Displaying items by tag: paraseiling

Seiling fikk ikke innpass i paralympics i 2028, men det bremser ikke utviklingen til paraseilingen. Den blir mer og mer integrert i det store seilsportsbildet.

International Paralympic Committee (IPC) vendte mandag (30.1) tommelen ned for at seiling skulle gjeninntas som gren i paralympics i 2028. Dette stopper imidlertid ikke utviklingen av paraseilingen, som i disse dager opplever et større momentum verden over enn noen gang før. Kampanjen som ble satt i gang for å få paraseiling tilbake som gren i paralympics, «BackTheBid, har virkelig satt søkelyset på hvor i det store seil-bildet paraseiling hører hjemme, og bevisstgjøringen av dette har akselerert integreringen av paraseiling til å være en selvfølgelig del av seilsporten.

Og denne utviklingen vil ikke stoppe selv om IPC mener at det ikke er plass til seilsport i paralympics.

– Nei, tvert i mot. Paraseiling blir mer og mer en naturlig del av seilsporten, og jeg vil vel si det så sterkt at vi er kommet lengre i seiling enn i de fleste andre idrettene når det gjelder å leve opp til visjonen «En idrett – like muligheter». Para-VM i skisport er for eksemel nettopp avsluttet, men det var et VM kun for parautøvere. Når World Sailing avholder sitt store VM for OL-klassene i august, vil  tre paraklasser inngå i arrangementet, og de vil konkurrere parallelt og i det samme miljøet som alle de andre seilerne. Her i Norge er for eksempel paraseilerne invitert til NSFs vår- og høstsamlinger,. Det skjer en god og gledelig utvikling, sier Per Christian Bordal, generalsekretær i Norges Seilforbund.

Også i norske regattaer er det i ferd med å skje en endring. Under Asker Seilforenings Askeroptimisten i 2022 var RS Venture Connect en av klassene – på linje med de øvrige. Og det er grunn til å tro at flere arrangører vil ha med seg paraseilerne i fremtiden.

Økende aktivitet i Norge

– Vi ser gryende miljøer for paraseiling rundt om i landet, blant annet på Mjøsa. I NSF har vi nå først og fremst fokus på å bygge opp bredde og aktivitet, men vi  vil i år også introdusere seilerne for litt regattaseiling. I august skal vi blant annet ha para-nordisk mesterskap sammen med KNS.

Per Christian forteller at det jobbes med å utdanne trenere for paraseilere som ved siden av å være «vanlige› trenere, også skal ha kunnskap til å kunne hjelpe paraseilere opp på en god regattastandard.

– Så ja, jeg skjønner skuffelsen over at IPC ikke ønsket seiling inn i varmen igjen i paralympics, men det vil på ingen måte bremse den positive utviklingen paraseilingen er inne i.

Paraklatring og parasurfing er to nye idretter av de i alt 22 idrettene i paralympics i 2028. Nåløyet er definitivt trangt, for IPC mottok søknader fra hele 33 idretter om å få være med i 2028.

Det internasjonale seilforbundet har imidlertid flagget at det ikke har gitt opp å få seiling tilbake. Et nytt fremstøt vil bli gjort for OL i 2032.

Etter flere års uteblivelse fra internasjonal paraseiling, vil norske seilere atter bli å se på regattabanen i et stort, internasjonalt mesterskap. På deltagerlisten står de to seilerne Henriette Smith og Solfrid Kvinnesland fra Asker Seilforening.

Etter at Bjørnar Erikstad og det norske Sonar-laget, som vant bronse i paralympics i 2012, valgte å gi seg som internasjonale seilere, har Norge glimret med sitt fravær i internasjonale pararegattaer. Det var rett og slett tomt bak dem. Nå begynner det imidlertid å skje noe i norsk paraseiling. Norges Seilforbund har sammen med KNS og Asker Seilforening, nærmest fra null, begynt å bygge opp igjen et norsk paraseilingmiljø.

Dette har pågått i noen år, og ut av arbeidet er det nå kommet to seilere som vil forsøke seg utenlands.  Henriette Smith (38) og Solfrid Kvinnesland (27) vil få sin internasjonale debut under RS Venture Connect World Championship i Oman om en uke. 

RS Venture er fra bunnen av konstruert som en båt for bevegelseshemmede og arrangementet i Oman er klassens VM. 36 lag fra 19 nasjoner stiller til start, og de skal seile i flighter med 12 båter i hver. Til slutt vil mesterskapet bli avgjort med en finale med de beste lagene.

– Vi skal seile så bra som vi bare kan, og det er jo et mål i seg selv det å få delta i dette mesterskapet, sier Henriette.

Bare en hånd

De to er ute på en av sine mange treningsturer fra Blakstadtangen. Der seiler de opp og ned på en kort pølsebane med hyppige rundinger og ditto hyppige settinger, jibber og berginger av gennakeren.

– Settingene går bra, men rundingene ved bunnmerkene med bergingen av gennakeren samtidig, er utfordrende, sier Henriette.

– Ja, det er ikke så enkelt når alt skal gjøres med en hånd som skal bevege seg i alle retninger og gripe om ulike liner. Heldigvis har jeg tennene i tillegg, ler Solfrid.EN HÅND: Med bare en funksjonsfrisk hånd og mange tau er tennene gode å ha. FOTO: Morten Jensen

For ti år siden ble hun utsatt for en bilulykke der hun knuste høyre albue og fikk et hjerneinfarkt som resulterte i nedsatt funksjon i hele høyre side av kroppen. Hun kan gå, men har nedsatt førlighet i bena. Armen hennes henger slapt ned.

