Displaying items by tag: olympiatoppen

Olympiatoppen har tildelt syv av seilerne på landslaget stipend for sesongen 2023.

Tilsammen har Olympiatoppen tildelt de syv seilerne en halv million kroner. Hermann Tomasgaard (KNS)  har fått et A-stipend som gir ham 120 000 kroner, mens Helene Næss, Marie Rønningen (begge fra Tønsberg) og Line Flem Høst (KNS) har fått hvert sitt B-stipend på 70 000 kroner.

Tre seilere har fått ungdomsstipend på 50 000 kroner fra Olympiatoppen: KNS-seilerne Endre Funnemark, Pia Dahl Anders en og Nora Edland.

OL i 2024 er ikke mer enn drøyt halvannet år unna, og nå er premissene for å få kunne delta lagt. Det pågående VM-et i iQFOiL er for noen et første skritt på veien.

De første og fleste nasjonsplassene til OL i Marseilles vil bli delt ut under det internasjonale seilforbundet, World Sailings, VM i Haag 10. til 20. august i 2023. Deltagelsen der vil være begrenset, og det er uvisst om Norge vil kunne få flere plasser i noen klasser enn den ene plassen alle nasjoner har krav på. De nasjonene som ønsker flere plasser, må søke om det. Det må skje innen 16. mars 2023, og er det flere om beinet, vil resultater i VM i 2022 og verdensrankingen ved årsskiftet 2022/23 legges til grunn.

Line Flem Høst og Hermann Tomasgaard er allerede forhåndsutatt til å få seile i Haag i henholdsvis ILCA 6- og ILCA 7-klassen. I ILCA 7 kan det være aktuelt å sende flere norske seilere. Resultater i klassens EM i 2023 (10.-17. mars 2023) og Princesa Sofia-regattaen på Mallorca (31. mars–8. april 2023) vil i så fall veie tungt i en uttagning om en eventuell plass sammen med Hermann.

I de øvrige klassene vil det bli uttagning for å fylle de tilgjengelige norske plassene i VM-et i Haag.

– I 49erFX vil vi be om å få to plasser, og det bør vi kunne få. Men hvis vi må prioritere, vil resultatene i Princesa Sofia-regattaen på Mallorca og regattaen i Hyères (22.–29. april 2023) bli lagt til grunn, sier sportssjef Eirik Verås Larsen.

Norge har to gode 49erFX-lag; Helene Næss/Marie Rønningen fra Tønsberg og Pia Dahl Andersen/Nora Edland fra KNS.

De to samme regattaene som i FX, vil bli benyttet til å ta ut 49er-laget som får seile i Haag. Per i dag har Norge kun ett aktuelt lag.

I iQFOiL-klassene har Eirik Verås Larsen et håp om at Norge får delta i Haag med to herrer og to eller tre damer. Prestasjonene som legges til grunn for å få disse plassene, vil være det pågående VM-et i iQFOiL, regattaen på Mallorca i 2023 og klassens EM (8.–14. mai).

Norge fikk også nylig et aktuelt lag i 470-klassen. Fra å ha vært en ren dame- og herre-klasse i OL, vil det i 2024 være en mix-klasse. Julia Jacobsen og Emil Forslund har bestemt seg for å satse sammen, og de er allerede i full gang med treningen. I regattaene på Mallorca og i Hyères i 2023 må de vise at de er verdige en plass i VM i Haag. Nacra 17-laget som deltok i OL i Tokyo, har avsluttet sin internasjonale satsing.

I Haag vil det bli utdelt nasjonsplasser i de klassene Norge per i dag potensielt vil delta i OL i.  Hvor mange, fremgår av nedenstående oversikt. Hvis det er klasser Norge ikke klarer å erobre nasjonsplasser i under mesterskapet i Haag, vil en ny sjanse by seg i en European Qualifier-regatta. Der vil det bli delt ut ytterlige en eller to OL-plasser til europeiske nasjoner. Og skulle man også mislyktes i den regattaen, vil seilerne få en siste sjanse i «Last Chance»-regatta i Hyères (18.-27. april 2024). I den kjemper seilere fra hele verden om de gjenværende, tilgjengelige nasjonsplassene. 

For ILCA-klassene vil det også by seg en mulighet til å nasjonskvalifisere seg i klassenes VM i januar 2024.

