Morten Jensen

Morten Jensen

Line Flem Høst har åpnet OL-seilasene på en overvbevisende måte og leder sammenlagt etter at de fire første seilasene i Laser Radial (ILCA 6) er unnagjort.

Alle de tre norske seilerne som har vært i ilden til nå, har hatt en god start på sin OL-deltagelse. Line Flem Høst har seilt suverent – ja, rett ut sagt fantastisk – og leder i Laser Radial. Endre Funnemark har seilt overraskende godt og over evne. Han avsluttet dagens seilaser med en 2. plass. Men uheldigvis – han ble senere disket for en episode i starten der han dultet borti den kinesiske brettseileren i le.Hermann Tomasgaard innledet OL med en strålende 3. plass og har fulgt opp i dag med to seilaser som kanskje har vært litt under pari.

 IMG 5C4E4E6AF16D 1
 SITUASJONEN: Her berører Endres bom kineserens skulder i starten – noe som senere førte til at han ble disket av kineseren, som la inn protest mot den norske seileren.

Hør Rigo de Nijs tanker rundt protesten i SEILmagasinets intervju med Rigo nederst i denne saken.

Hermann ligger på 11. plass sammenlagt, mens Line altså leder. Endre ligger på 14. plass etter å ha måttet tåle diskvalifikasjonen. Før den kom med på resultatlisten, lå han på 11. plass. To av tre innen rekkevidde til medal race så langt må man aboslutt kunne kalle godkjent! 

Og i morgen skal nye håp i ilden: Helene Næss og Marie Rønningen i 49erFX og Anders Pedersen i Finnjolle. De er alle kapable til å følge opp i samme, gode stil. Så langt tegner seile-OL til å kunne bli en norsk fest!

Sportssjef Rigo de Nijs har i sine video-intervjuer med SEILmagasinet gitt inntrykk av at stemningen i den norske leiren er god, alt virker å være under kontroll, seilerne er godt forberedte og svært motiverte. Og så langt i OL ser det ut til å stemme.

Overbevisende under vanskelige forhold

Line Flem Høst åpnet litt forsiktig med en 20. plass i går, men avsluttet dagen på en sterk 3. plass. I dag har hun vært sikkerheten selv, og hun har vært i teten fra første runding av. Starter, fart og veivalg på kryssen har sittet godt, og lensene har hun hatt et spesielt godt grep om. Der har hun tidvis seilt seg godt opp. Forholdene er blitt karakterisert som svært vanskelige, så Lines stødige seiling har vakt oppsikt.

– Jeg følte meg faktisk skjelven, litt kvalm og ikke helt klar, sa Line til World Sailings presse-skribent og fortsatte: 

– Så det var veldig flott å ha en så god dag og virkelig føle at jeg var i sonen.

Konkurransen i Laser Radial er knallhard og kommer man bakpå, skal man seile godt for å kunne kare seg opp på resultatlisten. Danskenes storfavoritt til å ta gull, Anne-Marie Rindom, rundet lensemerket etter første lens i siste seilas i dag, på 15. plass, men hun klarte kun å avansere to plasser, til 13. plass, i løpet av resten av seilasen.

At det går an å seile seg kraftig opp også om man treffer på vindskift og vindtrykk, viste imidlertid svenske  Jesper Stålheim i Laser Standard-klassen. Fra en beskjeden 25. plass etter første lens, gikk han langt ut på høyresiden i nokså enslig majestet – og rundet deretter først på bidevindsmerket i dagens andre seilas. Han holdt ledelsen inn til mål – og vant. Det går opp og ned – i dagens første seilas kullseilte Jesper…

Endre Funnemark ser ut til å gå respektløst løs på seilasene i sin OL-debut. I en av gårsdagens seilaser ledet han på første merke, og i dagens andre seilas lyktes han i en utrolig babordstart der han krysset foran hele feltet. Siste seilas i dag ledet han helt til rett før siste merke og kom i mål som nummer to. Men så ble han altså disket av den kinesiske seileren i le i starten. I en senere episode seilte kineseren ipå Endre – noe som førte til at kineseren også ble disket.

 Endre Funnemark Day1
 OVERRASKER: Endre Funnemark overrasker med sterk og respektløs seiling i RS:X. FOTO: Sailing Energy.
De norske resultatene så langt:
  • Laser Radial: 1. plass: Line Flem Høst: (20)-3-1-3 = 7 poeng

  • Laser Standard: 11. plass: Hermann Tomasgaard 3-(18)-15 = 18 poeng

  • RS:X Menn: 11. plass: Endre Funnemark 14-16-5-11-11-(DSQ) = 57 poeng

Se alle resultatlistene i seiling i OL.

Nye seilere i aksjon

Imorgen tirsdag 27. juli, starter seilasene i 49erFX og Finnjolle. Det betyr at Helene Næss og Marie Rønningen skal i gang med sitt første OL. Av norske medier er det først og fremst de to Tønsberg-jentene som er blitt pekt ut som medaljekandidater i OL, og med de to i gang på regattabanen, vil vi forhåpentlig kunne glede oss over nye, gode norske resultater.

Anders Pedersen er den eneste av de norske seilerne som har deltatt i OL tidligere, og vet hva han går til.

– Jeg snakket med faren til Anders, Rune Pedersen, rett før jeg dro til Japan for å overvære OL, og han hadde en god følelse utifra de meldingene og signalene han hadde fått fra sønnen sin. Så det lover godt, sier NSFs president, Guro Steine, som selv kommer fra Anders’ egen seilforening; Drøbaksund.

NSF-presidenten ankom Japan på lørdag.

Her kan du følge sendingene

Morgendagens seilaser starter norsk tid kl 05:00 med 49erFX og Laser Radial. Seilasene fra Enoshima i Japan blir kommentert av Bjørnar Erikstad og Tiril Bue, men de har foreløpig slitt litt med lyden på sendingene som blir streamet på Discoveryy +. Kun den aller første seilasen i Laser Radial ble sendt over nettet med lyd.

  Vi  har hatt noen utfordringer med lyd ut fra streamingene. Vi har kommentert seilasene, men lyden har dessverre ikke kommet ut direkte. Forhåpentlig kommer kommentarene på opptakene når de blir lagt på manuelt etterpå. Lyden skal imidlertid bli rettet på til i morgen. Vi kommenterer seilasene fra kl 05:00 til 11:00, sier Bjørnar Erikstad.

Og det vil det være verdt å høre på, for de som var tidlig oppe søndag morgen og overvar første Laser Radial-seilas, fikk høre på to kommentatorer som virkelig kunne sakene sine. Og de snakket som om de ikke hadde gjort noe annet!

