Er det et spørsmål samtlige seilforeninger i landet har felles, så er det nettopp dette. Derfor bør alle landets seilforeninger ha et lyttende øre inn til NSFs økonomiseminar som foregår 4. desember kl 19:00.

De fleste seilforeningene sliter med å skaffe penger til alt hva de kan ha lyst til å gjøre for medlemmene sine. 

– Men mulighetene finnes, sier Tom Tveita i Åsane Seilforening, som vil lede foreningsseminaret søndag 4. desember,

Det vil handle om økonomi og finansering i seilforeningene. Opptak av seminaret finner du her.

Veien til midlene

Veien til midlene er imidlertid ikke åpenbar; den kan være kronglete. Man må finne frem til hvor pengene finnes, og man må ta de rette skrittene når man tilnærmer seg kilden.

– Jeg vil i hovedsak snakke om hvordan man kan finansiere aktivitet, og hvordan man skal gå frem for å finne de støtteordningene man kan søke på. Jeg skal også forsøke å avlive noen myter – og å vekke til live engasjement. For det er helt klart; foreningene kan ikke sitte med hendene i fanget.

For å konkretisere hva han har i tankene vil Tom Tveita ta utgangspunkt i to ulike seilkretser, Vestland og Vestfold. De drives på vidt forskjellige måter – med svært forskjellig økonomisk resultat. Han vil også vise til eksempler i egen forening.

– Jeg mener seilforeningene må stille et langt større krav til kretsleddet – både seilkretsen og idrettskretsen.

Tom sier at kretsleddet kan sitte på viktige støtteordninger man ikke får tilgang til – eller som kretsen kanskje ikke en gang vet om at finnes. 

– Da må det initiativ til for å finne og vekke til live de mulighjetene som finnes i både det private og offentlige apparatet, mener Tom.

Han forteller videre at han har gjort et forsøk på å kartlegge ulike støtteordninger som eksisterer rundt om i landet. Dette vil han fortelle om. Han vil også fortelle om viktigheten av å sette opp et riktig budsjett som omhandler alle kostnadene man har for å gjennomføre en aktivitet. 

– Mange som setter opp søknader, lurer seg selv, mener han.

Det å skrive selve søknaden er egentlig det enkleste i hele prosessen.

– Det er bare å sørge for at alle kriteriene som skal oppfylles, er krysset av.

Et viktig seminar

I tillegg til Tom Tveita vil Inge Bøen gå igjennom finansiering av det nye anlegget til Ålesunds Seilforening, Torstein Busland fra Norges Idrettsforbund vil snakke om utstyrsstøtte og om momsrefusjon. Trond Sejersted Bødtker vil fortelle om hvordan Kragerø Seilforening fikk 300 000 kroner til sommeraktiviter i foreningen, og hva dette førte med seg av nytt liv i foreningen.

– Usikkerheten rundt hvor og hvordan man kan søke støtte er stor i mange av seilforeningene, og derfor er dette seminaret veldig viktig, mener utdanningsansvarlig i NSF, Iens Ludvig Høst.

Dette er Tom Tveita enig i.

– Norges Seilforbund har jo en begenset økonomi, og det blir ikke stort på hver forening om de skal fordeles ut til de over hundre seilforeningene som finnes. Derfor mener jeg at det viktigste seilforbundet kan gjøre, er å bidra til å hjelpe foreningene til å finne veien til de pengene som finnes ute i det offentlige og det private. Og det er nettopp hva dette seminaret vil forsøke å bidra til.

Med andre ord; økonomi- og finansieringsseminaret søndag 4. desember kl 19 på Teams er et seminar der alle landets seilforeninger bør være representert med et lyttende øre og engasjement,

– Ja, vi vil veldig gjerne få til en dialog og få innspill fra de som deltar, sier Tom Tveita.

Ungdomsligaen ble en knallsuksess i årets sesong der hele 22 ungdomsliga-lag deltok. I 2023-sesongen vil det være plass til 30 lag, men soørsmålet er om den grensen sprenges?

I løpet av to stevner deltok det 22 lag i ungdomsligaen. Det var langt flere enn hva man hadde forventet i denne første prøvesesongen. Tilbakemeldingene forteller om at ligaen ble veldig godt tatt i mot av ungdommene som deltok.

– Vi ser det ikke som usannsynlig at vi vil komme opp i de 30 lagene vi har gjort plass til i 2023, sier prosjektansvarlig for seilsportsligaen, Magnus Hedemark.

I 2023 vil det bli to stevner, og begge vil bli avholdt etter sommerferien. I motstetning til i år hvor det ble avholdt to separate stevner, vil årets to stevner telle sammenlagt. Ungdomsligaen er i likhet med seilsportsligaen en konkurranse mellom foreningslag, men i ungdomsligaen kan en forening stille med flere lag. Det vil også i 2023 være mulighet til å stille lag sammensatt av seilere fra forskjellige foreninger. Dette er primært for å gi mindre seilforeninger anledning til å delta

Ut over de 22 som var med i 2022, har det dukket opp flere foreninger som har flagget at de ønsker å stille lag. Magnus Hedemark er også blitt kontaktet av danske og svenske lag som kunne tenke seg å delta.