Disse nasjonsplassene skal Norge kjempe om:

(Det første tallet er plasser som deles ut i Haag, det neste er plasser det skal seiles om i European Qualifier og det siste tallet er Last Chance-regattaen i Hyères. 7-tallet for ILCA-klassene er det antallet som skal deles ut i klassenes VM i januar 2024)

• iQFOiL damer: 11 + 1 + 5
• iQFOiL herrer: 11 + 1 + 5
• 470 Mix: 8 + 1 + 4
• ILCA 7: 16 + 7 + 2 + 3
• ILCA 6: 16 + 7 + 2 + 3
• 49er: 10 + 1 + 3
• 49er FX: 10 + 1 + 3

Den norske uttagningen

Hvem som skal få seile i OL i de klassene Norge skaffer seg gjennom nasjonskvalifsieringen, vil være gjenstand for en egen norsk uttagning. Premissene for den er nå bestemt, og de vil variere fra klasse til klasse og når Norge nasjonskvalifiserer seg i en klasse. Sikrer Norge seg en plass i en klasse allerede på første eller andre forsøk, vil ett uttagningsløp bli igangsatt. Får Norge plassen i Hyères i april 2024, blir løpet et annet.

I 49erFX, ILCA 6 og ILCA 7 er de norske ambisjonene å ta medalje i OL, og klarer seilerne å nasjonskvalifisere Norge på første forsøk i Haag, vil det allerede til høsten om ett år være klart hvem som får seile for Norge.

– Ved at disse seilerne blir uttatt allerede kommende høst, vil kunne gi dem åtte måneder med målrettet trening mot OL i Marseilles. Etter å ha seilt mye i Marseilles i år og etter all seilingen der i året som kommer, vil vi kunne vite mye om hva som kreves for å gå til topps på OL-banene – og hva vi må iverksette for å være i posisjon til å kunne ta medaljer når OL starter, sier Eirik Verås Larsen.

Han tenker da på test av utstyr, trening, rutiner og vektoptimalisering. Utøverne vil også få full tilgang til Olympiatoppens fagteam, og OLT vil gi økt økonomisk støtte det siste året.

For 49er FX-seilerne vil uttagningen skje i prøve-OL i Marseilles 6.–16. juli, i Haag og i European Qualifier-regattaen, som for denne klassen vil foregå i Vilamoura i Portugal fra 10. til 15. oktober 2023. For ILCA-seilerne teller  Princesa Sofia-regattaen på Mallorca, regattaen i Hyères noen uker etter og verdensmesterskapet i Haag. Det betyr at om Line Flem Høst eller Hermann Tomasgaard klarer å nasjonskvalifisere Norge i Haag, vil de selv også være så godt som klare for OL og kan sikte hundre prosent mot OL i Marseilles.TIDLIG AVKLARING: Kvalifiserer Line Flem Høst Norge for en nasjonsplass i Haag, kan hun selv med en god plassering være OL-klar allerede da. FOTO: Morten Jensen

I motsetning til disse klassene vil iQFOiL-uttaket strekke seg godt ut i 2024. Dette er en ung og ny, olympisk klasse hvor det skjer en stadig utvikling, og Norge har flere seilere som satser i dame- og herreklassen.

– Historien har vist at i nye klasser skjer utviklingen fort og at det er mulig å forberede seg mange plasseringet fra en sesong til en annen. Målet er at Norge skal stille med sine beste iQFOiL-seilere når startskuddet går i Marseilles i juli i 2024, sier sportssjefen.

Som grunnlag for uttagningen i iQFOiL vil VM i Haag og klassens European Qualifier på Lanzarote fra 26. januar til 3. februar legges dersom  kvoteplasser bli kapret på 1. forsøk i Haag eller i det andre forsøket på Lanzarote.

Olympiatoppen avgjør

Det er ikke Norges Seilforbund som tar ut de norske OL-seilerne, det er det Olympiatoppen som gjør. Norges Seilforbunds oppgave er å legge opp en uttagning og komme med en innstilling til Olympiatoppen. 

– Uttagningsopplegget som nå er bestemt, har Eirik Verås lagd i samråd med Olympiatoppen. Styret i Norges Seilforbund støtter sportsjefen og OLTs uttagningskriterier, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

Du finner alle detaljer om uttagningsopplegget i tilgjengelige dokumenter på Norges Seilforbunds nettside.

