Hermann Tomasgaard er eneste norske deltager i VM for Laser, som starter tirsdag 11. februar. Likevel er han en av medaljekandidatene.

Hermann Tomasgaard, som kommer fra Drøbak, men som nå representerer Kongelig Norsk Seilforening, er for tiden ranket som verdens 6. beste Laser-seiler. I VM, som starter tirsdag 11. februar i Melbourne i Australia, er han eneste norske deltager. Med seg har han treneren Anton Garotte.

Dette vesle teamet til tross, Hermann er en av favorittene i mesterskapet. Selv sier han seg ganske fornøyd med en plass blant de ti beste. Målet hans er imidlertid litt høyere:

– Klarer jeg å forbedre mitt beste VM-resultat, som er en 6. plass fra VM i 2018, vil jeg være veldig godt fornøyd, sier han.

Lang treningsperiode

Når VM starter på tirsdag, kan han se tilbake på to måneder med trening i Melbourne – en måned før og en måned etter nyttår. I løpet av denne tiden forteller han at han har hatt veldig mange dager med mye vind, men at han også har fått seilt på dager med middels til lite vind. Totalt sett føler han seg godt forberedt til VM.

– Treningen har gått veldig bra i det siste, men nå er det dessverre ikke slik at trening og regatta er helt det samme. Målsetningen i VM er å klare å holde energi-nivået gjennom hele VM, og ikke gjøre som i 2019, hvor jeg falt fra topp 10 med en gang finalene startet, sier han.

Hermann trener sammen med det finske OL-håpet Karle Tapper. De to deler på å ha Anton Garotte som trener, og de tre utgjør et lite treningsteam sammenlignet med de store seilnasjonene, som har atskillig større ressurser og flere seilere å ta av. Med dette som bakgrunn er det enestående at Hermann Tomasgaard er så godt forankret i det internasjonale toppsjiktet som han er.

VM starter 11. februar og avsluttes søndag 16. februar.

Helene Næss og Marie Rønningen har som mål å kjempe om medalje. For Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen er det en OL-plass til Tokyo som gjelder. Begge lag er klare for VM fra mandag 10. februar.

Mandag 10. februar starter VM i 49er FX og Nacra 17 i Geelong rett utenfor Melbourne i Australia. Norge er representert med to lag:

Helene Næss og Marie Rønningen fra Tønsberg Seilforening i 49er FX Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen fra KNS i Nacra 17

Med sin merittliste fra 2019 der de blant annet tok sølv i EM og sølv i prøve-OL, vil Helene Næss og Marie Rønningen naturlig nok være blant favorittene i sin klasse. Å seile om medalje er et åpenbart mål for dem. Et lite usikkerhetsmoment er det dog at de nylig måtte stå over oceaniamesterskapet, som var VMs generalprøve, fordi Helene var syk.

Trener Thomas Guttormsen kan imidlertid fortelle at Tønsberg-seileren nå er frisk igjen.

– Vi hadde en dag på sjøen i går, og det gikk fint. Båt, seil og utstyr er i orden og innmålt, og selv om det er blitt lite trening den siste uken, virket Helene og Marie «fit for fight» da de seilte på torsdag, sier han.

Nacra 17-laget tar skritt fremover

Nacra 17-laget med Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen gjennomførte oceaniamesterskapet på en 16. plass med hele verdenseliten på plass. For dem gjelder det å klare en topp ti-plassering, som er nåløyet de må igjennom for å kunne bli OL-klare. To slike resultater må de ha i boks innen den endelige OL-uttagningen.

– De stiller veldig godt forberedt til VM. De har fått hjelp av sin tidligere konkurrent, Mathias Mollatt. De tar stadig skritt i riktig retning, og de nærmer seg nå den desiderte toppen i klassen. Jeg har stor tro på at de skal få ytterligere fremgang i VM, sier Guttormsen.

Vanskelige vindforhold er en usikkerhetsfaktor

I de to siste dagene før VM starter blir det neppe seiling på de norske lagene. En storm er varslet å feie inn over Melbourne denne weekenden og gjøre seiling umulig. Mandag 10. februar vil stormen være forbi, og værmeldingen forteller om lettere forhold.

Mesterskapet foregår inne i Port Phillip Bay, som er helt lukket havnebasseng med kun en smal åpning ut mot havet.

– Det er nærmest som å seile på en innsjø med ustabil fralandsvind uansett vindretning. I tillegg er det veldig store temperaturforskjeller her. Blåser det fra sør, kommer det iskald vind fra Sørishavet og temperaturen kan falle ned mot 10 grader. Kommer vinden fra nord, blåser det varm ørkenvind som kan være opp mot 40 varmegrader eller enda mer. Dette gjør luftmassene svært instabile, noe som for regattaseilerne nede på regattabanen resulterer i store vindskift og trykkforskjeller. Det gjør forholdene veldig utfordrende, forklarer Thomas Guttormsen.

