Hvor god må man være for å komme på landslaget eller utfordrerlandslaget? Nå har sportssjef Eirik Verås Larsen satt opp hva slags resultater som kreves.

Hvordan bør og kan en seilers resultatutvikling være for at han eller hun skal kunne være aktuell for å bli tatt ut på Norges landslag eller det nyetablerte utfordrerlandslaget? Til nå har det ikke vært noe eksakt eller målbart krav. Uttak har ikke vært satt i system, men er blitt basert på erfaring, treningsiver og uttalte ambisjoner – fra seilerne selv, men også fra trenere.

Nå har imidlertid sportssjef Eirik Verås Larsen formulert hva slags resultater som må oppnås for å kunne komme i betraktning på, i første omgang, utfordrerlandslaget og deretter landslaget. Resultatkravene er formulert i et skjema der alder og resultater i de ulike klassene er satt inn i.

– Skjemaet representerer forhåpentlig en håndfast kravspesifikasjon som formidler hvor listen ligger. Så kan man selvsagt diskutere om listen ligger høyt eller lavt, men jeg tror den resultatutviklingen som er skissert i skjemaet, stemmer godt overens med de ressursene og den kapasiteten Norges Seilforbund har til å kunne ta imot og gi landslagsseilere et godt opplegg.

Til sammen cirka 20 seilere er det antallet NSFs økonomi og rammevilkår tillater å kunne ha på landslag og utfordrerlandslag.

For alle de aktuelle klassene på landslaget; 49er/FX, ILCA 6 damer)/ILCA 7 (herrer)iQFOiL (herrer og damer), Nacra 17 (mix) og 470 (mix), er det resultatet i klassenes VM som gjelder – eller EM dersom verdensmesterskapet går utenfor Europa. Resultater i andre, internasjonale mesterskap tas ikke med i betraktningen – det er kun VM, eventuelt EM, som gjelder.

Er man for eksempel 18 år og plasserer seg blant de 10 beste U19-klassen i VM i ILCA 6 (damer), ILCA 7 (herrer) eller i iQFOiL, har man klart kravet til å komme på utfordrerlandslaget. Som 19-åring er det resultatene i U21-VM som gjelder, og da er kravene annerledes og klasse-spesifikke.

– Nå er det ikke slik at man automatisk kommer inn på laget om man har oppnådd kvalifiserte resultater, men man vil bli tatt inn til intervju for en mulig plass. Og ut fra intervjuet vil vi vurdere om kandidaten vil få en plass på laget eller ikke.

Eirik forteller at blant annet seilerens holdninger og væremåte, hva de har å tilføre og hvordan de vil kunne vokse med laget, vil være med i en slik vurdering.

– Vi ønsker definitivt seilere som kan tilføre laget som helhet noe positivt, og som kan bidra til å utvikle det, understreker Eirik Verås Larsen.

RESULTATKRAV: Skjemaet viser hvilke resultatkrav det er for å kunne komme inn på NSFs to landslag. Klarer man kravene for å komme inn på landslaget før man fyller 25 år, er det fullt mulig å bli en del av landslaget før man når den alderen.

Konkretisering av handlingsplanen

– Jeg er veldig fornøyd med at vi nå har fått en klar plan og et system for hvordan dette uttaket skal foregå, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

Etter at seilforbundets nye strategi og handlingsplan ble vedtatt på seiltinget for litt over et år siden, utarbeidet det nye styret, med utgangspunkt i strategi- og handlingsplanen, en konkret handlingsplan for toppidretten og veien til internasjonal seiling i jolle- og brettklassene.

Denne «veien» har ulike trinn, der landslaget og utfordrerlandslaget er de to øverste.

– Nå har vi fått klargjort hvilke krav som stilles til seilerne for å kunne ta steget opp på disse to trinnene og hvordan det vil foregå. Det håper jeg vil bidra til å rydde unna alle uklarheter med hensyn til hvordan man kan kvalifisere seg for de to lagene, sier Per Christian.

Planen som bærer tittelen «Toppidrett med ambisjoner 2021–2024» forteller om mål, ambisjoner, organisering og hovedprioriteringer i denne delen av norsk seilsport. Under de to landslagene som NSF har ansvaret for, kommer seilere som er de ledende innen sine respektive klasseklubber og lokalforeninger. Disse seilerne har seilforeningene ansvaret for å utvikle, men NSF har et «talentprogram» som skal støtte dette arbeidet. Programmet omfatter et utvalg samlinger og trenerstøtte under noen internasjonale regattaer.

Dialog og utvikling

Har man kommet inn på landslaget eller utfordrerlandslaget faller man ikke ut av det dersom man ikke skulle klare de resultatene resultatutvikling-skjemaet krever.