– Vi har allerede åpnet påmeldingen til ungdomsligaen, og vi vil veldig gjerne at de foreningene som ønsker å stille lag, melder seg på slik at vi kan kartlegge interesse og behov. Får vi en god oversikt, vil vi kunne foreta eventuelle justeringer slik at vi kan få lagt listen for ungdomsligaen 2023 på riktigst mulig sted, sier Magnus Hedemark.

Påmelding.

Hermann Tomasgaard er vel hjemme igjen fra ILCA 7-EM i Hyères med en 7. plass i bagasjen. – Jeg er godt fornøyd med seilingen og formen, sier han.

Selv etter et lengre opphold fra internasjonal seiling, viste Hermann Tomasgaard at han hører hjemme i ILCA 7-klassens aller øverste sjikt. Etter lenge å ha vært blant de fire beste innledningsvis i mesterskapet, falt Hermann litt av mot slutten. 7. plassen er han derfor ikke helt happy med. Seilingen og den fysiske og tekniske formen er han derimot godt fornøyd med. 

– Jeg tok en lang pause etter OL og har ikke seilt så mye det siste året. Derfor er jeg veldig forøyd med at det fysiske og tekniske fortsatt er på plass, og at jeg seiler like godt som før. Men jeg merket at jeg manglet regattatrening, og det er en del småting som jeg derfor må fikse på i treningen fremover, sier han.

Det ble hurra-meg-rundt

For de ialt 169 deltagerne i ILCA 7-klassen startet mesterskapet med frisk og stødig vind. Deltagerne ble inndelt i tre grupper som ble endret hver dag under mesterskapets tre første dager med kvalifiseringsseilaser. Etter kvalifiseringen ble feltet, basert på sammenlagtrekkefølgen, delt inn i gull-, sølv- og bronsefelt.

I kvalifiseringen markerte de beste seilerne seg med stødig seiling og jevne plasseringer. Hermann var en av dem som viste stabilitet i toppen, og etter kvalifiseringen lå han på 3. plass sammenlagt. Aller best var briten Michael Beckett, som Hermann har konkurrert med siden han var 16 år. Beckett var i en klasse for seg med tre førsteplasser og en annenplass som tellende resultater. Hermann hadde plasseringene 1-3-6-3.

Da finaleseilasene begynte, begynte også resultatene til alle seilerne å hoppe og sprette.

– For det første var konkurransen i finalen tre ganger hardere enn i kvalifiseringen ettersom alle de beste var samlet i ett felt. Dessuten endret vinden seg. Vinden løyet og kom fra land. Det betød at kald vind fra fjellene, der det snødde, blåste ut over et hav som fortsatt var godt og varmt. Det ga ekstremt ustabile forhold med mange og store vindskift, forklarer Hermann.

Det ga seilerne svært utfordrende forhold, og selv for de beste ble det vanskelig å holde seg konsistent i de fremste rekkene. Mange gikk på en eller flere glipper. Blant dem var suverene Michael Beckett som måtte tåle både en 22. og en 23. plass – noe han tapte EM-tittelen på. For Hermanns del røk det på både en 21., en 32. og en 35. plass i finalen.

– For min del ble jeg nok litt for opphengt i å seile på kompasset og kursene det ga meg. Jeg var ikke åpen nok til å se meg rundt og se hva som kom nedover banen av vind. Og dette surret jeg meg noen ganger bort på, forteller Hermann om sin egen seiling.GODE RÅD: Hermann er innom coach-RIB-en og får gode råd av trener Anton Garotte. FOTO: Eirik Verås Larsen.

Et gult, hemmende flagg

En annen del av seilingen han ikke helt fikk til, var lensene.

– Jeg fikk et gult flagg på lensen allerede i den første seilasen. Det må tilskrives at det var lenge siden jeg hadde seilt regatta og ikke var vant med å ha en jury som fulgte med meg bak. Og etter det flagget slet jeg med å seile godt på lensene. Jeg ble litt stresset. Så lensene må jeg komme meg inn i igjen på treningen fremover.

Et gult flagg er en advarsel til seileren om at rocking og pumping på lensen har vært litt over den tillatte grensen, og dersom seileren blir tatt på nytt for det samme, vanker det et rødt flagg som betyr at man ikke får fullføre mesterskapet. Så konsekvensen er brutal, og absolutt noe man kan bli stresset av.

Den kypriotiske veteranen Pavlos Kontides ble til slutt europamester foran briten Beckett og Hermann Tomasgaards finske treningspartner gjennom mange år, Kaarle Tapper. 

– Kaarle klarte å seile seg inn til gode nok resultater under de vanskelige forholdene. Det klarte ikke jeg helt denne gangen, sier Hermann.

At han kom på syvende plass med den tellende resultatrekken 1-3-6-3-2-18-32-10-21 sier sitt om hvor stor variasjon det var i alle seilernes resultater i dette mesterskapet.

