Det bør bli trangt om plassen på NSFs klubbkonferanse i Oslo 11. mars. Den har et program enhver entusiast i seil-Norge bør være interessert i.
– Ja, jeg håper virkelig mange vil delta på klubbkonferansen. Vi har et stort og viktig program, og jeg tror det som vil komme ut av innlegg og diskusjoner, vil kunne være med på å definere hva seil-Norge skal være i tiden fremover, sier generalsekretær Per Christian Bordal.
Det spesielle ved årets klubbkonferanse er at den holdes dagen før seiltinget, og det er all grunn til å tro at impulsene fra klubbkonferansen vil spre seg ut i seilting-salen når de endelige beslutningene om strategiplan og budsjett skal taes der. På den måten vil alle som brenner for norsk seilsport gjennom å delta på klubbkonferansen, få en indirekte innflytelse på kursen Norges Seilforbund skal sette i årene som kommer.
– Jeg vil utfordre både seilere og klasseklubbene til å delta i debattene på klubbkonferansen – i salen, i pausene, over en øl og under middagen. Skal de få de gode arrangementene som de ønsker seg, må de stille opp, sier Thomas Nilsson, som har vært med å sette opp programmet for klubbkonferansen.
Syv bolker med temaer
Programmet under klubbkonferansen består av syv bolker med hvert sitt tema.
1. Trenerseminar
Selve konferansen starter kl. 12:00, men trenerne vil «tjuvstarte» med et trenerseminar som begynner allerede kl. 10:00. Det vil skje i regi av NSFs breddekonsulent Emilie Kathrin Vabø og sportssjef Eirik Verås Larsen.
Der vil man blant annet snakke om hvordan trenerne kan jobbe sammen for å etablere en øvelsesbank, slik at alle trenere har et repertoar å ty til uansett hva slags forhold det er under treningene, og ikke minst kunne vite og plukke frem hvilke treningsøvelser som er best får å oppnå ulike effekter.
På planen står også et ønske om å kunne etablere et hovedtrener-forum, slik at de ansvarlige trenerne rundt om i seilforeningene får en tett dialog der det å samarbeide og dele erfaringer er en naturlig ting.
Eirik Verås Larsen vil si noe om hvordan fysikken spiller inn på prestasjonene, og hva som kreves av en jolleseiler med hensyn til fysikken.
Og så vil det bli anledning til å diskutere andre saker som trenerne er opptatte av.
2. Kurs og rekruttering
Når den egentlige klubbkonferansen starter klokka 12:00, vil et av temaene være hvordan seilforeningene selv kan gripe markedet og mulighetene som ligger i det å avholde kurs – og da ikke minst nybegynnerkurs og kunnskapskurs om seiling.
– Vi ser hvordan andre forbund og klubber tjener gode penger på slike kurs. Padleforbundet tjener for eksempel årlig over to millioner kroner på «våtkurs» som arrangeres rundt om i landet. Våtkursene er grunnleggende kurs i padling og sikkerhet. Klatreforbundet har et tilsvarende kurs i klatring som gir gode inntekter. På klubbkonferansen vil vi lufte og diskutere hvordan vi kan komme opp med noe tilsvarende for seilsporten, sier Per Christian Bordal.
Og i denne diskusjonen ligger det mye spennende. Hva slags kurs bør det være? Hvor teoretisk/praktisk bør det være? Hvordan kan NSF tilrettelegge for å kunne sette et stempel på kurset som «offisielt»? Og så videre.
Med andre ord – hvordan kan seilforeningene og seilforbundet gripe fatt i et marked som åpenbart allerede er der – og som er stort?
3. En idrett – like muligheter
I visjonen «En idrett – like muligheter» ligger det mange dimensjoner. Vi kjenner visjonen aller best gjennom Stiftelsen VI, som kjemper for at parautøvere skal få like muligheter til å utøve sine idretter på linje med alle andre utøvere.
