Displaying items by tag: funksjonshemmet

Bjørnar Erikstad er ambassadøransvarlig for Stiftelsen VI som jobber for at alle skal få like muligheter til å prestere i en idrett. Seiling er en idrett som er godt egnet til å oppfylle dette målet i.

Bjørnar Erikstad er selv et levende bevis på at det for folk med en funksjonsnedsettelse er mulig å hevde seg på høyde med funksjonsfriske i seiling, dersom båt og utstyr blir tilrettelagt for det. Det han dog forundret seg over da han fortalte om Stiftelsen VI og paraidrett under klubbkonferansen i Oslo, er at det da likevel fins så få paraseilere?

Det håper han den satsingen på paraidrett som Stiftelsen VI nå står for sammen med Norges Idrettsforbund, skal endre på.

Det fins cirka 650 000 mennesker med en eller annen for for funksjonsnedsettelse i Norge, og Stiftelsen VI,  som i all hovedsak er finansiert av selskapet Aker ASA, jobber for å gi alle like muligheter til å prestere og på den måten rette opp den ubalansen som finnes i samfunnet når det gjelder dette. Stiftelsen ønsker å skape helter og rollemodeller, og den mener at deltagelse fører til deltagelse. Blir noen med, følger flere etter.

Bjørnar Erikstad mener at seiling er en av de idrettene som er best tilrettelagt og har best forutsetninger for at folk med funksjonsnedsettelse skal kunne føle mestring, utvikling og inkludering – og på mange vis gi utøverne muligheter til å konkurrere på like fot. Potensialet for å få med flere er med andre ord stort, og i et arbeid med å få til dette, kan det være drahjelp å få.

– Med konkrete prosjekter og tiltak i seilforeningene og Norges Seilforbund tror jeg at mulighetene er store fremover – også for økonomisk støtte – om man satser på En idrett, sa han.

Bjørnar fortalte i sitt innlegg på klubbkonferansen også om hans ti spilleregler for «En idrett – like muligheter» og om kampanjen «Back the bid» som jobber med å få paraseiling tilbake på det paralympiske programmet igjen i 2028.

Du kan se hele innlegget til Bjørnar Erikstad under.

BACK THE BID: Mange gode krefter kjemper for å få paraseilingen tilbake på det paralympiske programmet. Her Bjørnar Erikstad og Hedda Sørensen. FOTO: Morten Jensen

Torsdag 3. desember skal Bjørnar Erikstad fortelle om hva seiling har betydd for ham – og hvilken unik mulighet seiling representerer for de som har en eller annen form for funksjonsnedsettelse.

Anført av Hedda Sørensen arbeider Norges Seilforbund for tiden med ulike oppstartsprosjekter når det gjelder paraseiling. Kongelig Norsk Seilforening er allerede godt i gang, og i Asker Seilforening ligger man i startgropa. NSF håper på å få med flere seilforeninger etter hvert.

Det gjelder imidlertid også å gjøre folk som har en funksjonsnedsettelse oppmerksomme på de mulighetene som finnes innen seiling. Utfordringen er å nå ut til dem med informasjon– og å bryte ned barrierer slik at de tar mot til seg til å forsøke seg ute på vannet. For å bidra til å gi informasjon om dette, men også til å inspirere mange til å forsøke seg, inviterer Norges Seilforbund til et foredrag med Bjørnar Erikstad 3. desember – på nettet.

Dette er min historie

– Ja, jeg skal fortelle min historie i lys av å være parautøver og hva seilingen har betydd for meg. Og det er ikke lite, sier foredragsholderen selv, Bjørnar Erikstad.

– Jeg vil gjerne fortelle om hvordan det å seile og lykkes har gjort at jeg har våget å utfordre meg selv mer. Det har utviklet seg til å bli en liten snøball som ruller og som gjør at jeg får til ganske mye. Gjennom å mestre noe, får man selvtillit. Det er er litt av hovedbudskapet mitt.

Bjørnar sier han også vil fortelle litt om de forskjellige båtklassene og regattaene for paraseilere, og om hvilke muligheter som fins til å kunne utvikle seg.

– Kall det gjerne en karrierestige, sier han.

– Men jeg vil også snakke om de små regattaene og alt hva man kan være med på i seil-Norge. For det er mye.

Seiling byr på noe unikt

Han mener seiling byr på noe helt unikt for personer med funksjonsnedsettelse. I klassen han selv seiler, i 2.4 mR, kan han konkurrere på like fot med helt funksjonsfriske seilere, selv om han er født uten armer. Det har han bevist ved å ha tatt VM-medaljer i klassens åpne mesterskap. Noe slikt kan man ikke gjøre i andre idretter.

