Morten Jensen
Skal turseilerne seile sin egen sjø?
KLUBBKONFERANSEN 2023 • Tema: NSF og turseilerne: Turseilerne utgjør den største gruppen i den samlede medlemsmassen til seilforeningene i Norge. Men vier NSF og seilforeningene turseilerne den oppmerksomheten størrelsen på gruppen skulle tilsi?
Dette vil bli diskutert på klubbkonferansen 11. mars.
Majoriteten av norske seilere er turseilere. Det er det ingen tvil om. Det gjelder blant de rundt 22 000 som er medlemmer i seilforeningene, og ikke minst gjelder det blant seilere som ikke er medlemmer av noen forening.
Det er også en kjensgjerning at det meste av seilforeningene og seilforbundets arbeid, energi og oppmerksomhet er rettet mot konkurranseseilerne; de som seiler regattaer i en eller annen form. Det er med andre ord en skjevfordeling når det gjelder tilgjengelige ressurser i alle former, og hvem som får ta del i dem.
Dette er ingen nyhet – slik har det alltid vært siden NSF ble stiftet i 1970 – og at det er slik, er nok også en konsekvens av at NSF er tilknyttet Norges Idrettsforbund.
Hvem er turseilerne?
Turseilernes rolle og posisjon i seil-Norge, og ikke minst hva slags tilbud seilforeningene og NSF har til dem, vil være temaet i denne delen av klubbkonferansen. Noen tilbud finnes dog, som for eksempel Seil UT som har vært en suksess i mange seilforeninger, men kan det være mer? Og ikke minst; hva ønsker turseilerne selv?
- Til å kaste lys over turseilernes tanker, ønsker og behov, kommer Jon Amtrup fra 100 nautiske mil-gruppen til klubbkonferansen. Han er nærmest turseiler på heltid, forfatter av flere bøker, foredragsholder og lommekjent langs kysten. Jon er seiler på sin hals og har sitt hjerte hos turseilerne. En gang i tiden hadde han tittelen «turseileransvarlig» i NSF. Nå er det ingen som er det.
- Emil C Engebretsen driver selskapet SeilNorge, og han er gjennom det en profesjonell arrangør av seilturer langs hele norske kysten . Til SeilNorge strømmer folk som kanskje ikke har seilt før for å få en opplevelse og ny lærdom. Emil vil snakke litt om hva han opplever at er viktig for dem som på eget initiativ ønsker å være med på seilturer. Hva er det de søker når de melder seg på?
- Turseilingskonseptet SeilUT har vært en suksess i mange seilforeninger, og Bodø Seilforening er kanskje den av seilforeningene som har drevet dette lengst og har hatt størst suksess. Håkon Byberg kommer fra Bodø for å fortelle om foreningens opplegg og erfaring med å tilrettelegge denne aktiviteten for turseilerne i foreningen.
Turseilernes plass
Det overordnete spørsmålet i denne seansen på klubbkonferansen vil egentlig være hvilken plass turseilerne skal og bør ha i seilforeningene og i seilforbundet. Per i dag har ikke NSF noen dedikert rolle eller noe utvalg som ivaretar turseilernes interesser, og spørsmålet er om turseilerne skal fortsette å seile sin egen sjø – eller om de for eksempel bør få en stemme i NSF i form av et eget utvalg?
Eller for å snu saken rundt: Har seilforeningene og seilforbundet råd til å la turseilerne seile sin egen sjø? I kraft av sitt store antall utgjør de utvilsomt et potensiale til medlemsvekst som overgår all annen virksomhet og rekruttering – gitt at NSF og seilforeningene dekker og imøtekommer turseilernes ønsker og behov på den rette måten.
Kanskje vil diskusjonen på klubbkonferansen inspirere til ytterligere diskusjon når seilforbundets strategiplan skal diskuteres og vedtas på seiltinget dagen etter?
Delegatene på seiltinget bør lese den.
Syv spennende temaer
«NSF og turseilerne» er en av syv bolker som vil bli løftet frem, belyst og diskutert under Klubbkonferansen i Oslo 11. mars.
Den første bolken, som er for trenere, starter kl. 10:00 – det øvrige programmet for klubbkonferansen starter kl. 12:00 og varer til kl. 18:00. Deretter blir det «after sail» og samvær for dem som ønsker det. Som avslutning blir det felles middag kl. 20:00.
Les også: En idrett – like muligheter: Alle skal være med!
Les også: Kurs og rekruttering: Seilforeningene må gripe sjansen!
Seilforeningene må gripe sjansen!
KLUBBKONFERANSEN 2023 • Tema: Kurs og rekruttering: Behovet for opplæring i seil-Norge er enormt, men hvordan kan seilforeningene gripe fatt i dette markedet og få sin del av kaka? NSF mener store inntekter kan ligge og vente.
– Dette punktet på programmet under klubbkonferansen griper rett inn hva som er Norges Seilforbunds overordnete mål og oppgaver. NSF skal bidra til utvikling av sterke og levedyktige seilforeninger, og vi skal bidra til attraktive aktivitets- og opplæringstilbud, og det er ingen tilfeldighet at dette blir et sentralt tema under klubbkonferansen, sier generalsekretær Per Christian Bordal.
Det generalsekretæren refererer til, står nedfelt som punkt 1 og 2* i strategiplanen som seiltinget skal vedta på seiltinget, som arangeres dagen etter klubbkonferansen.
Et marked som ligger og venter
– Rundt oss i idretts-Norge ser vi jo hvordan andre forbund og klubber tjener gode penger på kurs og opplæring – og da ikke minst nybegynnerkurs, sier Bordal.
Padleforbundet tjener for eksempel årlig over to millioner kroner på «våtkurs» som arrangeres rundt om i landet. Våtkursene er grunnleggende kurs i padling og sikkerhet. Klatreforbundet har et tilsvarende kurs i klatring som gir gode inntekter.
– På klubbkonferansen vil vi lufte og diskutere hvordan vi kan komme opp med noe tilsvarende for seilsporten. Hvordan kan seilforeningene og NSF gripe fatt i markedet for opplæring og imøtekomme manges ønske om å gå på kurs, sier Per Christian Bordal.
Innledere og diskusjon
Denne posten på programmet vil ha to innledere.