Norske resultater

Hermanns bror, Uffe, ble nest beste norske seiler på 37. plass. Også han kvalifiserte seg for gullfeltet. Theodor Middelthon havnet i sølvfeltet og ble nummer 64 sammenlagt. Christoffer Sørlie havnet i bronsefeltet, men fikk en god opplevelse der. Han mestret forholdene godt og var aller best i bronsefeltet.NEST BEST: Hermanns bror, Uffe Tomasgaard kvalifiserte seg også for gullfinalen. FOTO: Yepa Photography

Line Flem Høst var enslig norsk svale i damenes ILCA 6-klasse. Hun endte på 23. plass – en prestasjon hun ikke selv var helt fornøyd med.

– Det er ikke akkurat en plassering jeg hadde siktet mot, men jeg får ta med meg mye god læring fra EM-uken i Hyères videre. Nå er det på tide med en lengre periode med trening og forbedring slik at jeg kan slå tilbake i neste sesong, skriver hun på sin Facebook-side, Line Flem Høst Sailing.KOMMER TILBAKE: Line Flem Høst var ikke helt fornøyd, men hun lover å slå tilbake. FOTO: Yeta Photography

Mye trening før nytt EM

Hermann forteller at han selv nå skal ta en pause frem mot jul. Rett over på det nye året settes kurs for Cadiz, der han skal tilbringe mye treningstid sammen med sin internasjonale treningsgruppe. I Cadiz skal formen finpusses frem mot klassens neste EM, som kommer allerede i mars i Andora i Italia. Deretter følger den store regattaen i Palma på Mallorca rett før påske. Og med den starter OL-uttagningen.

– Det blir mye regattaseiling denne våren, så jeg føler meg ganske trygg på at jeg skal få på plass de siste detaljene når det gjelder regattaformen og finne tilbake til teknikken på lens igjen, sier Hermann Tomasgaard.

Søndag 27. november bør alle trenere, 29er-seilere og RS Feva-seilere – ja, egentlig alle tomannsjolleseilere – krysse av i almanakken. Da skal Mathias Berthet og Jeppe Nilsen snakke om 29er-seiling.

Dette er i utgangspunktet et fagseminar rettet mot NSF-utdannende seiltrenere, men det vil også være nyttig for alle som ønsker å lære mer om 29er-seiling og samspillet mellom rormann og gast i en tomannsjolle. Her blir det mye kunnskap å hente for trenere, utøvere , foreldre og annet støttepersonell.

– Det er veldig hyggelig å bli spurt og jeg gleder meg til å fortelle om 29er-seiling. Selv har jeg jo seilt mest, men jeg har også fungert litt som trener. Så Jeppe og jeg skal forsøke å gi fra oss så mye kunnskap som mulig, sier Mathias Berthet.

Team-arbeidet blir viet oppmerksomhet

Han synes 29eren først og fremst er en veldig morsom båt å seile, og noe av det fine med den, synes han, er at alle kan lykkes med den. Det er ulike egenskaper som kreves for å få til seilingen i lite vind og mye vind, og på kryss og på lens. Alle vil kunne finne sine egne styrker i en 29er. Han betegner 29eren også som en båt som gir god respons når man gjør noe riktig, men at den også er teknisk utfordrende. Det er en båt der seilerne har litt av hvert å strekke seg etter – og trenerne mye å jobbe med.

– Vi kommer til å vie team-arbeidet mellom rormann og gast mye oppmerksomhet. Det er en viktig del av det å lykkes, og det er noe som krever mye trening. Jeg synes 29er-klassen er en super ungdomsklasse der man får en veldig god forståelse av det å seile med tre seil og det å jobbe sammen som et lag.

Lærdommen Mathias og Jeppe kommer med i så måte, vil trolig ikke bare være nyttig for 29er-seilere, men for alle tomannsjolleseilere.

Mathias Berthet har vært medforfatter i boken «The 29er Manual» som han vil trekke frem elementer fra under seminaret. Han har også med seg et utvalg av videoer som viser tekniske detaljer, som han vil vise.

– Jeg skal forsøke å lage en struklturert oversikt med linker og henvisninger som deltagerne på seminaret vil få med seg. Der vil de kunne finne ytterligere informasjon og kunnskap om 29er-seiling.

Tips til trenerne

– For trenerne spesielt vil jeg trekke frem noen hovedpunkter og holdepunkter de bør ha som fokus i treningen. Det er veldig lett å henge seg opp i detaljer og la seg avspore av dem, derfor tror jeg det er nyttig og ha noen viktige hovedområder man i utgangspunktet bør konsentrere seg om som trener.

Mathias sier at det er noen hovedområder som vil gi seilerne rask, god og grunnleggende fremgang når de mestres, og at dette er det viktig for trenerne å vite om.

– Vi tar veldig gjerne i mot spørsmål underveis, så de som skal delta må gjerne forberede spørsmål allerede nå. Vi håper på mange spørsmål og mye diskusjon, sier Mathias Berthet.