– Men man behøver heller ikke seile en spesiell parabåt for å kunne være med på seiling. Selv begynte jeg å seile storbåt og hadde som oppgave å slippe lensetakkelet i slagene. Om bord i en stor båt har alle sine faste oppgaver, og i en stor båt er det mange oppgaver seilere med ulik funksjonsnedsettelse kan klare. Det er noe av det unike med seiling – du kan delta selv om du har en funksjonsnedsettelse, sier han.

– En annen, spesiell side ved seiling, er at man kan holde på med det hele livet, legger han til.

MANGE OPPGAVER: Selv om man har en funksjonsnedsettelse er det mange oppgaver man kan gjøre om bord. Selv i mangel av å ha armer kan for eksemepl Bjørnar Erikstad være rormann, noe han er her under mesternes mester i 2012 i konkurranse mot Norges aller beste seilere. (FOTO: Morten Jensen)

Slipp til de funksjonshemmede

Han mener derfor det fins utallige muligheter til å seile for funksjonshemmede. Utfordringen er å gjøre dem oppmerksomme på det. Det trengs informasjon, og han håper foredraget kan bidra litt i den retningen.
En annen utfordring er å slippe funksjonshemmede til.

– Det hadde vært fint om flere båteiere vil slippe til funksjonshemmede om bord. Det tror jeg vil være givende både for båteieren og den funksjonshemmede. Det er en fin mulighet til å få med flere. I større båter fins det oppgaver til alle. Alle trenger jo ikke være på fordekket eller styre båten. Det er veldig mye annet man kan gjøre, sier Bjørnar Erikstad.

Som altså blir å treffe på internett. 3. desember kl 19:00 vil Bjørnar Erikstad fortelle sin historie og veien som har ført ham frem til hvor han er i dag. Foredraget vil foregå digitalt og det vil være åpent for alle å følge det. 

– Forhåpentlig vil foredraget være til inspirasjon for både potensielle paraseilere og tillitsvalgte som vil tilrettelegge for paraseiling rundt om i landet, sier Hedda Sørensen.

Link til foredraget.

TRENER: I løpet av sin lange seilerkarriere har Bjørnar Erikstad tilegnet seg masse kunnskap som han nå bruker som trener i Tønsberg Seilforening og som sportslig leder i Waszp Foiling Norway. (FOTO: Morten Jensen)

Paraseiling er tatt av det paralympiske programmet. Det betyr imidlertid ikke at paraseiling er blitt mindre aktuelt. Snarere tvert imot. Sterke og gode krefter er i gang for å skape mer aktivitet for funksjonshemmede. 

Seiling har vist seg å være en velegnet aktivitet for unge og eldre med funksjonsnedsettelse. 

– De som er med på aktivitetene våre, synes i alle fall det er kjempegøy, og de er veldig engasjerte, sier Hedda Sørensen.

Hun er ansatt av Norges Seilforbund i en deltidsstilling for å jobbe med paraseiling i Norge, og i første omgang er det blitt igangsatt et prosjekt i KNS. Der er det nå åtte faste deltagere som trener og som jevnlig er utpå og seiler.

– Det er også satt igang et prosjekt i Asker Seilforening, der de er veldig ivrige etter å forsøke å komme i gang med paraseiling.

Oppstartprosjekt i seilforeninger

Generalsekretær i NSF, Per Christian Bordal. forteller at tanken bak engasjementet til Hedda Sørensen, som er utdannet ergoterapeut, er at hun skal bistå og hjelpe til i foreninger som ønsker å starte med paraseiling.

– Målet vårt er at hun skal bidra til å igangsette aktiviteter og hjelpe til med å etablere et organisasjonsapparat innen foreningen, slik at foreningen etter en innkjøringsperiode kan dra prosjektet videre i egen regi. Denne «fødselshjelpen» håper vi så å kunne forflytte rundt om i foreningene, og på den måten øke paraseilingstilbudet i  flere deler av landet, sier Bordal.

I KNS startet man med paraseiling høsten 2019. Da var de fem seilere som trente hver uke. Koronaen ga så en litt trøblete inngang på 2020-sesongen, men mot slutten av sommeren kom seilingen i gang igjen.

– I KNS bruker vi joller av typen RS Quest og Venture, men man kan bruke mange slags båter. I Asker har de for eksempel tenkt å bruke Andunger og Expresser, sier Hedda Sørensen. 

RS QUEST: I KNS benyttes RS Quest, men paraseiling kan bedrives i mange forskjellige båttyper. FOTO: Simen Kjelsrud.

Ikke gjør det for vanskelig

Hun er bestemt på at det slett ikke behøver å være nye ogtilrettelagte båter for å kunne få til paraseiling.

Hun sier at mange seilforeninger som går i tanker om å ha paraseiling, gjerne legger listen for høyt. De tror for eksempel at man må ha en kran som skal kunne løfte deltagerne om bord i båtene.