Kommer vinden fra nordlig retning, kan den også ha med seg røyk fra de mange brannene i innlandet, noe som i verste fall nedsetter sikten ute på banen.

Sjøgress kan bli X-faktor

SJØGRESS: Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen håper det ikke vil feste seg sjøgress på foilene under VM. (FOTO: Morten Jensen)

En annen detalj å være oppmerksom på for seilerne, er at Port Phillip Bay har vist seg å inneholde mye drivende sjøgress som kan feste seg til ror og kjøl og nedsette både fart og manøvreringsevne. De norske seilerne har derfor trent ekstra på å kunne fjerne sjøegress på en kjapp og effektiv måte.

– Det er helt avgjørende, spesielt for Nacra 17-katamaranen som er utstyrt med foiler. Med sjøgress på foilene vil den ikke kunne løfte seg ut av vannet, og farten vil bli dramatisk lavere enn konkurrentene, som kan «fly» over vannet, sier Thomas Guttormsen.

Under oceaniamesterskapet var det flere av lagene i FX-klassen som var i medaljefinalen i siste VM, som måtte ta til takke med sølvfeltet fordi de hadde slitt med sjøgress på kjøl og ror.

Verdensmesterskapet starter mandag 10. februar og avsluttes med medaljefinaler lørdag 15. februar.

Den store klubbkonferansen 14. mars i Oslo byr på et stort og variert program som burde vekke interesse hos noen og en hver. Nå er programmet klart.

– Jeg tror vi er kommet frem til et program under klubbkonferansen som vil favne manges interesse, og som forhåpentlig vil gi inspirasjon til alle seilere og frivillige i seilforeningene rundt om i landet, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

Programmet er bygd opp rundt fire «søyler» eller innholdsløp, om man vil, men man kan fritt velge og vrake i hvilke foredrag man vil delta på. Innenfor hver av søylene er det en rekke foredrag som går parallelt, slik at de starter og slutter likt. Det betyr at man ikke skal behøve å gå glipp av noe av det man vil være med på.

De fire søylene er:

• Klubbdrift
• Klubbaktivitet
• Trener
• Arrangør og dommer

Klubbdrift

Søylen for klubbdrift inneholder det tradisjonelle «ledermøtet» for foreningsledere som arrangeres annet hvert år i utakt med seiltinget. På dette møtet treffes ledere fra hele landet og får en statusrapport fra NSFs president, Jørgen Stang Heffermehl, og det blir anledning til å stille spørsmål og lufte ideer.

Klubbdrift-søylen byr også på temaer som seilsportsliga, miljøsertifisering av seilforeninger, informasjon om støttesystemer for klubbdrift, om ansettelser i seilforeningene og om hvordan man kan engasjere en hel by i et regatta-arrangement.

Klubbaktivitet

Under søylen for klubbaktivitet vil det bli snakket om innholdet på sommerskoler for barn og en bolk vil handle om hvordan man kan skape arrangementer som seilerne vil ha. Man vil få høre resultatet av en nylig gjennomført klubbundersøkelse, og man vil gjennomgå og diskutere hvilke erfaringer man har med NSFs rekrutteringsprosjekt «Peiling på seiling».

Trenere

Trenerne vil også kunne delta på seansen om «Peiling på seiling», og de vil snakke om hvordan man kan være trener i en ny og ukjent klasse. Det vil bli informert om fysisk trening for å forebygge skader, og det vil handle om å skape trygge, sosiale arenaer der alle som er med på trening har det bra. Blant annet.

Dommer og arrangører

Dommerne og arrangørene skal gjennomgå hva som er nytt av året fra NSF og World Sailing når det gjelder regler, de tar for seg hendelser i 2019 som man kan lære av, det blir en bolk med gjennomgang av appeller og også de vil pense innom hvordan en hel by kan bli engasjert i et regatta-arrangement. Dessuten vil de være med på seansen om hvordan man kan være med på å skape et arrangement seilere vil ha.

Fellesforedrag

Klubbkonferansen byr også på et felles innledningsforedrag med Svein Rasmussen. Svein var en av Norges ledende brettseilere på 1980-tallet og som senere gjorde hobby til jobb. I dag er han leder av verdens største brettprodusent, Starboard. Dette vil han fortelle om, og han vil også fortelle om hvordan de hele tiden forsøker å produsere brett og utstyr så klima- og miljøvennlig som mulig.

Midtveis i klubbkonferansen blir det en paneldebatt om hvordan man skal rekruttere folk og frivillige til roller som trenere, dommere og arrangører.

Som en fartsfylt avslutning på klubbkonferansen, vil Jonas Høgh-Christensen fra Danmark fortelle om SailGP og hvordan danskene er blitt deltagere i dette proffe seilarrangementet som samler verdens ypperste seilere.