Seminaret avholdes digitalt på Teams søndag 27. november og det starter kl 19:00. Det er kostnadsfritt og åpent for alle. Og: Her er linken inn til møtet!

Det er også verdt å nevne at Mathias Berthet har vunnet VM i 29er flere ganger – så her er Norge heldige i å ha en av de fremste ekspertene på 29er-seiling som finnes, så dette er en sjanse du ikke bør gå fra deg. Allerede 3. desember setter Mathisa og Jeppe kurs for Vilamoura i Portugal for å trene videre i 49eren sin. Sesongens mål er å nasjonskvalifisere Norge for OL i 49er-klassen.

Flere nye seilforeninger ønsker å bli en del av seilsportsligaen. Det vil bli kamp om de fire ledige plassene i 1. divisjon til neste år.

Etter årets sesong i seilsportsligaen må fire seilforeninger ut i kvalifisering for å kunne beholde plassene sine i 1. divisjon. Det er imidlertid flere seilforeninger som allerede har flagget interesse for å bli med i seilsportsligaen til neste år. Det betyr at det vil bli kamp om de fire ledige plassene.

NTNUis 2. lag, Asker, Bodø og Bærum Seilforening kom på de fire nederste plassene i årets 1. divisjon. Det betyr at de må kjempe mot eventuelle nye lag om plassene i 2023-sesongen. Det vil si – når det gjelder andrelaget til NTNUI, så vil de kun få plass dersom det mangler et lag i divisjonen. – slik det gjorde i år. NTNUI har allerede et lag solid plassert i eliteserien.

Christianssands og Stord Seilforening har allerede flagget at de ønsker å kjempe om de fire ledige plassene. Men også i Åsane, Haugesund og Bergens Seilforening snakkes det om å stille lag. Det betyr at kvalifiseringsstevnet som vil bli avholdt i forkant av neste års ligasesong, vil kunne bli rekordstort.

Påmeldingen til kvalifiseringsstevnet er allerede lagt ut på Manage2Sail.

29er-seminaret som var planlagt avholdt kommende søndag (20. november) er utsatt i en uke – til søndag 27. november.

Fagseminaret om 29er-seiling er i første omgang myntet på trenere, men det er gratis og åpent for alle. Seminaret holdes på Teams.

– Ja, selv om målgruppen for seminaret først og fremst er trenere, er jeg overbevist om at alle 29er-seilere vil ha veldig mye å hente der, sier Iens Ludvig Høst, som er ansvarlig for all utdanningsvirksomhet i seilforbundet.

Norges tidligere verdensmester i 29er-klassen, Mathias Berthet, vil holde seminaret. 

– Få kan 29er-seiling bedre enn ham. Sammen med noen danske seilervenner har han skrevet en bok om 29er-teknikk, og han sitter på et stort video-arkiv med 29er-seiling. Jeg tror Mathias er den som har gått aller lengst i å studere hvordan en 29er skal seiles optimalt, sier Iens Ludvig.

Link til Teams-møtet 27. november 2022.

Hermann Tomasgaard har etter to dagers seiling i ILCA-EM meldt seg på i kampen om medaljene.

Etter en litt rufsete førsteseilas der Hermann Tomasgaard atpåtil pådro seg et gult flagg for å være litt for ivrig i å skape fremdrift, har han vært stødigheten selv nå i begynnelsen av europamesterskapet i ILCA 7 i Hyères i Frankrike. Etter to dagers seiling ligger han på 5. plass sammenlagt.

Etter en 12. plass i første seilas, vant han sin andre i går.

– Hermann fikk en god start, gjorde gode valg på banen og kom først i mål. Men med gult flagg må han seile forsiktig, for får han et til, er det over og ut i mesterskapet, forteller sportssjef Eirik Verås Larsen, som har fulgt EMs to første dager i følgebåt.

Det har blåst bra begge dager; mellom 15 og 25 knop.

– Det som er veldig positivt er at Hermann har veldig god båtfart og at hans fysiske kapasitet er tilbake for fullt. Hermann er på gang, og i dag ble det en 3. og 6. plass. Han er der han skal være, sier Eirik.

Når det gjelder Norges tre øvrige ILCA 7-seilere i EM, er de mer ustabile.

– Det som er veldig gledelig, er at når de seiler godt, får de veldig gode resultater. Men de er fortsatt for ustabile på et slikt nivå, men de tar til seg mye læring og erfaring videre.

Alle de tre har minst en god plassering i porteføljen sin. Uffe Tomasgaard åpnet EM med en 5. plass og fikk en 15. plass i tredje seilas. De to øvrige endte på 20. og 27. plass, noe som plasserer ham på 48. plass sammenlagt.

– Theodor Middelthon seilte veldig bra i dagens siste seilas. Etter første bidevind var han nummer syv og etter den andre var han på 5. plass. Men på lensen til mål ble han tildelt gult flagg, måtte ta en tørn og tapte ti plasser. 

Eirik beretter at dommerne er veldig aktive under mesterskapet.