– De fleste funksjonshemmede som det er aktuelt å seile for, klarer som regel å komme seg om bord ved egen eller enkel hjelp fra andre for å komme seg fra rullestolen sin og om bord i båten. For dem som har større utfordringer, kan imidlertid en kran være god å ha. RS Venture med Recaro-seter er dessuten fine båter å bruke for de som er avhengige av tilrettelagte båter.

Seilerne i KNS er i alderen åtte til 64 år, men det er bare gutter eller menn.

– Dessverre, sier Hedda, som imidlertid håper det vil komme flere kvinnelige seilere etter hvert.

RULLESTOL: Mange rullestolbrukere klarer å komme seg om bord ved egen hjelp – eller med litt hjelp. FOTO: Simen Kjelsrud.

Paraseiling-møte med Bjørnar Erikstad

Den største utfordringen hennes i 2020, har vært å få fatt i trenere til gruppen i KNS. Hun hadde kabalen klar før sesongen, men da koronaen utsatte seilingen, ble trenerne engasjerte på andre områder. Men Hedda fikk til slutt litt hjelp. Neste sesong håper hun vil bli av den mer normale sorten.

– Det er et stort behov for et paraseilingstilbud, og vi ser at de som er med, har stor glede av dette. Så jeg håper vi skal kunne utvikle tilbudet flere steder i landet, sier Hedda Sørensen.

– Jeg hadde en liten sjanse på sølvet og prøvde å gripe den i medaljefinalen. Men det gikk ikke, sier Bjørnar Erikstad, som er godt fornøyd med bronsemedalje i VM for funksjonshemmete i 2.4 mR.

Sjansen for Bjørnar Erikstad til å avansere fra bronseplassen han innehadde før den endelige medaljefinalen i VM for funksjonshemmete, lå i å vinne medaljefinalen og få en konkurrent eller to mellom seg og italieneren Antonio Squizzato, som lå på plassen foran Bjørnar.

– Jeg startet helt i enden av startlinjen og håpet på en vinddreining som var varslet. Og vinddreiningen kom, men dessverre litt for sendt, noe som gjorde at jeg overstod bidevindsmerket. Og da var egentlig løpet litt kjørt, forteller Bjørnar Eikstad.

Godt fornøyd med bronse

– Jeg er imidlertid veldig godt fornøyd med bronse, og slik mesterskapet utviklet seg, var det jo der jeg hørte hjemme. Damien Seguin som ble verdensmester, var suveren. Han vant 10 av 13 seilaser. Han var imidlertid ikke så mange meterne foran i hver seilas, men han var nesten alltid foran. Og italieneren, han var et lite hakk bedre enn meg. Så ja, jeg er fornøyd, jeg.

Innledningsvis i mesterskapet lå også spanjolen Arturo Montes foran Bjørnar Erikstad, men sakte, men sikkert passerte Bjørnar ham og økte forspranget til ham utover i mesterskapet. Montes ble til slutt nummer fire.

Var litt rusten

Vel så mye som å bedrive egen seiling i 2.4 mR har Bjørnar i de senere årene vært opptatt med å være trener i Tøsnberg Seilforening, der han er trener for Optimist og Waszp-seilerne. Og at det hadde vært litt langt mellom egne treningsøkter, merket han da han kom ut på VM-banen i Spania.

– Jeg manglet det instinktet du gjerne har når du har seilt mye. Nå måtte jeg tenke meg litt om i flere situasjoner, og da taper du lett en halv båtlengde her og en halv båtlengde der. Og det var vel det som manglet for for at jeg virkelig kunne være med i kampen om VM-sølvet, sier Bjørnar Erikstad.

Trenerjobben i Tønsberg kolliderer utover i sesongen med flere av de lokale, norske 2.4 mR-regattaene.

– Så det ser ut til at VM i 2.4 mR i Genova i oktober blir den neste store regattaen jeg kommer til å delta i, sier Bjørnar Erikstad, som understreker at han trives godt med å være trener for andre. 

Verdensmester satser på IMOCA 60

2.4 mR-mesterskapet i Genova er klassens verdensmesterskap der alle seilere kan delta, mens VM-et i Spania, som nettopp er avsluttet, var kun for seilere med en funksjonshemming.

Verdensmesteren, franskmannen Damien Seguin, har et handicap som består i at han mangler fire fingre på venstre hånd. Ved siden av å seile minibåten 2.4 mR satser han også på seiling i den helt andre enden av skalaen. Hans neste store utfordring er å delta i soloseilasen Vendee Globe rundt jorden i en IMOCA 60.

18 seilere deltok i 2.4 mR-klassen i VM for funskjonshemmete. I løpet av de 13 seilasene hadde Bjørnar blant annet tre 2. plasser og seks 3. plasser.