- Lysakerfjorden Brettseilerklubb har bygd opp store deler av sin solide økonomi og virksomhet på ulike kurs innen brettseiling, og til å fortelle hvordan klubben har lyktes i dette, kommer Sigurd Skaug for å fortelle.
- I Ålesunds Seilforening inngikk man i fjor et samarbeid med båtførerprøven.no om å avholde båtførerkurs, og Andreas Myklebust fra firmaet vil fremme noen tanker om hvordan foreninger og profesjonelle aktører kan samarbeide om kursaktivitet i foreningene.
– Vi ser at behovet for opplæring når det gjelder seiling og båtliv er stort, og vi tror at økt aktivitet vil gavne alle aktører i dette markedet, og da ikke minst seilforeningene som sitter tettest på kompetansen, sier Bordal.
Han tror potensialet er enormt stort
– Det vi håper å få frem under klubbkonferansen, er hvordan vi i NSF og seilforeningene kan ta tak i og forme en slik opplæringsvirksomhet, sier generalsekretæren.
Etter de to innlederne vil det bli en paneldiskusjon. Panelet utgjøres av de to innlederne pluss Emil Engebretsen i firmaet SeilNorge. Foruten å leie ut båter og arrangere turer, driver SeilNorge også en utstrakt kursvirksomhet.
– Og så vil vi selvfølgelig at salen skal trekkes inn i diskusjonen, sier Bordal.
NSFs kjernevirksomhet
– Jeg tror det ligger mye spennende og uforløst i denne diskusjonen. Hva slags kurs bør seilforeningene satse på? Hvor teoretisk/praktisk bør de være? Og ikke minst; hvordan kan NSF tilrettelegge for å kunne sette et stempel på kurset som «offisielt»?
Sier en engasjert Per Christian Bordal, som gjentar:
– Som jeg sa innledningvis; det er ingen tilfeldighet at dette blir et sentralt tema under klubbkonferansen. Dette er rett og slett kjernevirksomheten til Norges Seilforbund.
*De to første punktene i NSFs overordnete mål og oppgaver i den nye strategiplanen som det skal voteres over på seiltinget, heter det ordrett:
1. Bidra til utvikling av sterke og levedyktige foreninger og styrke frivillighetsarbeidet i alle deler av det organiserte seil-Norge, slik at alle aktiviteter knyttet til seilsporten kan gjennomføres ansvarlig, sikkert og trygt.
2. Skape attraktive aktivitets- og opplæringstilbud, med særlig fokus på nye formater tilpasset seilernes behov og ønsker, som bidrar til økt rekruttering og seilaktivitet i hele landet.
Syv spennende temaer
«Kurs og rekruttering» er en av syv bolker som vil bli løftet frem, belyst og diskutert under Klubbkonferansen i Oslo 11. mars.
Den første bolken, som er for trenere, starter kl. 10:00 – det øvrige programmet for klubbkonferansen starter kl. 12:00 og varer til kl. 18:00. Deretter blir det «after sail» og samvær for dem som ønsker det. Som avslutning blir det felles middag kl. 20:00.
Les også: En idrett – like muligheter: Alle skal være med!
Nå kan du bli dommer på øverste nivå i Norge
25. og 26. mars arrangeres det nasjonaldommerkurs. Det betyr at dersom du allerede er reginaldommer, har du nå sjansen til å bli dommer på øverste nivå i Norge.
– For å delta på nasjonaldommer-kurset, kreves det at du har regionaldommer-kurset i bunnen og er sertifisert regionaldommer, og at du har en god porsjon praksis som dommer etter det, sier Niclas Fure, som er en av tre instruktører under kurset.
Konkret i kursinvitasjonen er kravet til praksis at du har vært med som dommer i minimum fire regatta-arrangementer der det har vært protesthøringer.
– Målet med kurset er at du som nasjonaldommer skal kunne lede og organisere dommerarbeidet i stevner på nasjonalt nivå, og at du skal kunne delta i dommerarbeid i stevner på internasjonalt nivå.
Kurs og eksamen
Med seg som instruktører har Niclas to andre nasjonaldommere – Karl Petter Haugen og Kirsti Pettersen. Kurset foregår over to dager på Ullevål Stadion i Oslo. Etter at man har vært igjennom alle kursdelene, vil weekenden bli avsluttet med en prøve på slutten.
– Det er en skriftlig prøve der man skal lede en tenkt protesthøring. Prøven blir fulgt av en sensor, og sjekken går ut på at kandidaten følger de riktige trinnene i en slik høring, stiller gode spørsmål og anvender reglene på riktig måte. Det er kort og godt en prøve på at kandidaten kan lede en protesthøring, sier Niclas Fure.
Praksisen som kandidaten må igjennom etter kurset på Ullevål, er deretter å delta som dommer i fire regattaarrangementer der det vil være protesthøringer, og under et av arrangementene – i praksis det fjerde – vil det være en sensor som følger kandidatens arbeid under stevnet.
Du finner mer detaljert informasjon om nasjonaldommerkurset her.
Du kan melde deg på nasjonaldommerkurset her.
På høyeste nivå
Og med teoretisk og praktisk del i boks, vil man til slutt bli nasjonaldommer. Det er det høyeste utdannelsestrinnet som dommer i Norge. Vil du gå videre, er neste trinn å bli internasjonal dommer. Det er en utdannelse som det internasjonale seilforbundet, World Sailing, står for.
– For å komme ditt bør du nok ha praktisert som nasjonaldommer i fire–fem år. Kravet for å kunne bli dommer på internasjonalt nivå, er ganske høyt, sier Niclas.
Norge har i dag kun fire internasjonale dommere og en internasjonal direktedommer, og med tanke på at tallet på antall nasjonaldommere per i dag er 67, så bekrefter det at den internasjonale listen ligger høyt.
Norges Seilforbund har imidlertid både som ambisjon og ønske at flere vil utdanne seg til å kunne være dommer på et internasjonalt nivå.
– Vi har jo blant annet et ønske om å få flere internasjonale mesterskap lagt til Norge, og da trenger vi å ha egne, internasjonale dommere. Dessuten er det jo generelt bra for dommermiljøet i Norge å ha dommere med den ypperste kompetansen, sier generalsekretær Per Christian Bordal.