– Men det hjelper å trene – ikke bare om bord. Hjemme på stuegulvet har jeg rigget meg til med tre blokker og et laken, og der kan jeg sitte og tørrtrene på å sette og berge gennakeren, sier Solfrid.

– Det gjør vi også når det ikke er vind nok til å seile. Da sitter vi om bord i båten oppå hengeren og øver oss på ulike manøvre. Det er alltid forhold til å seile på en eller annen måte for oss, legger Henriette til.

Autisme og nervesykdom

Henriette har den arvelige, nevromuskulære sykdommen CMT (Charcot-Marie-Tooths sykdom).

– Den gjør at musklene etter hvert slutter å funke fordi nervene ikke oppfører seg som de skal. I tillegg har jeg nedsatt muskelkraft. Jeg er gående rullestolbruker, for jeg trenger rullestolen som avlastning når musklene ikke virker, forklarer hun.

Hun forteller at hun måtte operere begge hendene i fjor da halvparten av nervene i hånden ble borte og hun ikke en gang klarte å gripe rundt en flaske. Det kan hun nå, men kulde er en utfordring. Da er det vanskelig for henne å få tommelfingeren og pekefingeren til å møtes. 

Henriette har også en autisme.

– Det gjør at jeg kan bli veldig opphengt i spesifikke ting og interesser. Det betyr at jeg også mangler filter; jeg vet ikke helt hva jeg sier og når jeg sier det. Jeg sier bare det jeg tenker. Dessuten mangler jeg frykt. Jeg har skikkelig Pippi Langstrømpe-tendenser: Dette klarer jeg! Helt siden jeg var liten har jeg vært fart- og spenning-søkende.

Autismen ser ikke Henriette nødvendigvis på som en ulempe, for det å gå rett på sak har ofte gjort veien til målet kortere. RS VENTURE: RS Venture er en båt som er konstruert spesielt for seilere med funksjonsnedsettelse. FOTO: Morten Jensen

Har seilt i 20 år

Som 17-åring satte hun foten om bord i en seilbåt for første gang. Det tente en gnist, og som utvekslingsstudent seilte hun ulike båttyper i Oregon i USA, Cape Town og i New Zealand sammen med funksjonsfriske.

– Jeg syntes det var kjempegøy, men jeg skjønte at jeg ikke hadde det samme grunnlaget som en funksjonsfrisk har. Så når jeg skulle henge ut av båten, utføre rulleslag og gjøre supermann-hopp med skjøt i hånden fra den ene siden av båten til den andre, kom jeg til kort. Det ble mange brudte jolleregattaer på meg. Så da jeg kom hjem til Norge, begynte jeg å lete etter alternativer.

Letingen resulterte i at hun fant NSFs paraseiling-ansvarlige, Hedda Sørensen, og paraseilingen i KNS. Og de siste to årene har hun seilt RS Venture. Da hun forsøkte denne tilrettelagte båten for første gang, falt alt på plass for henne. 

– This is it, tenkte jeg. Og siden har jeg vært ute på vannet så mye som mulig.

Henriette er oppvokst på Sollihøgda, men bor nå i Lier og seiler i Asker der Sverre Gylseth  og Svein Are Løtveit er spissen for både paraseiling og Vindskift-arrangementer i foreningen. 

– Der har jeg fått mye hjelp, tilrettelegging og hjelp fra trenere, sier Henriette.ELSKER Å SEILE: Henriette og Solfrid elsker begge å seile, og de seiler så mye de kan – uansett vær og vind. FOTO: Morten Jensen

Et ja-menneske

I sommer deltok Henriette i et paraseiling-arrangement i Stockholm. Der seilte hun med en svensk makker. Det ga henne blod på tann, og RS Venture Connect Worlds i Oman ble et mål å delta i. Problemet var å finne en makker som kunne være med.

– Og så dukket Solfrid opp, sier Henriette med et stort, lysende smil.

Solfrid, som er oppvokst i Larvik, fikk øynene opp for seiling for halvannet år siden, og også hun kom inn i paraseilingen via Hedda.

– Jeg snublet borti paraseiling ved en tilfeldighet, for det er ikke så lett å finne para-aktiviteter generelt – spesielt om du ikke sitter i rullestol. Så jeg begynte å seile i KNS. Jeg synes det er veldig deilig å være ute på vannet og utrolig gøy å seile, så jeg ble bitt av basillen. Da Hedda spurte om jeg hadde lyst til å seile mer enn den ene gangen i uken i KNS, sa jeg ja med en gang.

Dermed ble de to seilende damene koblet sammen.

– Og nå har jeg virkelig funnet en sjelevenn som elsker det samme som meg: Å seile. Atpå til har jeg funnet et skikkelig ja-menneske og en som har det samme ekstreme hyperfokuset som meg. Vi har begge bilene ferdigpakket og klare for seiling på øyeblikks varsel, og vi seiler så mye vi kan, sier Henriette.

De startet å seile sammen i høst, så det er ennå mye å lære. For RS Venture er en utfordrende båt å seile.

– Men desto morsommere er det når du blir god i noe og får til det du prøver på, sier Solfrid, som studerer biovitenskap og hadde tenkt å begynne på en master nå i høst.

– Men nå har seiling førsteprioritet.

Til Oman reiser Henriette og Solfrid først og fremst for å lære og erfare. Der møter de knallhard konkurranse fra mange av verdens beste paraseilere som har seilt i en årrekke. De norske seilerne har imidlertid ambisjonene orden: De vil frem og opp i toppen internasjonalt.