Hele programmet for klubbkonferansen finner du på NSFs nettside. Klubbkonferansen finner sted 14. mars på Hotel Clarion The Hub i Oslo fra kl 10 til 17. Deretter følger den store jubileumsfesten i anledning av at Norges Seilforbund fyller 50 år i år samme sted.

Påmelding foregår her!

Årets Youth Sailing World Championship går i år i Salvador i Brasil fra 12. til 20. desember. NSF tar sikte på å sende norske deltagere i 29er, Laser Radial og RS:X.

– Ja, vi tar sikte på å delta i både gutte- og jenteklassene i 29er, Laser Radial og RS:X – dersom seilerne viser at de holder et akseptabelt, internasjonalt nivå, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

Hvem som vil få den gjeve turen til Sør-Amerika vil være et resultat av en uttagning som i prinsippet vil bli slik:

«Uttaksperioden er fra 1. juni til 1. oktober. Uttaket vil primært være basert på norgescupene og NM i denne perioden. Alle enkeltresultater i disse regattaene settes sammen til en serie (begge kjønn og utlendinger teller med). Følgende system for strykninger følges: 1 stryk ved 6 seilte seilaser, 2 stryk ved 11 seilte seilaser, 3 stryk ved 16 eller flere seilte seilaser».

– Andre store prestasjoner eller hendelser kan også vurderes inn i det endelige uttaket. NSF er derfor ikke bundet til å følge NC-resultatene, sier Per Christian Bordal.

Sterke tradisjoner

Norge har lange og sterke tradisjoner i junior-VM. Blant annet vant de norske seilerne begge 29er-klassene i 2018.

I 2019, da mesterskapet gikk i Gdynia i Polen, deltok Norge med seilere i 29er og Laser Radial, og de kom hjem med en VM-tittel. Mathias Berthet og Alexander Franks-Penty fra KNS vant gull i 29er-klassen for gutter. Amalie Wang og Fredrikke Foss, KNS ble nummer 12 i jenteklassen. I Laser Radial ble Tobias Birkeland fra Ran nummer ni i Laser Radial for gutter og Hanna Katle Fjon fra Stavanger ble nummer 16 i jenteklassen.

Under Youth Sailing World Championship er det også en nasjonskonkurranse, og i den kom Norge på en 20. plass av i alt 66 forskjellige land.

Hermann Tomasgaard er den eneste norske seileren blant de ti beste på den nyeste oppdatering av verdensrankingen til det internasjonale seilforbundet.

Hermann Tomasgaard har beholdt 6. plassen han hadde ved oppdateringen i desember i Laser Standard, mens Anders Pedersen, som lå på 3. plass i Finnjolle i desember, er blitt skjøvet atskillige hakk ned – til en 15. plass. Hans beskjedne plassering i Finnjolle-VM i desember er årsaken til det.

Helene Næss og Marie Rønningen har beholdt sin 12. plass fra desember-rankingen i 49er FX. Det samme gjelder Line Flem Høst i Laser Radial. Også hun ligger på 15. plass – det samme som i desember. Caroline Rosmo har falt fra 56. til 58. plass.

Det er heller ingen bevegelse når det gjelder Sebastian Wang-Hansen i RS:X. Han er fortsatt nummer 19. Ytterligere to norske seilere er inne blant de 100 beste i RS:X. Endre Funnemark er nummer 58 og Arthjur Ulrichsen er 82.

Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen, som akkurat har avsluttet det oceaniamesterskapet i Nacra 17 med en 16. plass der, har også beholdt 30. plass de hadde ved forrige oppdatering.

I 49er-klassen har Tomas og Mads Mathisen klatret fra en 58. til en 49. plass. De er de enest av de norske seilerene som er blant de 100 beste i sin klasse, som har avansert på rankingen i sin klasse fra desember 2019 til januar 2020.

Neste oppdatering skjer i mars – etter at VM-ene i 49ere, FX, Laser Standard og Radial og RS:X er unnagjort.

Norske seilere på verdensrankingen

De norske seilerne innehar per 29. januar 2020 disse plasseringene på verdensrankingen. Tallene ved tidligere oppdateringer i desember, oktober, september, juni, april og februar 2019 i parentes:

49er FX:

• 12. Helene Næss/Marie Rønningen (12-13-11-10-9-7)
• 59. Ragna og Maia Agerup (59-56-56-48-47-44)
• 102. Pia Dahl Andersen/Nora Edland (103-93-91-X-X-X)

49er

• 49. Tomas og Mads Mathisen (58-49-48-60-59-62)
• 126. Jostein Aker/Jacob Undrum (146-135-169-X-X-X)
• 158. Alexander Klippenberg/Jeppe Nilsen (183-172-173-X-X-X)