I den siste seilasen endte Theodor på 14. plass, og sammenlagt er han nummer 57.

Christoffer Sørlie har også en god seilas med seg – en 16. plass – men fikk den siste seilasen spolert ved at han ble tatt for tjuvstart. Dermed er han helt nede på 119. plass av de 169 startende i ILCA 7.

OPPOVER: Line Flem Høst var betydelig mer fornøyd med dagens seilaser enn gårsdagens to innledende. (FOTO: Yepa Photography)Line Flem Høst hadde ingen god førstedag av mesterskapet.

– Nei, hun fikk det ikke helt til. Startene skrantet og veivalgene satt ikke. Men vi jobbet litt med saken før neste dag, og i dag fikk hun det bedre til – noe som resulterte i to 10. plasser. Jeg er sikker på at Line kommer til å klatre videre oppover etter hvert som mesterskapet utvikler seg, sier Eirik Verås Larsen.

I ILCA 7 er det dobbelt britisk i teten ved Michael Beckett og Elliot Hanson. Jonatan Vadnai fra Ungarn er på tredjeplass, kun ett poeng foran Hermanns treningskamerat, finske Kaarle Tapper på fjerdeplass. Begge de to har Anton Garotte som trener. Hermann og Kaarle har samme poengsum – 10 poeng.

I ILCA 6s dameklasse leder sveitsiske Maug Jayed foran Sarah Douglas fra Canada. Begge er gode venninner av Line – Sarah er sågar med i samme internasjonale treningsgruppe som Line Flem Høst. Polske Agata Berwinska er nummer tre, Hannah Snellgrove fra England nummer fire og veteranen Marit Bouwmeester fra Nederland er nummer fem.

Med sin 23. plass er Line beste seiler fra Norden i sin klasse.

Nylig fikk norsk seilsport fem nye trenere på høyeste nivå. Alle er allerede i gang med å løfte mange seilere opp til nye nivåer, og de nye trenerne vil kunne få stor betydning i fremtiden.

Trener 3 er det høyeste nivået i norsk seilsport. På et litt mindre teknisk språk kan de kalles prestasjonstrenere – trenere som skal hjelpe treningsvillige og målrettede seilere til å bli enda bedre – nasjonalt og internasjonalt. Og i begynnelsen av november var fem slike trenere ferdige med utdannelsen sin:

• Celia Valeur Børresen
• John-Øivind Tollevik Garvik
• Mads Severin Hassum-Olsen
• Kristian Oppedal
• Mathias Mollatt

Dette er det tredje kullet som har gjennomført Trener 3-utdannelsen, og i alt er det nå ni trenere på dette nivået i Norge. De øvrige er:

• Alexander Dahl Høgheim
• Mons Hällström
• Frode Jørstad
• Emilie Kathrin Vabø

I full vigør

Alle de nye Trener 3-trenerne er allerede i full vigør på ulike fronter.

Mads Severin Hassum-Olsen er for tiden hovedtrener for WASZP i KNS, der han også er trener for foreningens mastergruppe i ILCA 7. Mads har også hatt oppgaver for utfordrerlandslagets ILCA 7-seilere, og han har samarbeidet med Danmarks australske trener i den forbindelse.

Mathias Mollatt er hovedtrener i Moss Seilforening.

– Jeg avsluttet som Optimist-trener i sommer og har nå gått over til å være trener for 29er- og ILCA-seilerne. I Moss har vi et veldig spennende seilmiljø i begge disse klassene, så 2023 blir en spennende sesong, sier Mathias, som også har noen tanker om fremtiden:

– I fremtiden ser jeg frem mot å kunne bidra inn mot ungdomsseiling og jeg håper på noen landslagsoppdrag når det er mulig. Jeg ønsker også å fortsette droneprosjektet, som var en del av trener 3-utdanningen min, videre. Jeg vil gjerne hjelpe slik at flere trenere kan bruke ny teknologi i treningshverdagen.

For John-Øivind Tollevik Garvik handler hverdagen både om egne studier og det å være trener. Han er hovedtrener i Ran Seilforening.

– Men, som han sier, – jeg prøver også å skvise inn noen ekstra oppdrag her og der innimellom.

Travel trener i inn- og utland

Celia Valeur Børresen har flere trener-jern i ilden. Hun forteller:

– Jeg har kontrakt med et tysk Nacra 17-lag, som per nå er mitt hovedoppdrag. Jeg jobber med dette laget sammen med Rigo de Nijs (NSFs tidligere sportssjef), men jeg får et mer og mer selvstendig ansvar for dette laget. Når jeg er ferdig utdannet sykepleier til våren, er tanken å stå med et nesten fullverdig ansvar for dem, samtidig som jeg skygger Rigo, som nå er min mentor, i hans trenerarbeid for IQFOiL-landslaget i Sveits for å sikre en videre utvikling for meg.