Og i Oman vil de få en pekepinn på hvor listen ligger.AMBISJONER: Henriette og Solfrid reiser til Oman først og fremst for å lære, men på sikt har de ambisjoner for seilingen sin. FOTO: Morten Jensen

For Henriette Smith fra Asker blir kommende helg spennende. Da skal hun delta i nordisk mesterskap i paraseiling.

Kommende helg er det duket for nordisk mesterskap i paraseiling, og det skal konkurreres i båttypen RS Venture. Mesterskapet finner sted i Saltsjöbaden utenfor Stockholm, og vertsskap er Kungeliga Svenska Segel Sällskapet (KSSS) og stiftelsen «Skota hem», som driver med seiling for seilere med funksjonsnedsettelse. 

Deltagerlisten teller 15 seilere, og en av dem er norsk og kommer fra Asker Seilforening. Henriette Smith skulle ha seilt sammen med makkeren Luis Gran, men han har vært uheldig og har fått bommen i hodet. Det resulterte i hjernerystelse, og han har derfor måttet melde forfall.

– Henriette vil derfor komme til å seile sammen med en seiler fra Litauen, sier Hedda Sørensen fra Norges Seilforbund, som vil være med Henriette til mesterskapet.

– Mesterskapet er også en gyllen anledning til å pleie det nordiske samarbeidet når det gjelder paraseiling. NSF har et godt samarbeid med Sverige og Estland spesielt,  og vi har et forum der vi kan utveksle erfaringer og lære av hverandre. Det skal bli spennende å møte de jeg har jobbet med via nettet, ansikt til ansikt når vi kommer til Saltsjöbaden.

I Norge er det nå aktive paraseiling-miljøer i KNS, Asker og på Hamar, men det jobbes med å etablere paraseiling også andre steder i landet. Da spydspissene, Bjørnar Erikstad og Sonar-laget med Aleksander Wang-Hansen, Marie Solberg og Per Eugen Kristiansen ga seg som aktive, etterlot de seg et lite vakuum. Nå er et tilbudet om paraseiling på god vei tilbake igjen.

I det nordiske mesterskapet i Sverige stiller Norge med tre helt nye RS Venture-båter som NSF eier, og som vil bli benyttet der. Båtene kommer rett fra verftet, og vil etter mesterskapet bli fraktet og tatt i bruk i Norge. Båtene er finansiert ved hjelp av midler skaffet til veie av Kultur- og likestillingsdepartementet.

– Båtene vil bety mye for den videre utviklingen av paraseilingen i Norge. De setter oss i stand til å utvide aktivitetene flere steder i landet. Båtene vil kunne bli lånt ut av NSF til seilforeninger som igangsetter paraseiling, sier Hedda.

For Henriette Smith blir deltagelsen i nordisk mesterskap hennes første regatta utenfor Norge, og det er nettopp det å delta som er det fremste formålet.

– Alt vi holder på med av paraseiling i Norge har en lav terskel for å kunne delta. Målet vårt er at flest mulig med funksjonsnedsettelse skal få anledning til å seile, sier Hedda Sørensen.

Les mer om Henriette

Paraseiling blir nå igangsatt i flere seilforeninger, og målet er at seilere med funksjonsnedsettelse skal være en naturlig del av det norske seilmiljøet. Under klubbkonferansen fortalte Hedda Sørensen om hvordan arbeidet skrider frem.

Norge har hatt fremtredende parautøvere i seiling, og helt siden paralympics ble introdusert i 1996, har Norge vært representert. I 2012 vant det norske Sonar-laget med Alkesander Wang-Hansen, Marie Solberg og Per Eugen Kristiansen bronsemedalje. Den mest fremtredende norske paraseileren har Bjørnar Erikstad vært. Han har deltatt i fire paralympics og ble nummer fem i 2016.

Bak disse stjernene har imidlertid det norske paraseiling-miljøet vært tynt – for ikke å si ikke-eksisterende, men nå begynner ting å skje.

I 2019 ble det igangsatt et paraseiling-prosjekt i KNS. Det samlet til å begynne med fem seilere. Nå er de i gjennomsnitt på hver ukentlig trening. I 2021 kom Asker Seilforening i gang for fullt, og nå i 2022 igangsettes det et nytt prosjekt på Mjøsa i regi av Hamar Seilforening.

Under klubbkonferansen i Oslo fortalte Hedda Sørensen om hvordan dette arbeidet skrider frem. Hun er ansvarlig for paraseilingen i Norges Seilforbund og er selv utfdannet ergoterapeut. Hedda har vært med på å igangsette aktivitetene i KNS og Asker – og hun vil være med på Hamar.

Hun understreker at dette er lavterskel-tilbud og at dette ikke er komplisert. Erfaring viser at de som kommer når det tilbys paraseiling, er folk med relativt beskjedne fysiske handicap.

– Dette er ikke vanskelig å få til, og man behøver ikke gjøre det vanskeligere enn det er. Man må ikke ha spesialtilpassete båter og kraner til å løfte seilere om bord.

Nå står hun klar til å hjelpe flere seilforeninger i gang, og til dem som vil gjøre det, sier hun:

– Husk at jeg holder dere i hånden, og jeg slipper den ikke før dere har lykkes!

Du kan se hele innlegget til Hedda Sørensen under klubbkonferansen 2022 nedenunder.

Bjørnar Erikstad er ambassadøransvarlig for Stiftelsen VI som jobber for at alle skal få like muligheter til å prestere i en idrett. Seiling er en idrett som er godt egnet til å oppfylle dette målet i.

