Displaying items by tag: miljø

I en høringsuttalelse til Miljødirektoratet uttrykker Norges Seilforbund bekymring for en planlagt vindpark i nordere del av Skagerrak.

Mange instanser, organisasjoner og privatpersoner har sendt inn høringsuttalelser vedrørende den planlagte vindparken Vidar helt nord i Skagerrak. Parken vil ligge i svensk farvann, men i et område som blir hyppig brukt av blant annet fritidsbåter. Norges Seilforbund har sendt inn sin høringsuttalelse der forbundets bekymring uttrykkes.VINDPARKEN VIDAR: Her er det nye vindparken Vidar planlagt anlagt.

I uttalelsen sies det:

NSF er i det siste blitt kontaktet av flere enkeltseilere og tilsluttede medlemsforeninger som har sterke bekymringer over planene om etablering av vindkraftparken Vidar i Nordre Skagerrak, tett på den norske og svenske kystlinje. 

Det aktuelle området er svært mye brukt til seilas med fritidsbåter, og ser ut til å kunne medføre ganske sterke begrensninger, ulempe og reduserte naturopplevelser for disse. Vi registrerer at disse forholdene i svært begrenset grad er drøftet i utredningsmaterialet og at en konsekvensutredning for fritidsbåtflåten synes å være helt utelatt. Vi ber om forståelse for at dette ikke er akseptabelt. 

Vi forutsetter derfor at en slik konsekvensutredning foretas før vi tar endelig stilling til forslaget. NSF vil kunne medvirke i en slik utredningsprosess, og vil anbefale at også følgende aktører inkluderes: KNBF, Svenska Båtunionen, Svenska Seglarförbundet, Dansk Sejlunion, Nordiska Båtrådet og European Boating Association. 

Til orientering har vi vært i kontakt med våre kolleger i Sverige, som deler våre bekymringer. Svenska Båtunionen (SBU), Svenska Seglarförbundet og Svenska Kryssarklubben har utarbeidet et standard skriv som de nå benytter ved slike prosjekter. Dette vedlegges til orientering. Selv om det er stilet til et annet prosjekt (Mareld) så opplyser SBU at dette skrivet nå benyttes generelt til disse prosjektene.

Miljødirektoratet skriver at anlegget planlegges lokalisert ca. 35 km fra Verdens Ende i Færder kommune og ca. 36 km fra Hvaler. Det planlegges med mellom 66 og 91 vindturbiner med en totalhøyde på turbinene på mellom 260 og 340 meter. I varslingsmaterialet er det vurdert at tiltaket kan ha følgende grenseoverskridende virkninger: fugler, marine pattedyr, arter som lever på bunnen nært anlegget, yrkesfiske, sjøfart og militære øvingsområder. 

Nå skal det utarbeides en konsekvensutredning for anlegget.

Brettprodusenten Starboard, som ledes av den norske seileren Svein Rasmussen, er nominert som en av fire kandidater til å motta  «World Sailing 11th Hour Racing Sustainability Award».

Prisen tildeles til personer, bedrifter eller organisasjoner som står bak globale bærekraftsinititativer innen maritim industri, og Starboard er en av de fire kandidatene til å motta prisen.

Starboard er nominert for deres miljø- og klimavennlige tanke som gjennomsyrer produksjonen fra A til Å – og for bedriftens arbeid for å bevare mangroveskog.

De tre andre kandidatene er 49er/49erFX/Nacra 17-VM på New Zealand i år som ble gjennomført på en svært klimavennlig måte,  MarkSetBot, båt produsent fra USA  og Northern Light Composites i Italia som benytter naturlige materialer og har sirkulærøkonomi som ideal.

Stem på Svein Rasmussen og Starboard her.

Muligheten til å kunne stemme holdes åpen til fredag 4. desember kl 17:00.