Stiftelsens aktiviteter har ført til en større bevissthet rundt parautøvernes situasjon og muligheter til utfoldelse – noe som igjen har ført til endringer og forbedringer på flere områder. Når det gjelder seilsporten, er paraseiling på vei til å bli en naturlig del av seil-Norge. Men mye gjenstår.
«Like muligheter» inneholder også et økonomisk aspekt – hvordan kan man legge best til rette for at flest mulig – uavhengig av familieinntekt – kan delta i seilforeningenes aktiviteter?
Det er også andre grupper i samfunnet som seiling tradisjonelt ikke er oppnåelig for, men i de senere årene har det skjedd en utvikling. Klubbkonferansen vil trekke frem noen av pioner-aktivitetene som er igangsatt. Ikke minst har disse prosjektene vist hvilke positive verdier seiling har som aktivitet.
Å gi flere «like muligheter» er en utvikling som kun har begynt. Nå er turen kommet til seilforeningene til å ta i et tak, og temaet under klubbkonferansen vil være hvordan de kan tilrettelegge for å kunne gi flere i samfunnet enn hva tilfellet er i dag, like muligheter til å delta på linje med alle andre seilere.
FRISK SEILAS: Med tidligere landslagstrener, Jan Steven Johannesen, får rusmisbrukere etter og under behandling undervisning i regattaseiling på ukentlig basis. Det skal gi dem et godt og trygt miljø med fokus på seilsport, samhold og mestring. FOTO: Frelsesarmeen
4. Ny aktiviteter og «seil-samfunn»
Seilsporten er i utvikling – både når det kommer til teknisk utstyr og nye båttyper, men også når det kommer til folks holdninger til bruk av tid – til egne aktiviteter og til frivillighet.
Hva er det egentlig som skjer og hvordan kan seilsporten tilpasse seg denne utviklingen? Det vil stå som sentrale problemstillinger i denne bolken av klubbkonferansen.
– Vi har fått foiler på både brett og joller – og med det en ny type seiling. Vi har fått ungdomsligaen og foreningseide båter. Kiting er blitt en del av seilsporten som vi ennå ikke har evnet å ta tak i. Vi ser også at det oppstår uorganiserte fellesskap og gjenger som møtes og seiler når det er vind, sier Per Christian, og fortsetter:
– Vi må se på hvordan vårt tradisjonelle foreningsformat kan møte disse utfordringene, og hvordan seilforeningene kan gjøre seg interessante for disse ulike gruppene.
KITING: Kiting for damer og herrer utgjør to av seilsportens ti grener i OL, men denne nye aktiviteten er foreløpig ikke en del av den organiserte norske seilsporten. Hvordan kan den bli det? FOTO: Morten Jensen
5. Det gode arrangementet
Mye har lett for å følge gamle rutiner. Vi gjør gjerne det samme som vi alltid har gjort. Også i Norges Seilforbund.
– Dommerseminarene vi har hatt i vinter, har på mange måter vært en aha-opplevelse. De har avdekket hvor lite samarbeid det ofte er mellom de ulike rollene i et regatta-arrangement. Resultatet er gjerne arrangementer som ikke er optimale. Vi er rett og slett for dårlige til å gi bestillinger og stille forventninger til hverandre, sier generalsekretær Bordal.
Han nevner NSF selv som et dårlig eksempel. NSF, som er «eier» av alle norgesmesterskapene, ber klasseklubber og seilforeninger søke om å få tildelt NM-arrangement. Så skjer det en tildeling.
– Men så gjør ikke NSF noe mer. NM-et går sin gang. Vi bør jo også sende en bestilling sammen med tildelingen. Hva ønsker vi å få ut av et NM?
Per Christian ser frem til en interessant og givende diskusjon om «Det gode arrangementet».
6. Seiler turseilere sin egen sjø?
Turseilerne utgjør den største gruppen innenfor den samlede medlemsmassen til seilforeningene i Norge. Men vies de den samme oppmerksomheten som størrelsen på denne gruppen skulle tilsi? Norges Seilforbund har ulike utvalg og komiteer for ulike aktiviter og områder, men ikke noe «turseilerutvalg». Burde ikke NSF ha det?