Bjørnar Erikstad er selv et levende bevis på at det for folk med en funksjonsnedsettelse er mulig å hevde seg på høyde med funksjonsfriske i seiling, dersom båt og utstyr blir tilrettelagt for det. Det han dog forundret seg over da han fortalte om Stiftelsen VI og paraidrett under klubbkonferansen i Oslo, er at det da likevel fins så få paraseilere?

Det håper han den satsingen på paraidrett som Stiftelsen VI nå står for sammen med Norges Idrettsforbund, skal endre på.

Det fins cirka 650 000 mennesker med en eller annen for for funksjonsnedsettelse i Norge, og Stiftelsen VI,  som i all hovedsak er finansiert av selskapet Aker ASA, jobber for å gi alle like muligheter til å prestere og på den måten rette opp den ubalansen som finnes i samfunnet når det gjelder dette. Stiftelsen ønsker å skape helter og rollemodeller, og den mener at deltagelse fører til deltagelse. Blir noen med, følger flere etter.

Bjørnar Erikstad mener at seiling er en av de idrettene som er best tilrettelagt og har best forutsetninger for at folk med funksjonsnedsettelse skal kunne føle mestring, utvikling og inkludering – og på mange vis gi utøverne muligheter til å konkurrere på like fot. Potensialet for å få med flere er med andre ord stort, og i et arbeid med å få til dette, kan det være drahjelp å få.

– Med konkrete prosjekter og tiltak i seilforeningene og Norges Seilforbund tror jeg at mulighetene er store fremover – også for økonomisk støtte – om man satser på En idrett, sa han.

Bjørnar fortalte i sitt innlegg på klubbkonferansen også om hans ti spilleregler for «En idrett – like muligheter» og om kampanjen «Back the bid» som jobber med å få paraseiling tilbake på det paralympiske programmet igjen i 2028.

Du kan se hele innlegget til Bjørnar Erikstad under.

BACK THE BID: Mange gode krefter kjemper for å få paraseilingen tilbake på det paralympiske programmet. Her Bjørnar Erikstad og Hedda Sørensen. FOTO: Morten Jensen

2021 har vært et godt år for paraseilingen i Norge. Til neste år kan virksomheten bli utvidet ytterligere.

– Det er egentlig få idretter som er så godt egnet for folk med fysiske funksjonsnedsettelse som seiling, mener Hedda Sørensen.

Hun er primus motor for satsingen på paraseiling i Norges Seilforbund. Og det er en satsing som har skutt fart de siste årene.

Det begynte med et tilbud i KNS. I år er også Asker Seilforening kommet i gang, og i 2022 vil en entusiastisk gjeng på Mjøsa – i Hamar Seilforening – starte opp.

– Ja, nå er det den tredje sesongen i KNS og den første i Asker hvor vi har ukentlige treninger for paraseiling i sommersesongen. Til neste år starter de i Hamar, og i tillegg har vi noen andre seilforeninger som vurderer å etablere et tilbud, forteller Hedda.RS VENTURE: RS Venture er en internasjonalt anerkjent båttype der seilerne kan sitte i spesialseter i fartsretningen. FOTO: Hedda Sørensen

Norges Seilforbund har fire båter av typen RS Venture, som er små kjølbåter som er spesielt tilrettelagt for paraseiling. De har blant annet seter i farstretningen som seilere med store funksjonsnedsettelser kan sitte i. Båtene er finansiert gjennom tildelingen av spillemidler myntet på aktiviteter for funksjonshemmede.

– Nå i oppstartsfasen viser det seg imidlertid at de fleste som begynner å seile, er såpass godt fungerende at de kan seile andre og mer vanlige båttyper. I KNS brukes derfor RS Quest mye, mens man i Asker benytter Andunger. Man trenger ikke nødvendigvis ha en masse spesialutstyr for å tilby paraseiling i foreningen sin.

Funksjonsnedsettelse har mange grader, og det inkluderer også personer med nedsatt syn og hørsel.

Kajakk og seiling går hånd i hånd

Hedda Sørensen forteller at NSF også har et godt samarbeid med Oslo Kajakklubb i arbeidet med funksjonshemmede. 

– Vi har jo en fellesnevner, og det er vann!

I sommer arrangerte de to samarbeidspartnerne blant annet en samling for ryggmargskadde i samarbeid med Landsforeningen for rygmargskadde (LARS). Der fikk de vist frem hvordan kajakkpadling og seiling kan tilrettelegges for dem 

– Det ble tatt veldig godt imot av mer enn 70 deltagere.  Nå planlegger vi bassengtrening, livredningskurs og lavterskel regattateori, og til sommeren neste år skal vi ha to regattaer – en hos KNS og en i Asker. Regattaen i Asker vil være en del av Askeroptimisten, så det vil bli en super anledning til å vise hvordan paraseiling kan integreres med all annen seiling.

Arbeidet med paraseilingen i Norge er også blitt lagt merke til utenfor landets grenser. NSF er blitt kontaktet av forbund både i Estland og Portugal som gjerne vil samarbeide.ANDUNGE: Man trenger ikke spesiet utstyr for å drive paraseiling. I Asker benyttes foreningens Andunger. FOTO: Hedda Sørensen.

Et grasrot-tilbud

Hedda Sørensen understreker at arbeidet med paraseilingen i Norge handler om at funksjonshemmede skal kunne få ta del i seiling på linje med alle andre. Ambisjonene er ikke å utvikle seilere på toppnivå. Men om det ut av gjengen som begynner å seile skulle komme seilere som utvikler seg i en slik retning, vil det være et rent pluss.

