Etter flere års uteblivelse fra internasjonal paraseiling, vil norske seilere atter bli å se på regattabanen i et stort, internasjonalt mesterskap. På deltagerlisten står de to seilerne Henriette Smith og Solfrid Kvinnesland fra Asker Seilforening.
Etter at Bjørnar Erikstad og det norske Sonar-laget, som vant bronse i paralympics i 2012, valgte å gi seg som internasjonale seilere, har Norge glimret med sitt fravær i internasjonale pararegattaer. Det var rett og slett tomt bak dem. Nå begynner det imidlertid å skje noe i norsk paraseiling. Norges Seilforbund har sammen med KNS og Asker Seilforening, nærmest fra null, begynt å bygge opp igjen et norsk paraseilingmiljø.
Dette har pågått i noen år, og ut av arbeidet er det nå kommet to seilere som vil forsøke seg utenlands. Henriette Smith (38) og Solfrid Kvinnesland (27) vil få sin internasjonale debut under RS Venture Connect World Championship i Oman om en uke.
RS Venture er fra bunnen av konstruert som en båt for bevegelseshemmede og arrangementet i Oman er klassens VM. 36 lag fra 19 nasjoner stiller til start, og de skal seile i flighter med 12 båter i hver. Til slutt vil mesterskapet bli avgjort med en finale med de beste lagene.
– Vi skal seile så bra som vi bare kan, og det er jo et mål i seg selv det å få delta i dette mesterskapet, sier Henriette.
Bare en hånd
De to er ute på en av sine mange treningsturer fra Blakstadtangen. Der seiler de opp og ned på en kort pølsebane med hyppige rundinger og ditto hyppige settinger, jibber og berginger av gennakeren.
– Settingene går bra, men rundingene ved bunnmerkene med bergingen av gennakeren samtidig, er utfordrende, sier Henriette.
– Ja, det er ikke så enkelt når alt skal gjøres med en hånd som skal bevege seg i alle retninger og gripe om ulike liner. Heldigvis har jeg tennene i tillegg, ler Solfrid.
For ti år siden ble hun utsatt for en bilulykke der hun knuste høyre albue og fikk et hjerneinfarkt som resulterte i nedsatt funksjon i hele høyre side av kroppen. Hun kan gå, men har nedsatt førlighet i bena. Armen hennes henger slapt ned.
– Men det hjelper å trene – ikke bare om bord. Hjemme på stuegulvet har jeg rigget meg til med tre blokker og et laken, og der kan jeg sitte og tørrtrene på å sette og berge gennakeren, sier Solfrid.
– Det gjør vi også når det ikke er vind nok til å seile. Da sitter vi om bord i båten oppå hengeren og øver oss på ulike manøvre. Det er alltid forhold til å seile på en eller annen måte for oss, legger Henriette til.
Autisme og nervesykdom
Henriette har den arvelige, nevromuskulære sykdommen CMT (Charcot-Marie-Tooths sykdom).
– Den gjør at musklene etter hvert slutter å funke fordi nervene ikke oppfører seg som de skal. I tillegg har jeg nedsatt muskelkraft. Jeg er gående rullestolbruker, for jeg trenger rullestolen som avlastning når musklene ikke virker, forklarer hun.
Hun forteller at hun måtte operere begge hendene i fjor da halvparten av nervene i hånden ble borte og hun ikke en gang klarte å gripe rundt en flaske. Det kan hun nå, men kulde er en utfordring. Da er det vanskelig for henne å få tommelfingeren og pekefingeren til å møtes.
Henriette har også en autisme.
– Det gjør at jeg kan bli veldig opphengt i spesifikke ting og interesser. Det betyr at jeg også mangler filter; jeg vet ikke helt hva jeg sier og når jeg sier det. Jeg sier bare det jeg tenker. Dessuten mangler jeg frykt. Jeg har skikkelig Pippi Langstrømpe-tendenser: Dette klarer jeg! Helt siden jeg var liten har jeg vært fart- og spenning-søkende.
Autismen ser ikke Henriette nødvendigvis på som en ulempe, for det å gå rett på sak har ofte gjort veien til målet kortere.
Har seilt i 20 år
Som 17-åring satte hun foten om bord i en seilbåt for første gang. Det tente en gnist, og som utvekslingsstudent seilte hun ulike båttyper i Oregon i USA, Cape Town og i New Zealand sammen med funksjonsfriske.
– Jeg syntes det var kjempegøy, men jeg skjønte at jeg ikke hadde det samme grunnlaget som en funksjonsfrisk har. Så når jeg skulle henge ut av båten, utføre rulleslag og gjøre supermann-hopp med skjøt i hånden fra den ene siden av båten til den andre, kom jeg til kort. Det ble mange brudte jolleregattaer på meg. Så da jeg kom hjem til Norge, begynte jeg å lete etter alternativer.
Letingen resulterte i at hun fant NSFs paraseiling-ansvarlige, Hedda Sørensen, og paraseilingen i KNS. Og de siste to årene har hun seilt RS Venture. Da hun forsøkte denne tilrettelagte båten for første gang, falt alt på plass for henne.
– This is it, tenkte jeg. Og siden har jeg vært ute på vannet så mye som mulig.
Henriette er oppvokst på Sollihøgda, men bor nå i Lier og seiler i Asker der Sverre Gylseth og Svein Are Løtveit er spissen for både paraseiling og Vindskift-arrangementer i foreningen.
– Der har jeg fått mye hjelp, tilrettelegging og hjelp fra trenere, sier Henriette.
Et ja-menneske
I sommer deltok Henriette i et paraseiling-arrangement i Stockholm. Der seilte hun med en svensk makker. Det ga henne blod på tann, og RS Venture Connect Worlds i Oman ble et mål å delta i. Problemet var å finne en makker som kunne være med.
– Og så dukket Solfrid opp, sier Henriette med et stort, lysende smil.
Solfrid, som er oppvokst i Larvik, fikk øynene opp for seiling for halvannet år siden, og også hun kom inn i paraseilingen via Hedda.
– Jeg snublet borti paraseiling ved en tilfeldighet, for det er ikke så lett å finne para-aktiviteter generelt – spesielt om du ikke sitter i rullestol. Så jeg begynte å seile i KNS. Jeg synes det er veldig deilig å være ute på vannet og utrolig gøy å seile, så jeg ble bitt av basillen. Da Hedda spurte om jeg hadde lyst til å seile mer enn den ene gangen i uken i KNS, sa jeg ja med en gang.
Dermed ble de to seilende damene koblet sammen.
– Og nå har jeg virkelig funnet en sjelevenn som elsker det samme som meg: Å seile. Atpå til har jeg funnet et skikkelig ja-menneske og en som har det samme ekstreme hyperfokuset som meg. Vi har begge bilene ferdigpakket og klare for seiling på øyeblikks varsel, og vi seiler så mye vi kan, sier Henriette.
De startet å seile sammen i høst, så det er ennå mye å lære. For RS Venture er en utfordrende båt å seile.
– Men desto morsommere er det når du blir god i noe og får til det du prøver på, sier Solfrid, som studerer biovitenskap og hadde tenkt å begynne på en master nå i høst.
– Men nå har seiling førsteprioritet.
Til Oman reiser Henriette og Solfrid først og fremst for å lære og erfare. Der møter de knallhard konkurranse fra mange av verdens beste paraseilere som har seilt i en årrekke. De norske seilerne har imidlertid ambisjonene orden: De vil frem og opp i toppen internasjonalt.
Og i Oman vil de få en pekepinn på hvor listen ligger.