Mer dømming på vannet og et utvidet samspill mellom dommere og seilere er målet til Norges Seilforbund. Dette vil være den røde tråden i en helt ny seminarrekke om dømming og dommerrollen som starter 12. januar 2023.

Norges Seilforbunds visjon er «Seilglede for alle – i et rent hav».

– Skal den visjonen etterleves, må vi forsøke å komme bort fra at regattaer avgjøres i en «rettssal» – det vil si i et protestmøte etter regattaen. Vi må arbeide for å få dømmingen og avgjørelsene ut på vannet, slik at regattaene ikke avgjøres i etterkant. Det betyr at vi må videreutvikle dommerrollen, sier NSFs ansvarlige for utdanning, Iens Ludvig Høst.

Videreutviklingen starter med en seminarrekke i vinter, og NSF håper både eksisterende dommere, seilere, representanter for klasseklubber, foreldre og alle som er interesserte i norsk seilsport og hvordan dommerrollen skal utføres og utvikles, vil delta for å sette den nye retningen.

–- Dommerne spiller en viktig rolle for å skape seilglede, og vi ønsker at dialogen mellom dommere og seilere blir tettere og at dommerne blir mer integrert i arrangementer enn hva tilfellet er i dag, sier Iens Ludvig.

– Dommerne sitter på en masse regelkunnskap og erfaring som kan formidles til seilerne – før, mellom og etter seilasene. Dommeren skal ha en naturlig plass ute på banen og blant seilerne der de kan forklare seilerne episoder, regeltolkninger, rett og galt. Det vil bidra til å gi alle større glede av seilingen og bryte ned barrieren mellom seilerne og dommerne. Med en slik fornyet dommerrolle håper vi også rekrutteringen til dommerutdanningen vil øke, sier Guro Steine, president i Norges Seilforbund.

Frykten for protestrommet

Det er ikke til å komme bort fra at mange seilere frykter protestrommet og hele saksgangen knyttet til en skriftlig protest etter endt regatta. Man skal fylle ut et protestskjema, finne frem til de rette paragrafene og kontakte vitner. Deretter venter et møte med dommerne i et lukket rom der hendelsen skal beskrives og forklares av alle involverte. Møtet kan være tøft for unge seilere, og mang en tåre er blitt felt før, under og etter en slik prosedyre.PROTESTROMMET: Rommet i seg selv kan være koselig nok, som det gamle Steinhuset til Tønsberg Seilforening, men et møte med juryen der har gitt mange unge seilere blandete opplevelser. FOTO: Morten Jensen

– Regattaer skal selvfølgelig gjennomføres på en rettferdig måte og kappseilingsreglene skal respekteres og følges, men at regattaer skal avgjøres i et juryrom i etterkant, er en løsning vi må komme bort fra. Det må være en nødløsning og ikke praksis., sier generalsekretær Per Christian Bordal.

I praksis betyr dette at dømmingen i størst mulig grad må flyttes ut på vannet. Som på en fotballbane skal det som skjer ute på banen, bedømmes der og da. Direktedømming er blitt gjennomført med god erfaring i en del regattaer allerede, som for eksempel i seilsportsligaen og Mesternes Mesterskap. Et første delmål for at flere arrangementer skal ha denne typen dømming, er at alle norgesmesterskap og norgescuper skal gjennomføres ved at dommerne er på banen og dømmer aktivt – fremfor å være passive under seilasene og vente på at eventuelle protestskjemaer skal bli innlevert innen protestfristen løper ut.

– En annen mulighet som dommerne kan benytte seg av og som er lite kjent i Norge, er mekling. Gjort på riktig måte, kan det være en positiv opplevelse for seilerne. Når en dommer i en meklingssak har gitt sin anbefaling, er det opp til seilerne om de ønsker å følge anbefalingen eller ikke. Og ikke minst er straffen bare 30 prosent i forhold til å bli diskvalifisert. Min opplevelse av å ha benyttet dette i noen regattaer, er bare positivt, sier Niclas Fure, som sammen med Kirsti Pettersen vil være ansvarlig for fagdelen i de kommende dommerseminarene.