– Vi vil begynne forsiktig med noen regattaer til neste år, og for at seilerne skal ha et mål å strekke seg mot og for å utvikle et nordisk samarbeid, går vi i tanker om å arrangere et nordisk mesterskap der vi seiler i RS Venture i et ligaformat, sier Hedda Sørensen.

I Sverige har man allerede lang erfaring i å tilrettelegge for paraseiling. Stiftelsen «Skota Hem» ble stiftet allerede i 1987 og har siden den gang stadig utviklet seg. Med ulik støtte har de blant annet hatt prosjektet «Segling utan gränser» som er blitt ledet at en av Sveriges OL-stjerner i seiling, Marit Söderström.RS QUEST: I KNS benyttes båttypen RS Quest mye til paraseilingen. FOTO: Hedda Sørensen

Satsing på kvalitet

I Norge har det opp igjennom årene vært tatt ulike initiativ for paraseiling i flere lokalmiljøer og NSF har tidligere brukt atskillige midler til paraseiling på toppnivå, men det er først nå at Norges Seilforbund tar tak for å fremme paraseiling på grunnplanet. Hedda Sørensen er engasjert av NSF i en 60 prosent stilling.

– Hedda gjør en veldig god jobb. Dette er en langsiktig og utfordrende oppgave, men gjennom den kvaliteten og det pågangsmotet Hedda har, viser det seg allerede nå at dette bærer frukter, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

På toppnivå og i paralympic-sammenheng har imdlertid Norge hatt flere gode seilere – først og fremst Bjørnar Erikstad og Sonar-laget med Aleksander Wang-Hasen, Per Eugen Kristiansen og Marie Solberg. 

Paraseiling er blitt tatt bort som gren i paralympics, men det jobbes internasjonalt med å få seiling på programmet igjen for paralympics i 2028.PRIMUS MOTOR: Hedda Sørensen er engasjert av Norges Seilforbund til å bygge opp et landsomfattende paraseilingstilbud rundt om i seilforeningene. FOTO: Simen Kjeldsrud

Smilene lyste, latteren satt løst og øynene gnistret da 80 ryggmargskadde nylig fikk forsøke seg som seilere og padlere. Det ga dem mersmak. 

For noen uker sider ble alle medlemmer i Landsforeningen for ryggmargsskadde (LARS) invitert til en helg med seiling og kajakkpadling på Fornebu i Oslo. Det var populært, for over 80 personer i alle aldre var påmeldt og fikk forsøke seg på aktiviteter på vannet. Samlingen var en del av LARS’ «Aktiv sommer» – et prosjekt som går ut på å aktivisere og bygge opp den fysiske formen til landsforeningens medlemmer.

– Det ble et utrolig vellykket arrangement, der vi også fikk vist frem hvor godt egnet seiling er for mennesker med en funksjonsnedsettelse, sier Hedda Sørensen, som er toneangivende i Norges Seilforbunds arbeid for å bygge opp paraseiling i Norge.

NSF, Kongelig Norsk Seilforening og Ormsund Kajakkklubb stod for den praktiske gjennomføringen. Mange av deltagerne som fikk prøvd seg med seiling og kajakkpadling, uttrykte at dette ville de gjerne gjør mer av.

MANGE: Hele 80 deltok da Landsforeningen for rygmargsskadde hadde arrangement sammen med NSF, KNS og Ormsund Kajakklubb for å vise dem seiling og padling. FOTO: Simen Kjelsrud.

– Det var også flere som sa at de veldig gjerne ville forsøke å få etablert seilaktiviteter rundt om i landet og søke om midler til å anskaffe båter som er egnet for denne typen seiling, som for eksempel RS Venture, som er spesiallagd for paraseilere.

– Per i dag har KNS og Asker Seilforening et etablert paraseiling-tilbud med ukentlig seiling, men nå er det også håp om at vi kan få til noe i Tønsberg, Son og på Hamar, sier Hedda.

Etter interessen å dømme denne helgen på Fornbu, er behovet der – og det er økende.

Hedda forteller at det fins stiftelser og fond som støtter slike prosjekter – i tillegg til kommunale støtteordninger. Det kan også være snakk om å få utstyr knyttet til seiling og padling hos hjelpemiddelsentralen til NAV. Hedda sier at mulighetene fins dersom vilje og ønske om å få til et lokalt paraseilingstilbud er sterkt nok.

ULIKE TYPER: Ved siden av RS Venture- og RS Quest-jollene, fikk flere også være med å seile i kjølbåter, som for eksempel J/80. FOTO: Simen Kjelsrud.

De frivillige som stilte opp for å gjennomføre samlingen på Fornebu fikk se mange sterke personligheter og mange glade og fornøyde ansikter. De fikk også høre rørende historier. Smilet var kanskje aller størst hos en av deltagerne som hadde seilt mye før han ble skadet og ble lam, da han atter kunne sette seg i en båt og seile slik han hadde gjort det tidligere.

– Vi fikk virkelig vist frem seiling som paraidrett og fikk ved selvsyn se hvordan dette ga mersmak hos mange av dem som fikk prøve seg. Jeg håper derfor flere seilforeninger i landet vil ta tak i dette og tilrettelegge for paraseiling i sitt lokalmiljø, sier Hedda Sørensen, som gjerne vil bli kontaktet dersom noen trenger hjelp til å komme igang, søke etter ressurser eller få informasjon om paraseiling og hva som kreves.

– Det er ikke så vanskelig å komme i gang som mange tror, sier hun.

KAJAKK: Kajakkpadling stod også på programmet og falt i smak hos mange. FOTO: Simen Kjelsrud.