Utøvere fra ti idretter er gått sammen om å fortelle om hvilke utfordringer de har i sin satsing mot OL og toppen internasjonalt i en liten idrett med svært begrenset økonomi. Nå appellerer de til det idrettsinteresserte norkse publikummet om å få litt hjelp! Her er deres ord:

Vi elsker idretten vår, og så lenge vi kan huske har det store målet vært å konkurrere med det norske flagget på drakta. Det har vi klart, og det er vi utrolig stolte av. Men det har kostet, og nå trenger vi et nasjonalt løft for nye magiske øyeblikk.

Det kjennes ubehagelig, men la oss si det rett ut: Vi som signerer denne kronikken, er Norges fattigste toppidrettsutøvere. Når vi nå roper ut vår fortvilelse, så er det en bønn om å få med næringslivet og folket frem mot Paris-lekene i 2024. Sammen med Olympiatoppen, har vi skapt SUMMIT 2024. Dette er et initiativ for å løfte de fattigste olympiske og paralympiske sommeridrettene, og for å øke de norske medaljesjansene i disse idrettene under Paris-lekene i 2024. Nå vil vi ha deg med på laget!

Toppidrett koster penger – uavhengig av om vi driver med roing, seiling, kampsport, triatlon, skateboard, padling, bordtennis eller skyting. For det er ingen tvil om at det er store forskjeller mellom idrettene våre, men likevel har vi de samme utfordringene: Økonomien til å satse på toppidrett, er elendig – både i forbundene og for oss som enkeltutøvere. Vi lykkes ikke med å skaffe penger fra næringslivet på egenhånd. Dette begrenser mulighetene for flere medaljer, og gjør både idrettene, forbundene og utøverne til økonomiske tapere.

Det er blitt skapt et mediebilde av at toppidrettsutøvere lever et økonomisk liv i sus og dus. Dette gjelder kun et fåtall. Vi unner disse utøverne all suksess, og de fortjener hver eneste krone, men for mange norske toppidrettsutøvere, er realiteten en helt annen.

For eksempel måtte landslaget i roing droppe årets første verdenscup på grunn av økonomien. Vi vet at landslagsutøvere må sponses av foreldre eller bo hjemme for å klare livsoppholdet. Det finnes også noen idretter som har egenandel for å være på landslaget, og samlinger må betales av egen lomme.

Ifølge Olympiatoppens statistikker tjener over halvparten av Norges toppidrettsutøvere mindre enn fattigdomsgrensen på 260 000 kroner. Økonomien påvirker utøveres muligheter og vilje til å satse. I tillegg nøler jenter mer enn gutter når det kommer til å satse på toppidrett, nettopp fordi den økonomiske situasjonen er såpass krevende og usikker. Vi trenger flere jenter, og vi trenger økonomisk forutsigbarhet. Flere jenter betyr bedre konkurranse nasjonalt, som igjen betyr bedre utøvere, og som til slutt kan resultere i flere norske medaljer.

Flere jenter betyr bedre konkurranse nasjonalt, som igjen betyr bedre utøvere, og som til slutt kan resultere i flere norske medaljer.

Under OL i Tokyo var det kun landslaget i håndball som tok medalje på kvinnesiden. Vi har et stort potensial i årene fremover, og det er trist hvis økonomi skal være en barriere for kvinner i toppidretten. Og det er ekstra trist dersom økonomi skal stå i veien for flere norske medaljer.

Noen av oss driver med de nyeste idrettene på OL-programmet, og noen av oss driver med de mest tradisjonsrike sommeridrettene i norsk OL-sammenheng. De to idrettene som Norge har tatt desidert flest medaljer i under sommer-OL, seiling og skyting, er med i SUMMIT 2024. Som nasjon har vi til sammen tatt 64 medaljer i sommer-OL i disse to idrettene. Faktisk er fem av de seks idrettene som Norge har tatt flest medaljer i, representert i dette fellesskapet. Likevel blir vi sittende igjen med dårlig økonomi og fattige utøvere.

