Morten Jensen
– Dette var mitt beste VM noensinne
Hermann Tomasgaard rangerer 6. plassen han nylig oppnådde i VM i Laser Standard, som sin beste noen gang. – Det var en veldig fysisk krevende regatta, sier han.
6. plassen i VM i Melbourne i Australia er tangering av Hermann Tomasgaards 6. plass fra VM i 2018, men han rangerer likevel årets resultat godt over prestasjonen i Århus for to år siden. Det begrunner han slik:
– Århus-VM var et ISAF-VM, noe som vil si færre regattadager og med en hviledag i midten. Det var derfor en mindre utfordrende regatta fysisk enn VM i Melbourne, som gikk over seks dager uten noen hviledag.
Et fysisk krevende mesterskap
Han forteller at ingen av VM-seilasene foregikk i vind under 10 knop, og at alle seilasene i gullfinalen ble seilt i rundt 20 knops vindstyrke.
– På grunn av denne vindstyrken ble mesterskapet svært krevende rent fysisk. Jeg hadde veldig god båtfart gjennom hele VM, og jeg hadde på forhånd satt meg som mål å holde energien gjennom hele mesterskapet. Det klarte jeg, og kanskje klarte jeg det litt for godt.
Det Hermann sikter til er at han seilte desidert best i finaleseilasene. Innledningsvis i kvalifiseringen var han mer beskjeden, men mot slutten ble det atskillig bedre. Det forteller denne resultatrekken om. De seks første plasseringene er i kvalifiseringen og de seks siste i finalen. I Laser-VM er det ikke noen medaljefinale med de 10 beste, men en sammenlagtserie der dårligste resultat i kvalifiseringen og dårligste i finalen kan strykes:
(11)-11-7-11-3-6-1-5-9-15-(35)-3
Mer å gå på i startene
Helt fornøyd er Hermann likevel ikke:
– Det stoppet litt i startene. Jeg klarte kun å få til to gode starter av de seks finaleseilasene. Startene er noe jeg har jobbet med i lang tid og som jeg følte jeg hadde forbedret, men de må det fortsatt jobbes mer med.
Og på det området burde han ha muligheter til å forbedre seg, for det er svært høy kvalitet på den internasjonale treningsgruppen han er en del av. En av dem som er med, er tyskeren Philp Buhl, som vant VM i ganske suveren stil. Det forteller denne resultatrekken:
(4)-1-1-1-1-2-2-3-5-6-(10)-4.
– Det var utrolig gøy at treningspartneren min, Phillip Buhl,vant VM så overlegent. Det var virkelig fortjent. Og med både Jesper Stålheim fra Sverige på 9. plass og meg i tillegg, fikk treningsgruppen jeg jobber i med tre seilere innfor topp ti i VM. Dette tar vi med oss videre som er tegn på at jobben vi gjør, er god, og at det bare er å fortsette med dette frem mot OL i sommer, sier Hermann Tomasgaard.
Finske Kaarle Tapper, som også trener under Hermanns trener, Anton Garotte, kom til gullfinalen og endte på 32. plass. Nevnes kan også norsk/kanadiske Robert Davis, som ble nummer 40.
Studentseilere på NTNU vil ta mer samfunnsansvar
I NTNUI Seiling er det mange miljø- og klimabevisste studenter. Nå ønsker de å være med på miljøsertifiseringen til Norges Seilforbund.
NTNUI Seiling er en del av idrettslaget NTNUI, som består av 59 undergrupper og over 12 000 medlemmer.
– Først vil vi gjennomgå og endre på vår eget miljø- og klimaavtrykk, før vi ønsker å bidra til diskusjoner og bevissthet inn mot hele NTNUI, sier Marthe Bøe Ludvigsen, leder av NTNUI Seiling.
– Man må alltid begynne med seg selv, og se hva man kan gjøre annerledes. Da Thomas Nilsson besøkte NTNUI Seiling 12. februar, ble styret inspirert til å gjennomgå den interne aktiviteten til foreningen. Thomas snakket om hvordan man på regattabanen bør tilstrebe å bli «litt mindre dårlig», og det er det samme tankesettet vi tar med oss inn i miljøsertifiseringen.
NTNUI Seiling tenker slik:
- Hvordan kan våre møter bli litt mer bærekraftige? Kan vi unngå bruk av pappkopper og engangsplast, og kan vi alltid ha sakspapirene digitalt?