Paraseiling er tatt av det paralympiske programmet. Det betyr imidlertid ikke at paraseiling er blitt mindre aktuelt. Snarere tvert imot. Sterke og gode krefter er i gang for å skape mer aktivitet for funksjonshemmede. 

Seiling har vist seg å være en velegnet aktivitet for unge og eldre med funksjonsnedsettelse. 

– De som er med på aktivitetene våre, synes i alle fall det er kjempegøy, og de er veldig engasjerte, sier Hedda Sørensen.

Hun er ansatt av Norges Seilforbund i en deltidsstilling for å jobbe med paraseiling i Norge, og i første omgang er det blitt igangsatt et prosjekt i KNS. Der er det nå åtte faste deltagere som trener og som jevnlig er utpå og seiler.

– Det er også satt igang et prosjekt i Asker Seilforening, der de er veldig ivrige etter å forsøke å komme i gang med paraseiling.

Oppstartprosjekt i seilforeninger

Generalsekretær i NSF, Per Christian Bordal. forteller at tanken bak engasjementet til Hedda Sørensen, som er utdannet ergoterapeut, er at hun skal bistå og hjelpe til i foreninger som ønsker å starte med paraseiling.

– Målet vårt er at hun skal bidra til å igangsette aktiviteter og hjelpe til med å etablere et organisasjonsapparat innen foreningen, slik at foreningen etter en innkjøringsperiode kan dra prosjektet videre i egen regi. Denne «fødselshjelpen» håper vi så å kunne forflytte rundt om i foreningene, og på den måten øke paraseilingstilbudet i  flere deler av landet, sier Bordal.

I KNS startet man med paraseiling høsten 2019. Da var de fem seilere som trente hver uke. Koronaen ga så en litt trøblete inngang på 2020-sesongen, men mot slutten av sommeren kom seilingen i gang igjen.

– I KNS bruker vi joller av typen RS Quest og Venture, men man kan bruke mange slags båter. I Asker har de for eksempel tenkt å bruke Andunger og Expresser, sier Hedda Sørensen. 

RS QUEST: I KNS benyttes RS Quest, men paraseiling kan bedrives i mange forskjellige båttyper. FOTO: Simen Kjelsrud.

Ikke gjør det for vanskelig

Hun er bestemt på at det slett ikke behøver å være nye ogtilrettelagte båter for å kunne få til paraseiling.

Hun sier at mange seilforeninger som går i tanker om å ha paraseiling, gjerne legger listen for høyt. De tror for eksempel at man må ha en kran som skal kunne løfte deltagerne om bord i båtene.

– De fleste funksjonshemmede som det er aktuelt å seile for, klarer som regel å komme seg om bord ved egen eller enkel hjelp fra andre for å komme seg fra rullestolen sin og om bord i båten. For dem som har større utfordringer, kan imidlertid en kran være god å ha. RS Venture med Recaro-seter er dessuten fine båter å bruke for de som er avhengige av tilrettelagte båter.

Seilerne i KNS er i alderen åtte til 64 år, men det er bare gutter eller menn.

– Dessverre, sier Hedda, som imidlertid håper det vil komme flere kvinnelige seilere etter hvert.

RULLESTOL: Mange rullestolbrukere klarer å komme seg om bord ved egen hjelp – eller med litt hjelp. FOTO: Simen Kjelsrud.

Paraseiling-møte med Bjørnar Erikstad

Den største utfordringen hennes i 2020, har vært å få fatt i trenere til gruppen i KNS. Hun hadde kabalen klar før sesongen, men da koronaen utsatte seilingen, ble trenerne engasjerte på andre områder. Men Hedda fikk til slutt litt hjelp. Neste sesong håper hun vil bli av den mer normale sorten.

– Det er et stort behov for et paraseilingstilbud, og vi ser at de som er med, har stor glede av dette. Så jeg håper vi skal kunne utvikle tilbudet flere steder i landet, sier Hedda Sørensen.

Henriette Regine Smith har en nevromuskulær sykdom, men hun har funnet en idrett som passer ypperlig for henne. Hun simpelthen elsker vannet og seiling. Og nå håper hun flere unge og voksne med funksjonsnedsettelse får øynene opp for denne flotte sporten.

 -  Seilforbundet er opptatt av å styrke bredden og gi et tilbud til de som ønsker det. Jeg vil bare oppfordre dem som har lyst til å prøve seiling til å ta kontakt med forbundet, sier Henriette Regine Smith.
Henriette, som er oppvokst på Sollihøgda i Hole kommune, men nå bor på Tranby i Lier, er selv blitt fasinert av seiling og synes det er helt topp å være på vannet.

- Jeg elsker dette og vil være på vannet hele tiden. Jeg seiler fordi det gir meg så mye. Det er som en eventyrlig reise, gliser 36-åringen.
Tidligere snublet hun mye og var alltid sår på knærne. Etter at hun begynte med seiling, har antall ganger hun har vært nødt til å ha plaster på knærne blitt sterkt redusert.
- Seiling er helt perfekt for meg som har dårlig romfølelse. Sporten er veldig positivt for så mye, mener Henriette.

Muskelsvinn

Hun har den medfødte nevromuskulære sykdommen Charcot-Marie-Tooth type 1a, forkortet til CMT 1a.
Sykdommen oppstår på grunn av en genfeil som fører til at nervesignalene går sakte.
- Dette er en sykdom som kommer gradvis og som kan medføre nedsatt følelse og muskelsvinn i armer og bein. Jeg har fått muskelsvinn i leggene og hendene, og jeg har hatt problemer med gangfunksjonen siden jeg var liten. Jeg begynte å bruke rullestol som avlastning for to år siden, og bruker den spesielt på lange distanser. Men jeg bør nok bruke den enda mer, forteller Henriette.