Starboard ble grunnlagt og ledes av den norske brettseileren Svein Rasmussen. Den har vokst seg til å bli verdens ledende brettprodusent – både innovativt og volummessig. Svein og hans Starboard-team står blant annet bak det nye OL-brettet IQfoil, og for flere år siden revolusjonerte de brettsporten med sine brede brett.

Nå utmerker Starboard seg også ved å være en svært miljø- og klimabevisst bedrift. Å være dette gjennomsyrer hele produksjonsprosessen, som krones ved at bedriften for hvert eneste brett som blir produsert, sørger for at det blir plantet 10 nye mangrovetrær. Mangroveskogen beskytter strendene mot bølgeerosjon og den  beskytter mange kystsamfunn i tropene mot uvær. Mangrovetrærne absorberer også karbon fra atmosfæren, og grunnstoffet lagres dypt nede i bakken under vannet – i flere hundre år. Studier viser at de kan absorbere opptil ti ganger så mye karbon per mål som skog på land. Skogen trues blant annet av nedbrenning i forbindelse med utbygging og jordbruk, og av klimaendringer i seg selv.

Miljøvennlig produksjon

Det er imidlertid ikke bare en innsats for mangrove-skogen Svein Rasmussens Starboard-bedrift utmerker seg. Bedriften bestreber seg også på å produsere brett så miljøvennlig som mulig. De har blant annet eliminert all bruk av engangsplast og bruker mest mulig resirkulert plast. Starboard's Plastic Offset Program lar dem gjenvinne 1,1 kg plast for hvert produserte brett. Brettposer blir lagd av resirkulerte PET-flasker for å begrense bruken av jomfruelige plastmaterialer.

Totalen av alle tiltakene – inklusive mangrovetrærne – er at klimaregnskapet til Starboard faktisk skal være positivt.

Les mer om Svein Rasmussen og Starboard

Den som får tildelt prisen «World Sailing 11th Hour Racing Sustainability Award» får 10 000 dollar og et unikt trofé i karbonfiber basert på bioharpiks-tilførte materialer fra en America’s Cup båt.

Synes du Svein Rasmussen fortjener prisen, så ikke nøl med å stemme på ham. Det gjør du enkelt her!

Norske seilforeninger har allerede gjort mye for å redde havet, men det ligger også mye arbeid foran oss. Til det kreves en innsats, men visste du at det fins mange ulike tilskuddsordninger som gir økonomisk støtte til slikt arbeid?

Samarbeidsnettverket Hold Norge Rent har lagd en stor oversikt over organsiasjoner, fond og institusjoner som yter økonomisk støtte til dem som gjør en innsats. Det kan i neste hånd bety noen ekstra kroner i foreningskassen. Med andre ord kan dette bli en ny form for dugnadsarbeid?

Det kan være vel verdt å ta en kikk på oversikten og se hvilke muligheter som byr seg. Her finner du den.

Håndbok i miljøarbeid

Norges Idrettsforbund har utarbeidet en håndbok i hva idretten kan bidra med for innen miljø- og klima-arbeid. «Miljøhåndbok for norsk idrett» heter den, og den finnes i digital versjon på nettet. Den kan også gi tips til hvordan seilforeningen kan opptre og arbeidet for å få et bedre miljø.

Her finner du håndboken

Norges Seilforbund jobber for øvrig med å etablere en sertifiseringsordning av seilforeningene slik at man skal kunne få en status for å drive foreningen på en bærekraftig måte.

Her kan du lese mer om det

Miljøpriser kan også vinnes

Miljøarbeid blir lagt merke til, og hvert år deler Hold Norge Rent ut utmerkelsen «Gullklypa». I år kom det inn 32 forslag på hvem som skulle få prisen, og nå har juryen plukket ut fem finalister. Skjønt utmerkelsen omhandler all innsats mot forsøpling, har alle de fem finalistene gjort en innsats innen marin forsøpling.

De fem nominerte finalistene er:

Pippip Ferner:  En kunstner som lager kunst av marint avfall og formidler gjennom kunsten hva søpla gjør med dyra, kloden og havet.