- Hvordan kan våre nybegynnerkurs bli litt mer bærekraftig? Kan vi sette av tid til å spre bevisstgjøring om marin forsøpling, og bli enda flinkere til å resirkulere alt av avfall?
- Hvordan kan vi gjøre at selve seilingen blir litt mer bærekraftig? Kan vi kjøpe dyrere blokker og utstyr av bedre kvalitet, i stedet for billige produkter med kortere levetid? Kan vi endre såpe og andre kjemikalier til produkter som ikke skader livet i vannet?
- Hvordan kan vi transportere oss til regattaer på en litt mer bærekraftig måte? Kan vi leie bil eller ta toget når vi skal på stevner til seilsportsligaen, selv om det ofte er dyrere enn å fly?
Etter å ha tatt en grundig gjennomgang av egen praksis, forteller Marthe at NTNUI Seiling har en visjon om å spre tanken om «litt mer bærekraftig» inn til resten av NTNUI og studentmiljøet i Trondheim.
– Vi er inspirert av hvordan NSF har tatt initiativ inn mot idrett-Norge på disse områdene, og vi ønsker at NTNUI Seiling tar en lignende rolle. Dette gjør vi sammen med vår samarbeidspartner TrønderEnergi. De har mottoet «Energi for generasjoner», og vi er veldig stolte over å samarbeide med et firma som fremmer bærekraft og fornybar energi.
NTNUI Seiling kommer ikke til å klare å redde verden; det er de klar over, men de har som mål å forsøke å gjøre den «litt mindre dårlig».
– Vi vil la spørsmålet om bærekraft gjennomsyre våre valg og vår praksis, og vi håper at det kan inspirere andre til å gjøre det samme. Dersom alle seilere og foreninger i Norge tenker «hvordan kan vi gjøre dette litt mer bærekraftig», så vil vi lage et renere og mer bevisst samfunn.
Dette ønsker NTNUI Seiling å være med på å sette i gang!
De første naturlige samarbeidspartnerne for dem er grupper som driver med vann og vind, og et arrangement i forbindelse med WWFs TV-aksjon høsten 2020 mener de er en mulighet.
Å få med NTNUI Seiling er et viktig steg
– Målet med Norges Seilforbunds miljøsatsing er å heve miljø- og bærekraft-fokuset i seil-Norge, og at dette er noe man skal ha søkelyset på hver eneste dag – året rundt, sier Thomas Nilsson i Norges Seilforbund.
– Samlet står vi bedre rustet i det miljø- og holdningsskiftet vi alle står overfor og de utfordringene vi møter, blant annet problematikken rundt plast på avveie og da spesielt marin forsøpling, som naturlig nok står vårt hjerte nærmest. Å få med NTNUI Seiling på laget, er som er en del av Norges største idrettsforening, et viktig steg i dette arbeidet.
Han fortsetter entusiastisk:
– For å nå våre felles mål og drømmer trenger vi et godt og koordinert samarbeid med de lag og organisasjoner som ønsker å være med i tidenes miljøskifte. Vi trenger å mobilisere en stor dugnadskraft, og her kommer skoler, foreninger, lag og frivillige organisasjoner inn. I tillegg trenger vi et godt samarbeid med profesjonelle aktører som vil være olje i maskineriet og å få alle til å gå i felles miljøtakt.
– For seilforbundet er det i første omgang viktig å samarbeide med de aktørene som allerede er på banen, det vil si de lokale seilforeningene og dykkeklubbene, lokale friluftsråd og skjærgårdstjenestene og så klart alle profesjonelle som håndterer og som til slutt mottar avfallet.
– Hermann er bedre enn resultatlisten viser
– Hermann er i stand til å levere bedre resultater enn hva han har gjort i VM til nå. Små marginer skiller, sier trener Anton Garotte, som er veldig fornøyd med eleven sin.
Tre dager med kvalifiseringsseilaser er unnagjort. Nå gjenstår tre dager med finaleseilaser i gullfeltet. VM i Laser Standard har ingen medaljefinale – VM avgjøres som en sammenlagtserie der dårligste resultat fra kvalifiseringen og dårligste resultat fra finaleseilasene kan strykes. Hermann Tomasgaard ligger på 21. plass etter kvalifiseringen, og han seilte seg opp 10 plasser med en 3. og en 6. plass i dagens to seilaser.