Vil gjøre dommerrollen enda mer givende

Rekrutteringen til dommerutdanningen er for lav, og mange arrangører sliter allerede med å få nok dommere til sine regattaer.  Mer dømming på vannet vil kreve flere dommere, og NSF er derfor opptatt av å legge til rette for at flere; både ungdommer og voksne, skal oppleve at det er interessant og utviklende å utdanne seg til dommer.

– Dessverre er det for få foreldre og tillitsvalgte som i dag fristes av å være dommer. En tradisjonell oppfatning er at en dommer skal være en nøytral part som følgelig heller ikke skal eller bør være i for tett dialog med regattamiljøet. Samtidig føler nok veldig mange seilere og foreldre, riktig eller uriktig, at dommere er en egen «stand» av fremmede og litt skumle rollefigurer, sier Iens Ludvig Høst, som mener at dette er en rolleforståelse som må endres.

Han tror det vil bli mer spennende og givende å være dommer, dersom man som dommer også kan forholde seg til seilerne som deres «regel-coacher» – som en del av støtteapparatet.REGEL-COACHERE: NSF ønsker at dialogen mellom seilere og dommere skal bli tettere og at dommerne ved siden av å dømme, også skal være veiledere for seilerne – for eksempel under trening. FOTO: Morten Jensen

Trener- og dommerrollen i utvikling i mange idretter

Per Christian Bordal tror at det største hinderet for å få til fornyelse, er at man er fastlåst i gamle mønstre og tradisjoner.

– Vi faller så lett ned i holdningen om at «sånn har det vært – og slik skal det være», og så har vi vanskeligheter med å se mulighetene i hvordan systemet kan endres og forbedres. Seilsporten er ikke alene om å ha det slik, det er mange andre idretter som jobber med å integrere dommerrollen tettere til arrangementer, foreninger og utøverne.

Når det gjelder trenerutdanningen, har Norges Idrettsforbund etablert en basis og et prinsipp for denne utdanningen som kalles «Trenerløypa». Alle trenere som utdannes, skal ha med seg denne basisen. Nå jobbes det med en tilsvarende basis for dommere – «Dommerløypa».

Iens Ludvig forteller at man i trenerutdanningen har flyttet fokuset fra seilteknikk til helhetlig utvikling av seileren med «trenerløypa».  Med trenerløypa ble det også innført en praksisperiode som en del av utdanningen.  En tilsvarende utvikling for dommerne vil for eksempel kunne innføres ved at dommerne etter teorikurset har et antall praksisdager i egen forening – i foreningsregattaer, men også på trening. 

– Avstanden mellom trenere, seilere og dommere vil naturlig bli mindre når dommerne er med på trening og blir en del av teamet, sier Iens Ludvig.

Klart mål – spennende prosess

Seminarrekken som starter 12. januar 2023, skal begynne denne prosessen for seilsportens del.

– Dette vil bli veldig spennende. Selv om målet vårt er klart definert, er det mange spørsmål og problemstillinger som henger i luften og som må taes ned og løses. Men jeg har stor tro på at vi ved felles innsats, kunnskap og ressurser skal komme frem til gode løsninger som gjør at vi når målet om mer dømming på banen, større integrasjon mellom dommere og seilere og mer seilglede for alle – samtidig som rettferdigheten holdes like godt i hevd som nå, sier Per Christian Bordal.

– Og, legger han til:

– Det hele griper enda litt dypere ned i sporten vår, og som noe vi vil måtte ta tak i i denne prosessen. Gravalvoret som gjerne er knyttet til alt som har med protester og dømming å gjøre, bunner ofte i at jaget etter resultater – ikke minst langt ned barneseilingen – er for stort. Det vil kanskje være lettere å holde på seilgleden om man demper fokuset på resultater, men i stedet retter oppmerksomheten mot mestring og hver enkelt seilers personlige fremgang og læring. Da vil alle kanskje kunne seile med litt lavere skuldre.

De fire første seminarene vil foregå 12. januar, 26. januar, 9. februar og 13. mars til neste år. Alle som er interesserte i norsk seilsport og hvordan dommerrollen skal utføres og utvikles, bør sette av datoene! Seminarene vil foregå på Teams.DIREKTEDØMMING: NSF ønsker mer direktedømming i regattaer, og forbundet håper at en ny og utvidet rolle for dommerne vil bidra til at flere ønsker å ta en dommerutdannelse. FOTO: Morten Jensen