Celia forteller at hun i vinter skal arbeide i en treningsgruppe som består av en belgisk og tre nederlandske båter i tillegg til det tyske hun har ansvaret for. De vil ha base på Lanzarote og deretter Palma på Mallorca når den store regattaen der i mars nærmer seg. Hun har også en avtale med et belgisk Nacra 17-lag, som hun skal følge parallelt med tyskerne når de trenger trenerhjelp.

– Jeg håper at jeg med tiden også kan få en trenerrolle for NSF, sier hun.

Og om ikke det er nok; Celia er også hovedtrener i Åsane Seilforening som Optimist-trener der, og hun er trener for ILCA-gruppen i Bergens Seilforening. Alt ved siden av sykepleiestudiene.

– Til sommeren er jeg ferdig med bacheloren, og da ønsker jeg å kunne arbeide som fulltidstrener, sier hun.

Trener-utdannelsen har vekket nysgjerrigheten

Kristian Oppedal har tre egne barn som seiler iQFOiL; Helle, Tuva og Thea som tilsammen utgjør Team Oppedal.

–  Jeg skal fortsette å trene Team Oppedal mot nye høyder, og jeg samarbeider med miljøet i Hølviken sør for Malmø der det er et foil-gymnasium der Tuva og Felix Dybdahl går på videregående skole. Der har de Martin Strandberg som trener på skolen. Jeg kunne også godt tenke meg å samarbeide med NSF om en trenerrolle for damelaget til iQFOiL. Nå må vi alle trå til for å sikre Norge en nasjonsplass til OL i 2024, sier Kristian Oppedal.

Han forteller at Trener 3-utdannelsen har vært viktig for ham.

– Iens Ludvig Høs,t som har ledet utdanningen, har vært flink til å vekke nysgjerrigheten min for hvordan trenerollen kan utformes. Gjennom utdanningen er jeg blitt sulten på kunnskap, og jeg har søkt kunnskap gjennom litteratur, podcaster og møter med andre trenere. Det var også svært givende å ha møter med trenere fra ulike idretter og høre deres erfaringer.

Mye har overføringsverdi, mener han, for forskjellene mellom idrettene er ikke så store.

– Når alt kommer til alt, er det kun små forskjeller mellom å trene ulike idretter på toppnivå der utøverne er autonome (selvstendige) og ofte mer kunnskapsrike enn støtteaparatet. Da handler treneroppdraget mer om coaching enn om instruksjon.

Han mener at coaching er et prinsipp som med hell også kan benyttes på de yngste og ferskeste seilerne.

– Læring er best gjennom mestring og autonome prosesser som utøveren selv har eierskap til. Akkurat som Iens Ludvig fikk oss trenere til å bli nysgjerrige på å utvikle vår egen rolle,  bør trenerne jobbe med å finne den samme nysgjerrigheten i utøverne helt fra begynnelsen av. Da kan vi utvikle robuste,  selvgående utøvere som er nysgjerrige på egen utviklingsprosess.

God samarbeid og norske idrettsverdier

Norges ni trenere på øverste nivå er allerede blitt en sammensveiset gjeng som har etablert et fast årlig møtepunkt, pluss at de løpende utveksler erfaringer og kunnskap seg imellom i ulike nettfora.

– Jeg mener at den norske trenerutdanningen holder et høyt nivå, og ved ha en egen, norsk trenerutdanning sørger vi for at vi utvikler trenere med kjennskap til norsk kultur og norske idrettsverdier. Det tror jeg er en styrke, men samtidig må vi bevare nysgjerrigheten og lytte til hva andre gjør, for på den måten å kunne trekke det beste ut fra våre sammarbeidspartnere og konkurrenter, sier Kristian Oppedal, som tror stammen av Trener 3-trenere vil bidra til at NSF i fremtiden vil kunne satse mer på egne, norske krefter – også for de aller beste seilerne – enn hva tilfellet er nå.

– Jeg tror at vi etter hvert i norsk seilsport vil tørre å ha mer tillit til våre egne trenere og satse på dem. Den nye generasjon trenere er gode på relasjoner og til å komme med verdifull informasjon til riktig tidspunkt. Vi er godt utdannet, og vi kan det vi holder på med, slutter Kristian Oppedal. 

Etter flere års uteblivelse fra internasjonal paraseiling, vil norske seilere atter bli å se på regattabanen i et stort, internasjonalt mesterskap. På deltagerlisten står de to seilerne Henriette Smith og Solfrid Kvinnesland fra Asker Seilforening.

Etter at Bjørnar Erikstad og det norske Sonar-laget, som vant bronse i paralympics i 2012, valgte å gi seg som internasjonale seilere, har Norge glimret med sitt fravær i internasjonale pararegattaer. Det var rett og slett tomt bak dem. Nå begynner det imidlertid å skje noe i norsk paraseiling. Norges Seilforbund har sammen med KNS og Asker Seilforening, nærmest fra null, begynt å bygge opp igjen et norsk paraseilingmiljø.

Dette har pågått i noen år, og ut av arbeidet er det nå kommet to seilere som vil forsøke seg utenlands.  Henriette Smith (38) og Solfrid Kvinnesland (27) vil få sin internasjonale debut under RS Venture Connect World Championship i Oman om en uke. 