– I dag seilte Hermann svært godt. Han hadde gode starter og traff på skiftene. Det er vanskelige forhold her, og små misforståelser eller feil avgjørelser får umiddelbart konsekvenser, sier Anton Garotte.
Bedre enn resultatet viser
Han mener bestemt at Hermann har mer inne enn hva resultatlisten viser.
– Båtfarten til Hermann og hele hans holdning og tilnærming til VM er «really, really good». Han er i super fysisk form, og det er bare noen små ting som har gjort at resultatet ikke er mye bedre enn det er.
Et eksempel på dette som Garotte trekker frem, er at han i en av gårsdagens seilaser fikk en veldig god start, slo riktig på det første vindskiftet, men en annen båt snek seg akkurat foran ham og slo på topp, slik at Hermann måtte slå igjen og seile noen meter i uttakt med vindskiftet før han igjen fikk slått i en fri posisjon. Seileren som slo på topp, vant seilasen, mens Hermann rundet første merke på 20. plass.
Hermann seilte seg imidlertid opp til 11. plass i mål, noe som er hans dårligste resultat så langt i serien. Og med det har han vist at han også er en av mesterskapets jevneste seilere i toppsjiiktet. Av de 20 konkurrentene han har foran seg, er det kun seks seilere som har en bedre styrk-seilas i kvalifiseringen enn Hermann.
Bidevindens viktige dilemmaer
I dag blåste det fra 12 til 18 knop. I morgen er det varslet atskillig lettere vind.
– Målet vårt når vi nå går inn i de tre siste finaledagene, er å jobbe knallhardt med startene og båtfarten det første minuttet etter start. Deretter er det å få oppmerksomheten ut av båten, vurdere feltet og skiftene. Det som er veldig avgjørende her, er å bestemme når man skal følge kompasset og slå på det – og når man skal følge feltet. Dette må hele tiden vurderes, og det er avgjørende å velge riktig, sier Hermanns trener.
Han rapporterer at Hermann er fornøyd så langt og at han er ekstra fornøyd med dagens to seilaser. Nå ser de frem mot finaleseilasene.
– Det er nå mesterskapet virkelig begynner og poengene begynner å telle og bli viktige, sier Anton Garotte.
Peiling på seiling handler om mestring
Den kommende klubbkonferansen har en rekke foredrag som virkelig kan bidra til å sette fart på seilforeningen du er medlem av. Et av dem handler om prosjektet «Peiling på seiling».
De som velger å følge foredragene under «klubbaktivitetsløpet» under klubbkonferansen på The Hub i Oslo 14. mars, kan se frem til en dag spekket med inspirasjon og påfyll av kunnskap. Her er det virkelig mye som kan bidra til å fornye og friske opp seilforeningenes aktiviteter.
Her er et av temaene:
Å få peiling på seiling går gjennom mestring
Rekrutteringsprosjektet «Peiling på seiling» ble lansert under seiltinget i 2019, og den første sesongen der mestring og personlig utvikling hos den enkelte seiler har vært en rød tråd i rekrutteringsarbeidet, er blitt gjennomført i en del foreninger.
– Under klubbkonferansen vil vi forsøke å lufte de enkeltes erfaringer og lage en felles evaulering av prosjektet. Og vi håper det vil komme forslag til forbedringer slik at vi kan få med oss dem før vi skal trykke opp nytt opplag av materiellet knyttet til «Peiling på seiling», sier Per Christian Bordal i NSF.
I Peiling på seiling er det mestring og ikke regattaresultater som har fokus når fremgang skal måles og verdsettes, og opplegget består av seks trinn seilerne skal igjennom før de har fått «sort belte» i seiling.
De øvrige postene på programmet under klubbaktivitet er:
- Dette er hva seilforeningene ønsker seg!
- Sommerleirene er starten på en seilkarriere fylt av mestring
- Rullende mediasenter som seilforeningene kan bruke
- Slik får du seilsporten frem i lyset
Oppfordringen er enkel: Meld deg på klubbkonferansen og bidra til å gi seilforeningen din inspirasjon og ideer – og et fornyet innhold!
Slik får du seilsporten frem i lyset
Den kommende klubbkonferansen har en rekke foredrag som virkelig kan bidra til å sette fart på seilforeningen du er medlem av. Et av dem handler om hvordan du kan synliggjøre foreningsaktiviteter.