I den forbindelse kan det jo også nevnes at det internasjonale seilforbundet nylig innlemmet Karl Petter Haugen som medlem i komiteen «International Judges Sub-Commitee», så med tanke på kompetansen under nasjonaldommerkurset, vil den være på høyeste nivå. Karl Petter utga for øvrig nylig sin andre bok om kappseilingsreglene: «Forstå kappseilingsreglene – Protester og prosedyrer», som jo nettopp er et tema som er sentralt under nasjonaldommerkurset.
Dommerrollen i utvikling
Det er flere veier å gå som dommer i Norge, og ikke minst synes det å dømme og ta avgjørelsene ute på vannet å bli stadig mer aktuelt. Dommerseminarene som er blitt avholdt i vinter, har satt fokus på dommernes rolle under arrangementene, og signalene derifra tyder på at dommernes kompetanse bør brukes til mer enn kun å avgjøre hva som er rett og galt ute på regattabanen.
– Vi er glade for at det er reginaldommere søm ønsker å bli nasjonaldommer, og jeg er sikker på at de kommer til å synes at utdanningen er både interessant og utviklende, sier kursleder Niclas Fure.
NSFs nylig publiserte årsrapport forteller at status for antall dommere i Norge er denne:
Dokumentene til seiltinget er tilgjengelig
Om to uker, søndag 12. mars 2023, avholder Norges Seilforbund sitt seilting, og nå er dokumentene til seiltinget tilgjengelige.
Dokumentene til seiltinget finner du her
Sakspapirene som er lagt ut er seiltingets saksliste, årsrapport for 2021 og 2022. Til årsrapporten 2022 hører også et eget dokument om Norsk Seilsportsliga. Du finner også NSFs strategiplan for 2023–2028 og valgkomiteens innstilling til nytt styre.
Seiltinget er Norges Seilforbunds øverste myndighet. Det er på seiltinget hovedkursen til norsk seiling stakes ut. Det er der det bestemmes hva NSF skal prioritere når det gjelder arbeid, aktivitet og bruk av penger, og det er der personene som skal styre forbundet, velges.
De som har anledning til å møte opp og ta disse beslutningene, er representanter fra alle landets 119 seilforeninger og åtte seilkretser.
Både fysisk og digitalt
Seiltinget 2023 foregår 12. mars som et hybrid arrangement. Det vil si at foreningenes delegater enten kan delta fysisk eller digitalt via internett. Det fysiske seiltinget skjer i Oslo, i lokalene til Braathen Eiendom i Dronning Eufemias gate 16. Seiltinget begynner kl. 10:00.
Saksgangen på seiltinget er bestemt i Norges Seilforbunds lover. Det som i hovedsak skal skje er innledningsvis at innkalling og saksliste skal godkjennes, og at de som skal lede seiltinget, lage referat og undertegne referatet blir formelt valgt.
Deretter skal NSFs årsberetninger for de to årene som er gått siden forrige seilting i mars 2021, godkjennes. Det vil si NSFs årsrapporter for 2021 og 2022. Neste punkt er gjennomgang og godkjenning av regnskapet for de to samme årene.
«Innkomne forslag» er neste post, men til årets seilting foreligger det ingen innkomne forslag. Styret vil imidlertid, som en orientering, legge frem en ny versjon av NSFs lov etter at den er blitt justert og redigert til å følge Norges Idrettsforbunds lovnorm.
Fremtiden skal bestemmes
Mens man til dette punktet i programmet har gjennomgått saker og hendelser som har vært, snus blikket nå fremover med tanke på hva NSF skal foreta seg i årene som kommer. Og det er i denne delen av seiltinget delegatene virkelig har sin mulighet til å påvirke NSFs videre kurs.
Først skal NSFs strategiplan for perioden 2023–2028 vedtas. Den legger føringer for hva som er NSFs oppgaver som forbund for sine medlemsforeninger, og den forteller hvilke mål man har satt seg innenfor disse oppgavene. I tingdokumentene finner man et forslag til strategiplan som det sittende styret har utarbeidet, og det er dette man på seiltinget kan kommentere og eventuelt foreslå endringer til. Forslag til endringer skal det så stemmes over.
Når strategien er klarlagt, skal seiltinget vedta hvordan forbundets midler skal fordeles på ulike oppgaver. NSFs økonomi er sammensatt. En vesentlig del av midlene er øremerkete tilskudd som NSF mottar. Disse pengene er det allerede forutbestemt hva de skal brukes på. Men det er også en andel av midlene forbundet selv står fritt til å disponere.
Seiltinget skal vedta styrets fremlagte budsjett, som er på cirka 25 millioner kroner årlig, for de kommende årene. I forkant av budsjettet skal seiltinget også bli enig om hva seilforeningenes årskontinget til forbundet skal være. Styret vil fremlegge et forslag om at seilforeningene skal betale 190 kroner til NSF for alle medlemmene over 13 år og 50 kroner for medlemmer under 50 år. Seniorkontingenten foreslås dermed økt med 20 kroner, mens den for barn vil være uendret.
President Guro Steine tar gjenvalg
Seiltinget avsluttes så med diverse valg, der hvem som skal sitte i det nye styret, er det viktigste.
Valgkomiteen har nå avsluttet sitt arbeid med å finne kandidater og har fremlagt sitt forslag.
Sittende president, Guro Steine fra Drøbaksund Seilforening, foreslås gjenvalgt for fire nye år. Sittende styremedlem, Leif C. Middelhon fra Stavanger Seilforening, foreslås valgt som 1. visepresident, mens Nina Myhre fra KNS, som også er i inneværende styre, blir foreslått som 2. visepresident.
Som nytt styremedlem foreslås Tarjei Mo Batalden fra Bærum Seilforening. Hans kandidatur er blitt foreslått av hans egen forening.
Nåværende styremedlemmer, Inge Bøen (Ålesund), Kirsti Pettersen (Soon) og Marthe Enger Eide (Bærum) er ikke på valg.
Valgkomiteen foreslår at Sandra Åsle Hatch fra Fredrikstad Seilkforening og Henrik Wigers Larsen fra Bergens Seilforening velges inn som nye varamenn til styret.
Nåværende styremedlemmer Ole-Petter Pollen og Håvard Katle Fjon går dermed ut av styret.
