Ingen vet trolig mer om hvordan en Andunge skal trimmes enn Pål Persen. Nitidige studier ved hjelp av tracking har gitt ham dyp innsikt – noe som resulterte i en overlegen seier i klassens NM.
Ett lag skilte seg ut i årets norgesmesterskap i Andunge, som ble avholdt i regi av Asker Seilforening med 20 båter på startlinjen. En båt med seilnummer 111 og navnet «Superduck» levde sannelig opp til navnet, for den var stadig å se et godt stykke foran konkurrentene. Pål Persen fra Asker og Runar Borge fra Brevik vant NM-gullet med tre 1. plasser og to tellende 2. plasser.
Og at de vant, var ingen tilfeldighet.
– Helt siden 2015 har jeg logget alle mine treninger og regattaer i BB 11, Yngling og Andunge og analysert hvordan jeg har trimmet disse båtene. Jeg har også gitt analyser til de andre seilerne i Horten når vi har seilt regattaer der, noe jeg har gjort mye i de senere årene, forteller Pål Persen.
Han benytter app-en RaceQs som gjør at han kan foreta trackingen ved hjelp av mobiltelefonen sin, og og deretter har han analysert dataene trackingen gir, opp mot ulik trimming av seil og rigg. Dette har han gjort på en systematisk måte, noe som har gitt ham et godt bilde av hva som funker og hva som ikke funker.
– I hele sommer har jeg seilt hver 2. eller 3. dag på Kilsfjorden i Kragerø og tracket seilingen, og tilsammen har jeg nå over 900 linjer i regnearket mitt. Der handler det om slagvinkler, VMG og hastigheter.
Og da Pål samtidig vet hva slags trim-oppsett han har hver gang han seiler, har alle disse linjene gitt ham et klarere og klarere bilde av hvordan en Andunge skal seiles og trimmes. Og det fikk han praktisert under årets NM – noe som ga en solid seier.
Båtens balanse er viktig
– God balanse i båten er noe av det viktigste for å få en Andunge til å seile fort. Det skal ikke være noe rorpress, båten skal kunne styres med lillefingeren. For å få riktig balanse er riggtrimmen viktig; det å ha riktig logging på masten og riktig spenning i riggen. Trimmen på riggen gir store utslag, er noe av det Pål røper fra funnene sine.
For å måle spenningen bruker han en spenningsmåler. Videre snakket han om viktigheten av å balansere tvisten på storseilet og dybden i fokka, slik at man får et ideelt kompromiss mellom fart og høyde – noe som skal gi båten en best mulig VMG; det vil si den beste farten rett mot bidevindsmerket.
Hele fem svenske lag hadde tatt turen til Asker for å delta i NM, og de slo godt fra seg. Bak Pål Persen og Runar Borge fulgte to svenske lag, mens Lars Horn Johannessen, Pernille Hammernes og Magnus Horn-Hammernes fulgte på fjerdeplass, men på sølvplassi det norske NM-regnskapet.
Bak ytterligere et svensk lag fulgte fjorårets norske mestere, Morten Jensen og Mikkel Hoff Jensen – på 6. plass totalt og til norsk bronsemedalje.