John Gunnar Broks: En lokal ildsjel fra Magerøya i Nordkapp som har satt marin forsøpling på dagsorden på Magerøya og engasjert skole og befolkning til strandrydding.

Plastfritt Hav: En frivillig organisasjon som har organisert større og små ryddeaksjoner på øya Giske ved Ålesund.

Søgne Dykkerklubb: for sin innsats for havet. I 2019 fjernet klubben minst 2000 spøkelsesredskaper bestående av blant annet teiner, ruser, garn og annet marint avfall fra havbunnen. 

Sten Helberg: En privatperson som i et ti-år har gjort en innsats for havet. Han startet Kystlotteriet i 2016 og opprettet miljøstiftelsen Elv og Hav i 2019.

Arbeid mot marin forsøpling står utvilsomt på dagsorden for Norges Seilforbund i 2020, og kanskje blir det en seilforening som blir nominert til «Kystklypa» til neste år? Foruten en utmerkelse vanker det 5000 kroner i premie.

Heller ikke seilerne er upåvirket av de voldsomme brannene i Australia. I Melbourne måtte Helene Næss og Marie Rønningen trene med munnbind.

Skogbrannene i Australia angår og er tilstedeværende også for seilerne som for tiden deltar i regattaen Sail Melbourne, og seilere som er i Melbourne for å forberede seg til de kommende verdensmesterskapene der. Helene Næss og Marie Rønningen har vært der siden begynnelsen av januar, og noen dager har de måttet ta på seg støvmasker for å forsøke å holde røyken ute.

– Allerede da vi landet på flyplassen i Melbourne kjente vi røyklukten inne i ankomsthallen. Det luktet bål, sier treneren Thomas Guttormsen.

At de norske jentene har måttet seile med munnbind, har ikke gått upåaktet hen. Både VG og Aftenposten har fanget opp dette og lagd oppslag om forholdene.

– Når de ikke vil skrive om oss når vi vinner medaljer, får vi fore dem med dette, sier Guttormsen, lettere ironisk.

 Som å seile i et rom hvor 15 står og kjederøyker

Vindretningen bestemmer intensiteten i røyken fra brannene, som foregår 30–40 mil unna Melbourne og Geelong seks-syv mil utenfor der regattaene og treningen foregår. I en uke hadde de norske seilerne gode, røykfrie forhold, men så snudde vinden. Da var mengden røykpartikler oppe i 500 ppm (partikler per million).

– 100 ppm beskrives som mengden røyk som kommer fra tre personer som røyker inne i et tett rom. Med 500 var det med andre ord som å seile inne i et rom der 15 personer stod og kjederøyket. Vi kjente det i halsen og det sved i øynene, sier Guttormsen.

Den kommende uken skal Helene Næss og Marie Rønningen starte oppkjøringen til VM. Den første uken skal de ha fokus på fysisk trening, og denne uken har de bestemt seg for å reise til et annet sted lengre nord der det ikke er røyk.

 Seilerne har igangsatt en støttekampanje

Røyken seilerne må seile i, går også inn på seilerne. Marie Rønningen sier til Aftenposten «at vi opplever at kloden vår skriker om hjelp». Klasseklubbene for 49er og Nacra 17 har derfor valgt å ta affære og har igangsatt en innsamlingsaksjon til støtte til dem som kjemper mot brannene.

– Vi vet at vi ved å arrangere store regattaer og mesterskap er avhengig av frivillige til å hjelpe oss, frivillige hvis engasjement i disse tider kunne vært brukt andre steder. Derfor har vi satt igang denne aksjonen for å gi noe tilbake til Geelong og det australske samfunnet, uttaler Chris Manton i den internasjonale 9er-klasseklubben.

I en annen australsk innsamlingsaksjon til støtte for brannmennene som kjemper mot flammene, kom det inn 350 millioner kroner i løpet av en uke.

– Om vi ikke når et slikt beløp, håper jeg seilverdenen kan bidra med noe, sier Thomas Guttormsen.