Det må vi gjøre noe med, og vi inviterer derfor hele det norske folk og sponsorer til å ta del i et løft for de fattige sommeridrettene. Vi er bare fem millioner mennesker i Norge, men sammen kan vi gjøre Norge til en enda sterkere sommeridrettsnasjon. Det er «Norge mot røkla», og vi kan vinne – dersom vi står samlet!

Hilsen,

• Casper Stornes, triatlon
• Aida Dahlen, bordtennis
• Richard André Ordemann og Eliza Frazier Haugen, taekwondo
• Jeanette Hegg Duestad, skyting
• Elias Nilsen, skateboard
• Amund Vold, padling
• Helene Næss og Marie Rønningen, seiling
• Jenny Marie Rørvik og Siri Eva Kristiansen, roing

Det er «Norge mot røkla», og vi kan vinne – dersom vi står samlet!

Onsdag morgen ved 08-tiden kan du høre Line Flem Høst og OL-sjef Tore Øvrebø snakke om små idretters økonomi når det gjelder det å satse mot toppen.

I dag, tirsdag 27. september, lanserte Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen kampanjen «Summit 2024». Ti små idretter, deriblant seiling, har det til felles at de har vanskelig for å få oppmerksomhet og nå frem i media, og at de derigjennom ikke er interessante for å få de samme sponsorpengene mange av de store idrettene nyter godt av. Det gjør det ekstra krevende for utøverne i disse idrettene å nå toppen i sin idrett og å gjennomføre en satsing mot OL.

- I norsk toppidrett har vi hatt en utfordring i mange år. Det at vi har sommeridretter med fantastisk prestasjonskultur, og fantastisk flotte utøvere, men som mangler penger for å finansiere toppsatsingen sin. Vi har nå laget et system hvor vi har samlet ti idretter i en felles markedssatsing som heter «Summit 2024», sier toppidrettssjef Tore Øvrebø.

I TV2s nyhetskanal vil han og Line Flem Høst uttype hvilke utfordringer de små idrettene har. Innslaget er bebudet til cirka kl 08 onsdag morgen (28. september) – i fall du vil ha litt innput sammen med frokosten i morgen tidlig. Der vil de oppfordre hele det norske folk til å bidra til å støtte og gi disse ti idrettene, som alle representerer medaljesjanser i OL i Paris i 2024, et skikkelig økonomisk løft.

Les også: Et toppidrettsliv i sus og dus?

Anders Pedersen er den eneste av de norske seilerne som er i Japan, som har deltatt i et OL tidligere. Anders var med i Rio de Janeiro i 2016 i Finnjolle og stiller i samme klasse i år.  Her er hans seilkarriere frem til i dag.

Anders kommer fra Drøbak og er sønn av Rune Pedersen, som selv var en habil seiler. Anders begynte å seile Optimist-jolle i 6-års alderen.

– Til å begynne med synes jeg seiling var skummelt, men som 8–9-åring skjønte jeg at det ikke var så farlig. Som 10-åring syntes jeg det var skikkelig gøy.

Som 11-åring var Anders for stor og tung til å kunne seile og hevde seg i Optimist-klassen. Dermed begynte han å seile Europajolle som landets desidert yngste.

– Jeg var alltid for ung i Europajolle og ble aldri noe god. Men jeg lærte utrolig mye, og mye av denne lærdommen har jeg tatt med meg videre i Finnjolle.

Etter Europajolle seilte han noen år i Laser-klassen. Først i Laser Radial og deretter Laser Standard. Også i denne klassen ble Anders fort for stor og tung. Som 19-åring begynte han å seile Finnjolle. Han fikk en pangstart i klassen ved å bli nummer to i en stor, internasjonal regatta på Gardasjøen. Resultatet gjorde at han ble sendt til VM i Perth, Australia, og ble nummer 55.

– Det var et skikkelig hardt slag i trynet. Det var tøft. Men det var motiverende å seile mot de store gutta som hadde vært min barndoms store helter.

I 2014 fikk han sitt store gjennombrudd i Finnjolle-klassen. Da ble han juniorverdensmester og tok bronse i junior-EM. I 2015 plasserte han seg jevnt blant de 20 beste i alle store internasjonale regattaer, og i 2015 kom han på 10. plass i prøve-OL. Før det hadde han blitt nummer 5 i den store regattaen Kieler Woche. Innsatsen førte til at han ble tatt ut til OL i 2016.