Praktisk om deltagelse på seiltinget
Det er seilforeningenes og seilkretsenes delegater, samt det sittende styret som har stemmerett på seiltinget. Det er med andre ord ikke hvem som helst som kan melde seg på til seiltinget. Det er dessuten bestemmelser for hvor mange delegater en seilforening kan sende på seiltinget. Dette reguleres av hvor mange medlemmer foreningene har.
Fordelingen er slik:
- Under 200 medlemmer: 1 representant
- 200 – 499 medlemmer: 2 representanter
- 500 – 999 medlemmer: 3 representanter
- 1000-1999 medlemmer: 4 representanter
- 2000-2999 medlemmer: 5 representanter
- Over 2999 medlemmer: 6 representanter
- Seilkretser: 1 representant fra hver
Det er de enkelte foreningenes årsmøte eller styre som utpeker hvem de vil sende til seiltinget for å representere seg.
I og med at årets seilting foregår både fysisk og digitalt, vil all avstemming skje digitalt. Det skjer på plattformen GoPlenum – uansett om man er til stede fysisk eller følger seiltinget digitalt. Delegatene vil bli forklart hvordan dette foregår i praksis.
En viktig detalj er at alle som er fysisk til stede, må ha med seg mobiltelefon, nettbrett eller PC slik at de kan gjennomføre avstemningene via dem. Det vil ikke være noen form for fysisk visning eller opptelling av stemmene på årets seilting. Det er kun registrerte delegater som får «logg inn» i stemmesystemet, som kan avgi stemme.
Alle delegater fra foreningene må registreres på denne linken – uansett om de møter fysisk eller digitalt:
Og enda en viktig detalj: Delegatens e-post som legges inn i påmeldingen, må være den de benytter.
Fristen for påmelding til årets seilting er satt til søndag 5. mars.
Og til slutt en praktisk opplysning. Ingen som er til stede fysisk under seiltinget behøver å sulte eller ha med matpakke. Lunsj kan bestilles og har egen påmelding.
En viktig dag for seil-Norge – delta!
– Seiltinget er en viktig dag for seil-Norge, og vi håper på størst mulig engasjement slik at den kursen som stakes ut, i størst mulig grad er den kursen flesteparten i seil-Norge ønsker seg, sier generalsekretær i NSF, Per Christian Bordal.
Han håper derfor flest mulig av landets 119 seilforeninger og landets åtte kretser vil være representert på årets seilting – noe han mener bør være mulig med årets hybrid-løsning som gir mulighet for deltagelse uten at man behøver å reise noe sted.
Per Christian Bordal minner også om den forutgående klubbkonferansen, som finner sted samme sted dagen før (lørdag 11. mars fra kl 12:00 til 18:00). Den inneholder mange viktige temaer som han håper mange av delegatene på seiltinget vil ta med seg og la seg inspirere av.
– Jeg tror faktisk klubbkonferansen kan bli et lite momentum i norsk seilsport, sier Per Christian Bordal.
Les om hele klubbkonferansen: Programmet for klubbkonferansen er klart
Les også: Alle skal få være med! En idrett – like muligheter
Alle skal få være med!
KLUBBKONFERANSEN 2023 • Tema: En idrett – like muligheter: I Norges Seilforbunds visjon heter det: «Seilglede for alle». Hvordan skal vi klare å virkeliggjøre denne visjonen?
Seilglede for alle er en ambisiøs visjon som Norges Seilforbund stiler mot, og i den ligger det at det skal være like muligheter for alle til å kunne delta. I en slik visjon ligger det mange dimensjoner.
Vi kjenner visjonen «En idrett – like muligheter» aller best gjennom Stiftelsen VI, som kjemper for at parautøvere skal få like muligheter til å utøve sine idretter på linje med alle andre utøvere.
Stiftelsens aktiviteter har uten tvil ført til en større bevissthet rundt parautøvernes situasjon og deres muligheter til utfoldelse. Dette har igjen ført til endringer og forbedringer på flere områder. Når det gjelder seilsporten, er for eksempel paraseiling på vei til å bli en naturlig del av seil-Norge. En tilsvarende holdningsendring skjer internasjonalt.
Arbeidet som Stiftelsen VI har igangsatt, viser at det nytter å skape endringer dersom man virkelig vil og har ressurser å sette inn for å rokke ved gamle og gjerne fastlåste holdninger.
Paraseileren Bjørnar Erikstad, som nå er leder for Stiftelsen VI, kommer til Klubbkonferansen for å fortelle om arbeidet med paraidretten, men også for å inspirere og motivere til at «En idrett – like muligheter» også kan bli til «Seilglede for alle».
Seiling for dem som står utenfor
Stiftelsen Vindskift har i flere år jobbet for at grupper i samfunnet som sjelden eller aldri får ta del i seiling, får være med på å oppleve hva seiling er. I samarbeid med lokale seilforeninger og frivillige båteiere får innvandrere og ungdom anledning til å få en minnerik opplevelse ute på sjøen.
Hvert år får flere hundre være med gjennom Vindskifts arbeid, og dette arbeidet med å kunne gi «seilglede til alle» brer seg sakte, men sikkert ut i seilforening-Norge. Men farten kunne nok vært atskillig større.
Vindskift kommer til Klubbkonferansen for å fortelle om arbeidet sitt og hvordan lokale Vindskift-tiltak kan igangsettes. «Hjerterom på havet» er Vindskifts egen visjon.
Seilingens genuine verdi
Norges Seilforbunds tidligere sportssjef og en trener som har ført seilere frem til intet mindre enn ni OL, Jan Steven Johannessen, er nå engasjert av Frelsesarmeen der han bruker seiling som aktivitet og terapi for rusmisbrukere i prosjektet «Frisk seilas». Han jobber også med Jeløy folkehøyskole der seiling spiller en sentral rolle som friluftsaktivitet.
Jan Stevens virksomhet gir virkelig «like muligheter for alle» et innhold, og ikke minst får han hver dag bekreftet hvilket potensiale som ligger seiling som aktivitet når det gjelder samhold, samarbeid og mestringsfølelse. «Gjengen» hans møtes ukentlig for å seile og utvikle seg i en moderne RS 21. Frelesesarmeen har også en Colin Archer-skøyte som benyttes.
Jan Steven vil fortelle om dette arbeidet på Klubbkonferansen.