Se hele tidsplanen for OL-sendingene

Tilgang til Discovery + fordrer at man tegner abonnement, men de tilbyr 21 dagers prøve-abonnement.

SEILmagasinet har gjort avtale med sportssjef Rigo de Nijs om å få daglige kommentarer etter at seilasene er avsluttet for dagen. De kan også vær vel verdt å høre på.

søndag, 25 juli 2021

Tre OL uten medaljer

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 2008, 2012 og 2016: Kunne vi egentlig ha håpet på OL-medaljer i de tre siste OL-ene? Fra 2008 til 2016 vant Norge kun én mesterskapsmedalje i en OL-klasse. Sett i ettertid var kanskje håpet om edelt OL-metalli disse lekene urealistisk?

Det var først i 2016 at en mesterskapsmedalje i en OL-klasse endte rundt halsen på en norsk seiler. Det skjedde i 2016 da Kristian Ruth vant sølv i Laser-EM like før OL. Kristian, som skulle delta i sitt tredje OL, var på toppen av sin karriere, hadde et uttalt mål om å vinne en OL-medalje. EM-sølvet ga godt håp om det.

Men for å ta OL i Bejing i 2008 først. Det var Kristian Ruths OL-debut, og den endte med medaljefinale og 10. plass. Det var absolutt godkjent av 23-åringen.

Siren Sundby, som la opp etter OL i 2004, hadde fått smaken på seiling igjen, og stilte opp i Yngling sammen med Lise Birgitte Fredriksen og Alexandra Koefoed. Mange hadde nok håpet på mirakler av den tidligere olympiske mesteren i hennes nye klasse, men 9. plass som trioen endte på, ble i alle fall det beste norske resultatet i Bejing.

  • 49er (19 deltagere): 13) Christopher Gundersen/Frode Bovim. 
  • Finnjolle (26 deltagere): 19) Peer Moberg. 
  • Laser (43 deltagere): 10) Kristian Ruth. 
  • Laser Radial (28 deltagere): 28) Cathrine Gjerpen. 
  • RS:X (27 deltagere): 14) Jannicke Stålstrøm. 
  • Yngling (15 deltagere): 9) Siren Sundby/Lise Birgitte Fredriksen/Alexandra Koefoed.

Norsk finaleresultat ga svensk gull

I 1996 måtte Eivind Melleby se seg slått av Peer Moberg i uttagningen om en OL-plass i Laser-klassen, og det skulle gå hele 16 år før Eivind også skulle få tildelt OL-garderobe og OL-billett. Det fikk han i 2012, da han ble uttatt til å seile Star sammen med Petter Mørland Pedersen. Dette var Star-klassens siste OL.

Turen til England endte nesten med medalje – for en 4. plass er så nær man kan komme. Eivind og Petter skulle imidlertid komme til å spille en betydelig rolle i kampen om medaljene, som stod mellom Fredrik Lööf og Max Salminen fra Sverige, Ian Percey/Andre Simpson fra England og Robert Scheidt og Bruno Prada fra Brasil.

I den avsluttende medaljefinalen vant Lööf/Salminen, mens den norske duoen ble nummer fem, tre sekunder foran neste båt på 6. plass. Det betød at de to andre medaljekandidatene ble skjøvet ned til 7. og 8. plass i medaljefinalen, noe som var akkurat det som måtte til for at svenskene tok gullet foran britene.

De øvrige norske seilerne i de fire andre klassene måtte man se et godt stykke ned på resultatlisten for å finne. Kristian Ruth som igjen seilte i Laser, ble nest beste seiler på 16. plass.

 fc585e3b b999 4223 9a85 17bf11c0d397
 4. PLASS: Med femteplass i medaljefinalen spilte Eivind Melleby og Petter Mørland Pedersen en sentral rolle i kampen om OL-medaljene. Selv kom de på 5. plass.
  • Laser Herrer (49 deltagere): 16) Kristian Ruth. 
  • Laser Radial Damer (41 deltagere): 23) Marthe Enger Eide. 
  • RS:X Herrer (38 deltagere): 24) Sebastian Wang-Hansen. 
  • RS:X Damer (26 deltagere): 19) Jannicke Stålstrøm. 
  • Star (16 deltagere): 4) Eivind Melleby/Petter Mørland Pedersen.

Det største håpet glapp

Med sitt ferske EM-sølv og med to tidligere OL-deltagelser i bagasjen skulle alle gode ting bli tre under OL i Rio de Janeiro for Kristian Ruth. Han var den norske nestoren på laget og det største håpet.

Men det startet verst tenkelig. I første seilas ble Kristian disket for tjuvstart. All den stund dårligste seilas kunne strykes, var det ikke helsvart. Men det skulle ikke bli så bra som Kristian selv og mange hadde håpet på. Han fikk det ikke til. En 2. plass i fjerde seilas ga et visst håp, men det ble med det. Kristian endte til slutt på 27. plass.

Heller ikke de øvrige norske seilerne kunne rope hurra. Nærmest var brettseileren Maria Mollestad, som stod for den beste prestasjonen og ble nummer 12.

Anders Pedersen var det også knyttet forventninger til i Finnjolle etter en del gode resultater, men sykdom rett før OL og med en antibiotika-behandling han ikke tålte, ødela OL for Anders. Nå får vi håpe han revansjerer seg i Japan!

Norge håpet på medaljer i OL i 2008, i 2012 og i 2016. Det gjør vi også nå i 2021, og håpet er kanskje mer berettiget og realistisk denne gangen. For i forkant av dette OL-et har det vanket atskillige mesterskapsmedaljer på flere av seilerne i perioden fra forrige OL og frem til i dag.

La oss håpe det er et godt tegn!

  • Laser Herrer (46 deltagere): 27) Kristian Ruth. 
  • Laser Radial Damer (37 deltagere): 23) Tiril Hartvedt Bue. 
  • RS:X Damer (26 deltagere): 12) Maria Mollestad. 
  • Finnjolle (23 deltagere): 17) Anders Pedersen.
  • 49er FX (20 deltagere): 14) Ragna Agerup/Maia Agerup.
lørdag, 24 juli 2021

Verdenseneren Siren Sundby

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 2000 og 2004: Under Sydney-OL i 2000 stilte en ung, norsk jente på bare 17 år til start i Europajolle-klassen – den yngste norske OL-deltageren i seiling noen gang. 

Siren Sundby hadde vunnet junior-VM i både 2000 og 1999 og var en seiler utenom det vanlige. Hun ble sendt til OL for å vinne erfaring. Det kunne være «risky business», for for en vinnervant ungjente kan en OL-opplevelse og møtet med seniornivået lett bli en tøff opplevelse. For Siren Sundby skulle OL-deltagelsen vise seg å bli en verdifull erfaring. En 19. plass var ikke et resultat å rope hurra over i seg selv, men med deltagelsen visste Siren hva et OL med alt hva det innebærer, går ut på, og kunne ta med seg det videre. 