Rett før OL fikk han kyssesyke og ble behandlet med antibiotika som han ikke tålte, noe som resulterte i at Anders fikk betennelse i tarmen. Ingen optimal oppladning før et OL, som resulterte i en 17. plass.

Etter OL i 2016 har Anders fortsatt å seile på et høyt, internasjonalt nivå med 10. og 13. plass i VM i henholdsvis 2017 og 2018. Under EM i 2019 ble han nummer 9. I 2020 seilte han som mannskap med Kristian Nergaard og ble verdensmester i den tidligere OL-klassen 5.5 mR.

I Finnjolle-klassen i OL i Japan deltar det 19 seilere, og Anders starter sine seilaser 27. juli. Etter 10 seilaser går de ti beste til en medaljefinale som seiles 3. august.

BALANSE: Forhåpentlig vil alt være i og alt stemme når Anders nå gir seg i kast med OL-seilasene 27. juli. FOTO: Trond R. Teigen

ANDERS PEDERSEN

• SEILFORENING: Drøbaksund Seilforening
• OL-DISIPLIN: One Person Dinghy Heavy Weight
• BÅTTYPE: Finnjolle
• FØDSELSDATO: 4. mai 1992
• HØYDE: 189 cm
• PLASSERING PÅ VERDENSRANKING: 24. plass. Beste plassering: Nr. 3
• OL-DELTAGELSE: 2016 Rio de Janeiro – 17. plass
• VM/EM-MEDALJER:
• 2014: VM-gull: Finnjolle junior
• 2014: EM-bronse: Finnjolle junior
• ANDERS’ TRENER: Espen Guttormsen
• INTERNASJONALE RESULTATER
• Slik presenteres Anders av OL-arrangørene
• Profilintervju med Anders i SEILmagasinet (krever innlogging)

• TRENER: Anders Pedersen har med seg Espen Guttormsen som trener i OL. FOTO: Morten Jensen

3. juli kunne Olympiatoppen gi Endre Funnemark den gledelige beskjeden om at også han er uttatt til OL i Japan. Dermed blir Norge representert i seks av de ti OL-klassene.

Det har lenge hersket tvil om Norge ville benytte seg av den nasjonsplassen Sebastian Wang-Hansen kvalifiserte Norge for i 2019. Sebastian valgte imidlertid å gi seg som toppseiler, og etter ham har Endre Funnemark fra KNS blitt stadig bedre. Tidligere i år klarte han det formelle OL-kravet om en plass blant de ti beste nasjonsmessig i et mesetrskap eller en stor, utvalgt regatta, og 3. juli kom det grønne lyset om at han kunne ikle seg OL-klærne og forberede seg.

12. juli setter Endre og de øvrige norske seilerne på flyet som skal frakte dem til Japan.

Endre Funnemark har i over et halvt år trent sammen med det nederlandske landslaget, som er regnet som verdens beste, og han tilskriver dette samarbeidet som en del av pårsaken til fremgangen han har hatt på regattabanen. Hovedmålet hans er OL 2024. OL-deltagelsen i år vil derved være en verdifull erfaring for ham å ta med seg.

Med Endre Funnemark på plass i herreklassen i RS:X, vil Norge være representert i seks OL-klasser. Det blir den største og beste seilertroppen Norge har vært representert med i et OL på mange år.

Om Norge vil bli representert i det 19 båter store OL-feltet i 49er-klassen senere i år, vil bli avgjort på Lanzarote før påske.

Mye står på spill for de norske seilerne som om en snau uke stiller til start i Lanzarote Winter Series i klassene 49er, 49er FX og Nacra 17. Norge stiller med fire lag i de tre klassene, men det er kun ett av lagene som kan seile med senkede skuldre.

I 49er-klassen handler det om én ledig plass i OL. Den er det Tomas Mathisen (Risør) og Jeppe Nilsen (KNS) som skal seile om i konkurranse mot seks andre europeiske nasjoner som heller ikke har kvalifisert seg. På Lanzarote skal den siste OL-plassen til Europa deles ut.

I Nacra 17 er Norge kvalifisert for en OL-plass, men Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen fra KNS må overbevise Hanne Haugland og Marit Breivik i Olympiatoppen om at de er gode nok til å fylle den plassen. Dersom de klarer en plassering blant de 12 beste nasjonene, vil de for alvor være med i diskusjonen om en OL-plass.