Laser Standard

• 6. Hermann Tomasgaard (6-6-7-4-3-6)
• 128. Uffe Tomasgaard (117-130-138-241-311-302)
• 195. Olai Hagland (201-216-228-294-444-428)
• 205. Christoffer Sørlie (197-165-178-229-335-320)
• 468. Fredrik Andresen (475-446-463-462-X-X)
• 476. Markus Hagen (482-455-473-507-X-X–)
• 494. Sigurd Tveit (495-316-328-269-229-190)
• 533. Didrik Jelstad (531-X-X-X-X-X)
• 544. Anders Lindemark (605-X-X-X-X-X) 
• 566. Per Lund  (561-528-548-557-X-X)
• 594. Henrik Grønlund (X-X-X-X-X-X)
• 667. Henrik Kaastad Ørjavik (X-X-X-X-X-X)
• 684. Per Arne Nilsen (670-628-649-663–X-X)

Laser Radial damer

• 15. Line Flem Høst (15-15-19-21-23-30)
• 58. Caroline Sofia Rosmo (56-57-59-66-73-93)
• 233. Guro Gjesdal (230-229-189-192-X-X)
• 236. Hanna Katle Fjon (235-258-214-222–X-X)
• 290. Amalie Wang (297-304-256-268–X-X)
• 340. Kristine Hjellestad (346-355-309-322–X-X)
• 401. Ingrid Bøen [405-422-365-378–X-X)
• 440. Ingrid Wiik (X-X-X-X-X-X)

Finnjolle

• 15. Anders Pedersen (3-3-11-8-11-12)
• 117. Lars Johan Brodtkorb (115-105-72-69-68-68)
• 376. Petter Fjeld (380-X-X-X-X-X)
• 495. Ola M. Johannessen (500-X-X-X-X-X)
• 497. Harald Vange (502-X-X-X-X-X)
• Nacra 17
• 30. Nicholas Fadler Martinsen/Martine Steller Mortensen (30-33-35-39-39-38)
• 46. Tiril Bue/Mathias Mollatt (47-50-53-54-56-64)

RS:X Herrer

• 19. Sebastian Wang-Hansen (19-19-24-30-32-31)
• 58. Endre Funnemark (58-58-67-74-79-88)
• 82. Arthur Ulrichsen (80-80-82-81-83-86)
• 117. Henrik Borge (118-116-X-X-X-X)
• 126. Matteo Maaoe (126-123-X-X-X-X)
• 159. Ola Bjørne (159-153-X-X-X-X)
• 178. Kristian Wendelborg (176-171-X-X-X-X)
• 192. Arne Frithjof Askvig (189-184-167-162-168-119)

I dag – 1. februar 2020 – er det nøyaktig 50 år siden Norges Seilforbund ble til. Da ble det første konstituerende seiltinget avholdt i Oslo Militære Samfund, og det skjedde ikke uten dramatikk.

92 representanter fra 37 seilforeninger hadde møtt frem for å stifte Norges Seilforbund. Forut for seiltinget hadde det vært en årelang diskusjon om seilsportens løsrivelse fra KNS som landsforening, Det var krefter som ville bevare det som var – og de som ønsket en fornyelse. De ville at seilsporten skulle finne sin plass under hatten til Norges Idrettsforbund. Der lokket blant annet tippemidler og midler til toppidrett.

Seilforeningene flest ønsket dessuten større medbestemmelse enn den de hadde som lokalforeninger underlagt KNS. KNS krevde blant annet at de som skulle ha stemmerett i representantskapet der alle de lokale seilforeningene møtte, måtte være medlem av KNS.

Het diskusjon om navnet på det nye forbundet

Da representantene møtte på tinget denne første søndagen i februar, var det fortsatt uvisst hva utfallet ville bli ved dagens slutt. Blant annet var det usikkerhet knyttet til hva den nye organisasjonen skulle hete, om det skulle være Landsforeningen KNS, Norges Seilerforbund eller Norges Seilforbund.

Kronprins Harald, i kraft av å være interimstyrets formann, innledet tinget. Han orienterte om arbeidet som var blitt gjort i forkant for å etablere en landsforening for seilsporten, et arbeid som hadde begynt på et møte på Dombås høsten 1966. Interimstyrets forslag til navn var Landsforeningen KNS

SENTRAL: Kronprins Harald var leder av interimstyret og var foreslått som formann av det nye seilforbundet. Han hadde en svært sentral rolle på det første seiltinget. FOTO: KNS.

Det ble debatt om navnet, og den første som grep ordet, var Snipe-seileren Harald Bredo Eriksen fra Oslo Seilforening. Han sa:

«Jeg tror at Landsforeningen KNS er et navn vi bør unngå i fremtiden. La oss bli enige om at Norges Seilforbund er det riktige navnet».

Seilforbund og ikke seilerforbund

Utsagnet til Bredo Eriksen ble starten på en lang debatt mellom tilhengere og motstandere av KNS-navnet – og de som var for en myk overgangsordning; en gradvis nedtrapping av KNS-navnet. Debatten handlet også om hvor sekretariatet til forbundet skulle ligge – om det skulle opprettes et helt nytt sekretariat eller om det skulle håndteres under generalsekretæren i KNS, Christian Meinichs, ledelse.