Turseilernes rolle og posisjon i seil-Norge, og ikke minst hva slags tilbud seilforeningene har til dem, vil være temaet i denne delen av klubbkonferansen. Noen tilbud finnes, som for eksempel Seil UT, men kan det være mer? Og hva ønsker turseilerne selv?
Og ikke minst: Kan det å vie turseilerne større oppmerksomhet føre til medlemsvekst i seilforeningene?
TURSEILERNE: Hva kan seilforeningene gjøre for at turseilerne ikke bare skal seile sin egen sjø? Hva kan seilforeningene tilby Norges største gruppe av seilere? FOTO: Morten Jensen
7. Hvordan kan NSF bidra til å spre seilglede?
Norges Seilforbunds visjon er «Seilglede for alle» med tilføyelsen «i et rent hav».
– En visjon kan lett bare bli glansete ord, men i denne bolken håper vi å få mange innspill til hvordan vi som forbund for seilerne best kan tilrettelegge og hjelpe foreningene i deres arbeid med å spre seilglede og tilrettelegge deres virksomhet, sier Per Christian.
Denne bolken blir en avsluttende «work shop» der man ikke minst håper å engasjere salen til å gi innspill.
– Seilforeningene er NSFs medlemmer, så hvordan kan vi som forbund best tjene medlemmene våre? Det er noe av det vi håper å få innspill til – og det er vel også dette som er den røde tråden for hele seminaret: Hvordan kan vi sammen hjelpe hverandre til å skape «seilglede for alle», avslutter generalsekretær Per Christian Bordal.
SEILGLEDE: Hva kan Norges Seilforbund bidra medfor å hjelpe seilforeningene i sitt arbeid med å spre seilglede? FOTO: Morten Jensen
Innledere, panel og diskusjon
Hver av bolkene vil bestå av en innledning om temaet fra scenen. På scenen vil det også sitte et panel av utvalgte «fagfolk» som vil innlede en diskusjon som man etter hvert også håper å trekke salen inn i.
Henrik Wigers Larsen vil være ordstyreren som loser innledere, panel og sal igjennom hele klubbkonferansen.
Og etter at klubbkonferansen er avsluttet, blir det felles middag for alle som vil være med.
– Vi håper alle trenerne som er med på trenerseminaret også blir med videre i klubbkonferansen, og vi håper at flest mulig av delegatene som skal på seiltinget dagen etter, også vil følge klubbkonferansen. Og så håper vi mange «frie sjeler» og folk som brenner for seilsport rundt om i seilforeningene tar turen til Oslo for å delta på klubbkonferansen.
– Jeg tror faktisk den kan bli et lite momentum i norsk seilsport, sier Per Christian Bordal.
Klubbkonferansen foregår lørdag 11. mars 2023 i lokalene til Braathen Eiendom i Dronning Eufemias gate 16 i Bjørvika i Oslo, og den foregår kun i fysisk form. Det blir med andre ord ingen mulighet for deltagelse på Teams.
Det koster 295 kroner å delta på konferansen, og prisen inkluderer enkel servering under konferansen. Deltagelse på middagen lørdag kveld koster 895 kroner per person.
Du kan melde deg på klubbkonferansen her.
Tid, sted og kostnad
Den første bolken for trenerne starter kl. 10:00 – det øvrige programmet for klubbkonferansen starter kl. 12:00 og varer til kl. 18:00. Deretter blir det «after sail» for dem som ønsker det – og så starter middagen kl. 20:00.
Søndag 12. mars kl. 10:00 begynner seiltinget for de delegatene som seilforeningene har utpekt til å representere seg. Ved siden av å møte opp fysisk, kan deltagelse på seiltinget også skje via Teams.
– Det vil gjøre det mulig for alle seilforeningene i landet til å delta på seiltinget, sier Per Christian Bordal.