Må vise at de er i rute

Tønsberg-seilerne Helene Næss og Marie Rønningen er i prinsippet OL-klare i 49erFX, men etter et langt regattaopphold må de dokumentere at de fortsatt holder et OL-nivå. Klarer de en plass blant de fem beste, vil OL-plassen være udiskutabel, og de vil vise at de er i rute. Dersom de ikke klarer noe i nærheten av dette på Lanzarote, vil situasjonen deres bli evaluert og et nytt løp lagt frem mot OL sammen med Olympiatoppen, sportssjef Rigo de Nijs og trener Thomas Guttormsen.

Mens disse nevnte tre lagene har et press på seg, kan Pia Dahl Andersen og Nora Edland fra KNS som stiller i 49er FX, seile med senkede skuldre og suge til seg lærdom og erfaring. Deres fokus om en plass i den ypperste verdenseliten i klassen ligger lenger frem i tid.

Seiler om en OL-plass til Norge

Tomas Mathisen og Jeppe Nilsen er den duoen som har kniven tettest på strupen, for lykkes de ikke med målet om å kvalifisere Norge for en OL.plass, er OL-toget gått for dem i denne omgang. Da må de snu om, riste nederlaget av seg og rette blikket fremover.

– En OL-plass i 2021 vil være en ren bonus for oss. Det er OL i 2024 som er det store målet vårt, sier Tomas Mathisen.

Deltagerlisten teller syv nasjoner som ikke er OL-kvalifisert i 49er-klassen. Det er foruten Norge; Italia, Hellas, Irland, Russland, Belgia og Estland. Blir det norske laget slått av noen lag fra disse nasjonene, ryker alt håp om noe OL-eventyr for Tomas og Jeppe i denne omgang. Er Tomas og Jeppe best av dem, tilhører en plass i 49er-klassen i OL Norge.

Ialt er det påmeldt 51 lag. Kun Australia, Brasil, Japan og New Zealand mangler av de nasjonene som allerede er kvalifiserte for OL. Det betyr at det er svært høy kvalitet på 49er-feltet som møtes på Lanzarote.

Nacra-laget har en god sjanse

Nacra 17-klassen er mer preget av at Lanzarote Winter Series er kvalifisering for den siste OL-plassen fra Europa i denne klassen. Seks nasjoner seiler om den ledige plassen, mens kun ni av de allerede 18 OL-kvalifiserte nasjonene deltar i Lanzarote Winter Series. Flere nasjoner mangler med andre ord.

Ialt er det 23 påmeldte lag, og en plassering blant de 12 beste nasjonene bør følgelig kunne være innen rekkevidde for det norske laget i Nacra 17. 

Helene Næss og Marie Rønningen møter et meget sterkt FX-felt. Hele 16 av de 18 OL-kvalifiserte nasjonene er på plass. Kun Brasil og Australia mangler. I tillegg er det åtte nasjoner som kjemper om en ledig europeisk OL-plass. En femteplass eller bedre i dette feltet vil representere en overbevisende dokumentasjon på at den norske duoen har OL-formen inntakt og vil vre blant medaljekandidatene i Japan om drøye fire måneder.

Regattaen på Lanzarote starter 21. mars og avsluttes med medaljefinaler 26. mars. Deltagerliste

1. OM Å VELGE IDRETT

Gi dine barn informasjon og råd når det gjelder valg av idrett. Du kan oppmuntre dem, men la barna selv ta den endelige avgjørelsen om de ønsker å delta eller ikke og hvilken idrett de ønsker å delta i.

Råd for hvordan du kan hjelpe barn med å velge idrett:

• Ikke press barn til å velge en bestemt idrett.
• Gi barn mulighet til å delta i flere ulike aktiviteter/idretter.
• Ensidig trening i tidlig alder er ingen garanti for å lykkes.
• Bidra til at barn får møte varierte utfordringer i ulike miljøer.

2. OM Å VÆRE ROLLEMODELL

Ved at du selv er fysisk aktiv kan du bli en god rollemodell for dine barns deltagelse i idrett.