Like muligheter for alle
«Like muligheter» inneholder også et økonomisk aspekt – hvordan kan man legge best til rette for at flest mulig – uavhengig av familieinntekt – kan delta i seilforeningenes aktiviteter?
Hvordan kan man få ned kostnadsnivået og øke rekrutteringen? Eller – hvordan kan seilforeningene øke inntektene sine for på den måten tilby lavere kursavgifter og lavere startkontingenter?
Å gi flere «like muligheter» til å oppleve seilglede er en utvikling som kun har begynt. Nå er turen kommet til seilforeningene til å ta i et tak, og temaet under klubbkonferansen vil være hvordan de kan tilrettelegge for å kunne gi flere i samfunnet enn hva tilfellet er i dag, like muligheter til å delta på linje med alle andre seilere.
Og ikke minst: Hva kan Norges Seilforbund gjøre for å tilrettelegge dette arbeidet?
«En idrett – like muligheter» er en av syv bolker som vil bli løftet frem, belyst og diskutert under Klubbkonferansen i Oslo 11. mars.
Den første bolken, som er for trenere, starter kl. 10:00 – det øvrige programmet for klubbkonferansen starter kl. 12:00 og varer til kl. 18:00. Deretter blir det «after sail» og samvær for dem som ønsker det. Som avslutning blir det felles middag kl. 20:00.
Programmet til klubbkonferansen er klart
Det bør bli trangt om plassen på NSFs klubbkonferanse i Oslo 11. mars. Den har et program enhver entusiast i seil-Norge bør være interessert i.
– Ja, jeg håper virkelig mange vil delta på klubbkonferansen. Vi har et stort og viktig program, og jeg tror det som vil komme ut av innlegg og diskusjoner, vil kunne være med på å definere hva seil-Norge skal være i tiden fremover, sier generalsekretær Per Christian Bordal.
Det spesielle ved årets klubbkonferanse er at den holdes dagen før seiltinget, og det er all grunn til å tro at impulsene fra klubbkonferansen vil spre seg ut i seilting-salen når de endelige beslutningene om strategiplan og budsjett skal taes der. På den måten vil alle som brenner for norsk seilsport gjennom å delta på klubbkonferansen, få en indirekte innflytelse på kursen Norges Seilforbund skal sette i årene som kommer.
– Jeg vil utfordre både seilere og klasseklubbene til å delta i debattene på klubbkonferansen – i salen, i pausene, over en øl og under middagen. Skal de få de gode arrangementene som de ønsker seg, må de stille opp, sier Thomas Nilsson, som har vært med å sette opp programmet for klubbkonferansen.
Syv bolker med temaer
Programmet under klubbkonferansen består av syv bolker med hvert sitt tema.
1. Trenerseminar
Selve konferansen starter kl. 12:00, men trenerne vil «tjuvstarte» med et trenerseminar som begynner allerede kl. 10:00. Det vil skje i regi av NSFs breddekonsulent Emilie Kathrin Vabø og sportssjef Eirik Verås Larsen.
Der vil man blant annet snakke om hvordan trenerne kan jobbe sammen for å etablere en øvelsesbank, slik at alle trenere har et repertoar å ty til uansett hva slags forhold det er under treningene, og ikke minst kunne vite og plukke frem hvilke treningsøvelser som er best får å oppnå ulike effekter.
På planen står også et ønske om å kunne etablere et hovedtrener-forum, slik at de ansvarlige trenerne rundt om i seilforeningene får en tett dialog der det å samarbeide og dele erfaringer er en naturlig ting.
Eirik Verås Larsen vil si noe om hvordan fysikken spiller inn på prestasjonene, og hva som kreves av en jolleseiler med hensyn til fysikken.
Og så vil det bli anledning til å diskutere andre saker som trenerne er opptatte av.
2. Kurs og rekruttering
Når den egentlige klubbkonferansen starter klokka 12:00, vil et av temaene være hvordan seilforeningene selv kan gripe markedet og mulighetene som ligger i det å avholde kurs – og da ikke minst nybegynnerkurs og kunnskapskurs om seiling.
– Vi ser hvordan andre forbund og klubber tjener gode penger på slike kurs. Padleforbundet tjener for eksempel årlig over to millioner kroner på «våtkurs» som arrangeres rundt om i landet. Våtkursene er grunnleggende kurs i padling og sikkerhet. Klatreforbundet har et tilsvarende kurs i klatring som gir gode inntekter. På klubbkonferansen vil vi lufte og diskutere hvordan vi kan komme opp med noe tilsvarende for seilsporten, sier Per Christian Bordal.
Og i denne diskusjonen ligger det mye spennende. Hva slags kurs bør det være? Hvor teoretisk/praktisk bør det være? Hvordan kan NSF tilrettelegge for å kunne sette et stempel på kurset som «offisielt»? Og så videre.
Med andre ord – hvordan kan seilforeningene og seilforbundet gripe fatt i et marked som åpenbart allerede er der – og som er stort?
3. En idrett – like muligheter
I visjonen «En idrett – like muligheter» ligger det mange dimensjoner. Vi kjenner visjonen aller best gjennom Stiftelsen VI, som kjemper for at parautøvere skal få like muligheter til å utøve sine idretter på linje med alle andre utøvere.
Stiftelsens aktiviteter har ført til en større bevissthet rundt parautøvernes situasjon og muligheter til utfoldelse – noe som igjen har ført til endringer og forbedringer på flere områder. Når det gjelder seilsporten, er paraseiling på vei til å bli en naturlig del av seil-Norge. Men mye gjenstår.
«Like muligheter» inneholder også et økonomisk aspekt – hvordan kan man legge best til rette for at flest mulig – uavhengig av familieinntekt – kan delta i seilforeningenes aktiviteter?
Det er også andre grupper i samfunnet som seiling tradisjonelt ikke er oppnåelig for, men i de senere årene har det skjedd en utvikling. Klubbkonferansen vil trekke frem noen av pioner-aktivitetene som er igangsatt. Ikke minst har disse prosjektene vist hvilke positive verdier seiling har som aktivitet.
Å gi flere «like muligheter» er en utvikling som kun har begynt. Nå er turen kommet til seilforeningene til å ta i et tak, og temaet under klubbkonferansen vil være hvordan de kan tilrettelegge for å kunne gi flere i samfunnet enn hva tilfellet er i dag, like muligheter til å delta på linje med alle andre seilere.