Med til OL hadde hun storebroren Christoffer, som sammen med Vegard Arnhoff stilte til start i den nye og spektakulære klassen 49er. De gamle OL-klassene ble stadig skiftet ut, til fordel til fartsfylte og mer fysisk krevende klasser. Utviklingen i OL var klart definert og staket ut i den retningen. 

En annen nyhet under OL i Sydney i Australia var at medaljene i Soling-klassen skulle avgjøres ved hjelp av match racing. Herman Horn Johannessen, Espen Stokkeland og Paul Davis vant den innledende serien, men tapte den første runden i match og måtte nøye seg med bronsefinalen. Den vant de imidlertid mot nederlandske Roy Heiner og sikret med det Norges eneste seilermedalje i 2000.

Peer Moberg, som vant bronse i Laser i 1996, var på plass for å forsvare sin medalje, men kom til kort i den sammenhengen. Det ble en 10. plass.

OL i Sydney ble historisk ved at det norske laget var representert med 4. generasjon Lunde. Jeanette Lunde er Peder Lunde jr.s datter, og hun deltok i 470-klassen sammen med Carolina Toll. 

  • 49er (19 deltagere): 13) Christoffer Sundby/Vegard Arnhoff. 
  • Laser (49 deltagere): 10) Peer Moberg. 
  • 470 damer (20 deltagere): 16) Carolina Toll/Jeanette Lunde. 
  • Europajolle damer (28 deltagere): 19) Siren Sundby. 
  • Soling (16 deltagere): 3) Herman Horn Johannessen/Espen Stokkeland/Paul Davis

Norges hittil siste OL-medalje

Etter OL i Sydney gikk det bare en vei for Siren Sundby. Oppover. Hun ble verdensmester i Europajolle i både 2003 og 2004, og i 2003 ble hun kåret til Årets kvinnelige seiler i verden av det internasjonale seilforbundet. Årets mannlige seiler det året var ikke ukjente Russell Coutts fra New Zealand.

Siren var med andre ord storfavoritt da hun kom til OL i Athen i 2004. Og det var et favorittstempel hun taklet med glans. Hun var utilnærmelig. Med fem enkeltseire i de 10 seilasene vant hun suverent med 18 poengs forsprang på tsjekkiske Lenka Smidova. Gullet til Siren skulle vise seg å bli den siste norske OL-medaljen til Norge i seiling hittil. 

Forhåpentlig blir det hullet tettet i år!

Langt unna medalje i Athen var heller ikke Sirens bror, Christoffer, som denne gangen hadde med seg Frode Bovim som gast. De endte på en meget sterk, men alltid, forsmedelig 4. plass.

Antall OL-klasser hadde i Athen vokst til 11. Helt siden Drake-klassen kom på det olympiske programmet, hadde Norge vært representert med en klasse som hadde norsk opphav. I 2004 hadde Soling-klassen blitt strøket av programmet, men den var blitt erstattet av Yngling som ny kjølbåtklasse for kvinner. Jan Herman Linge fikk dermed knyttet enda en av sine konstruksjoner til de olympiske ringene.

Og i denne klassen fikk endelig Karianne Eikeland, som ble vraket til fordel for Linda Andersen i 1992, sin olympiske opplevelse. Den hadde hun sammen med Lise Birgitte Fredriksen og Beate Kristiansen.

  • 49er (19 deltagere): 4) Christoffer Sundby/­Frode Bovim. 
  • Laser (42 deltagere): 21) Peer Moberg. 
  • Mistral (26 deltagere): 11) Jannicke Stålstrøm. 
  • Europajolle damer (25 deltagere): 1) Siren Sundby. 
  • Yngling (16 deltagere): 9) Karianne Eikeland/Lise Birgitte Fredriksen/Beate Kristiansen.
     Aten, Hellas 20040822. OL / Olympiske Leker  i Aten 2004. Kvinner, Europajolle.Seileren Siren Sundby fikk søndag sin gullmedalje etter at hun tidligere på dagen vant Europajolle i OL.En glad Siren Sundby etter medaljeutdelingen. Krans på hodet.Foto: Jon Eeg / SCANPIX
     SISTE OL-GULL: Denne gullmedaljen som Siren Sundby vant i 2004, er Norges hittil siste medalje i et seiler-OL. FOTO /NTB Scanpix
OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1992 og 1996: Da Linda Andersen fra Tønsberg vant gull i Europajolle i OL i Barcelona i 1992, ble hun også den første kvinnen i Norge som vant en individuell, olympisk gullmedalje i sommerlekene.

Det var en stor begivenhet og seilsporten fikk mye oppmerksomhet både under og etter OL. For prestasjonen ble Linda senere tildelt Fearnleys Ærespris og Morgenbladets gullmedalje. 

Men det var ikke gitt at det skulle gå slik, for før OL hadde det vært en dramatisk uttagning. Europajolle-klassen stod sterkt i Norge på den tiden, og det var mange gode norske seilere. Kampen om å få turen til Barcelona stod til slutt først og fremst mellom Linda Andersen og Karianne Eikeland fra Bergen.

I utgangspunktet skulle det være en «amerikansk uttagning» der resultatene i VM, EM og i Hyères skulle slås sammen, men om en av dem vant VM, skulle den bli innstilt av Norges Seilforbund overfor Norges Olympiske Komité (NOK). Og så skjedde nettopp det: Linda var best sammenlagt i uttagningen, men Karianne ble verdensmester med Linda på 4. plass.

Karianne Eikeland ble innstilt av NSF som Norges deltager i Europajolle i OL, men NOK overprøvde seilforbundets innstilling og tok ut Linda. Det skapte naturlig nok atskillige bruduljer. I Tønsberg var man glade – i Bergen dypt skuffet. 

Linda Andersen viste seg imidlertid tilliten så til de grader verdig – og ble historisk.

Norge stilte med seilere i hele åtte klasser under OL i Barcelona, og ikke siden OL i Antverpen i 1920 hadde vi vært reprsentert i så mange klasser. Herman Horn Johannessen og Pål MacCarthy ble nummer fem i 470 for herrer og Ole-Petter Pollen og Knut Frostad ble nummer 7 i Flying Dutchman.