RS Venture er fra bunnen av konstruert som en båt for bevegelseshemmede og arrangementet i Oman er klassens VM. 36 lag fra 19 nasjoner stiller til start, og de skal seile i flighter med 12 båter i hver. Til slutt vil mesterskapet bli avgjort med en finale med de beste lagene.

– Vi skal seile så bra som vi bare kan, og det er jo et mål i seg selv det å få delta i dette mesterskapet, sier Henriette.

Bare en hånd

De to er ute på en av sine mange treningsturer fra Blakstadtangen. Der seiler de opp og ned på en kort pølsebane med hyppige rundinger og ditto hyppige settinger, jibber og berginger av gennakeren.

– Settingene går bra, men rundingene ved bunnmerkene med bergingen av gennakeren samtidig, er utfordrende, sier Henriette.

– Ja, det er ikke så enkelt når alt skal gjøres med en hånd som skal bevege seg i alle retninger og gripe om ulike liner. Heldigvis har jeg tennene i tillegg, ler Solfrid.EN HÅND: Med bare en funksjonsfrisk hånd og mange tau er tennene gode å ha. FOTO: Morten Jensen

For ti år siden ble hun utsatt for en bilulykke der hun knuste høyre albue og fikk et hjerneinfarkt som resulterte i nedsatt funksjon i hele høyre side av kroppen. Hun kan gå, men har nedsatt førlighet i bena. Armen hennes henger slapt ned.

– Men det hjelper å trene – ikke bare om bord. Hjemme på stuegulvet har jeg rigget meg til med tre blokker og et laken, og der kan jeg sitte og tørrtrene på å sette og berge gennakeren, sier Solfrid.

– Det gjør vi også når det ikke er vind nok til å seile. Da sitter vi om bord i båten oppå hengeren og øver oss på ulike manøvre. Det er alltid forhold til å seile på en eller annen måte for oss, legger Henriette til.

Autisme og nervesykdom

Henriette har den arvelige, nevromuskulære sykdommen CMT (Charcot-Marie-Tooths sykdom).

– Den gjør at musklene etter hvert slutter å funke fordi nervene ikke oppfører seg som de skal. I tillegg har jeg nedsatt muskelkraft. Jeg er gående rullestolbruker, for jeg trenger rullestolen som avlastning når musklene ikke virker, forklarer hun.

Hun forteller at hun måtte operere begge hendene i fjor da halvparten av nervene i hånden ble borte og hun ikke en gang klarte å gripe rundt en flaske. Det kan hun nå, men kulde er en utfordring. Da er det vanskelig for henne å få tommelfingeren og pekefingeren til å møtes. 

Henriette har også en autisme.

– Det gjør at jeg kan bli veldig opphengt i spesifikke ting og interesser. Det betyr at jeg også mangler filter; jeg vet ikke helt hva jeg sier og når jeg sier det. Jeg sier bare det jeg tenker. Dessuten mangler jeg frykt. Jeg har skikkelig Pippi Langstrømpe-tendenser: Dette klarer jeg! Helt siden jeg var liten har jeg vært fart- og spenning-søkende.

Autismen ser ikke Henriette nødvendigvis på som en ulempe, for det å gå rett på sak har ofte gjort veien til målet kortere. RS VENTURE: RS Venture er en båt som er konstruert spesielt for seilere med funksjonsnedsettelse. FOTO: Morten Jensen

Har seilt i 20 år

Som 17-åring satte hun foten om bord i en seilbåt for første gang. Det tente en gnist, og som utvekslingsstudent seilte hun ulike båttyper i Oregon i USA, Cape Town og i New Zealand sammen med funksjonsfriske.

– Jeg syntes det var kjempegøy, men jeg skjønte at jeg ikke hadde det samme grunnlaget som en funksjonsfrisk har. Så når jeg skulle henge ut av båten, utføre rulleslag og gjøre supermann-hopp med skjøt i hånden fra den ene siden av båten til den andre, kom jeg til kort. Det ble mange brudte jolleregattaer på meg. Så da jeg kom hjem til Norge, begynte jeg å lete etter alternativer.

Letingen resulterte i at hun fant NSFs paraseiling-ansvarlige, Hedda Sørensen, og paraseilingen i KNS. Og de siste to årene har hun seilt RS Venture. Da hun forsøkte denne tilrettelagte båten for første gang, falt alt på plass for henne. 

– This is it, tenkte jeg. Og siden har jeg vært ute på vannet så mye som mulig.

Henriette er oppvokst på Sollihøgda, men bor nå i Lier og seiler i Asker der Sverre Gylseth  og Svein Are Løtveit er spissen for både paraseiling og Vindskift-arrangementer i foreningen. 