Resultatet av navne-avstemningen ble at 53 delegater stemte for Norges Seilforbund og 39 var for interimstyrets forslag om at det skulle hete Landsforeningen KNS. Grunnen til at det ble «seilforbund» og ikke «seilerforbund», var at alle de fremmøtte representerte «seilforeninger» og ikke «seilerforeninger». Derfor måtte det hete Norges Seilforbund.

Det ble også vedtatt å fjerne den foreslåtte bestemmelsen om at sekretariatet skulle være underlagt KNS – i det minste i en overgangsperiode. Det skulle etableres et helt nytt sekretariat.

Kronprins Harald trekker seg

Som en følge av at interimstyret ikke fikk medhold i hverken navnet eller forslaget om sekretariat, trakk lederen for interimstyret, kronprins Harald, sitt kandidatur som forbundets første leder – eller formann som det het den gangen. Deretter trakk flere av de foreslåtte styrekandidatene seg og det utspant seg en heftig diskusjon rundt valget.

Kronprins Harald var foreslått som seilforbundets første leder, men det forelå en motkandidat. Bærum Seilforening hadde foreslått Fredrik Horn fra KNS. Kronprins Harald var 33 år den gangen og han stod midt oppe i en OL-satsing. Hans øvrige plikter var det også mange av. Han hadde med andre ord nok av gjøremål å bruke tiden sin på.

Tilbake som formann

Det viste seg imidlertid etter som tinget skred frem, at svært mange hadde et sterkt ønske om at kronprins Harald skulle bli NSFs første leder. I en pause i forhandlingene skrev 68 delegater under på en anmodning om at kronprinsen til tross for interimstyrets nederlag på to viktige punkter, skulle påta seg formannsvervet. I pausen hadde det også blitt forhandlet med Frederik Horn om at han skulle trekke sitt kandidatur.

Formannen i KNS, Gunerius Pettersen, tok ordet og appellerte til kronprins Harald:

«Vi trenger et samlingsmerke som alle kan enes om i overgangstiden. Jeg tror De kan regne med hele salens støtte ikke bare ved valget, men at vi alle vil gjøre vårt til at dette skal gli. Jeg kjenner Frederik Horn godt og jeg er sikker på at han som viseformann vil kunne samarbeide på en hyggelig måte.».

Talen ble bifalt med klapping fra salen og kronprins Harald ba om ti minutters betenkningstid for å konferere med de innstilte styremedlemmene. Da han kom tilbake, bekjentgjorde han at han likevel ville stille som formann. Og da var det ikke lenger tvil om hvem som ville bli valgt. Valget på kronprins Harald som NSFs første leder ble enstemmig.

Tid for å brette opp ermene

NSFs første sekretariat ble lagt til KNS-medlemmet Jan Erik Dyvis kontor i Haakon VII gate 2 i Oslo. Året etter flyttet forbundet inn i et kontorfellesskap med Kongelig Norsk Motorbåt-Forbund i Grønnegaten 1 i Oslo.

Vinteren 1970 ble det opprettet 15 komiteer og nærmere 100 frivillige ble engasjert – enten som komitémedlemmer eller i underutvalg og arbeidsgrupper. Det nye seilforbundet var i gang. Den nye formannen hadde valgt mottoet «Samling i bunnen» for forbundet, og derved var det bare å brette opp ermene og sette i gang. Mye skulle gjøres for å stable en helt ny organisasjon på beina.

Selv påtok kronprins Harald seg vervet som formann i instruksjonskomiteen der han blant annet fikk med seg Jan «Mattis» Mathiesen og Lars Håland.

INSTRUKTØR: Kronprins Harald tok selv om å ha ansvaret for instruksjonskomiteen i det nye forbundet og var selv med på å lære opp seilere rundt om i landet. Ivrige tilhører på første benk er fra venstre Morten Jensen, Gunnar Neslein og Marianne With (nå Davis). FOTO: Ukjent

Om det første året til Norges Seilforbund sier kronprins Harald i boken «Kong Harald V – seileren som ble en av gutta»:

«Vi hadde et lite budsjett uten at det var avsatt penger til et fast sekretariat eller til lokaler. Det ble mye jobbing for styret. Mye mer enn vi forutså, men det var morsom jobbing også. Det viktigste var at Norges Seilforbund var en realitet».