Ville ikke

Hun har prøvd mange idretter opp gjennom årene.
- Jeg har testen nesten alt. Jeg prøvde fotball da jeg var 8-9 år, i en liten periode danset jeg ballett og på ungdomsskolen var jeg opptatt av hest. Men hver aktivitet som har krevd koordinasjon og sprett i kroppen ble for vanskelig.  Kroppen ville rett og slett ikke være med på det. Først da hun var 19 år satte hun for første gang ord på ha sykdommen CMT 1a. Det skjedde mens hun gikk på folkehøgskole.

Sett verden

De siste 15 årene har Henriette prøvd seiling mange steder i verden, både på New Zealand, i Sør-Afrika og i USA.
- I Cape Town var det onsdagsregattaer i regi av en lokal klubb. Jeg møtte bare opp og spurte om noen hadde plass til meg i båten. Og det ordnet seg, forteller Henriette.
Hun har også bodd i Hammerfest i nærmere tre år, og der var hun med på å flytte en båt som skulle til Tromsø.
- Jeg mønstret på i Øksfjord, seilet over Lopphavet og mønstret av i Skjervøy, forteller hun.

Østlandet

Det ble imidlertid lite seiling i Finnmark og fram til hun flyttet tilbake til Østlandet i fjor sommer.
- Jeg snublet over en artikkel om seiling for funksjonshemmede, og tok kontakt med seilforbundet. Nå deltar jeg på ukentlige treninger i Oslo og stortrives. Det viktigste er jo å delta, men jeg synes også det er artig å vinne. Jeg har vel et ekstremt høyt konkurranseinstinkt, forteller den sprudlende dama fra Sollihøgda.
Hun har også satt seg noen sportslige mål framover.
- Målet er å få være med i Para-VM i 2022. Det er det jeg forbereder meg til. Da er det viktig å gå gjennom det som skjer i konkurranser og treninger. Hva gjør man bra, hva gjør man feil og hvordan kan man rette på det. Og det skjer uten at man henger med leppa, forteller Henriette.

Makker

I VM skal hun delta i seilklassen RS Venture. Nå er hun ute etter en passende makker i båten.
- En fremtidig makker trenger ikke å være seilkyndig. Det viktigste er at vi utfyller hverandre fysisk.  Jeg er svak i armene, og sånn sett hadde det vært en fordel at makkeren var sterkere i overkroppen.
Hun er glad for at det nå er mulig å tilrettelegge båten slik at hun kan fullføre regattaer.
- Jeg har vært nødt til å bryte regattaer fordi jeg har brukt musklene for mye, og da slutter de å virke. Nå kan jeg seile i en båttype som kan tilrettelegges med seter. Jeg sitter midt i båten og slipper å bruke mye krefter på å flytte meg. Men det fineste er at man har festeanordninger til alle tau slik at man slipper å bruke muskelpress for å få seilene til å virke. I tillegg er det vanskelig å kantre med denne type båt. Det har betydd mye for min del. Jeg slipper å slite meg ut for å komme opp i en båt som har kullseilt, altså kantret.

Kombinere

Om vinteren har Henriette opphold fra seilingen. Da holder hun seg fysisk aktiv med annen type trening.
- Seiling kan fint kombineres med andre ting. Om vinteren bytter jeg ut seiling med basistrening og alpint. I alpint bruker jeg spesiallagede slalåmstøvler slik at jeg slipper å bruke så mye krefter på kjøringen. Jeg er jo glad i fart og spenning, forteller Henriette.

Har du lyst til å seile eller ønsker informasjon om idretten?

Ta kontakt med Per Christian Bordal i Norges Seilforbund på e-post per.christian@seiling.no eller mobil 48 13 38 85.

Les mer om seiling på www.seiling.no

Sammen med KNS og Vindskift er NSF i gang med å skape grunnlaget for flere nye paraseilere, men flere seilforeninger og organisasjoner må være med dersom aktivitetene skal spre seg videre utover i landet. 

Norge har i mange år hatt en sterk profil når det gjelder paraseiling – seiling for funksjonshemmede. Det skyldes primært Bjørnar Erikstad og Alexander Wang-Hansen som har deltatt internasjonalt i stor stil og hentet medaljer og topp-plasseringer hjem til Norge.

Men faktum er at bak disse to frontfigurene, finnes det ikke mye aktivitet og heller ikke noen særlig rekruttering. Det gjelder både paraseiling som idrett og breddeaktivitet. 

Derfor har NSF satt i gang et prosjekt som har til formål å få flere med funksjonshemming ut og seile.

Foreløpig er det flest begynnere

Bjørnar Erikstad har fått kongepokalen, har vunnet medaljer i EM og world cup og har deltatt i De paralympiske lekene fire ganger i 2.4 mR-klassen. Han er involvert i prosjektet, og forteller at de faktisk tyvstartet allerede i fjor. 

– Vi samlet en gruppe og seilte en helg i Oslo, og den helgen traff ganske bra, sier han. 

– Vi hadde rundt 10 deltagere med forskjellige handicap. Etter sommerferien i år fortsatte vi med en serie ettermiddags-treninger fra Ulabrand på Bygdøy, som ble arrangert sammen med KNS. Så langt har det vært et lavterskel-tilbud. Det handler først og fremst om å lære å seile. Men en av målsetningene er at noen av dem som er med, skal få lyst til å utvikle seg videre og seile noen av de nordiske regattaene som finnes. Og kanskje også internasjonalt i større sammenhenger. 

