Nylig fikk norsk seilsport fem nye trenere på høyeste nivå. Alle er allerede i gang med å løfte mange seilere opp til nye nivåer, og de nye trenerne vil kunne få stor betydning i fremtiden.

Trener 3 er det høyeste nivået i norsk seilsport. På et litt mindre teknisk språk kan de kalles prestasjonstrenere – trenere som skal hjelpe treningsvillige og målrettede seilere til å bli enda bedre – nasjonalt og internasjonalt. Og i begynnelsen av november var fem slike trenere ferdige med utdannelsen sin:

• Celia Valeur Børresen
• John-Øivind Tollevik Garvik
• Mads Severin Hassum-Olsen
• Kristian Oppedal
• Mathias Mollatt

Dette er det tredje kullet som har gjennomført Trener 3-utdannelsen, og i alt er det nå ni trenere på dette nivået i Norge. De øvrige er:

• Alexander Dahl Høgheim
• Mons Hällström
• Frode Jørstad
• Emilie Kathrin Vabø

I full vigør

Alle de nye Trener 3-trenerne er allerede i full vigør på ulike fronter.

Mads Severin Hassum-Olsen er for tiden hovedtrener for WASZP i KNS, der han også er trener for foreningens mastergruppe i ILCA 7. Mads har også hatt oppgaver for utfordrerlandslagets ILCA 7-seilere, og han har samarbeidet med Danmarks australske trener i den forbindelse.

Mathias Mollatt er hovedtrener i Moss Seilforening.

– Jeg avsluttet som Optimist-trener i sommer og har nå gått over til å være trener for 29er- og ILCA-seilerne. I Moss har vi et veldig spennende seilmiljø i begge disse klassene, så 2023 blir en spennende sesong, sier Mathias, som også har noen tanker om fremtiden:

– I fremtiden ser jeg frem mot å kunne bidra inn mot ungdomsseiling og jeg håper på noen landslagsoppdrag når det er mulig. Jeg ønsker også å fortsette droneprosjektet, som var en del av trener 3-utdanningen min, videre. Jeg vil gjerne hjelpe slik at flere trenere kan bruke ny teknologi i treningshverdagen.

For John-Øivind Tollevik Garvik handler hverdagen både om egne studier og det å være trener. Han er hovedtrener i Ran Seilforening.

– Men, som han sier, – jeg prøver også å skvise inn noen ekstra oppdrag her og der innimellom.

Travel trener i inn- og utland

Celia Valeur Børresen har flere trener-jern i ilden. Hun forteller:

– Jeg har kontrakt med et tysk Nacra 17-lag, som per nå er mitt hovedoppdrag. Jeg jobber med dette laget sammen med Rigo de Nijs (NSFs tidligere sportssjef), men jeg får et mer og mer selvstendig ansvar for dette laget. Når jeg er ferdig utdannet sykepleier til våren, er tanken å stå med et nesten fullverdig ansvar for dem, samtidig som jeg skygger Rigo, som nå er min mentor, i hans trenerarbeid for IQFOiL-landslaget i Sveits for å sikre en videre utvikling for meg.

Celia forteller at hun i vinter skal arbeide i en treningsgruppe som består av en belgisk og tre nederlandske båter i tillegg til det tyske hun har ansvaret for. De vil ha base på Lanzarote og deretter Palma på Mallorca når den store regattaen der i mars nærmer seg. Hun har også en avtale med et belgisk Nacra 17-lag, som hun skal følge parallelt med tyskerne når de trenger trenerhjelp.

– Jeg håper at jeg med tiden også kan få en trenerrolle for NSF, sier hun.

Og om ikke det er nok; Celia er også hovedtrener i Åsane Seilforening som Optimist-trener der, og hun er trener for ILCA-gruppen i Bergens Seilforening. Alt ved siden av sykepleiestudiene.

– Til sommeren er jeg ferdig med bacheloren, og da ønsker jeg å kunne arbeide som fulltidstrener, sier hun.

Trener-utdannelsen har vekket nysgjerrigheten

Kristian Oppedal har tre egne barn som seiler iQFOiL; Helle, Tuva og Thea som tilsammen utgjør Team Oppedal.

–  Jeg skal fortsette å trene Team Oppedal mot nye høyder, og jeg samarbeider med miljøet i Hølviken sør for Malmø der det er et foil-gymnasium der Tuva og Felix Dybdahl går på videregående skole. Der har de Martin Strandberg som trener på skolen. Jeg kunne også godt tenke meg å samarbeide med NSF om en trenerrolle for damelaget til iQFOiL. Nå må vi alle trå til for å sikre Norge en nasjonsplass til OL i 2024, sier Kristian Oppedal.

Han forteller at Trener 3-utdannelsen har vært viktig for ham.

– Iens Ludvig Høs,t som har ledet utdanningen, har vært flink til å vekke nysgjerrigheten min for hvordan trenerollen kan utformes. Gjennom utdanningen er jeg blitt sulten på kunnskap, og jeg har søkt kunnskap gjennom litteratur, podcaster og møter med andre trenere. Det var også svært givende å ha møter med trenere fra ulike idretter og høre deres erfaringer.

Mye har overføringsverdi, mener han, for forskjellene mellom idrettene er ikke så store.

– Når alt kommer til alt, er det kun små forskjeller mellom å trene ulike idretter på toppnivå der utøverne er autonome (selvstendige) og ofte mer kunnskapsrike enn støtteaparatet. Da handler treneroppdraget mer om coaching enn om instruksjon.

Han mener at coaching er et prinsipp som med hell også kan benyttes på de yngste og ferskeste seilerne.

– Læring er best gjennom mestring og autonome prosesser som utøveren selv har eierskap til. Akkurat som Iens Ludvig fikk oss trenere til å bli nysgjerrige på å utvikle vår egen rolle,  bør trenerne jobbe med å finne den samme nysgjerrigheten i utøverne helt fra begynnelsen av. Da kan vi utvikle robuste,  selvgående utøvere som er nysgjerrige på egen utviklingsprosess.

God samarbeid og norske idrettsverdier

Norges ni trenere på øverste nivå er allerede blitt en sammensveiset gjeng som har etablert et fast årlig møtepunkt, pluss at de løpende utveksler erfaringer og kunnskap seg imellom i ulike nettfora.

– Jeg mener at den norske trenerutdanningen holder et høyt nivå, og ved ha en egen, norsk trenerutdanning sørger vi for at vi utvikler trenere med kjennskap til norsk kultur og norske idrettsverdier. Det tror jeg er en styrke, men samtidig må vi bevare nysgjerrigheten og lytte til hva andre gjør, for på den måten å kunne trekke det beste ut fra våre sammarbeidspartnere og konkurrenter, sier Kristian Oppedal, som tror stammen av Trener 3-trenere vil bidra til at NSF i fremtiden vil kunne satse mer på egne, norske krefter – også for de aller beste seilerne – enn hva tilfellet er nå.

– Jeg tror at vi etter hvert i norsk seilsport vil tørre å ha mer tillit til våre egne trenere og satse på dem. Den nye generasjon trenere er gode på relasjoner og til å komme med verdifull informasjon til riktig tidspunkt. Vi er godt utdannet, og vi kan det vi holder på med, slutter Kristian Oppedal.