Det første styret i NSF

Det første styret i Norges Seilforbund hadde disse medlemmene:

• Formann: Kronprins Harald, KNS
• Viseformann: Frederik Horn, KNS
• Styremedlem: Gunerius Pettersen, KNS
• Styremedlem: Erik Wiik-Hansen, Bærum
• Styremedlem: Sverre Farstad jr., Ålesund
• Styremedlem: Terje Klüver, Trodhjem
• Styremedlem: Bjørn Iversen, Sarpsborg
• Styremedlem: Halfdan Tangen, Christianssand
• Styremedlem: Conrad Pihl-Johannessen, Bergen
• Styremedlem: Christian Sundre Lauritzen, Tønsberg
• Styremedlem: Søren Wiese, Fredrikstad

NSFs første generalsekretær var Kjetil Valebjørg. Han tiltrådte først i 9. august 1971 – halvannet år etter at Norges Seilforbund ble stiftet. I 1974 tiltrådte Arve Sundheim som generalsekretær og ble sittende til 1995. Han ble deretter generalsekretær i den internasjonale seilforbundet.

De første norgesmestrene

I Norges Seilforbunds første år ble de første offisielle norgesmstrene under idrettsforbundets paraply kåret:

• A-jolle yngste klasse: Petter Johansen, Nesodden
• A-jolle eldste klasse: Pål Karsten Fevang, Larvik
• A-jolle piker: Grete Lillebye, Asker og Sylvie Danilesen, Askerøy
• Ok-jolle: Ole Borge jr., KNS
• Finnjolle: Per Werenskiold, Bærum
• Flipper: Siv Skjønberg/Jon Tømmervold, Bærum
• Gazelle: Carl Peter Aaser/Christian Walter, Bærum
• Snipe: Terje Greber Svendssen/Ståle Bentsen, Risør
• Trapez: Tor Bakke/Fred Bakke, Tønsberg
• Andunge: Lasse Naumann/Gerd Naumann, Asker
• BB 11: Brødrene Stene-Johansen, KNS
• Knarr: Finn Karlsen, Vestfjorden
• Kutter: Anders Holm, KNS
• Soling: HKH Kronprins Harald/Eirik Johannessen/Rolf Lund, KNS
• Yngling: Odd Roa Lofterød/Bjørn Lofterød, KNS
• Kragerøterne: Torstein Kiil, Kragerø

Av disse klassene er det kun Snipe-, Andunge- og Knarr-klassen som kontinuerlig har kåret norgesmestre i alle seilforbundets 50 år.

Kilde: «25 år i seilsportens tjeneste»

Fredag 31. januar starter oceaniamesterskapet i 49er FX og Nacra 17. Det blir en siste test for de norske lagene før VM starter i februar.

Helene Næss/Marie Rønningen og Martine Steller Mortensen/Nicholas Fadler Martinsen er på plass i geelong utenfor Melbourne i Australia for å delta i andre del av den store, internasjonale regattaen Sail Melbourne, som også teller som åpent oceaniamesterskap i 49er FX og Nacra 17. Deretter følger VM i de to klassene på samme bane med regattastart en uke etter at Sail Melbourne er avsluttet 3. februar.

– Vi skal bruke Sail Melbourne til å bli mest mulig kjent på banen. Vi seiler nærmest på en innsjø; bukten utenfor Geelong har bare en liten åpning mot nordøst. Det betyr at det blir fralandsvind med store vindskift og trykkforskjeller nesten uansett vindretning. Det blir dessuten lite sjø, selv om vinden er frisk, sier treneren til FX-laget, Thomas Guttormsen.

Han forteller at de norske jentene har hatt et velkomment avbrekk den siste uken der fysisk trening og oppladning har vært fokus.

– Nå er de friske og opplagte og klare til start, forsikrer han.

– Under regattaen skal de fokusere på arbeidsoppgaver som det å kunne bevege og posisjonere seg i tette felt, og det å posisjonere seg i forhold til vindskift som de forventer skal komme og å finne riktig timing i forhold til vindskiftene inn mot rundingsmerkene, forklarer han.

Alle de beste i 49er FX-klassen stiller til start, og selv om hovedmålet er å gjøre seg kjent på banen, prøve seil og forbedre farten, legger han ikke skjul på at de norske jentene vil seile for et godt resultat.

– Det hadde jo vært gøy å vinne en regatta igjen. Nå har de ikke stått øverst på pallen siden EM i 2018. Men er Helene og Marie med i medaljekampen mot slutten av regattaen, vil vi si oss veldig godt fornøyde med det, sier han.

Nacra-laget har press på seg

For det norske Nacra 17-laget stiller det seg litt annerledes. Mens FX-jentene er så godt som OL-klare og kan seile med senkede skuldre, må Nacra-laget vise til resultater som vil kunne få dem igjennom OL-nåløyet. Kravet er to topp ti-plasseringer i store, internasjonale regattaer, og Sail Melbourne byr dem på en mulighet til å få et slikt tellende resultat.

Martine og Nicholas har nå fått Mathias Mollatt med som medhjelper og trener. Han var tidligere en konkurrent til dem om OL-plassen, men han og Tiril Bue har nå kastet inn håndkleet med tanke på det.