De som velger å følge foredragene under «klubbaktivitetsløpet» under klubbkonferansen på The Hub i Oslo 14. mars, kan se frem til en dag spekket med inspirasjon og påfyll av kunnskap. Her er det virkelig mye som kan bidra til å fornye og friske opp seilforeningenes aktiviteter.
Her er et av temaene:
Slik får du seilsporten frem i lyset
Inspirasjon om hvordan du kan bringe foreningens aktiviteter frem i lyset og ut til det publikummet som du ønsker å nå, bør det bli å hente når Magnus Hedemark skal fortelle om Norsk Seilsportsliga og hvordan de der har jobbet for å synliggjøre ligaen i media og blant publikum flest.
Ingen norske seilarrangementer er blitt profesjonalisert på denne måten mer enn seilsportsligaen, men selv om ikke alle har ressurser til å gjøre noe tilsvarende i samme målestokk, vil det garantert være mange ideer å hente når Magnus Hedemark avslører hvordan det tenkes og jobbes for å bringe seilsportsligaen frem i lyset.
– Jeg ser ingen grunn til at ikke seiling skal kunne bli en TV-idrett på linje med alle andre idretter, og jeg tror faktisk ikke det er lenge til vi er der, sier han.
Tar vi ikke helt feil vil Magnus fortelle om hvordan de tenker og jobber før, under og etter et arrangement, og hvordan de bruker egne nettsider og sosiale medier som Facebook og Instagram i sin formidling. Mye handler om å nå ungdommen, og det gjøres ikke lenger via de tradisjonelle kanalene.
Vil du bli oppdatert – sett av tid til dette foredraget!
Du kan for øvrig lese et stort portrettintervju med Magnus Hedemark i nyeste utgave av SEILmagasinet der han lufter mange av sine tanker rundt hvordan norsk seilsport drives i dag.
De øvrige postene på programmet under klubbaktivitet er:
- Dette er hva seilforeningene ønsker seg!
- Sommerleirene er starten på en seilkarriere fylt av mestring
- Rullende mediasenter som seilforeningene kan bruke
- Å få peiling på seiling går gjennom mestring
Oppfordringen er enkel: Meld deg på klubbkonferansen og bidra til å gi seilforeningen din inspirasjon og ideer – og et fornyet innhold!
Rullende mediasenter til seilforeningsbruk
Den kommende klubbkonferansen har en rekke foredrag som virkelig kan bidra til å sette fart på seilforeningen du er medlem av. Et av dem handler om det nye, rullende mediasenteret til seilforbundet.
De som velger å følge foredragene under «klubbaktivitetsløpet» under klubbkonferansen på The Hub i Oslo 14. mars, kan se frem til en dag spekket med inspirasjon og påfyll av kunnskap. Her er det virkelig mye som kan bidra til å fornye og friske opp seilforeningenes aktiviteter.
Her er et av temaene:
Rullende mediasenter som seilforeningene kan bruke
I høst ga Sparebankstiftelsen DNB Norges Seilforbund en sjekk på 425 000 kroner. Pengene skal brukes til å skape og formidle gode og spennende regatta-arrangementer for seilforeningene rundt om i landet.
– Jeg har jobbet med å skape og gjennomføre eventer i over 20 år, og min opplevelse er at seilforeningene har kunnskap og utstyr til å lage gode, sportslige regattaarrangementer, men de mangler utstyr til og kunnskap om å skape gode, helhetlige opplevelser, sier Christian Middelthon, styremedlem i NSF.
Pengene som NSF har fått, skal gå til å fylle en tilhenger med utstyr som en seilforening trenger for å kunne gjennomføre et levende og minnerikt arrangement.
– Foreningene har gjerne utstyret som trengs til banelegging og det som skal til for å avvikle regattaene, men utstyr som skilting, lydanlegg til musikk og speakertjeneste, telt, informasjonstavler, utstyr for film og bilder, droner, utstyr for livestreaming av film og bilder, PC-er, lamineringsmaskin, strømaggregat og så videre er mangelvare hos de aller fleste. Dette vil vi utstyre hengeren med slik at seilforeningen får til disposisjon det den trenger til kunne lage og formidle alle historiene og opplevelsene fra et arrangement.
Christian Middelthon og Ole-Petter Pollen vil fortelle mer om tilhengeren og bruken av den under klubbkonferansen. Det vil forhåpentlig sette såvel fantasien som lysten til å lage noe moromt i gang hos enhver som lytter til foredraget.
