– Så lenge som vi har vært hjemme i Norge nå, har vi ikke vært på flere år, sier Helene Næss og Marie Rønningen, som koronafaste i Norge satser mot OL om et drøyt år. Se film hvor de forteller om situasjonen nå – og fremtiden.

På Fjærholmen hos Tønsberg Seilforening har 49er- og 49erFX-seilerne samlet seg for å trene. Helt imot hva de skal trene til, vet de ikke ennå. Den internasjonale regattasesongen 2020 er mer eller mindre kansellert. Den norske også, for så vidt.

– Første internasjonale regatta blir kanskje Kielerwoche i september, og så er det snakk om et EM senhøstes. Men alt er ennå uvisst, sier Helene Næss.

I stedet for å trene sammen med sine faste brasilianske og newzealandske treningspartnere og konkurrenter i utenlandsk favrann, har de nå slått seg til ro på hjemmebane i Tønsberg. Der trener de mot en voksende flåte av 49ere – i Norge er det per i dag fire aktive 49er-lag – og mot Pia Dahl Andersen og Nora Edland, som har tatt steget for alvor fra 29er til 49erFX.

– Det blir mye tekniske trening, og så får vi vente med fart og fin-tuning når vi er tilbake sammen med brassene og kiwiene igjen. Men når vi slår gutta i 49er på treningen her, vet vi at vi seiler ganske fort, sier Marie Rønningen.

Selv om OL-utsettelsen kjentes som et slag i ansiktet for dem, er de to Tønsberg-jentene nå hundre prosent motiverte for å satse mot OL og snu utsettelsen til noe positivt.

– Flere av konkurrentene våre får ennå ikke lov til å seile på grunn av koronapandemien, og vi skal bruke dette året vi har fått ekstra, til å bli enda bedre, sier Helene Næss.

I filmen under forteller Helene og Marie mer om hvordan det er å være landslagsseiler i en koronatid og litt om hva de tenker om fremtiden.