– Der har jeg fått mye hjelp, tilrettelegging og hjelp fra trenere, sier Henriette.ELSKER Å SEILE: Henriette og Solfrid elsker begge å seile, og de seiler så mye de kan – uansett vær og vind. FOTO: Morten Jensen

Et ja-menneske

I sommer deltok Henriette i et paraseiling-arrangement i Stockholm. Der seilte hun med en svensk makker. Det ga henne blod på tann, og RS Venture Connect Worlds i Oman ble et mål å delta i. Problemet var å finne en makker som kunne være med.

– Og så dukket Solfrid opp, sier Henriette med et stort, lysende smil.

Solfrid, som er oppvokst i Larvik, fikk øynene opp for seiling for halvannet år siden, og også hun kom inn i paraseilingen via Hedda.

– Jeg snublet borti paraseiling ved en tilfeldighet, for det er ikke så lett å finne para-aktiviteter generelt – spesielt om du ikke sitter i rullestol. Så jeg begynte å seile i KNS. Jeg synes det er veldig deilig å være ute på vannet og utrolig gøy å seile, så jeg ble bitt av basillen. Da Hedda spurte om jeg hadde lyst til å seile mer enn den ene gangen i uken i KNS, sa jeg ja med en gang.

Dermed ble de to seilende damene koblet sammen.

– Og nå har jeg virkelig funnet en sjelevenn som elsker det samme som meg: Å seile. Atpå til har jeg funnet et skikkelig ja-menneske og en som har det samme ekstreme hyperfokuset som meg. Vi har begge bilene ferdigpakket og klare for seiling på øyeblikks varsel, og vi seiler så mye vi kan, sier Henriette.

De startet å seile sammen i høst, så det er ennå mye å lære. For RS Venture er en utfordrende båt å seile.

– Men desto morsommere er det når du blir god i noe og får til det du prøver på, sier Solfrid, som studerer biovitenskap og hadde tenkt å begynne på en master nå i høst.

– Men nå har seiling førsteprioritet.

Til Oman reiser Henriette og Solfrid først og fremst for å lære og erfare. Der møter de knallhard konkurranse fra mange av verdens beste paraseilere som har seilt i en årrekke. De norske seilerne har imidlertid ambisjonene orden: De vil frem og opp i toppen internasjonalt.

Og i Oman vil de få en pekepinn på hvor listen ligger.AMBISJONER: Henriette og Solfrid reiser til Oman først og fremst for å lære, men på sikt har de ambisjoner for seilingen sin. FOTO: Morten Jensen

Del 2 av arrangørseminaret foregår på Teams onsdag kveld kl 19:00. Og temaet; det er: Hvordan kan foreninger hjelpe hverandre ved store arrangementer?

Som gjest i «studio» hos seminarleder Henrik Wigers Larsen kommer Nina Myhre fra KNS. Hun har vært med på å arrangere en rekke større regatta-arrangementer – senest nordisk mesterskap i iQFOiL i år på Hvasser.

– Der var det deltagelse fra flere land, det var mange seilere, hurtiggående brett og selvkjørende bøyer. Dette var bare noen av ingrediensene i et meget vellykket arrangement, sier Henrik Wigers Larsen.

En ressursperson

Gjennom flere arrangementer har Nina etter hvert opparbeidet seg mye erfaring, og gjennom den har hun sett behovet for og verdien av å samarbeide med andre for å få arrangementet vel i havn på en rasjonell måte. Selv store foreninger som KNS trenger hjelp fra andre foreninger, og da er neppe behovet for hjelp mindre i andre seilforeninger. 

Snarere tvert i mot. Et godt samarbeid med andre foreninger kan være det som skal til for at også mindre seilforeninger kan påta seg ansvaret for store arrangementer

Nina Myhre er styremedlem av Norges Seilforbund, og hun har i den forbindelse også hatt en finger med i spillet når det gjelder NSFs store arrangementer som seiltinget, klubbkonferansen og den store seilerfesten. Hun jobber dessuten med eventer i sitt profesjonelle liv, så til arrangørseminaret denne onsdagskvelden (kl 19!) vil man virkelig få besøk av en ressursperson.

Langtidsplanlegging er grunnlaget

Onsdag kveld vil det bli snakket om hvordan man planlegger et større mesterskap, og i den sammenheng bør blant annet alle arrøngerer av NM-er og andre mesterskap til neste år kjenne sin besøkelsestid og logge seg inn på seminaret. Det er nettopp nå planleggingen bør komme i gang.

Samarbeid arrangører i mellom blir som allerede nevnt en viktig del av seminaret, og i teoridelen av seminaret vil det handle om langtidsplanlegging. Hvem bestemmer hva? Hva er man nødt til å tenke på? Og hva kan det være lurt å tenke på?

– Vi vil som vanlig ha en livlig diskusjon med spørsmål og kommentarer rundt kveldens tema. Alle har en erfaring som kan være nyttig for oss andre. Så, bli med å del, oppfordrer seminarleder Henrik.

Alle som vil kan delta på seminaret som foregår på Teams. For å motta informasjon,  linker og oppdateringer er det lurt å melde seg på her.

Vil du bruke seminaret til å sikre deg formell arrangør 2-utdannelse, kan du melde deg på her.