4. Ny aktiviteter og «seil-samfunn»
Seilsporten er i utvikling – både når det kommer til teknisk utstyr og nye båttyper, men også når det kommer til folks holdninger til bruk av tid – til egne aktiviteter og til frivillighet.
Hva er det egentlig som skjer og hvordan kan seilsporten tilpasse seg denne utviklingen? Det vil stå som sentrale problemstillinger i denne bolken av klubbkonferansen.
– Vi har fått foiler på både brett og joller – og med det en ny type seiling. Vi har fått ungdomsligaen og foreningseide båter. Kiting er blitt en del av seilsporten som vi ennå ikke har evnet å ta tak i. Vi ser også at det oppstår uorganiserte fellesskap og gjenger som møtes og seiler når det er vind, sier Per Christian, og fortsetter:
– Vi må se på hvordan vårt tradisjonelle foreningsformat kan møte disse utfordringene, og hvordan seilforeningene kan gjøre seg interessante for disse ulike gruppene.
5. Det gode arrangementet
Mye har lett for å følge gamle rutiner. Vi gjør gjerne det samme som vi alltid har gjort. Også i Norges Seilforbund.
– Dommerseminarene vi har hatt i vinter, har på mange måter vært en aha-opplevelse. De har avdekket hvor lite samarbeid det ofte er mellom de ulike rollene i et regatta-arrangement. Resultatet er gjerne arrangementer som ikke er optimale. Vi er rett og slett for dårlige til å gi bestillinger og stille forventninger til hverandre, sier generalsekretær Bordal.
Han nevner NSF selv som et dårlig eksempel. NSF, som er «eier» av alle norgesmesterskapene, ber klasseklubber og seilforeninger søke om å få tildelt NM-arrangement. Så skjer det en tildeling.
– Men så gjør ikke NSF noe mer. NM-et går sin gang. Vi bør jo også sende en bestilling sammen med tildelingen. Hva ønsker vi å få ut av et NM?
Per Christian ser frem til en interessant og givende diskusjon om «Det gode arrangementet».
6. Seiler turseilere sin egen sjø?
Turseilerne utgjør den største gruppen innenfor den samlede medlemsmassen til seilforeningene i Norge. Men vies de den samme oppmerksomheten som størrelsen på denne gruppen skulle tilsi? Norges Seilforbund har ulike utvalg og komiteer for ulike aktiviter og områder, men ikke noe «turseilerutvalg». Burde ikke NSF ha det?
Turseilernes rolle og posisjon i seil-Norge, og ikke minst hva slags tilbud seilforeningene har til dem, vil være temaet i denne delen av klubbkonferansen. Noen tilbud finnes, som for eksempel Seil UT, men kan det være mer? Og hva ønsker turseilerne selv?
Og ikke minst: Kan det å vie turseilerne større oppmerksomhet føre til medlemsvekst i seilforeningene?
7. Hvordan kan NSF bidra til å spre seilglede?
Norges Seilforbunds visjon er «Seilglede for alle» med tilføyelsen «i et rent hav».
– En visjon kan lett bare bli glansete ord, men i denne bolken håper vi å få mange innspill til hvordan vi som forbund for seilerne best kan tilrettelegge og hjelpe foreningene i deres arbeid med å spre seilglede og tilrettelegge deres virksomhet, sier Per Christian.
Denne bolken blir en avsluttende «work shop» der man ikke minst håper å engasjere salen til å gi innspill.
– Seilforeningene er NSFs medlemmer, så hvordan kan vi som forbund best tjene medlemmene våre? Det er noe av det vi håper å få innspill til – og det er vel også dette som er den røde tråden for hele seminaret: Hvordan kan vi sammen hjelpe hverandre til å skape «seilglede for alle», avslutter generalsekretær Per Christian Bordal.
Innledere, panel og diskusjon
Hver av bolkene vil bestå av en innledning om temaet fra scenen. På scenen vil det også sitte et panel av utvalgte «fagfolk» som vil innlede en diskusjon som man etter hvert også håper å trekke salen inn i.
Henrik Wigers Larsen vil være ordstyreren som loser innledere, panel og sal igjennom hele klubbkonferansen.
Og etter at klubbkonferansen er avsluttet, blir det felles middag for alle som vil være med.
– Vi håper alle trenerne som er med på trenerseminaret også blir med videre i klubbkonferansen, og vi håper at flest mulig av delegatene som skal på seiltinget dagen etter, også vil følge klubbkonferansen. Og så håper vi mange «frie sjeler» og folk som brenner for seilsport rundt om i seilforeningene tar turen til Oslo for å delta på klubbkonferansen.
– Jeg tror faktisk den kan bli et lite momentum i norsk seilsport, sier Per Christian Bordal.
Klubbkonferansen foregår lørdag 11. mars 2023 i lokalene til Braathen Eiendom i Dronning Eufemias gate 16 i Bjørvika i Oslo, og den foregår kun i fysisk form. Det blir med andre ord ingen mulighet for deltagelse på Teams.
Det koster 295 kroner å delta på konferansen, og prisen inkluderer enkel servering under konferansen. Deltagelse på middagen lørdag kveld koster 895 kroner per person.
Du kan melde deg på klubbkonferansen her.
Tid, sted og kostnad
Den første bolken for trenerne starter kl. 10:00 – det øvrige programmet for klubbkonferansen starter kl. 12:00 og varer til kl. 18:00. Deretter blir det «after sail» for dem som ønsker det – og så starter middagen kl. 20:00.
Søndag 12. mars kl. 10:00 begynner seiltinget for de delegatene som seilforeningene har utpekt til å representere seg. Ved siden av å møte opp fysisk, kan deltagelse på seiltinget også skje via Teams.
– Det vil gjøre det mulig for alle seilforeningene i landet til å delta på seiltinget, sier Per Christian Bordal.
Stjernelag av trenere til NSFs vårsamling
NSF kan by på et svært sterkt trenerlag under vårsamlingen i Moss 25. og 26. mars. Samlingen er for klassene ILCA 4, 6 og 7, iQFOiL, WASZP, RS Feva, RS Venture og 29’er.