Paraseiling vil være en del av rehabilitering

Det største sportslige målet for paraseilere er borte – seiling er ikke lenger en del av Paralympics. Det jobbes intenst bak kulissene for å få seiling tilbake på programmet, men som det er nå, er VM den største regattaen. 

Seiling handler imidlertid ikke bare om konkurranse. Mange av de kommende deltagerne i paraseiling vil formentlig bruke seiling mest som en aktivitet i seg selv, med de gleder og det utbyttet det innebærer. 

– Vi tenker at det vil være naturlig å samarbeide med rehabiliterings-sentre, sier Erikstad. 

– Det er jo velkjent at idrettslig aktivitet er positivt for rehabilitering, og her har seiling et stort potensiale. 

GOD RESPONS: De som har vært med og seilt, har vært fornøyde.

Vindskift og KNS

Foreløpig er de viktigste samarbeidspartnerne KNS og Vindskift. KNS og NSF stiller båter, RIB-er, anlegg og andre fasiliteter til rådighet, mens Vindskift arrangerer seilingen og stiller med trenere og mannskap. 

Vindskift er en frivillig interesse-organisasjon som tilbyr seilturer, først og fremst for ungdom som ellers ikke har mulighet til å seile. Det gjør de med frivillige skippere og båter som stilles gratis til rådighet. Nå har NSF altså et ønske om at Vindskift skal ta paraseiling under deres paraply. Det er blitt til «Vindskift Funkis».

Ville heller seile vanlig båt

Hedda Sørensen fra Vindskift forteller at deltagerne så langt har vært i alle aldre. 

– Faktisk helt fra 10 til 65 år, forteller hun. 

– Vi startet med å seile RS Venture, som er en liten kjølbåt spesielt tilpasset funksjonsnedsatte. Men det viste seg at en stor del av deltagerne heller ville seile en vanlig båt, så vi seilte faktisk mest i RS Quest. Flere av deltagerne i år var veldig unge, og det betyr nok noe for dem at de seiler en båt som alle andre også seiler i. Det krever selvfølgelig mer bevegelse og flere krefter, men det viste seg å gå fint, så lenge det ikke var snakk om større funksjonsnedsettelser. På treningene lærte de seg å være i båt, forsto mer om vind og vær, og fikk en fornemmelse av hvordan en seilbåt oppfører seg i vinden. Og så er det jo fantastisk i seg selv å være på sjøen. Nå har vi en kjerne på fem–seks seilere, og vi håper å kunne bygge videre på det.

VANLIG BÅT: RS Quest har vært en båt de funksjonshemmede har likt å seile.

Håper på 10–20 aktive på sikt

Bjørnar Erikstad bor i Tønsberg, og er trener der. 

– Neste år håper vi å spre dette lenger ut i landet, sier han. 

– Tønsberg er et opplagt sted, og vi vil gjerne få med en seilforening på den andre siden av fjorden også. Vestlandet hadde det også vært fint å få med. Men Oslo var et bra sted å starte, ettersom alle fasilitetene finnes der. Dessuten bor det jo mange mennesker i Oslo-området, og derfor er det også forholdsvis mange med funksjonsnedsettelser. Men vi skal være realistiske. Alle ønsker å rekruttere til para-sporten, men min erfaring er at folk ofte har ambisjoner om å tiltrekke flere deltagere enn det som er realistisk. Sannheten er jo at det ikke er så mange av oss som har en funksjonsnedsettelse – heldigvis. Så jeg tenker at hvis vi kan få 15-20 aktive på vannet i løpet av noen år, så vil det være en suksess. Vi var 15, husker jeg, da jeg startet med å seile 2.4 mR, og det ville være fint å nå noenlunde det nivået igjen.

Det bør være flere om bord i begynnelsen

Erikstads egen klasse, 2.4 mR, er en miniatyrversjon av en klassisk 12 mR. Den seiles av én person, og har lenge vært den mest brukte båttypen til regattaseiling for funksjonshemmede – ved siden av Sonar, som seiles av tre personer. 

– Men 2.4 mR representerer en brå start dersom man aldri har seilt før. Det er nok bedre å starte med en båttype hvor man kan være to-tre personer om bord. RS Venture passer fint, der kan det sitte to personer ved siden av hverandre, og begge kan nå alt – også roret. Mannskapet kan bytte oppgaver, og det er også plass til en instruktør, sier Bjørnar Erikstad.

Flere seilforeninger ønskes med

–  NSF er imidlertid avhengig av gode samarbeidspartnere for å få dette til å vokse videre», sier Erikstad. 

– Også flere seilforeninger. KNS har gått foran. Nå håper vi å få med andre også. Men jeg ser ikke dette som et tilbud som skal finnes i alle seilforeninger. Man behøver heller ikke å seile i samme båttype. Flere forskjellige båter kan godt brukes. 

Skyhøye ambisjoner

De første evalueringene fra deltagerne har vært positive. 

– Men det skal mer til om dette skal vokse videre, sier Hedda Sørensen. 

– Vi skal i gang med å skape flere fruktbare samarbeider. Flere seilseilforeninger må selvfølgelig være med, men vi kan også utveksle erfaringer og få inspirasjon av andre organisasjoner. «Skota Hem» er et svensk prosjekt som har eksistert i mange år, og dem kan vi lære mye av. Vi er også i kontakt med «Funkis Snowboard». Det er mange fellestrekk mellom det de gjør og det vi holder på med. Det er store muligheter i dette, det ligger jo masse mestringsopplevelser og livskvalitet i seiling. Vi har skyhøye ambisjoner, sier Hedda Sørensen.