TOPP TI: En plass blant de ti beste er det store målet for Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen i Nacra 17. FOTO: Sailing Energy

– Martine og Nicholas må kjempe om alle de små poengene og gjøre alt de kan for å få tatt ut hele sitt potensiale. Klarer de å seile like godt i store, tette felt som de gjør i litt mindre felt der de seiler mot de aller beste, vil det kunne gå veien. På trening kan de i gode stunder være blant de tre–fire beste i verden, sier Thomas Guttormsen, som hjelper Mathias med å følge opp det norske Nacra-laget.

– I et felt med mange båter er marginene mellom det å velge riktig eller feil veldig små. Er man ett sekund for sent ute, kan toget være godt. Det er disse marginene de nå må jobbe med for å bli tøffe og sikre i store felt, sier han.

Sail Melbourne starter 31. januar og avsluttes 3. februar. I FX-klassen deltar 45 lag, i Nacra 17 er det 36 lag. Også 49er-klassen har sitt VM, men det er ingen norske lag blant de 80 båtene som stiller til start i denne klassen.

Fortsatt brenner det mange steder i Australia, men vindretningen den siste uken har vært slik at røyken ikke har nådd Melbourne.

– Det er branner ute av kontroll 30–40 mil fra oss, og kommer vindretningen derifra vil vi merke det i betydelig grad her i Geelong.

Brannene vil trolig pågå resten av den australske sommeren og først kunne ta slutt når regntiden setter inn i mars/april.

Norske seilforeninger har allerede gjort mye for å redde havet, men det ligger også mye arbeid foran oss. Til det kreves en innsats, men visste du at det fins mange ulike tilskuddsordninger som gir økonomisk støtte til slikt arbeid?

Samarbeidsnettverket Hold Norge Rent har lagd en stor oversikt over organsiasjoner, fond og institusjoner som yter økonomisk støtte til dem som gjør en innsats. Det kan i neste hånd bety noen ekstra kroner i foreningskassen. Med andre ord kan dette bli en ny form for dugnadsarbeid?

Det kan være vel verdt å ta en kikk på oversikten og se hvilke muligheter som byr seg. Her finner du den.

Håndbok i miljøarbeid

Norges Idrettsforbund har utarbeidet en håndbok i hva idretten kan bidra med for innen miljø- og klima-arbeid. «Miljøhåndbok for norsk idrett» heter den, og den finnes i digital versjon på nettet. Den kan også gi tips til hvordan seilforeningen kan opptre og arbeidet for å få et bedre miljø.

Her finner du håndboken

Norges Seilforbund jobber for øvrig med å etablere en sertifiseringsordning av seilforeningene slik at man skal kunne få en status for å drive foreningen på en bærekraftig måte.

Her kan du lese mer om det

Miljøpriser kan også vinnes

Miljøarbeid blir lagt merke til, og hvert år deler Hold Norge Rent ut utmerkelsen «Gullklypa». I år kom det inn 32 forslag på hvem som skulle få prisen, og nå har juryen plukket ut fem finalister. Skjønt utmerkelsen omhandler all innsats mot forsøpling, har alle de fem finalistene gjort en innsats innen marin forsøpling.

De fem nominerte finalistene er:

Pippip Ferner:  En kunstner som lager kunst av marint avfall og formidler gjennom kunsten hva søpla gjør med dyra, kloden og havet.

John Gunnar Broks: En lokal ildsjel fra Magerøya i Nordkapp som har satt marin forsøpling på dagsorden på Magerøya og engasjert skole og befolkning til strandrydding.

Plastfritt Hav: En frivillig organisasjon som har organisert større og små ryddeaksjoner på øya Giske ved Ålesund.

Søgne Dykkerklubb: for sin innsats for havet. I 2019 fjernet klubben minst 2000 spøkelsesredskaper bestående av blant annet teiner, ruser, garn og annet marint avfall fra havbunnen. 

Sten Helberg: En privatperson som i et ti-år har gjort en innsats for havet. Han startet Kystlotteriet i 2016 og opprettet miljøstiftelsen Elv og Hav i 2019.

Arbeid mot marin forsøpling står utvilsomt på dagsorden for Norges Seilforbund i 2020, og kanskje blir det en seilforening som blir nominert til «Kystklypa» til neste år? Foruten en utmerkelse vanker det 5000 kroner i premie.

SeilUT-konseptet er perfekt i disse krevende Covid-19 dager med litt konkurranse og en god motivasjon for å komme seg ut i seilbåten. Flere seilforeninger adoptert konseptet og har sendt medlemmene sine ut på flere seilturer i jakten på poeng.

Molde Seilforening var først ute med SeilUT. Konseptet er inspirert av en landbasert utgave som heter Stikkut der turgåere samler poeng for å gå på tur til bestemte destinasjoner. Stikkut ble fort veldig populært og førte til at flere personer kom seg ut på tur.