Det kan være fristende å skrive: «Har trenere, men mangler seilere» så langt om NSFs tradisjonelle vårsamling i Moss 25. og 26. mars. Påmeldingen har åpnet og store deler av trenerkabalen er allerede klar. Og det er ikke hvilke som helst trenere som kommer til Moss denne gangen.
Her er stjernelaget:
- Mathias Mollatt
- Frode Jørstad
- Frank Kirkeland
- John-Øivind Garvik
- Eline Elnan
- Mads Severin Hassum Olsen
- Alexander Dahl Høgheim
- Arthur Ulrichsen
I tillegg kommer alle årets trener 2-kandidater som vil ha en av sine praksis-helger under samlingen. De vil stå for regatta-arrangementene og være dommere. Seilerne på vårsamlingen vil med andre ord ikke mangle ekspertise som kan rettlede, lære bort og by på gode råd før den kommende sesongen!
– Vårsamlingen er en super måte å starte sesongen på for seilere på alle nivåer, og en eventuell fin oppkjøring til samlinger og regattaer i påsken, sier Emile Kathrin Vabø i NSF.
Hun er ansvarlig for samlingen, som er blitt en tradisjon for Norges Seilforbund.
Prisen for samlingen er kr 850 pr person ved påmelding før 12. mars. Beløpet inkluderer trening og felles middag lørdag. Mat utover fellesmåltidet må seilerne selv ordne. Det samme gjelder innkvarteringen for tilreisende. NSF har gjort en avtale med Moss hotell, der koden VÅR2023 gir rabatt. Ved deling av firemannsrom kommer man ned i 500 kroner per natt per person inklusive frokost.
Det er med andre ord en overkommelig pris – ikke minst om lokale seilforeninger også velger å gi sine ivrigste seilere litt støtte – til å få en «kick start» på seilsesongen.
Mer informasjon er tilgjengelig på vårsamlingens Manage2Sail-side der man også kan melde seg på.
På samlingen i 2022 deltok det i alt 99 seilere.
Med de gode trenerressursene som er blitt samlet til årets samling, håper NSF på tilsvarende gode deltakelse – og aller helst at «drømmegrensen» på 100 skal brytes.
Norske seilere klare for start på Lanzarote
11 norske seilere er klare til å ta fatt på Lanzarote International Regatta sammen med 356 andre seilere fra 38 nasjoner.
Lanzarote International Regatta som starter i dag, arrangeres i to avdelinger. Først fra 10. til 13. februar for OL-klassene 470 Mix og 49er/49er FX – og deretter for foilklassene Nacra 17 og iQFOiL fra 14. til 17. februar.
I 49er FX deltar begge de to norske lagene: Helene Næss og Marie Rønningen fra Tønsberg og Pia Dahl Andersen og Nora Edland fra KNS. De skal bryne seg mot 28 andre lag med de siste to års verdensmestere, Odile van Aanholt/Annette Duetz fra Nederland, i spissen. På deltagerlisten er også de regjerende olympiske mestrene, Martine Grael/Kahena Kunze fra Brasil, så det er lite å utsette på kvaliteten på 49er FX-feltet.
Regattaen vil med andre ord gi de to norske lagene en god pekepinn på hvor de nå står i det internasjonale bildet. Dog: Helene og Marie er imidlertid tvunget til å ta det litt forsiktig ettersom Helene fortsatt ikke er helt bra etter at hun skadet hodet sitt for noen uker siden da de sist var og trente på Lanzarote.
– Vi vil forsøke å stille til start i noen av seilasene, skriver de på sin Facebook-side.
Spennende 470 Mix-debut
I 49er stiller det ikke noe norsk lag denne gangen, mens Norge derimot er representert i 470 Mix. Julia Jacobsen og Emil Forslund fra KNS stiller til start i sin første, store internasjonale regatta. De er ikke med på landslaget, men har engasjert egne trenere, og regattaen på Lanzarote vil vise hva deres intensive satsing har ført til så langt.
470-klassen ble olympisk i 1976 – og da som en åpen klasse der man kunne stille med alle mulige kombinasjoner av kjønn. Senere ble det to separate klasser, én OL-klasse for damer og én for herrer, mens 470 fra og med OL i 2024 vil være en mix-klasse med en av hvert kjønn om bord. Om rormannen skal være dame eller herre, er åpent, og så langt er det ingen skreven regel om hva som lønner seg.
Om bord i den norske båten er Julia rormann mens Emil står i trapes.
I likhet med i 49er FX vil konkurransen i 470 Mix være knallhard. I alt deltar 34 lag med de tyske verdensmestrene Luise Wanser og Philipp Autenrieth i spissen. Svenskene har tradisjonelt vært gode i denne klassen, og sølvmedaljør fra OL i Japan, Anton Dahlberg, stiller med ny makker i Lovisa Karlsson.
Foilerne starter på tirsdag
Når tomannsjollene er ferdige med sin regatta, fortsetter de foilende klassene Nacra 17 og iQFOiL. Etter at Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen valgte å gi seg for et år siden, har ikke Norge lenger noen seilere i Nacra 17.
I iQFOiL for herrer stiller Johan Fiskvik Mjøen fra KNS som eneste norske deltager. I dameklassen deltar derimot hele fire seilere: Helle og Tuva Oppedal fra Sola og KNS-seilerne Mina Mobekk og Oda Sverre. Helle og Mina er på det norske landslaget i seiling.
Med sine nærmere 370 deltagere fra 39 nasjoner er Lanzarote International Regatta på rekordtid blitt en stor, internasjonal regatta. Den vokste frem under koronapandemien, for mens mye annet lukket ned ellers i verden, åpnet øyfolket utenfor Afrika-kysten dørene og inviterte til trening og regattaer. Mange seilere dro dit, og dermed oppdaget de også Lanzarotes velegnethet som et sted å kunne seile og trene for fullt om vinteren.
Korona-grepet har ført til at Lanzarote nå er blitt et svært populært sted for seilere å trene – og nå også å seile regatta.
Roller og relasjoner i regatta-arrangementer
Det stunder mot nok et spennende seminar torsdag 9. februar kl 18:00 på Teams. Stikkord er roller og relasjoner i et regatta-arrangement – og: Hva skal til for å skape en god stemning?