De øvrige postene på programmet under klubbaktivitet er:
- Dette er hva seilforeningene ønsker seg!
- Sommerleirene er starten på en seilkarriere fylt av mestring
- Slik får du seilsporten frem i lyset
- Å få peiling på seiling går gjennom mestring
Oppfordringen er enkel: Meld deg på klubbkonferansen og bidra til å gi seilforeningen din inspirasjon og ideer – og et fornyet innhold!
Sommerleirene er starten på en seilkarriere
Den kommende klubbkonferansen har en rekke foredrag som virkelig kan bidra til å sette fart på seilforeningen du er medlem av. Et av dem handler om sommerleire.
De som velger å følge foredragene under «klubbaktivitetsløpet» under klubbkonferansen på The Hub i Oslo 14. mars, kan se frem til en dag spekket med inspirasjon og påfyll av kunnskap. Her er det virkelig mye som kan bidra til å fornye og friske opp seilforeningenes aktiviteter.
Her er et av temaene:
Sommerleirene er starten på en seilkarriere fylt av mestring
Mange seilforeninger arrangerer sommerleire for barn i sommerferien. Varighet og omfang varierer fra en til fire uker, likeså hvor mange barn som deltar. Felles for de fleste leirene er at mange barn i løpet av disse ukene får en tilnærming til seiling, båtliv og et liv på sjøen. Og foruten å være et hyggelig fritidstilbud, er sommerleirene en ypperlig anledning for seilforeningene til å introdusere de unge for hva foreningen har å tilby og hva barna kan oppleve av mestring og glede i et marint miljø.
Øyvind Bordal og Magne Klann har i vinter jonbet med å lage en modell og et forslag til konkret program for disse sommerleirene, der barna i løpet av en uke skal kunne komme igjennom fem trinn som skal kunne gi konkret mestringsglede.
Dette opplegget og programmet vil de presentere under klubbkonferansen. Det betyr at foreningene vil kunne ha et grunnopplegg for sine sommerleire som de kan ta utgangspunkt i og tilpasse etter egne behov og muligheter.
De øvrige postene på programmet under klubbaktivitet er:
- Dette er hva seilforeningene ønsker seg!
- Rullende mediasenter som seilforeningene kan bruke
- Slik får du seilsporten frem i lyset
- Å få peiling på seiling går gjennom mestring
Oppfordringen er enkel: Meld deg på klubbkonferansen og bidra til å gi seilforeningen din inspirasjon og ideer – og et fornyet innhold!
Seilere på ukjent område
Mens Norges beste seilere seiler VM på den andre siden av jordkloden, gjennomførte de nest beste en tøff, spennende og annerledes treningsøkt på toppidrettsenteret.
Der var 15 seilere og 15 padlere samlet til felles trening.
– Det ble en vellykket samling der vi kunne lære treningsteknikker av hverandre. Vi hadde et veldig variert program hvor mye var nytt og annerledes – noe jeg tror alle syntes var morsomt. Mange fikk prøvd seg i øvelser de ikke hadde vært borte i og som bød på ulike utfordringer, sier Peer Moberg, som er ansvarlig for det norske utfordrerlandslagets enmannsjolleseilere.
Seilerne på samlingen bestod av Laser- og 49er-seilere, og de måtte igjennom treningstimer som dette:
- Ernæring og generelt om kosthold ved Ina Garthe
- Motorikk og teknikk – coretrening ved Lene Puntervold
- Målsetting og analyse av seg selv – bevisstgjøring og ansvar for egen utvikling ved Mathias Hamar
- Langrenn, løpeøkter og testing med blant annet Anette Melsom Myhre
- Dans ved Madeleine Hellerød
- Treningslære, formtopping og forberedelser ved Eirik Verås Larsen
- Styrketrening og helkroppsøvelser ved Eirik Hole
- Stuping
– Det er morsomt å trene sammen med padlerne og vi har mye å lære av dem. Blant annet lærte vi mye om løfteteknikk og om å øke muskelmasse og gå opp i vekt, noe som er aktuelt for flere av seilerne, sier Peer Moberg.