Råd for hvordan være en god rollemodell:

• Vær aktiv selv.
• Vær aktiv sammen med barna.
• Vis at det er gøy å være fysisk aktiv.
• Bidra til å utvikle godt sosialt fellesskap og vennskap i ditt barns idrettsmiljø.

3. OM FYSISK MODNING

Det er viktig at du som forelder vet at barn på samme alder kan være svært ulike med hensyn til modning.

Råd for å beholde barn i idretten selv om de fysisk modnes langsomt:

• Legg vekt på mestring og læring av ferdigheter fremfor å være opptatt av å sammenligne ditt barn med andre barn.
• Minn barnet ditt på at hun/han etter hvert vil vokse, bli fysisk sterkere og utvikle seg mentalt og sosialt.

4. OM IDRETTSGLEDE

Legg vekt på idrettsglede og utvikling av vennskap.

Råd for glede og trening over tid:

• Legg vekt på at idrett skal være gøy.
• Legg vekt på at idrett både gir muligheten til muligheten til å være sammen med venner og få nye venner.

5. OM MESTRING OG FERDIGHETER

Gi ros når barnet ditt viser god innsats og ferdighetsutvikling. Husk at barnet ditt deltar i idrett for å lære og for å mestre ferdigheter. Unngå ensidig fokus på resultater i konkurranser.

Råd for å skape et mestringsorientert miljø:

• Evaluer fremgang og mestring av ferdigheter. Suksess er å bli bedre enn det man var tidligere.
• Gi anerkjennelse for god innsats, trening over tid og evne til hardt arbeid.
• Oppmuntre barna til å trene variert og eventuelt delta i flere idretter. Dette stimulerer motivasjonen.
• Bidra til å skape miljøer der mestring står sentralt.

6. OM Å VÆRE STØTTENDE TILSKUER

Legg merke til og applauder også når dine barns lagkamerater eller motstandere viser gode ferdigheter. Bidra til å skape gode relasjoner til andre foreldre. Vis respekt og vær høflig, selv når følelser er involvert.

Råd for hvordan du som forelder kan være en støttende tilskuer:

• Vis at «fair play» er viktig og at regler skal respekteres.
• Husk at idrett for barn er en læringsarena – ikke en VM-finale.
• Din oppgave er å bidra til å skape positive læringsopplevelser for alle barn som deltar.
• Vær alltid oppmuntrende til innsats og ferdigheter hos alle utøvere.
• Vis respekt for alle foreldre som er tilstede. Legg vekt på å fremme et miljø preget av høflighet og positiv omgangsform.

7. OM Å STØTTE TRENEREN

Støtt treneren og den jobben hun/han gjør. Gi ikke tekniske instruksjoner under en konkurranse. Dette kan virke forstyrrende for treneren, og det kan skape forvirring og usikkerhet blant utøverne.

Råd for hvordan du støtter treneren:

• Spør treneren om hvordan du kan bidra i den langsiktige utviklingen av ditt barn.
• Ikke gi instruksjoner til ditt barn i trenings- eller konkurransesituasjoner.
• Din rolle på sidelinjen er å være en støttende supporter – ikke trener.
• Dersom det er forhold du er uenig i, ta det opp direkte med treneren under fire øyne.

8. OM Å VISE GOD SPORTSÅND

Vis god sportsånd, respekter regler, dommeravgjørelser og arrangørens beslutninger i arrangementer der dine barn er med. Dette er viktig selv om du har andre oppfatninger eller er uenig.

Råd for å respektere god sportsånd i idretten:

• Respekter dommeravgjørelser. Dommerne gjør så godt de kan.
• Sørg for at du selv lærer deg reglene.
• Respekter reglene og bidra aktivt til at ditt barns idrettsmiljø blir preget av god sportsånd.
• Er du uenig i avgjørelser/beslutninger, bør du ta det opp på en ryddig måte i egnede fora med de som er ansvarlige. Du har rett til å bli hørt, men du må unngå følelsesladde utbrudd når barn er tilstede.

9. OM Å HJELPE TIL I KLUBBEN

Du kan bidra best ved å samarbeide med og støtte det idrettsmiljøet ditt barn er i.

Råd for å støtte klubben:

• Meld deg som frivillig for å hjelpe idrettslaget med å skape gode muligheter til deltagelse i idrett for barn.
• Spør ledelsen i klubben hva du kan gjøre for å hjelpe til.