Jensen.

Etter OL i 1976 oppsummerte Norges Olympiske Komité det dårlige norske resultatet slik i sin årbok for 1973–1976 – en forklaring som vel stort sett med noen få unntak har vært gjeldende siden:

«Forklaringen på de dårlige norske resultatene ved de olympiske seilaser i Kingston må søkes i forhold som vi alle er klar over. Til tross for at det utvilsomt finnes talenter i norsk seilsport, har vi altfor liten bredde på et godt internasjonalt nivå.»