RIING: Anette Melsom Myhre snakket om påkjenningene når man rir og hva man kan gjøre for å forebygge skader. (FOTO: Peer Moberg) |
Seilerne som deltok var:
- Alexander Klippenberg
- Jeppe Nilsen
- Mathias Berthet
- Alexander Franks-Penty
- Tomas Mathisen
- Mads Mathisen
- Jostein Aker
- Jacob Undrum
- Pia Dahl Andersen
- Nora Edland
- Maren Edland
- Uffe Tomasgaard
- Olai Hagland
- Anders Lindmark
- Didrik Rødland Jelstad
- August Hanevik
- Henrik Kaastad Ørjavik
- Henrik Grønlund
- Guro Gjesdal
- Hanna Katle Fjon
- Caroline Rosmo
De neste to ukene – vinterferieukene – reiser bortimot 60 norske seilere til Barcelona for å trene og seile regatta, så landslagsseilerne som nå er i Australia, skal vite at det kommer en hel liten armada av seilere som vil utfordre dem etter hvert.
Slik kan foreningen din fornye seg!
Den kommende klubbkonferansen har en rekke foredrag som virkelig kan bidra til å sette fart på seilforeningen du er medlem av.
De som velger å følge foredragene under «klubbaktivitetsløpet» under klubbkonferansen på The Hub i Oslo 14. mars, kan se frem til en dag spekket med inspirasjon og påfyll av kunnskap. Her er det virkelig mye som kan bidra til å fornye og friske opp seilforeningenes aktiviteter.
Her er et av temaene:
Dette er hva seilforeningene ønsker seg!
Hva skal til for at seilforbund og seilforeninger skal være relevante og forstå utfordringer knyttet til rekruttering og frivillighet, og hva skal til for å gjøre seilforeningene attraktive i dagens «marked» i mylderet av aktivitetstilbud?
Norges Seilforbund har gjennomført en stor undersøkelse blant seilforeningene for å forsøke å få et bilde av hva det vil si å drive en seilforening. Undersøkelsen vil fortelle noe om hva seilforeningene driver med, hva de er opptatt av og hvilke utfordringer de har.
Guro Steine i NSFs styre vil presentere resultatet av undersøkelsen under klubbkonferansen. Resultatet og konklusjonene fra undersøkelsen vil trolig kunne bli et svært viktig verktøy i videreutviklingen av seil-Norge.
Her røper hun noen resultater av svarene som er kommet inn – så langt:
- Mer enn 42 prosent av foreningene syns det er vanskeligere å få medlemmer, foreldre og andre frivillige til å stille opp for seilforeningen i dag enn for fem år siden.
- Over halvparten av foreningen svarer at de har sponsorer, men bare et fåtall har inntekter over 100 000 kroner fra denne kilden. De fleste har mindre enn 25 000 kroner.
- Nesten 80 prosent av foreningene har ingen ansatte og drives kun av frivillige. Halvparten svarer at de greier seg fint uten ansatte, men mange foreninger ønsker seg hjelp til klubbadministrasjon, drift og økonomi (og sponsorer).
– Vi har også stilt spørsmålet: «Hva er du mest fornøyd med at seilforeningen har gjort de siste tre årene for å sikre at dere er relevante og attraktive for hhv. barn og unge (under 15 år), unge voksne (15-25 år) og voksne». Her har vi fått inn mange spennende eksempler på tiltak som vi vil dele på klubbkonferansen, og de vil forhåpentlig inspirere andre foreninger til å prøve det samme. sier Guro Steine.
– Noen foreninger tør å tenke nytt både når det gjelder rekruttering, økonomi og aktivitetstilbud, og det er viktig at vi bruker klubbkonferansen til å utveksle ideer og inspirere hverandre til å sørge for at landets seilforeninger er klare for de neste 50 årene, sier hun.
Foreninger som ennå ikke har svart på undersøkelsen, oppfordres til å svare på den. Undersøkelsen finner du i denne linken.
De øvrige postene på programmet under klubbaktivitet er:
- Sommerleirene er starten på en seilkarriere fylt av mestring
- Rullende mediasenter som seilforeningene kan bruke
- Slik får du seilsporten frem i lyset
- Å få peiling på seiling går gjennom mestring
Oppfordringen er enkel: Meld deg på klubbkonferansen og bidra til å gi seilforeningen din inspirasjon og ideer – og et fornyet innhold!
NM-reglene er revidert og blitt lempet på
Nå kreves det ikke lenger 20, men 15 båter for å få godkjent NM i de fleste klassene. NM-reglene har gjennomgått en omfattende revisjon, og kravene er lempet på.