  • Divisjon II (brett) damer (24 deltagere): 8) Jorunn Horgen. 
  • Divisjon II herrer (44 deltagere): 22) Per Gunnar Haugen. 
  • 470 damer (17 deltagere): 14) Ida Andersen/Tonje Kristiansen. 
  • 470 herrer (37 deltagere): 5) Herman Horn Johannessen/Pål MacCarthy. 
  • Europajolle damer (24 deltagere): 1) Linda Andersen. 
  • Tornado (22 deltagere): 15) Per Arne Nilsen/Odd Ørnulf Stray. 
  • Flying Dutchman (23 deltagere): 7) Ole Petter Pollen/Knut Frostad. 
  • Soling (24 deltagere): 10) Rune Jacobsen/Thom B. Haaland/Erling Landsværk.

Bronse bak legender

443 seilere skulle få delta i OL i Atlanta i USA i 1996. Det hadde den internasjonale olympiske komiteen (IOC) bestemt, og for første gang ble det i forkant av lekene blitt avholdt nasjonskvalifisering. Det var ikke lenger gitt at et hvert land som hadde lyst til å sende seilere til OL, kunne gjøre det. Nå måtte nasjonene kvalifisere seg; de måtte vise at landet hadde gode nok seilere til å kunne få delta. Det medførte selvfølgelig diskusjoner. Mange fryktet at den olympiske ånden ville forsvinne, og at ordningen ville favorisere seilnasjoner med store ressurser.

Norge kvalifiserte seg for deltagelse i fem klasser. En av dem var Laser, som var kommet på OL-programmet for første gang. Norsk deltager var Peer Moberg etter at han, Eivind Melleby og Terje Andre Kjær hadde kjempet om å få den gjeve OL-plassen. Peer skulle seile mot hele 55 seilere i Laser-klassen, som var så tallrik nettopp for å ta brodden av argumentet om at de små nasjonene ikke lenger skulle få slippe til i OL.

 154 Peer Moberg
 OL-BRONSE: Peer Moberg seilte inn til en imponerende bronse i OL i 1996. FOTO: Norges Seilforbunds jubileumsbok/Mike Segar/Reuter

Peer seilte godt og endte til slutt på bronseplass, og ser man i ettertid hvem han ble slått av, har han all grunn til å være fornøyd. Brasils Robert Scheidt vant mens britenes Ben Ainslie tok sølv. 

Robert Scheidt skulle senere vinn fire olympiske medaljer og atskillige VM-titler. I år deltar han i sitt 7. OL og i en alder av 48 år er nok en gang en av medaljekandidatene i sin gamle klasser, Laser.

Ben Ainslie skulle senere vinne fire OL-gull og en lang rekke mesterskapstitler. Han er tidenes seilerolympier. Med sitt engasjement i America’s Cup og andre resultater blir han nå rangert som tidenes største engelske seiler.

Det var ikke bare Peer Mobergs bronse som glitret, for den norske laginnsatsen under OL i Atlanta var usedvanlig god. Ingen av de norske seilerne ble dårligere enn nummer 10. 

Et annet trekk ved OL i 1996, var at det norske seilerlaget besto av 50/50 damer og herrer. Linda Andersens gull fra 1992 hadde åpenbart hatt ringvirkninger, for før OL i 1992 hadde det norske seilerlaget vært så godt som hundre prosent fri for damer. Den eneste kvinnelige seileren som hadde deltatt i OL før 1992, var Vibeke Lunde, som var med å vinne sølv i 5.5 mR-klassen under OL i 1952 sammen med Peder Lunde sr. og Børre Falkum-Larsen.

  • Laser (56 deltagere): 3) Peer Moberg. 
  • Soling (22 deltagere): 9) Herman Horn Johannessen/Espen Stokkeland/Paul Davis.
  • Seilbrett damer (27 deltagere): 5) Jorunn Horgen. 
  • 470 damer (22 deltagere): 10) Linda og Ida Andersen. 
  • Europajoller damer (28 deltagere): 7) Linda Konttorp
Endre Funnemark kom med i den norske seilertroppen i det aller siste OL-uttaket etter at han seilte inn til den 10. beste nasjonsplassen i VM i RS:X. Endre har seilt brett helt siden han begynte å seile.

Endre Funnemarks inngang til seilsporten er atypisk. Mens de fleste andre i den norske OL-troppen – og for så vidt veldig mange seilere for øvrig – startet med Optimist som barn helt ned i 7-årsalderen, begynte Endre med brettseiling da han var 13 år.

– I oppveksten drev jeg med mange ulike idretter. Jeg har vært innom fotball, bandy, klatring, alpint og svømming, men så begynte jeg å seile brett i KNS som 13-åring.

I noen år ble det brettseiling om sommeren og alpint om vinteren for Endre, men etter hvert ble det mer og mer seiling.

– Ved siden av at det var morsomt å seile, syntes jeg miljøet og stemningen på brygga var veldig kul. Det var gøy å være med på helgesamlingene og reise rundt på norgescupene. Så da valgte jeg å gå den veien. I stedet for ski om vinteren, ble det mer reising til varmere strøk for å seile.

Til å begynne med seilte Endre brettet Bic Techno. Deretter fortsatte han å seile RS:X Junior. Han deltok i flere EM-er og VM-er i brettseiling, men det store vendepunktet kom da han ble tatt ut til å seile for Norge i det internasjonale seilforbundets junior-VM i Malaysia i 2015.

– Det var en opplevelse, og den var egentlig ikke så ulik den vi opplever her i OL med én seiler fra hver nasjon i hver klasse. Men også maten, stemningen og måten vi bor på har mange likhetstrekk. Deltagelsen i Malaysia var veldig inspirerende.

Også Endres eldre bror, Sjur, seilte brett, og han hadde valgt å satse på brett i noen år etter videregående skole før han begynte på studier. Det hadde Endre også sans for og begynte å seile mer eller mindre på heltid etter videregående. Han seilte og jobbet på SFO.

– Vi var en hel gjeng brettseilere som seilte sammen, men i 2017 fikk broren min en skiveutglidning under VM her i Japan og måtte gi seg. Da hadde jeg akkurat blitt senior. Det var et skår i gleden at vi ikke fikk seilt sammen.

 Copy of 655A3545
 100 PROSENT BRETTSEILER: Endre Funnemark har vært brettseiler – og kun brettseiler – helt siden han startet spom 13-åring. FOTO: Trond R. Teigen.

For Endre ble verdenscup-regattaen i Miami i 2019 avgjørende. Da følte han at noe løsnet og at han fikk et lite gjennombrudd. NSFs sportssjef, Rigo de Nijs, var ute i RIB og Endre fikk høre av Rigo at han så et potensiale i ham. Med en fortsatt stigende kurve, så kunne det bli til noe bra, mente sportssjefen.

– Det var en motivasjonsboost, og i 2019 gikk det mye bedre enn tidligere.