Den suksessen ga inspirasjon til SeilUT, og konseptet ble bygget på samme lest. Bare med seilbåt i stede for tursko og havner i stede for varder. Havner som ligger nærme og litt mer langseilt ble plukket ut som turmål, og en enkel nettbasert løsning der seilerne selv melder inn hvilke havner de har besøkt lagt ut på nettsidene. Ordninger er enkel å sette opp og det blir veldig lite administrasjon siden seilerne selv melder inn sine havneanløp i en Google løsning.

• SeilUT er turseiling med et lite element av konkurranse. Familier kan dra på tur i nærområdet, høste poeng og samtidig være en del av noe større – og alt dette på en koronafri måte. Når høsten kommer og verden sannsynligvis er litt mer normal kan alle deltakerne samles for å motta priser og dele seilhistorier, sier Jon Amtrup, ansvarlig for turseiling i NSF.

Satsningen til Molde Seilforening ble en suksess, og i kjølvannet har flere andre seilforeninger tatt til seg SeilUT. Florø Seilforening, Nesodden Seilforening og Sandefjord Seilforening er blant dem som har sett verdien av å tilby turseilerne sin egen lille konkurranse.

NSF tilbyr nå oppstartbistand til foreninger som gjerne vil kjøre et SeilUt-prosjekt. Foreningen kan få hjelp til lokal konseptutvikling, å plukke ut havner i området, standard innhold på hjemmesider, nyhetsbrev for å spre budskapet, innhold til sosiale medier og generell rådgivning underveis.

– Vi oppfordrer også foreninger som ligger i nærheten av hverandre til å delta, slik at det også kan bli en konkurranse mellom foreningene, sier Amtrup.

Ta kontakt med Jon Amtrup, tel. 932 28 926 og jon@explorenorth.no for mer informasjon og bistand.

 Ressurser

Hva som leses på seilforbundets nettside er også en indikator på hva seil-Norge er opptatt av. Her finner du en oversikt over de 20 mest leste sakene i 2019.

Og kanskje ikke så overraskende var det mesternes mester der alle landets beste seilere deltok, som tiltrakk seg størst oppmerksomhet i 2019.

Den nest mest leste saken vil nok derimot overraske mange. Den handlet om NM i Oselvar og at Norges eldste båttype fortsatt holder stand som regattabåt. Bronseplassen gikk til en sak om Express-NM. og familiær innsats der.

Her er de 20 mest leste sakene:

1. Slik følger du Mesternes Mester – guide for hvordan følge MM • 1893 visninger
2. Norges eldste NM-klasse holder stand – om Oselvar-NM • 1769 visninger
3. Som fedre, så sønner i Express-NM - om resultatet i Express-NM • 1564 visninger
4. Vær med i dame-NM i 2019! – oppfordring om å delta • 1333 visninger
5. Risør står på hodet for seilerne – om junior-VM i 49er i Risør • 1316 visninger
6. Tre vintersamlinger for ungdomsseilere – om vinterens vintersamlinger • 1259 visninger
7. Waszp-NM med stort mangfold - om historiens første NM i Waszp • 1257 visninger
8. NSF satser på fremtiden i et olympisk år – om nye utfordrerlandslag • 1122 visninger
9. Rent hav skal bli alle seileres fanesak – om Clean Seas • 1014 visninger
10. Norsk storeslem i NoM for juniorer i Laser – om jr-Nom i Tønsberg • 1002 visninger
11. Tre blant de ti beste i Enoshima – om verdenscupen der • 998 visninger
12. Nye norgesmestre i Express – om appellsak i Express-NM • 988 visninger
13. Deltagerlisten i Mesternes Mester tar form – oppkjøring til MM • 981 visninger
14. Nå får seilsporten sine første trenere på 3-nivå – om utdanning av trenere • 970 visninger
15. Fremtidsseilere på Hvasser-samling – om samlingen på Hvasser • 963 visninger
16. 49er-seiling er neste utfordring for suksess-duo – om Mathias Berthet og Alexander Franks-Penty - 946 visninger
17. Anders Pedersen ranket som verdens 3. beste – oppdatering av verdensrankingen • 945 visninger
18. Ungdom vil ikke bare ha regattaseiling – om ungdomsprosjekt i Soon • 919 visninger
19. Hvem er årets mest brennende sjeler? – oppfordring om å komme med kandidater • 912 visninger
20. Norge sikret OL-plass i Nacra 17 - om VM i Nacra 17 i 2019 • 907 visninger .

Etter at den nye nettsiden til Norges Seilforbund var oppe i midten av juni 2019, er det blir publisert 140 nyhetssaker på seiling.no. Det ble også publisert ca. 100 saker i 2019 på den gamle siden, men det har vi ikke nøyaktige tall på. Det betyr at nærmere 250 nyhetssaker er blitt bragt ut til seil-Norge i løpet av 2019.