– Denne gangen har vi også med oss to veldig spennende innledere, som denne gangen vil snakke om ulike roller og rolleforståelse under et arrangement. Spesielt vil det handle om dommerrollen ved direktedømming og de ulike aktørene – seilere, arrangører, foreldre etc. – og deres forventninger til dommeren, sier seminaransvarlig, Iens Ludvig Høst i Norges Seilforbund.
Til denne kvelden har han fått med seg Jan Spurkeland, som er spesialist i relasjonsledelse, og Esben Keim, som er en av Norges syv praktiserende banedommere.
Få med deg verdifull kunnskap
– Jan Spurkeland er en virkelig guru i Norge når det gjelder kunnskap om relasjonsbygging, og han er benyttet av mange andre særforbund og av mange bedrifter i næringslivet. Han vet hva det vil si å fylle relasjonene med innhold, og så er han ikke minst en formidler. «Jeg er mine relasjoner», er noe Jan prediker, forteller Iens Ludvig.
– Jeg vil si det så sterkt at torsdagens seminar bør alle som er opptatt av å skape gode arrangementer, få med seg. For selv om dommerrollen står i sentrum, vil Jan Spurkeland dele mye verdifull kunnskap om hvordan vi skal forholde oss til andre mennesker og skape en god stemning under et arrangement, sier Iens Ludvig Høst.
Dommer og seiler
Esben Keim er seiler og dommer, men i sitt yrkesliv til daglig jobber han også som coach for ledere og team for å få dem til å fungere godt sammen – noe som er høyst relevant i denne sammenhengen..
– Litt erfaring derifra kommer jeg også til å ta med meg til seminaret, sier han.
At han dessuten er både seiler og dommer, gjør sitt til at han kan belyse dommerrollen fra to kanter.
– Jeg er den eneste av de syv banedommerne i Norge som også er aktiv seiler, og det tror jeg blant annet gjør at når jeg er dommer, så forstår jeg seilingen godt og hva som skjer. Jeg er også opptatt av at situasjoner ute på banen skal føre til læring, så derfor mener jeg det er viktig å snakke om dem med seilerne med en gang seilasen er ferdig. Feed back er mest effektiv når den er umiddelbar. Behandler man situasjonen om kvelden etterpå, er mye glemt. Da går læringen ned og frustrasjonen opp, sier han.
Den gode stemningen
– Jeg gleder med til å høre på Jan og Esben som i kraft av kunnskapen og erfaringen de besitter, vil ha mye nyttig å formidle – noe som igjen vil kunne bidra til å heve kvaliteten og stemningen på regatta-arrangementene vi avholder rundt om i landet, sier Iens Ludvig.
– Får vi tid vil vi avslutte kvelden med litt gruppearbeid der hvilke forventninger vi har til dommeren i et arrangement, vil være temaet, avslutter han.
Seminaret som foregår på Teams – du finner linken her – er det tredje seminaret i en rekke på fire. Det neste finner sted torsdag 9. mars.
Samarbeidsprosjekt gir seilsporten nye muligheter
Samarbeidet mellom Olympiatoppen og ti, små idretter i prosjektet «Summit 2024», gir nå resultater. At Kongsberg Gruppen er kommet inn som partner, gir seilsporten nye muligheter.
At sportssjef Eirik Verås Larsen nylig kunne gå ut og søke etter en ny landslagstrener til damelaget i iQFOiL, er en direkte konsekvens av Summit 24-samarbeidet.
– At Kongsberg Gruppen nå er blitt partner til Summit24, er fantastiske nyheter for norsk seiling. Det gjør at vi kan øke aktivitetsnivået fremover. At vi kan søke etter en landslagtrener for IQFOiL damer er en direkte konsekvens av det gode arbeidet som er gjort med Summit 2024, og at Sparebankstiftelsen DNB og KONGSBERG nå er partnere, sier Eirik.
– Med denne nye stillingen ønsker vi en person som kan bygge et sterkt lag for de nærmeste årene og sette den treningskulturen som skal kjennetegne norsk iQFOIL-seiling. På landslaget er det i dag kun tatt ut to kvinnelige IQfoil utøvere, Mina Mobekk og Helle Oppedal. Den nye landslagtreneren skal jobbe med en større gruppe enn bare disse to landslagutøverne, fortsetter han.
KONGSBERG er et internasjonalt, ledende globalt teknologiselskap som leverer oppdragskritiske systemer og løsninger med ekstrem ytelse for kunder som opererer under ekstremt utfordrende forhold. Det har 11 000 ansatte i 40 land og en samlet omsetning på 27,5 milliarder kroner.
– Det at Kongsberg Gruppen er et høyteknologisk selskap, håper vi også å kunne bruke inn i vårt Sport Science-prosjekt, sier Eirik Verås Larsen.
Skal gi ti idretter et internasjonalt løft
Tore Øvrebø, toppidrettssjef ved Olympiatoppen, sier dette om samarbeidet:
– Å vinne på den internasjonale arenaen krever dedikasjon og besluttsomhet i verdensklasse. Som med våre olympiere, er også Kongsberg Gruppen et flaggskip som går foran og viser hva som skal til for å nå helt opp internasjonalt. Jeg er veldig glad for å ha Kongsberg Gruppen med på laget frem mot Paris i 2024, og at vi sammen skal tilrettelegge for prestasjoner i verdensklasse.
Idrettene som inngår i Summit 2024 er svømming, kampsport, padling, triatlon, seiling, roing, bryting, skyting, skateboard og bordtennis. Gjennom å være partner for Summit 2024 blir Kongsberg Gruppen også sponsor for særforbundene som er del av satsningen.
– Norge har lange og stolte tradisjoner innen idretten, og som en relativt liten nasjon har vi klart å hevde oss i kamp mot langt større nasjoner i de olympiske leker. Den norske modellen med samarbeid på tvers, enten det er i idretten eller i næringslivet, har vært en bærebjelke for at Norge har lykkes internasjonalt, sier Geir Håøy, konsernsjef i Kongsberg Gruppen.
– Summit 2024 er et dugnadsprosjekt som både skal styrke toppidrettsprestasjoner og dyrke mangfoldet av idretter. De ti idrettene som er med på prosjektet er grener som har begrenset med ressurser, men med toppmotiverte utøvere som trener og legger ned minst like mye innsats som de mer profilerte grenene. Den dugnaden skal vi i Kongsberg Gruppen være med å bidra til, sier Håøy.