Endre begynte på idrettshøyskolen i 2019 og seilte den påfølgende vinteren i Australia. Deretter kom koronapandemien i begynnelsen av 2020 med sin lock down, og hele gjengen av norske brettseilere som hadde reist rundt i verden og seilt, gikk i oppløsning. Endre stod igjen alene. Sebastian Wang-Hansen hadde kvalifisert Norge for en nasjonsplass i OL, men han hadde gitt seg. Endre øynet et håp om å kunne komme til OL i RS:X, samtidig som han også hadde begynt å seile på det nye iQfoil-brettet som skulle benyttes i OL i 2024. En OL-deltagelse i 2021 hadde vært en verdifull erfaring å ta med seg på veien.

Gode venner i seilmiljøet gjorde at Endre fikk innpass til å trene sammen med det nederlandske landslaget i brettseiling på slutten av 2020. Nederlenderne blir ansett å ha verdens beste lag, og de har vært på topp i OL siden Sebastian van den Berg i 1984 fikk den aller første gullmedaljen som ble utdelt til en brettseiler i OL. Storfavoritt til å vinne i årets OL er Kiran Badloe, og det ble Endres treningspartner.

Treningen med nederlenderne ga Endre mange aha-opplevelser og innsyn i nederlendernes treningsfilosofi, og det resulterte i ytterligere et løft. Under VM i RS:X i april i år ble han nummer 18 i VM, men var 10. best nasjonsmessig. Det betød at OL-kravet var innfridd, og helt i begynnelsen av juli fikk Endre beskjed om at han var uttatt til OL i Tokyo.

  • SEILFORENING: Kongelig Norsk Seilforening
  • OL-DISIPLIN: Windsurfer Men
  • BÅTTYPE: RS:X
  • FØDSELSDATO: 25. februar 1998
  • HØYDE: 190 cm
  • PLASSERING PÅ VERDENSRANKING: 34. plass. Beste plassering: Nr. 34
  • OL-DELTAGELSE: Debutant
  • ENDRES TRENER: Under OL vil de øvrige norske trenerne ambulere for følge Endre på regattabanen
  • ENDRE FUNNEMARKS INTERNASJONALE RESULTATER:
  • Slik presenterer OL-arrangørene Endre
 Copy of RT22522
 MOT 2024: Endre Funnemark kan seile med lave skuldre i OL og ta med seg erfaringen videre på veien mot OL i 2024. Men alle vet at lave skuldre også kan gi positive utslag, og et halvår med trening sammen med verdens beste landslag kan gi overraskelser. FOTO: Trond R. Teigen.

 

onsdag, 21 juli 2021

OL-boikott og nye OL-klasser

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1980, 1984 og 1988: Norge boikottet OL i Moskva i 1980, og skuffelsen blant et knippe norske seilere var selvfølgelig stor. Mange år med forberedelser og målrettet arbeid rant vekk i sanden med boikotten.

Før boikotten var et faktum, gikk det i retning av norsk deltagelse i de samme tre klassene som i Montreal fire år før; Finnjolle, 470 og Soling. 

I Finnjolle var Erik G. Braathen eneste reelle kandidat etter å ha vunnet sølv i nordisk mesterskap i konkurranse mot 100 andre seilere. I 470-klassen var det kamp om OL-plassen mellom to brødrepar: Erik og Jan Monrad Hansen fra KNS og Espen Geir og Jan Terje Molvig fra Tønsberg. Etter å ha blitt nummer to i prøve-OL lå Odd Roar Lofterød, Christian Nygaard og Finn Hanssen best an til en OL-plass i Soling.

Men noen reise til Tallin, der seilasene foregikk med et begrenset antall deltagere, ble det altså ikke på noen av de norske seilerne.

Seilbrett for første gang i OL

Seilbrett kom med på det olympiske programmet i 1984 i Los Angeles. Det naturlige hadde vært at det ble det originale Windsurfer-brettet til Ten Cate som hadde blitt valgt, men opphavsmannen til Ten Cate som det første seilbrettet, Hoyle Schweitser, ville ikke gi fra seg rettigheter til det internasjonale seilforbundet. I stedet ble Windglider valgt, noe som heller ikke falt i god jord hos Schweitser, som mente han hadde patent på selve brettseilingen. 

Det hele endte med noen runder i retten, men under OL i Los Angeles ble det seilt på Windglider-brett, og norsk deltager var Svein Rasmussen. Året før hadde han blitt europa- og verdensmester i brettklassen Mistral.

Norge var tidlig ute med å adoptere brettseiling og på slutten av 1970-tallet var en rekke norske seilere helt i verdenstoppen og erobret en rekke mesterskapstitler. Brettseiling i OL var derfor en klasse det var knyttet norske forhåpninger til.

En annen, ny klasse var katamaranen Tornado. Den hadde riktignok blitt introdusert i OL i Moskva, men for norske seilere var det første gang anledning til å delta i klassen i 1984. Per Ferskaug og Halvor Smith grep den sjansen og ble uttatt som de aller siste til OL.

Per Arne Nilsen fra Mandal, som hadde hatt stor suksess i Laser og tok sølv i Laser-VM i 1983, grep på sin side sjansen og stilte i Finnjolle i OL. I Soling var det en knallhard uttagning mellom Dag Usterud og Terje Wang som skippere for hvert sitt lag. Det endte til slutt med at Dag Usterud ble foretrukket, og det skulle bli ham, Børre Skui og Stein Halvorsen som skulle redde den norske seileræren i OL i 1984.

Norge stilte ikke med seilere i Star, 470 og Flying Dutchman.

I siste seilas lå Soling-laget an til å kunne vinne sølv, men så ble de disket for pumping av spinnakeren. Dommeren som idømte straffen var brasiliansk, og laget som vant sølv var brasiliansk. Det ble snakket høyt om partisk dømming, men avgjørelsen ble stående og Dag Usterud & co endte på en femteplass.

Men de ble de beste norske seilerne i OL i 1984 med god margin.

  • Finnjolle (28 deltagere): 21) Per Arne Nilsen. 
  • Windglider (brett) (32 deltagere): 11) Svein Rasmussen. 
  • Tornado (20 deltagere): 17) Per Ferskaug/Halvor Smith. 
  • Soling (22 deltagere): 5) Dag Usterud/Børre Skui/Stein Halvorsen.
     148 Dag Usterud
     NESTEN SØLV: Etter en omdiskutert dommeravgjørelse endte Dag Usterud, Børre Skui of Stein Lund Halvorsen på 5. plass i Soling. Uten disk hadde det blitt sølv. FOTO: Fra NSF jubileumsbok Bjørn Sigurdsøn/NTB Scanpix.

Norsk sølv etter 20 års medaljetørke

Da OL-seilerne gjorde seg klare for å dra til Sør-.Korea og seilasene i Pusan i 1988, var det 20 år siden Peder Lunde jr og Per Olav Viken hadde vunnet sølv i Star. Men endelig skulle forbannelsen brytes. Ole-Petter Pollen og Erik Bjørkum kjempet helt i toppen i Flying Dutchman-klassen fra start av, og de endte til slutt kun seks poeng bak gull-vinnerne fra Danmark. Endelig kunne norske seilere vinke fra en seierspall i OL igjen!

Etter en skuffende innsats i Finnjolle i 1984, hadde Per Arne Nilsen konvertert til seiling med mer fart og spenning i Tornado-klassen, og han hadde fått med seg Carl Johannessen fra Bergen. Det ga et hederlig OL-resultat og olympisk poeng, mens de øvrige norske deltagerne i Sør-Korea var mer på det gjennomsnittlige norske nivået som hadde vært i OL-ene mellom 1968 og 1988.

  • Divisjon II (brett) (45 deltagere): 21) Haakon Nissen-Lie. 
  • 470 (29 deltagere): 13) Herman Horn Johannessen/Karl Einar Jensen. 
  • Flying Dutchman (22 deltagere): 2) Ole-Petter Pollen/Erik Bjørkum. 
  • Tornado (23 deltagere): 6) Per Arne Nilsen/Carl Johannessen.
     152 Ole Petter og Erik

    SLUTT PÅ MEDALJETØRKEN: Endelig kunne det jubles for en norsk sølvmedalje. Ole-Petter Pollen og Erik Bjørkum vant sølv i FD i 1988. FOTO: Fra NSFs jubileumsbok Trygve Sundbø/VG.

– Det er veldig gøy med det taktiske. Treffe vindskiftene bedre enn konkurrentene, for det er ikke slik at det kun er full fart som gjelder i en katamaran, sier Nicholas Fadler Martinsen. Nå gjelder det å få dette til i OL. Her er litt om Nicholas’ seilkarriere. 

Nicholas Fadler Martinsens seilkarriere begynte med en lapp som ble lagt i skolesekken hans. «Har du lyst til å begynne å seile» inviterte Soon Seilforening.

– Det var da jeg begynte å seile sammen med noen venner. Det første jeg husker var at vi var i et badebasseng hvor vi kullseilte med vester i Optimistjoller.

Seiling er en populær idrett i hjembyen Son som blant annet har fostret OL-vinneren Siren Sundby og broren hennes, Christoffer, som kom på 4. plass i OL. De to har inspirert mange – også Nicholas, som i likhet med alle de øvrige norske OL-deltagerne, startet i Optimist.

Han sluttet i Optimist da han var 13 år og begynte i stedet å seile Europajolle – en klasse han etter hvert ble svært gode. Karrieren endte med medaljer i både EM og VM. I 2012 ble han norgesmester i gutteklassen i Europajolle. Norgesmester i jenteklassen det samme året ble Martine Steller Mortensen fra Arendal. De to hadde blitt kjent med hverandre i seilmiljøet og hadde fått et godt øye til hverandre. Etter sesongen 2012 bestemte de seg for å seile sammen.

Øynene falt på den foilende katamaranen Nacra 17 som skulle være OL-klasse i 2016, men hovedgrunnen til at valget falt på den, var at det var en «mixed» klasse. Mannskapet skulle bestå av en mann og en dame.

De bestilte en Nacra 17 uten å ha prøvd den, hentet den på verftet i Nederland, kjørte til Malaga i Spania, pakket ut båten der og begynte å lese bruksanvisningen. Dette var høsten 2013. Derifra og frem dit de er i dag som norske representanter i OL, har de i stor grad måttet klare seg på egenhånd. Først i de senere årene har de fått noe støtte fra Norges Seilforbund. Martine og Nicholas har måttet være sine egne trenere og læremestre.

– Ja, vi har jobbet beinhardt fra starten av. Tidvis har det vært frustrerende. Vi har følt på fremgang og tatt tre steg frem, men så boms – har vi tatt flere skritt tilbake igjen, sier Martine.

Gradvis har de imidlertid forbedret seg, og under Lanzarote Winter Series i mars i år fikk de sitt internasjonale gjennombrudd og klarte kravet til å kunne bli uttatt til OL. 

De er på mange måter det norske lagets «dark horses». De har vist at de har potensiale og de kan seile med lave skuldre i skyggen av de øvrige norske OL-seilerne som det stilles forhåpninger til.

– Det at vi seiler i OL for første gang og ikke vet hva vi går til, får vi snu til å være styrken vår. Vi må fokusere på det vi skal gjøre – nemlig å seile regatta. Vi har ikke så store forventninger på oss. Vårt hovedmål ligger lengre fremme – OL i Paris i 2024, sier Nicholas.

 Nacra 17 1300
 TAKTIKK: Fart spiller en viktig rolle i en Nacra 17, men med god teknikk tape man ikke så mye på å slå og jibbe. – Dermed blir taktikk og strategi også en viktig faktor, mener Nicholas Fadler Martinsen.
Vil du følge seilerne på skjermen under OL, må du belage deg på travle morgener. Dessuten må du anskaffe deg Discovery Pluss som streamer de fleste seilasene. Kommentatorer er Bjørnar Erikstad og Tiril Bue.

Fra og med 25. juli starter OL-seilasene kl 05 om morgenen norsk tid, og de fleste seilasene med norske deltagere vil bli streamet i åtte Discovery Pluss-kanaler. Hva som bli sendt direkte på lineært TV i hovedkanalen TV Norge eller på sekundærkanalen Eurosport, er ennå høyst usikkert. Tidsforskjellen mellom Japan og Norge er syv timer.

– Hva som blir sendt av seiling i hovedkanalene er nok beslutninger som blir tatt løpende, og som vil avhenge av hvordan de norske seilerne gjør det. Jeg vil imidlertid tro at eventuelle medaljefinaler med norske deltagere vil bli sendt lineært i hovedkanalene, sier Bjørnar Erikstad, som sammen med Tiril Bue har fått i oppdrag å kommentere de olympiske regattaene.

Og det gjelder først og fremst seilasene som blir streamet på Discovery pluss og i utgangspunktet vil alle seilasene kunne sees der.

– Ja, for det er jo slik moderne TV er blitt, at man kan oppsøke det man vil se på ulike streaming-kanaler, sier Bjørnar, som selv er en merittert seiler og gleder seg til å følge OL-seilasene.

I disse dager sitter han og Tiril og øver seg, pugger facts og opplysninger om alt som har med seilerne og OL å gjøre og forbereder seg på alle måter. De ser frem til sendingene med spenning, for dette blir en ny erfaring.

