Norges Seilforbund har et landslag, et nyopprettet utfordrerlandslag og nå er seilforbundet også i ferd med å etablere et talentprogram.

Da det nye utfordrerlandslaget ble opprettet for en drøy måned siden, var det flere søkere enn det var plasser på laget.

– Det var gledelig å se at så mange seilere ønsker å utvikle seg og har internasjonale ambisjoner, og selv om flere av dem ikke kom inn på det nye utfordrerlandslaget, ønsker vi så absolutt å følge opp og gi disse seilerne et tilbud. Og det er nettopp hva dette nye talentprogrammet for seilere over 18 år som vi holder på å etablere, skal bidra til, sier sportssjef Eirik Verås Larsen.

Han forteller at det vil bli lagt opp til en månedlig treningssamling for denne gruppen, som nå hovedsakelig består av ILCA 7-seilere. Mye av treningen for dem vil bli lagt opp sammen med utfordrerlandslaget. Samlingene igjennom vinteren vil hovedsakelig bli lagt til Cadiz og Lanzarote, men mot våren og sommeren vil mye også foregå i Norge.

– Vi ønsker at mye av treningen og aktivitetene skal foregå lokalt, slik at seilerne i talentprogrammet ikke løsrives i for stor grad fra lokalmiljøet sitt, sier Verås Larsen.

Nordisk treningssamarbeid

Det jobbes også med å få til et nordisk treningssamarbeid for utfordrerlandslaget og den nye talentgruppen, slik at de skal kunne samarbeide og trene sammen med seilere fra disse landene. I dette ligger det også et samarbeid om å følge opp og coache de nordiske seilerne i utenlandske regattaer og mesterskap.

Mens landslaget og utfordrerlandslaget består av navngitte seilere som er forpliktet til å følge et program og et treningsregime, er opplegget rundt talentgruppen litt løsere i snippen.

– Når vi har samlinger for dem, vil også andre seilere som er på et noenlunde tilsvarende nivå, være velkomne til å delta. For samtidig som vi ønsker å gi talentgruppen trening og kunnskap, ønsker vi også å trekke med oss lokale seilere og miljøer som vil kunne ha glede av treningen.

Eirik Verås Larsen forklarer at det nye talentprogrammet har mange likhetstrekk med det man tidligere kalte «utfordrerlandslaget», mens det man nå kaller «utfordrerlandslaget» med en navngitt gruppe seilere som ligger oppunder nivået til landslagsseilerne, er den egentlige nyskapningen i det nye hierarkiet.

For dem som vil bli gode seilere

– Talentprogrammet er et tilbud til seilere som ønsker å bli gode, og som har de rette holdningene til hva som kreves av trening og øvelse for å bli det. Og det er et tilbud til seilere som er i en fase hvor de ikke er rede til å prioritere seiling så hardt som en plass på utfordrerlandslaget krever på grunn av for eksempel en pågående utdannelse. Selv om rammene ikke er like stramme i talentprogrammet som for utfordrerlandslaget, vil det imidlertid ikke være sånn at man bare kan «slenge seg med» når man har lyst. Man skal ha gode grunner for å avvike fra programmet vi legger opp til, sier Verås Larsen.

Sportssjefen håper at strukturen og samhandlingen mellom landslag, utfordrerlandslag, talentgruppe og foreningsmiljøene til sammen vil kunne danne en sammenhengende kjede av nivåer der kunnskap og inspirasjon flyter mellom leddene i kjeden – både nedover og oppover.

– Til nå har landslaget vært en litt ensom satellitt på toppen av seil-Norge, men ved å jobbe bevisst med denne nye strukturen, ønsker vi å skape en større sammenheng mellom toppseilingen i den ene enden og foreningsmiljøene i den andre. Dette håper vi igjen skal inspirere til økt rekruttering og et større og bredere seilmiljø i Norge, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

Ikke kun for OL-klasser

Talentprogrammet og utfordrerlandslaget omfatter per i dag kun seilere i OL-klassene, men Eirik Verås Larsen påpeker at det ikke er noe mål i seg selv.

– Kommer det andre. ambisiøse seilere som vil markere seg på andre, internasjonale seilarenaer, vil lagene og programmene våre også kunne være åpne for dem.

– I den nye strategiplanen som seiltinget vedtok i mars, ligger det en føring om at vi skal jobbe for å utvikle alternative veier til internasjonal toppseiling. OL er nødvendigvis ikke det eneste endemålet, sier Bordal.

Og for å sitere strategi- og handlingsplanen til Norges Seilforbund:

«NSFs skal være åpne for internasjonale trender og bidra til eventuelle alternative veier til «OL-veien» for seilere som ønsker å profesjonalisere seg i andre klasser enn OL-klassene, og legge til rette for andre karriereveier for norske toppseilere.»