– Nei, for å si det sånn; det er lettere å være på laget enn å komme inn på det. Skulle det komme en sesong hvor man ikke helt innfrir, betyr ikke det nødvendigvis at man faller ut av laget.

Eirik forklarer det med at når man er på laget, vil man være i en prosess og i tett dialog med trenere og støtteapparat. Man lærer hverandre å kjenne, og på den måten får alle parter et bilde og en forståelse av hvor den enkelte seileren står i utviklingen sin.

– De nye seilerne som er på vei inn på laget og som vi ikke kjenner, vil vi imidlertid måtte stille spesifikke krav til. Da vet også alle hva som kreves for å komme inn på laget og hva de har å forholde seg til, sier Eirik Verås Larsen.

Hjelp til utvikling av seilere

Å utvikle seilere frem mot landslagsnivå er seilforeningenes og seilerens eget ansvar – fra de starter som nybegynnere til de er fullbefarne regattaseilere. Det er først når de kommer på utfordrerlandslaget og landslaget, at seilforbundet begynner å ta del i seilernes videre utvikling og deres vei videre opp på et internasjonalt nivå.

– NSF ønsker imidlertid også å bidra til å hjelpe seilforeningene til å utvikle seilerne som ligger i sjiktet under utfordrerlandslaget – det er det vi kaller «talentprogrammet», og i den forbindelse har vi en del arrangementer og tiltak for denne gruppen seilere, sier Emilie Kathrin Vabø, som er breddeansvarlig i Norges Seilforbund.

Hun nevner NSFs årlige påske-, vår- og høstsamlinger hvor alle som vil kan delta. På disse samlingene organiserer NSF trenere og har faglige innspill. Og i den grad det passer inn i programmet deres, vil også seilere og trenere på landslaget og utfordrerlandslaget delta.

– Målet med disse samlingene er ved siden av å gi hver av seilerne god trening, også å få til en fruktbar kompetanseoverføring til både seilere og trenere på seilforeningsnivået. Vi ønsker å gi dem mest mulig påfyll som de kan ta med seg til sine respektive seilforeninger som de kan bruke i arbeidet sitt der. Vi har også som mål å ha tilsvarende opplegg på noen av vintersamlingene.

Emilie forteller at de også jobber med å kunne gi litt ekstra hjelp til jentegruppene i ungdomsklassene. Seiltinget vedtok i 2021 at NSF skal legge ekstra ressurser i å jobbe for «flere jenter i seiling – lengre». Det følges opp blant annet ved noen ekstra samlinger for jenter.

– Selv om NSF byr på disse arrangementene, er det er seilforeningene som har ansvaret for å utvikle disse seilerne i det daglige. I NSF vil vi forsøke å tre støttende til der vi kan – både til seilere og trenere, men ansvaret ligger hos foreningene, sier Eirik Verås Larsen.

– Det viktigste NSF kan gjøre for denne gruppen er å utdanne kompetente trenere på alle nivåer i norsk seiling. Uten et sterkt og kompetent treningsmiljø i foreningene, vil ikke seil-Norge lykkes med en «toppidrett med ambisjoner», sier Per Christian Bordal.

To utvalgte regattaer

Ved siden av de ulike treningssamlingene har NSF plukket ut to internasjonale regattaer der NSF vil bidra med trenerhjelp og støtte. Det er Kieler Woche og den nyetablerte regattaen Olympic Regatta Week i Århus.

– Under Kieler Woche stiller vi med nesten 30 unge seilere i ILCA 4 og ILCA 6. KNS og Ran Seilforening har med sine egne klubbtrenere, mens de øvrige seilerne kommer uten. Celia Børresen og jeg stiller fra NSF, og sammen skal vi fire trenerne fordele oppgaver og koordinere oss slik at alle seilerne skal få den samme hjelpen under regattaen, og slik at vi som helhet fremstår som ett lag. For å få til dette må de treningsløse seilerne betale en liten ekstrasum for å få til finansieringen av dette, sier Emilie.

Under regattaen i Århus til høsten er planen å få til noe tilsvarende.

– Vi håper med dette opplegget som vi her har skissert og ved å ha et klart og entydig uttak til landslag og utfordrerlandslag, kan gi verdifull hjelp til seilforeningene og klasseklubbene i deres arbeid med å utvikle seilere. Målet er at dette på sikt vil øke bredden og derved også nivået i norsk seilsport, og at seilforeningene skal få gode trenere og et godt tilbud i sine respektive lokalmiljøer, sier sportssjef Eirik Verås Larsen.