– Vi har fått litt kursing i det å kommentere, og vi har øvd oss på å kommentere til OL-seilasene i Rio. Vi har fordelt oppgavene mellom oss på den måten at jeg skal se på det store bildet og følge utviklingen av seilasene, mens Tiril, som kjenner klassene og seilerne godt, skal ta seg av den biten.

Bjørnar forteller at de har tracking de kan se på som vil være til hjelp ved siden av TV-bildene de har foran seg på skjermen, og at de både er spente og gleder seg til oppgaven de nå skal gå løs på.

TV Norge vil ha tre bolker med OL-sendinger. Direktesendingene vil foregå om natten og morgenene. Om ettermiddagen kommer «OL i dag» der Susanne Jørstad Wergeland og Tom Stiansen vil oppsummere alle OL-øvelsene som har foregått tidligere på dagen. Og med mange seilere i OL og mange seilaser, vil nok seiling forhåpentlig dukke opp i denne OL-sesjonen.

Fra kl 21:30 til 23:00 avsluttes så dagen med «OL-kveld», som nok blir av det litt lødigere og underholdende slaget med Anne Rimmen og Henrik Elvestad som programledere

Norges Seilforbund har fått sendetidene på streamingkanalene til Discovery, men de må selvfølgelig taes kun som et utgangspunkt. Alle som kjenner seiling vet jo at vind- og vær-forhold betyr alt, og at det fort vekk kan bli utsettelser eller omstarter som gjør at tidsskjemaet ryker. Det beste er nok å sette vekkerklokka på 05:00 og ta det som det kommer. De sikreste tidspunktene er nok de oppsatte tidene for medaljefinalene.

Tidsplan for OL-seilingen på Discovery Pluss

25. juli
  • 05:00 – 05:55 Laser Radial
  • 05:00 – 05:30 RS:X
  • 05:50 – 06:20 RS:X
  • 06:15 – 07:10 Laser Radial
  • 06:40 – 07:10 RS:X
  • 07:30 – 08:25 Laser Standard
  • 08:45 – 09:40 Laser Standard
26. juli
  • 05:00 – 05:55 Laser Standard
  • 06:15 – 07:10 Laser Standard
  • 07:30 – 08:25 Laser Radial
  • 08:45 – 09:40 Laser Radial
  • 08:00 – 08:30 RS:X
  • 08:50 – 09:20 RS:X
  • 09:40 – 10:10 RS:X
27. juli
  • 05:00 – 05:55 Laser Radial
  • 05:00 – 05:35 49er FX
  • 05:10 – 06:05 Laser Standard
  • 05:55 – 06:30 49er FX
  • 06:00 – 06:55 Finnjolle
  • 06:15 – 07:10 Laser Radial
  • 06:25 – 07:20 Laser Standard
  • 06:50 – 07:25 49er FX
  • 07:15 – 08:10 Finnjolle
28. juli
  • 05:00 – 05:30 RS:X
  • 05:00 – 05:55 Finnjolle
  • 05:50 – 06:20 RS:X
  • 06:15 – 07:10 Finnjolle
  • 06:40 – 07:10 RS:X
  • 07:30 – 08:05 Nacra 17
  • 07:45 – 08:20 49er FX
  • 08:25 – 09:00 Nacra 17
  • 08:40 – 09:15 49er FX
  • 09:20 – 09:55 Nacra 17
  • 09:35 – 10:10 49er FX
29. juli
  • 05:00 – 05:30 Nacra 17
  • 05:00 – 05:55 Laser Standard
  • 05:10 – 06:05 Laser Radial 
  • 05:55 – 06:30 Nacra 17
  • 06:15 – 07:10 Laser Standard
  • 06:25 – 07:20 Laser Radial
  • 06:50 – 07:25 Nacra 17
  • 07:30 – 08:25 Finnjolle
  • 08:15 – 08:45 RS:X
  • 08:45 – 09:40 Finnjolle
  • 09:05 – 09:35 RS:X
  • 09:55 – 10:25 RS:X
30. juli
  • 05:00 – 05:55 Laser Radial
  • 06:15 – 07:10 Laser Radial
  • 07:30 – 08:25 Laser Standard
  • 07:45 – 08:20 49er FX
  • 08:40 – 09:15 49er FX
  • 08:45 – 09:40 Laser Standard
  • 09:35 – 10:10 49er FX
31. juli
  • 05:00 – 05:30 49er FX
  • 05:00 – 05:30 Nacra 17
  • 05:00 – 05:55 Finnjolle
  • 05:55 – 06:30 49er FX
  • 05:55 – 06:30 Nacra 17
  • 06:15 – 07:10 Finnjolle
  • 06:50 – 07:25 49er FX
  • 06:50 – 07:25 Nacra 17
  • 08:30 – 08:50 MEDAL RACE RS:X
1. august
  • 05:00 – 05:30 Nacra 17
  • 05:55 – 06:30 Nacra 17
  • 06:50 – 07:25 Nacra 17
  • 07:30 – 08:00 MEDAL RACE LASER STANDARD
  • 08:00 – 08:55 Finnjolle
  • 08:30 – 09:00 MEDAL RACE LASER RADIAL
  • 09:15 – 10:10 Finnjolle
2. august

07:30 – 08:00 MEDAL RACE 49er FX

3. august

07:30 – 08:00 MEDAL RACE FINNJOLLE

08:30 – 09:00 MEDAL RACE NACRA 17

Åpningssermonien under De olympiske lekene i Tokyo 23. juli vil trolig foregå uten norske seileres tilstedeværelse.

OLs åpningssermoni vil etter alle solemerker gå som planlagt, men uten publikum. Den vil også trolig foregå uten at seilerne er med som deltagere i den norske troppen. Seilingen foregår på øya Enoshima utenfor byen Fujisawa, som ligger rundt regnet fem mil utenfor Tokyo, og det å ta seg derifra til olympialandsbyen under det sikkerthet- og smittevernsregimet som gjelder under OL, er ikke bare enkelt.

– Vi fikk for noen dager siden beskjed om at seilere som vil delta på åpningssermonien må regne med en tur som vil vare i 36 timer – fra de forlater Enoshima til de er tilbake igjen, forteller sportssjef Rigo de Nijs.

– Og, legger han til:

– Det vil være en tur som hovedsakelig vil bestå av venting og ikke noe sted å sove!

Antagelig kan det bli enda mer komplisert, for der er nyoppdagete  smittetilfeller i olympialandsbyen. Rigo de Nijs holder som lite trolig at noen av de norske seilerne vil utsette seg for en slik reise, selv om det å delta på åpningen er en stor opplevelse.

– For Endre (Funnemark), Line (Flem Høst) og Hermann (Tomasgaard) som alle skal i ilden 25. juli, vil det under enhver omstendighet være uaktuelt. Det vil kunne gå veldig hardt ut over evnen deres til å prestere den første dagen på regattabanen. Det er seilerne helt inneforstått med.

Og for å illustrere hvor inneforstått de er med det, gjengir Rigo svaret han fikk fra Hermann da han spurte Hermann om han kunne tenke seg å delta på åpningssermonien:

– Ikke engang om jeg fikk betalt en million dollars, kommer jeg til å delta der!

Som alternativ til den offisielle åpningen planlegges det en lokal åpning for seilerne i Enoshima om morgenen 24. juli.

tirsdag, 20 juli 2021

Til OL i Kiel som storfavoritt

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1972 OG 1976: Kronprins Harald, Eirik Johannessen og Rolf Lund kom til OL i Kiel i 1972 som storfavoritter. Rett før hadde de slått hele verdenseliten og 61 konkurrenter i Kieler Woche i den nye OL-klassen Soling med den suverene serien 1-2-1-1-4-2.

Forberedelsene til OL var lange og grundige. Kronprins Harald og mannskapet hans hadde reist til Danmark helg etter helg igjennom hele vinteren og trent sammen med blant annet Poul Elvstrøm. Til Kieler Woche kom de med et nytt sett seil fra loftet til Buddy Melges, som viste seg å være «skitgodt». Det la konkurrentene merke til og seilmaker Melges skulle selv delta i OL i Soling-klassen.

«Vi skulle dratt hjem etter den første seilasen. Da hadde vi kanskje vunnet OL i Kiel. Vi var for suverene, og det gikk fort. Våre konkurrenter skjønte at seilene våre var gode», sier kong Harald i boken «Kong Harald V – seileren som ble en av gutta».

For da det norske laget kom til OL, hadde flere av lagene Melges-seil. Og de fikk forhold som var uvanlige for Kiel. De vanlige forholdene med lavtrykk inn fra vest, var erstattet av blå himmel og høytrykk. Buddy Melges vant første seilas i OL. Kronprinsen, som var skuffet over egen innsats, kunne ikke dy seg på brygga og sa til Melges:

«Jeg hører du har gode seil. Hvem lager dem?»

OL i 1972 endte med en skuffende 10. plass for et lag som alle – presse og konkurrenter – kom til Kiel for å «hente en medalje».

«Jeg var altfor lite nervøs og fikk ikke regulert spenningsnivået i det hele tatt. Eller kanskje jeg var for nervøs og kompenserte med å bli helt flat – jeg kan ikke forklare det», sier kong Harald i boken.

Soling-klassen hadde kommet inn på det olympiske programmet i stedet for 5.5 mR. Det betød at det i 1972 var to norsk-konstruerte båttyper i OL. Soling er konstruert av Jan Herman Linge og Draken er tegnet av Johan Anker.

En annen, ny klasse var tomanns kjølbåten Tempest, som hadde kommet inn som en ny, sjette klasse. Og hvem andre enn Peder Lunde jr. forsøkte seg i denne nye klassen? Sammen med Axel Gresvig var han klar for sitt tredje OL i sin tredje klasse. Denne gangen endte det ikke med medalje, men nok en gang ble Peder Lunde jr. beste norske seiler med en 6. plass.

Noen medaljer vanket det heller ikke på noen andre norske lag. Nok en gang måtte norske OL-seilere reise hjem med edelt metall i bagasjen – til tross for norsk deltagelse i samtlige klasser.

  • Soling (26 deltagere): 10) Kronprins Harald/Eirik Johannessen/Rolf Lund. 
  • Flying Dutchman (29 deltagere): 14) Ragnar Fjoran/Christian Bendixen. 
  • Drake (23 deltagere): 11) Teddy Sommerschield/Jan-Erik Aarberg/Sven Gerner-Mathiesen. 
  • Tempest (21 deltagere): 6) Peder Lunde jr./Axel Gresvig.
  • Finnjolle (35 deltagere): 25) Per Werenskiold. 
  • Star (18 deltagere): 15) Bjørn Lofterød/Odd Roar Lofterød.

Tynn, norsk innsats på Ontariosjøen

Det skjedde endringer i det olympiske utvalget av klasser før OL i Montreal i 1976. Star-og Drake-klassen ble fjernet, og inn hadde tomannsjollen 470, som fortsatt er OL-klasse, og katamaranen Tornado kommet inn. To gamle, tunge travere var blitt erstattet av klasser som bød på planende seiling og atskillig mer fart.

470-klassen fenget i Norge, og i den norske uttagningen deltok et 20-tall båter. Tornado-klassen hadde ingen norske seilere våget seg på. Peder Lunde hadde sluttet med sin Tempest-seiling og i en Flying Dutchman-klasse var det kun få aktive seilere igjen i landet. Kun et lag deltok internasjonalt, men de trakk seg til slutt på grunn av økonomiske problemer med satsingen sin.

De ansvarlige for uttagningen valgte å sende seilere i kun tre klasser; i Soling, Finnjolle og 470. De olympiske seilasene foregikk i Kingston som ligger ved Ontariosjøen. Igjen var Peder Lunde jr. med i troppen – denne gangen som rormann om bord i det norske OL-laget. Det var hans fjerde OL i hans fjerde klasse, men denne gangen måtte han steppe inn som reserve for Per Spilling.

Kort fortalt ble OL i 1976 ingen norsk suksess, men derimot en solid nedtur. 15. plass ble det beste norske resultatet, men denne gangen ble det ikke Peder Lunde jr. som var best av de norske seilerne. Det ble 470-laget.

 20161226 151757 MJP
 470-LAGET: Hans Petter og Morten Jensen deltok i OL i 1976 i 470-klassen og endte på 15. plass. Det ble beste norske prestasjon i det OL-et. FOTO: Privat
  • Soling (19 deltagere): 16) Peder Lunde jr./Morten Rieker/Kim Torkildsen. 
  • Finnjolle (28 deltagere): 24) Tom Skjønberg. 
  • 470 (28 deltagere): 15) Morten Jensen/Hans Petter Jensen.

Etter OL i 1976 oppsummerte Norges Olympiske Komité det dårlige norske resultatet slik i sin årbok for 1973–1976 – en forklaring som vel stort sett med noen få unntak har vært gjeldende siden:

«Forklaringen på de dårlige norske resultatene ved de olympiske seilaser i Kingston må søkes i forhold som vi alle er klar over. Til tross for at det utvilsomt finnes talenter i norsk seilsport, har vi altfor liten bredde på et godt internasjonalt nivå.»

Page 1 of 42