Med en erkjennelse om at norgesmesterskapet er høydepunktet i mange klasser og representerer hovedpulsåren i mange lokale seilmiljøer, besluttet styret i Norges Seilforbund på sitt styremøte i begynnelsen av februar å lempe på kravene med hensyn til deltagelse. Reglene er dessuten gjennomgått en vesentlig revisjon.
– NM-reglene er blitt klattet på med små og store endringer opp igjennom årene, noe som har bidratt til at de ikke har vært helt konsistente og sammenhengende fra første til siste paragraf. Derfor har vi hatt en skikkelig gjennomgang av reglene og revidert mye av teksten, forteller Thomas Kresse, som har vært med på dette arbeidet.
Fra 20 til 15 båter
For de fleste er det imidlertid at kravet til antall båter for å få et NM godkjent er senket, som er den største nyheten. For klassene som tidligere hadde 20 båter eller seilbrett som minimum, er dette tallet nå senket til 15. For klasser med seks eller flere seilere om bord, som i praksis vil si ORCi-NM, er kravet nå 10 båter. De øvrige NM-klassene er uendret.
– Vi har kikket litt mot våre nordiske naboland og sett at de har lavere krav en oss. Styret ser det også som viktig å bevare mangfoldet i seil-Norge, og har erkjent at NM-arrangementene rundt om i landet er en viktig breddeaktivitet i så henseende. Så får vi se om de nye NM-kravene vil føre til større mangfold og større bredde, sier generalsekretær Per Christian Bordal.
Det vil si at følgende minimum-antall nå gjelder:
OL-klasser | 5 båter |
Dame-NM | 15 båter |
Rene dameklasser | 15 båter |
Båter som seiles av et mannskap på seks eller mer | 10 båter |
Alle andre klasser | 15 båter |
I tillegg til disse minimumskravene til deltagelse må de som deltar, representere minst tre forskjellige seilforeninger. Forstatt gjelder regelen om at en klasse som et år ikke har et stort nok antall startende båter, likevel får NM dersom klassen har klart NM-kravet i to av de tre forutgående årene. Deltar det færre enn 10 båter(for OL-klassene gjelder tallet: 5), vil ikke mesterskapet under noen omstendighet få status som et NM.
Dersom det deltar mer enn 81 båter
NM-reglene har også en pasus den andre veien:
«Antallet startende båter/brett er ubegrenset inntil klassen har hatt mer enn 81 startende i et NM. Deretter skal antallet startende båter ikke overstige 81 (80 + forrige års mester). »
Med andre ord – deltar det for eksempel 100 båter i et NM i år, blir deltagelsen til neste år begrenset til 81 båter og det må være kvalifiseringsseilaser for å fylle det antallet. Dette har vært en regel som har eksistert i mange år, men som sjelden er aktuell å anvende. I 2014 deltok det 107 Expresser i NM i Oslo, men med «bare» 50 påmeldte til NM i 2015 var det aldri aktuelt med uttagningsseilaser til det mesterskapet. Det var vel heller ingen som tenke på det den gangen...
Gjennom tidene er det kun i Optimist og Europajolle det noen gang er blitt avhold uttagningsseilaser for å delta i NM.
En omfattende revisjon
At det er blitt foretatt en fullstendig revisjon av NM-reglene innebærer en helt ny og annen oppbygning av reglene enn tidligere.
– Tidligere var NM-reglene en blanding av regler for deltagelse i NM og seilingsbestemmelser. Dette har vi nå ryddet opp i slik at seilingsbestemmelser for henholdsvis «fleet race» og «ligaformatet» er lagt til som appendikser til slutt, sier Thomas Kresse.
En klasse kan velge å arrangere NM etter ligaformatet – det var en ny bestemmelse som kom i 2019 – og da vil det ikke være antall båter som gjelder, men antall lag.
– En innskjerpelse når det gjelder de nye NM-reglene, er at lederen for protestkomiteen pålegges et ansvar for å følge med på at arrangøren følger NM-reglene før og under mesterskapet, sier Thomas Kresse.
Søknad om å få arrangere NM må være innlevert før 1. juni året før det aktuelle mesterskapet skal arrangeres.
Også norgescup-reglene er blitt revidert før årets sesong.
Du finner reglene her: