Etter en svært spennende innspurt gikk laget til Stavanger Seilforening seirende ut av runde #2 i Åsgårdstrand. Etter to avholdte runder av ungdomsligaen fremstår ligaen som en seier i seg selv.

For det var med stor spenning at Norges Seilforbund dro i gang og satset penger på ungdomsligaen i seiling. Ville konseptet fenge? Ville ligaen slå an? Generalsekretær Per Christian Bordal ymtet om at stlite det ti lag, ville man være mer enn fornøyd. Til den første runden i Ålesund kom det 14 lag. I Åsgårdstrand i helgen som var, konkurrerte 19 lag.

– Jeg tror vi kan bli 30 lag til neste år når vi setter i gang for alvor, sier prosjektleder Magnus Hedemark.

Det er ikke over før det er over

De aller fleste lagene som stilte i Ålesund, kom også til Åsgårdstrand, og lenge så det ut til at Rans seirende lag i Ålesund, også skulle gjenta bedriften i Vestfold-byen. For med fire seire i de seks første flightene hadde de tatt et godt grep om seieren.

Men i løpet av de to siste flightene skulle alt snu seg, og ordtaket om at «det er ikke over før det er over» holdt vann denne gangen også. Med en 6. plass i nest siste flight og en tjuvstart da alt skulle avgjøres i den siste, falt teppet ned for Ran. 

I stedet ble det Stavanger-seilerne som steg frem i fremste rekke på scenen. For med seier og tredjeplass i de to siste flightene, tok de til slutt en forholdsvis klar seier. En formidabel sluttspurt hadde også laget fra Tønsberg, som vant begge de siste flightene sine. Det resulterte i at de passerte en rekke lag på tampen av ligarunden og til slutt endte på 2. plass.SLUTTSPURT: Takket være en formidabel sluttspurt seilte Tønsberg-laget seg opp til en 2. plass. FOTO: Morten Jensen

Imponerte i vindbygene

Bundefjorden-laget, som virkelig imponerte den første dagen med seier i samtlige tre seilaser da det striregnet og blåste småstein – så mye at seilerne i to av seilasene fikk beskjed om å holde gennakerne nedpakket og under dekk – trivdes åpenbart ikke i like godt i søndagens lettere vind. Resultatene ble mer ujevne, men de endte til slutt på en tredjeplass takket være at de reiste seg og vant sin nest siste flight. Dermed skjøv de det seirende Ran-laget fra Ålesund ned på fjerdeplass.

Det seirende Stavanger-laget bestod av de samme fire som hadde tatt 4. plass i Ålesund: August Hanevik, Gudleik Kjøpsnes, Lucie Franssen, Søren Håland og Victor Scherer.

På Tønsberg-laget seilte: Sivert Foyn-Andersen, Marie Lepperød, Ida-Linn Vittersø, Emil Schøning-Olsen og Victor Lööf.

Bundefjorden-seilerne i Åsgårdstrand var: Einar Olaf Blydt Aarnæs, Sindre Aarnæs, Vilde Aarnæs, Ana Winther og Jonas Stjernstrøm.

Resultater.

BUNDEFJORDEN: Seilerne fra Bundefjorden ble nummer tre. Her får de en brief av dommerne etter en situasjon i den forutgående seilasen. FOTO: Morten Jensen

Halvparten av seilerne vant

Nå talte ikke de to rundene i Ålesund og Åsgårdstrand sammenlagt, men om de hadde gjort, hadde tre foreningslag ligget likt. Det ville med andre ord ha vært tre vinnere. Stavanger, Tønsberg og Ran ville alle hatt samme poengsum etter de to stevnene, og det kan tyde mot at neste års ungdomsliga vil kunne bli svært spennende og jevn.

Teller man hvor mange lag som fikk oppleve den godfølelsen det er å komme først over mål i en flight, var tallet ni. Med andre ord, nesten halvparten av de rundt 90 seilerne som var med i Åsgårdstrand, fikk oppleve det å vinne. Ingen andre regattaformater sprer vinnerglede så godt rundt seg som seiling i et ligaformat.

Og at seilerne kan sitte på land eller i bytte-RIB-ene mellom fligtene og snakke om seilasene – og sikkert mye annet – er enda en vinnerformel som ligaformatet har å by på.

– Et nytt, frisk pust

– Ungdomsligaen er et nytt, frisk pust i norsk seilsport med en høy jenteandel og med mange seilere som enten har sluttet å seile i en klasse eller som ikke har seilt før, sier bredde-ansvarlig i Norges Seilforbund, Emilie Kathrin Vabø.

– Jeg tror ungdomsligaen vil gi god rekruttering til seilsportsligaen og fange opp mange seilere som eller ville ha vært på vei ut av seilsporten., sier Magnus Hedemark.

– Jeg tror ungdomsligaen er det leddet vi har manglet i alle år, nemlig et ledd som binder ungdomsseilingen sammen med den voksne seilingen, sier Thomas Nilsson, som kjenner de minste og største krokene i norsk seilsport.HØY JENTEANDEL: Mange jenter deltar i ungdomsligaen. Det gjør også mange seilere som ellers ville ha sluttet med seiling. FOTO: Morten Jensen.

Norges Seilforbunds arrangørseminarer på Teams ble svært populære i fjor. 26. oktober starter årets seminarrekke, og det er bare å henge med fra begynnelsen av.

Stikkord for seminarrekken er «det gode arrangementet», og seminarene er for alle som har en eller annen rolle under et seilarrangement – eller som har lyst til å være med på det gode fellesskapet man opplever som en del av arrangørstaben. LINK til ZOOM.

–  Enten du er tur- og havseiler, jolle/brettseiler, dugnadsfrivillig, dommer eller arrangør  vil seminarene gi mulighet til å lære av andre som har gjort både gode og mindre gode erfaringer. Med innspill og kommentarer fra alle «leire», er målet at vi sammen skal kunne levere et godt produkt til kunden vår – SEILEREN, sier Henrik Wigers Larsen, som står for gjennomføringen av seminarene.

Han forteller at årets seminarrekke vil, som i fjor, forsøke å følge et «årshjul» når det gjelder temaene. 

– Vi begynner med planlegging i høst og avslutter med premieutdeling for vellykket seiling i mars. Da sikrer vi at vi er klar til å levere enda bedre arrangementer i 2023 enn vi gjorde i 2022. 

Som i fjor vil seminarkveldene bli delt i to. Første del vil inneholde et tema som bør være interessant for alle. Andre del vil fokusere mer på teori for dem som ønsker å sertifisere/fordype seg i arrangørens rolle. 

– Erfaring viser at denne teoridelen kan være nyttig for de fleste – også for seilerne.

Et spørsmål Henrik Wigers Larsen stadig får, er om det er hensiktsmessig å delta på årets seminarer dersom man deltok i fjor?

–  Svaret på det er et klart ja. Alle har i løpet av året gjort seg nye erfaringer som kan deles med andre eller støtt på utfordringer som må løses. Alle er derfor hjertelig velkomne til årets seminarer!

Sier han – ikke bare som en velkomsthilsen, men også som en oppfordring.

Det første seminaret, som avholdes 26. oktober, vil ikke ha noen egen teoridel til slutt. Hele kvelden vil være «en åpen post».

– Som innleder og inspirator har vi fått med oss Bruno de Wannemaeker. Bruno er en belgier som har viet både sin profesjonelle- og dugnadsbaserte innsats til idrett. Han har vært arrangør, dommer og måler på alt fra OL til klubbseiling. Hans hovedfokus har vært på brettseiling og kite på aller øverste nivå. Bruno vil forsøke å fortelle oss litt om utviklingen i seilsporten.

– Og da vil det for eksempel handle om, forteller Henrik:– Hva gjør vi når alt går litt fortere enn vi er vant til? Hvordan planlegge og forholde seg til store arrangmenter? Hva kan vi ta med oss inn i klubbseiling?

– Dessuten er det jo alltid nyttig å lytte til gode historier fra virkeligheten fra de som har vært involvert i utrolig mange arrangementer på alle nivå. Spesielt vårt stadig voksende brettmiljø bør kjenne sin besøkelsestid når mannen som var sentral i skiftet fra RS:X til IQFOiL, gjester oss, sier Henrik.

– De påfølgende kveldene i seminarrekken vil få høre fra både store og små seilforeninger om deres erfaringer innen de forskjellige temaene og områdene et seilarrangement omfatter. 

– Dette tør du ikke gå glipp av?

Sier Henrik Wigers Larsen.

Har du ønske om å få de formelle papirene som regattasjef i orden, må du melde deg på til seminarene i Min idrett. Vil du bare følge seminarene som tilhører og interesert, kan du bare klikke deg inn på ZOOM linken til seminaret.

11 fornøyde jenter deltok på Line Flem Høsts jentecamp i Ålesund. – Jeg tror alle lærte mye, sier Emilie Kathrin Vabø, som fulgte campen.

– Jeg synes det gikk bra, at jentene var fornøyde og fikk noe ut av samlingen, sier Line selv.

Dette kan NSFs breddeansvarlige, Emilie Kathrin Vabø, bekrefte. Hun var selv med på campen. Emilie forteller at de, til tross for litt laber vind, fikk tre gode økter på vannet. I tillegg hadde de en teoriøkt der alle hadde spørsmål til Line.

Og det handlet ikke bare om tekniske ILCA-spørsmål. OL-seiler Line la opp til en åpen diskusjon der de belyste utfordringer som prestasjonsangst, nerver og ritualer man har før en regatta. Line selv fortalte om sine egen erfaringer og blant annet om sanger hun gjerne hørte på før hun la utpå.

Seilerne som deltok var fra 13 til 17 år og de var 11 i tallet. Det var færre enn hva som tidligere har deltatt på Lines jentesamlinger, men på den annen side ble campen desto mer eksklusiv. Med seg som medhjelper hadde Line med seg Eline Flotoft Elnan.

– Jeg tror hver og en av seilerne følte at de fikk veldig tett og god oppfølging; at de ble sett, at de hadde det gøy og at de lærte mye, sier Emilie.

Alle som deltok fikk en T-skjorte fra Helly Hansen og et rosa skjøt fra Sail Center.

– Dessuten etterlot Line et ikke ubetydelig minne som takk til Ålesunds Seilforening, som huset campen. Foreningen fikk den gule leder-bibb’en hun hadde på seg da hun på et tidspunkt ledet OL-seilasene i Japan i 2021. Den vil få en hedersplass i foreningens nye klubbhus.

Alle landslagsseilerne er nå blitt utstyrt med ulike Garmin-klokker. Det kan være en nøkkel-faktor til suksess i OL i 2024, og det handler om mye mer enn å måle pulsen med klokkene.

Norges Seilforbund har inngått et samarbeid med Garmin som innebærer at landslaget og noen utøvere på utfordrerlandslaget er blitt utstyrt med ulike klokker. Disse treningsklokkene skal selvfølgelig brukes i forbindelse med seilernes fysiske aktivitet, men de kan også benyttes til mye annet – blant annet til å samle inn data om OL-banene i Marseilles.

– Når det gjelder den fysiske delen, så registrerer klokkene alt hva seilerne foretar seg på trening og regattaer. Disse dataene blir igjen koblet opp mot seilernes digitale treningsdagbok og loggført, forteller sportssjef Eirik Verås Larsen.

Treningsdagboken seilerne har valgt å bruke heter Trainingpeaks, som er den treningsdagboken som er den best egnede for seiling. Disse treningsdagbøkene kan også seilernes trenere og sportssjefen koble seg opp mot.

– Ved at vi kan se hva seilerne gjør og for eksempel hvor belastende treningsprogrammet de har er, får vi et innblikk som gjør at vi kan legge opp gode og riktige planer for dem. Det er viktig at treningen de foretar seg treffer; at mengde og intensitet er balansert og riktig. Dette er svært forskjellig og må tilpasses hver enkelt individuelt, sier Eirik.

De av seilerne som bruker sykling som en viktig del av treningen, har for eksempel fått klokker som er koblet opp mot watt-målere i pedalene.TRENINGSDAGBOK: Slik ser en side av treningsdagboken til Hermann Tomasgaard ut.

Nyttige klokker i Marseilles

At klokkene er nyttige i planlegging og fysisk trening, er kjent kunnskap. Men at de også er nyttige til å kartlegge OL-banene i Marseilles, er en mindre kjent side. Norges Seilforbund er også involvert i prosjektet Sportscience og samarbeider tett med primus motor for det, Olav Alexander Bu. Han har vært med seilerne ved flere anledninger og han er kjent for blant annet å legge opp treningen til OL-vinner i triatlon, Kristian Blummenfelt.

– Ved hjelp av sensorer vi har om bord i båtene som er koblet opp mot seilernes klokker, kan vi nå loggføre båtenes bevegelser og kurser.

Eirik nevner et eksempel på at datainnsamlingen som gjøres, kan være at man følger fire ILCA-seilere som seiler en treningsregatta. Klokkene registrerer båtenes bevegelse, kurs og seilernes fysikk og dataene sendes direkte fra klokkene via mobiltelefon og opp til en datasky. Seilerne skal seile maksimalt på bidevind, men de skal slå når ulike scenarier eller impulser inntreffer, for eksempel ved vinddreining, at bølgene endrer seg og så videre. Samtidig følges seilerne av en drone, av coachenes observasjoner og målinger av vind og bølger. Når alle disse dataene sammenkobles i Olav Alexanders dataprogram og dette gjentas 20–30 eller flere ganger, vil det etter hvert danne seg et bilde av hva som er forholdene på banen og hvilke endringer som er viktige å ta hensyn til og hvilke endringer seilerne kan ignorere.

– Vi kommer til å bruke mye tid i Marseilles i de neste to sesongene for å kartlegge de ulike banene der. Dette samarbeider vi med det finske seilforbundet om, forteller Eirik.

Kan gi norske seilere en fordel

OL-banene i Marseilles karakteriseres av seilerne som tricky og svært forskjellige. Mens én bane kan by på relativt stabile forhold under en vindretning, kan en annen bane ha atskillige vindskift. Bølgenes lengde og høyde varierer også fra bane til bane. Banene er dessuten omkranset av land, noe som gir interferens ved at returbølger fra land gir interferens – det vil si at flere bølgesystemer opptrer samtidig.  Dette gir svært skvalpete og vanskelig sjø.

At hver enkelt OL-klasse vil ha seilaser på flere baner og ikke seile på den samme hele tiden un der OL, betyr at det blir viktig å skaffe seg kunnskap om alle banene ved ulike vindretninger. Det ligger med andre ord et stort kartleggingsarbeide foran seilere, trenere og støtteapparat.

– Dette kan vi gjennomføre takket være blant annet Garmin-klokkene vi har fått til disposisjon. Det som også blir viktig, er å trekke ut de viktige dataene og ikke overøse seilerne med informasjon, men porsjonere ut et og et element som de skal forholde seg til. Dette er Olav Alexander veldig flink til.

Eirik synes det som er blitt gjort til nå ser veldig lovende ut, og at dette arbeidet faktisk kan gi en fordel til en liten seilnasjon som Norge.

– For mens andre lands seilere må kjempe om OL-plassene til siste stund og nærmest komme utslitte og utladet til OL, kan vi stille med svært godt forberedte seilere.

Lærdom for nye seilere

Han ser også bruken av Garmin-klokkene og treningsdagboken Trainingpeaks i et lengre perspektiv.

– Ved å loggføre alt hva seilerne legger ned av trening og seiling og sammenstille dette med seilernes fremgang på resultatlistene, vil vi etter hvert vite og kan forutsi hva nye seilere må legge ned av arbeid for å nå verdenstoppen. Å nå toppen vil aldri være noen quick fix, og igjennom dette programmet vil vi vite hva som skal til. Dermed kan vi også legge opp et godt opplegg for nye seilere som kommer.

– Nå har jeg hatt rollen som sportssjef i seilforbundet i ett år, og jeg føler at jeg nå har fått en god oversikt over hva seiling er og krever. Mens mye til nå har handlet om å sette seg inn i ting, om logistikk og det å være administrator for seilerne, gleder jeg meg nå til å kunne bruke mye mer tid på det treningsfaglige, sier Eirik Verås Larsen, som jo selv har vært idrettsutøver i verdenstoppen i padling og har flere OL-medaljer.

19 ungdomslag er nå klare til å gyve løs på 2. runde av ungdomsligaen. Det skjer i Åsgårdstrand kommende helg.

Ungdomsligaen må ha gitt mersmak, for i tillegg til de 14 lagene  – med unntak av ett som deltok i runde 1 i Ålesund – stiller ytterligere seks lag til start når runde to skal seiles i Åsgårdstrand. De nye lagene kommer nesten alle fra Østlandet, men et av dem har tatt turen over fjellet fra Bergen.

Se deltagerlisten i Åsgårdstrand

Ungdommene som deltar må være i alderen fra 14 til 20 år (født i 2002 til og med 2008), og alle på et lag skal være fra én og samme forening.

– I år, som jo er den første sesongen for ungdomsligaen, har vi imidlertid tillatt blandingslag. Foreninger som ikke har klart å samle et lag selv, kan supplere med seilere fra en annen forening., sier Magnus Hedemark, som er NSFs prosjektleder for såvel seilsportsligaen som ungdomsligaen.

I ligarunden i Åsgårdstrand er det to slike lag. Tønsberg og Sandefjord Seilforening har gått sammen om et lag, og Fredrikstad og KNS om et annet.

– Til neste år vil vi imidlertid ha rene foreningslag, for i likhet med seilsportsligaen er også ungdomsligaen en lag-konkurranse mellom landets seilforeninger, sier Hedemark.

Og mens de to stevnene i år ikke har noen sammenheng og seiles enkeltvis, vil neste års ungdomsliga gi et sammenlagt-resultat etter det antall runder man bestemmer seg for å arrangere.

Ran Seilforening skal forsvare seieren

I den første runden i Ålesund var det Ran Seilforening som gikk til topps. Laget hadde Oscar Nøttingnes Skovly som skipper, og med seg hadde han tvillingene Tinus og Tiliam Strømme, Emilie K. Nilsen og Magnus Torsvik. Laget har også seilt flere runder i seilsportsligaen sammen, og de var definitivt blant forhåndsfavorittene før stevnet i Ålesund. I Åsgårdstrand skal de forsvare posisjonen sin.VINNERE I ÅLESUND: Ran Seilforening vant 1. runde i Ålesund, og stiller i Åsgårdstrand som forsvarere av têtposisjonen sin. FOTO: Henrik Eriksen

På plass nummer to i den første runden kom blandingslaget til Tønsberg og Sandefjord. På det laget stilte Marie Butler Wang, Iver Elias Holm, Sindre Angell-Hansen og Nanna Juell-Bergan. Marie er fra Tønsberg, de tre andre fra Sandefjord.

For Marie vil denne ligarunden også gi verdifull trening og erfaring før Mesternes Mester, der hun også er en av skipperne på deltagerlisten og representerer WASZP-klassen. Tilsvarende erfaring vil også Jenny Skirstad Pollen på Bærum-laget i ungdomsligaen få. Hun stiller i Mesternes Mester 14. og 15. oktober som representant for 29er-klassen.

Et rent lag fra Tønsberg Seilforening kom på tredjeplass i Ålesund og skal følgelig forsvare pallplassen sin i Åsgårdstrand. Sivert Foyn-Andersen er skipper for laget, og med seg har han Ida-Linn Vittersø, Emil Schøning-Olsen og Marie Lepperød. I Åsgårdstrand vil laget bli ytterligere forsterket med unge Victor Lööf, som vant NM i Optimist. Han bor i Åsgårdstrand og er sønnen til den svenske OL-stjernen Fredrik Lööf.

Også Marie på dette laget vil ta med seg erfaringene fra denne runden, når også hun stiller som skipper for eget lag i Mesternes Mester på samme sted om to uker. Hun stiller som norgesmester i ILCA 6-klassen for damer.

Stavanger med August Hanevik som skipper kom på 4. plass i den 1. runden, Horten med Helene Grenne på 5. plass og KNS med Markus Berthet på 6. plass.

Seks nye lag

De 14 lagene som møttes i Ålesund, skal nå bryne seg mot seks nye lag som stiller til den andre runden: Fredrikstad/KNS har Jacob Wærsten som skipper, Oslo med Hedda Habrecht, Bundefjorden med Einar Olaf Blydt Aarnæs, Bergen med Albertine Lind, Nesodden med Eskil Ova og Soon med Kim Leon Krogsæter. Av disse lagene blir nok trolig laget fra Nesodden den hardeste nøtten å knekke. Eskil har med seg Vetle Støen, Erik Woo og Jonas Sørlie, og de har solid erfaring med seiling i eliteserien i seilsportsligaen.

– Jeg gleder meg veldig til denne runden av ungdomsligaen som virkelig er blitt et friskt pust inn i norsk seilsport, sier Magnus Hedemark, som etter stevnet i Ålesund også uttalte dette:

– Stevnet ble veldig vellykket, og det var mange begeistrete ungdommer å se. Det å oppleve hvordan vennskap og seilglede smeltet i hop under arrangementet, var nærmest rørende. Det var veldig morsomt å arrangere et ligastevne for ungdommene.

Utøvere fra ti idretter er gått sammen om å fortelle om hvilke utfordringer de har i sin satsing mot OL og toppen internasjonalt i en liten idrett med svært begrenset økonomi. Nå appellerer de til det idrettsinteresserte norkse publikummet om å få litt hjelp! Her er deres ord:

Vi elsker idretten vår, og så lenge vi kan huske har det store målet vært å konkurrere med det norske flagget på drakta. Det har vi klart, og det er vi utrolig stolte av. Men det har kostet, og nå trenger vi et nasjonalt løft for nye magiske øyeblikk.

Det kjennes ubehagelig, men la oss si det rett ut: Vi som signerer denne kronikken, er Norges fattigste toppidrettsutøvere. Når vi nå roper ut vår fortvilelse, så er det en bønn om å få med næringslivet og folket frem mot Paris-lekene i 2024. Sammen med Olympiatoppen, har vi skapt SUMMIT 2024. Dette er et initiativ for å løfte de fattigste olympiske og paralympiske sommeridrettene, og for å øke de norske medaljesjansene i disse idrettene under Paris-lekene i 2024. Nå vil vi ha deg med på laget!

Toppidrett koster penger – uavhengig av om vi driver med roing, seiling, kampsport, triatlon, skateboard, padling, bordtennis eller skyting. For det er ingen tvil om at det er store forskjeller mellom idrettene våre, men likevel har vi de samme utfordringene: Økonomien til å satse på toppidrett, er elendig – både i forbundene og for oss som enkeltutøvere. Vi lykkes ikke med å skaffe penger fra næringslivet på egenhånd. Dette begrenser mulighetene for flere medaljer, og gjør både idrettene, forbundene og utøverne til økonomiske tapere.

Det er blitt skapt et mediebilde av at toppidrettsutøvere lever et økonomisk liv i sus og dus. Dette gjelder kun et fåtall. Vi unner disse utøverne all suksess, og de fortjener hver eneste krone, men for mange norske toppidrettsutøvere, er realiteten en helt annen.

For eksempel måtte landslaget i roing droppe årets første verdenscup på grunn av økonomien. Vi vet at landslagsutøvere må sponses av foreldre eller bo hjemme for å klare livsoppholdet. Det finnes også noen idretter som har egenandel for å være på landslaget, og samlinger må betales av egen lomme.

Ifølge Olympiatoppens statistikker tjener over halvparten av Norges toppidrettsutøvere mindre enn fattigdomsgrensen på 260 000 kroner. Økonomien påvirker utøveres muligheter og vilje til å satse. I tillegg nøler jenter mer enn gutter når det kommer til å satse på toppidrett, nettopp fordi den økonomiske situasjonen er såpass krevende og usikker. Vi trenger flere jenter, og vi trenger økonomisk forutsigbarhet. Flere jenter betyr bedre konkurranse nasjonalt, som igjen betyr bedre utøvere, og som til slutt kan resultere i flere norske medaljer.

Flere jenter betyr bedre konkurranse nasjonalt, som igjen betyr bedre utøvere, og som til slutt kan resultere i flere norske medaljer.

Under OL i Tokyo var det kun landslaget i håndball som tok medalje på kvinnesiden. Vi har et stort potensial i årene fremover, og det er trist hvis økonomi skal være en barriere for kvinner i toppidretten. Og det er ekstra trist dersom økonomi skal stå i veien for flere norske medaljer.

Noen av oss driver med de nyeste idrettene på OL-programmet, og noen av oss driver med de mest tradisjonsrike sommeridrettene i norsk OL-sammenheng. De to idrettene som Norge har tatt desidert flest medaljer i under sommer-OL, seiling og skyting, er med i SUMMIT 2024. Som nasjon har vi til sammen tatt 64 medaljer i sommer-OL i disse to idrettene. Faktisk er fem av de seks idrettene som Norge har tatt flest medaljer i, representert i dette fellesskapet. Likevel blir vi sittende igjen med dårlig økonomi og fattige utøvere.

Det må vi gjøre noe med, og vi inviterer derfor hele det norske folk og sponsorer til å ta del i et løft for de fattige sommeridrettene. Vi er bare fem millioner mennesker i Norge, men sammen kan vi gjøre Norge til en enda sterkere sommeridrettsnasjon. Det er «Norge mot røkla», og vi kan vinne – dersom vi står samlet!

Hilsen,

• Casper Stornes, triatlon
• Aida Dahlen, bordtennis
• Richard André Ordemann og Eliza Frazier Haugen, taekwondo
• Jeanette Hegg Duestad, skyting
• Elias Nilsen, skateboard
• Amund Vold, padling
• Helene Næss og Marie Rønningen, seiling
• Jenny Marie Rørvik og Siri Eva Kristiansen, roing

Det er «Norge mot røkla», og vi kan vinne – dersom vi står samlet!

Norges Seilforbund arbeider for tiden med å fastlegge kriteriene for den kommende uttakningen til Paris-OL i 2024. Kriteriene vil ventelig være ferdig i løpet av oktober.

Sportssjef Eirik Verås Larsen har den siste tiden gjort ferdig et utkast til kriterier for hvordan den kommende OL-uttakningen skal foregå.

– Dette utkastet har vi nå sendt til alle seilerne på landslaget og utfordrerlandslaget – pluss noen seilere til som kan være aktuelle i denne sammenhengen. I tillegg har alle seilforeningene disse seilerne seiler for, fått utkastet, som vi har bedt om innspill på, sier Eirik Verås Larsen.

Han forteller også at han har en tett dialog med Olympiatoppen (OLT) og med sportssjefer i andre seilnasjoner og i andre idretter for å kartlegge hvordan de gjennomfører sin uttakning og hvilke erfaringer de har.

– Målet med å delta i OL i Frankrike i 2024 er helt klart å ta medaljer der, og NSF og OLT ønsker å legge opp til en uttakning og et opplegg som kan bidra til at vi sender seilere til OL som er best mulig rustet til å kunne klare dette innenfor de budsjettene NSF rår over, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

De endelige kriteriene for uttakningen vil ventelig være klare i løpet av oktober.

– NSF er opptatt av at kriterier for uttak skal være tydelige og transparente og at utøvere, trenere, seilforeningene og seil-Norge for øvrig, forstår hvilke kriterier som legges til grunn og hvordan prosessen for uttak vil foregå. Det er Olympiatoppen som til slutt avgjør hvem som skal representere Norge i OL – etter en innstilling fra sportsjefen i NSF, sier president i Norges Seilforbund, Guro Steine. 

Men først er det nasjonskvalifisering

Hvor mange land som får anledning til å sende seilere til OL i 2024, er begrenset. I hver av de ti OL-klassene er det satt et maksimum deltakerantall, og hver nasjon kan kun sende en seiler/ett lag i en klasse. Til sammen skal det delta 330 seilere – 165 damer og 165 herrer – fordelt på ti klasser i seilasene i Marseilles. De to ILCA-klassene, ILCA 6 for damer og ILCA 7 for herrer – har de største kvotene. I hver av dem får det delta seilere fra 40 nasjoner.

For å bestemme hvilke nasjoner som skal få delta i hvilke klasser, deles OL-plassene ut etter et nasjonskvalifiseringssystem. Den første og største nasjonskvalifiseringen finner sted til neste år i Haag i Nederland, der det internasjonale seilforbundets VM skal foregå. Mesterskapet foregår fra 10. til 20. august 2023. Etter dette mesterskapet suppleres antallet som får delta i de ulike OL-klassene, ved ulike regionale kvalifiseringer – og helt til slutt en egen «last chance regatta» i 2024.

Verdensmesterskapet i Haag blir med andre ord det første nøkkelhullet de norske seilerne må igjennom for at Norge i det hele tatt skal kunne få sende seilere til OL. Når en nasjon er kvalifisert, er det så opp til den enkelte nasjon å ta ut sine beste seilere til OL.

Og det er kriteriene for dette uttaket som det nå legges siste hånd på.

Onsdag morgen ved 08-tiden kan du høre Line Flem Høst og OL-sjef Tore Øvrebø snakke om små idretters økonomi når det gjelder det å satse mot toppen.

I dag, tirsdag 27. september, lanserte Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen kampanjen «Summit 2024». Ti små idretter, deriblant seiling, har det til felles at de har vanskelig for å få oppmerksomhet og nå frem i media, og at de derigjennom ikke er interessante for å få de samme sponsorpengene mange av de store idrettene nyter godt av. Det gjør det ekstra krevende for utøverne i disse idrettene å nå toppen i sin idrett og å gjennomføre en satsing mot OL.

- I norsk toppidrett har vi hatt en utfordring i mange år. Det at vi har sommeridretter med fantastisk prestasjonskultur, og fantastisk flotte utøvere, men som mangler penger for å finansiere toppsatsingen sin. Vi har nå laget et system hvor vi har samlet ti idretter i en felles markedssatsing som heter «Summit 2024», sier toppidrettssjef Tore Øvrebø.

I TV2s nyhetskanal vil han og Line Flem Høst uttype hvilke utfordringer de små idrettene har. Innslaget er bebudet til cirka kl 08 onsdag morgen (28. september) – i fall du vil ha litt innput sammen med frokosten i morgen tidlig. Der vil de oppfordre hele det norske folk til å bidra til å støtte og gi disse ti idrettene, som alle representerer medaljesjanser i OL i Paris i 2024, et skikkelig økonomisk løft.

Les også: Et toppidrettsliv i sus og dus?

Vi har vist at Norge er verdens beste vinteridrettsnasjon. Nå ønsker vi å skape enda mer suksess – også om sommeren. Vi er ti idretter og 130 utøvere som står sammen som ett lag. Nå ønsker vi å ha deg med på laget – du er herved invitert.

Med SUMMIT 2024 gir vi folk og virksomheter muligheten til å heie frem våre medaljehåp i OL og Paralympics i Paris 2024. Send SMS «SUMMIT» til 2024. Du blir belastet for en engangsdonasjon på kr 100, og har også muligheten til å bli en del av vår faste heiagjeng.

– Oppskriften for å bli virkelig god i noe er å trene veldig mye –så også i seiling. Der andre kan knytte på seg joggeskoene eller tre på seg svømmedrakten for å være klar til trening, krever seiling et litt annet apparat rundt hver seiler for at han/hun skal få trent seiling. Vi har kommet langt med gode planer og dedikasjon, og vi håper virkelig at Summit 2024 kan være bidraget som gjør at i vi kan konkurrere på like vilkår med våre største konkurrenter, sier sportssjef i Norges Seilforbund, Eirik Verås Larsen.

Toppidrettssjefen oppfordrer folk til å gi

Toppidrettssjef Tore Øvrebø strekker ut en hånd til det idrettsglade norske folk.

– I norsk toppidrett har vi hatt en utfordring i mange år. Det at vi har sommeridretter med fantastisk prestasjonskultur, og fantastisk flotte utøvere, men som mangler penger for å finansiere toppsatsingen sin. Vi har nå laget et system hvor vi har samlet ti idretter i en felles markedssatsing som heter SUMMIT 2024. Vi ønsker at du skal være med å støtte disse utøverne i jakten på medaljer i Paris.

På denne reisen mot medaljer i Paris har vi laget en serie om hvordan toppidrettsprestasjoner skapes – og hva som skal til for å bli best. Frem mot lekene i Paris vil utøverne dele treningserfaringer, hva som skaper suksess, motgang – alt som handler om veien mot Paris 2024. 

Ti særforbund

SUMMIT 2024 er et samarbeidsprosjekt mellom Olympiatoppen og bordtennis, skateboard, bryting, kampsport, padling, seiling, roing, skyting, svømming og triatlon. Ti idretter, sammen som ett lag.

Pengestøtten som privatpersoner og bedrifter gir, samles inn til en felles pott. Alle midlene som samles inn, går direkte til fordeling mellom de ti SUMMIT 2024-idrettene. Totalt 130 landslagsutøvere fra disse ti idrettene vil få støtte fra SUMMIT 2024.  

Slik bidrar du

Ved å sende SMS «SUMMIT» til 2024 blir du belastet for en engangsdonasjon på kr 100. Om du ønsker å gi mer, kan du sende kodeord «SUMMIT» mellomrom «ØNSKET BELØP» for å støtte med valgfri sum. Beløpet blir belastet din mobilregning.

Dersom du heller ønsker at kjøpene blir belastet ditt bank- eller kredittkort, kan du endre din betalingsmåte ved å logge inn på strex.no/minside. Uansett om du velger å belaste mobilregningen eller bank-/kredittkortet, har du full oversikt over dine donasjoner og kjøp på strex.no/minside. Strex er eid av Telenor, Telia og ICE, og er mobiloperatørenes betalingstjeneste som du har inkludert i ditt mobilabonnement.

Over 500 kroner?

Ved støtte over grensen for uregistrerte kunder (500kr) vil det automatisk gå en SMS med lenke til registrering / innlogging hos Strex. Kunden følger da denne lenken og identifiserer seg med mobilnummer, engangskode og personnummer. Transaksjonen (donasjonen) vil i dette tidsrommet holdes på vent, slik at den vil gå gjennom når kunden har fullført registrering mot Strex.

I haugen av RIB-er som vil være i bruk under seilsportsligaen i Grimstad denne helgen, vil det være en som skiller seg ut. Den er lydløs, går på strøm og kommer fra Lillesand.

– Dette begynte for omtrent fem år siden da jeg på en norgescup så mer enn 30 RIB-er som lå på vannet og gikk på tomgang. Da bestemte jeg meg for at dette må vi gjøre noe med. Dette er dårlig for miljøet, men vi må kunne fikse dette, tenkte jeg. Seiling skal stå for et rent hav, og vi må ta det fra alle sider, sier Dave Talloen i Lillesand Seilforening.RENT HAV: Seilsporten fronter arbeidet for et rent hav og klimavennlige løsninger på sjøen. Men når det gjelder olje-bruken RIB-er medfører, har den ennå en del svin på skogen. Bildet er fra Mallorca under en regatta der, og da bildet ble tatt var nesten like mange RIB-er i bruk ute på sjøen… FOTO: Morten Jensen.

Og det var da foreningens jolleavdeling vokste og behovet for en RIB til kom, at disse tankene ble til en realitet. Seilforeningen ønsket å se på muligheten for å anskaffe en RIB med el-motor og begynte å sondere markedet. De satte opp en spesifikasjon for behovet de hadde, og siden dette var en første test, ville de satse på en liten trener-RIB:

Den skulle være cirka 3,5 meter lang, ha jockey-konsoll og ha en el-motor på under 10 hk slik at ungdommer uten båtførerbevis kunne bruke den.  Båten måtte kunne brukes en he dag under regattaer eller med seilskole uten å måtte lades. Batteriet måtte få plass i jockey-setet, og det måtte kunne taes ut for å bli ladet. Og det måtte bli fulladet i løpen av en natt.

Firmaet Green Waves AS definerte en el-pakke som passet dette behovet, og løsningen ble:

• Epropulsion utenbordsmotor med teleflex-styring på 6kW (ca. 10hk) rett fra hylle.
• Batteribanken, som består av tre pakker, hver på 2.5kWt og ca. 22 kg, noe som gir en økt fleksibilitet under montering/demontering.
• Hurtigkoblinger for kraft og kommunikasjon gjør at batteriene kan tas på land på tre minutter. Inni batteripakken er det prismatiske LFP-celler av høy kvalitet med forventet levetid på 2000 sykluser eller ca. 5 år før kapasiteten er redusert med 20 prosent.

GOVI AS tilbød LSF en RIB av typen Highfield CLv360 med aluminiumbunn og konsoll til en sponset pris. Dette sier Talloen er en robust løsning med tanke på at RIB-ene blir hard brukt på treninger.

Lillesand Sparebank sponset fremdriftspakken fra et miljøfond for å hjelpe Lillesand Seilforening til å begynne med sitt grønne skifte.GODE ERFARINGER: Lillesand Seilforening har brukt RIB-en i hele sommer og har gode erfaringer. FOTO: Lillesand Seilforening.

Gode erfaringer

Denne RIB-en vil de ha med seg og vise frem under helgens seilsportsliga-runde hos naboforeningen Grimstad. Og om erfaringene så langt, sier Talloen:

– Den er lydløs under kjøring, og det gjør det så mye lettere å snakke med barna på vannet. Kjøring er dessuten komfortabel og lett. Batteripakken er lett å ta ut og kan lades over natten. Under Sørlandscupen er den blitt brukt som dommerbåt med varierende fart, og etter en dags kjøring brukte den mindre en 50 prosent av kapasiteten. Forbruk ble ca. 930 W/t. Dette betyr at båten kan brukes i åtte timer på vannet under en vanlig regatta, noe som dekker behovet for de fleste.

Erfaringene med RIB-en har gitt mersmak:

– Neste prosjekt på listen er en større RIB med 45kW el-motor, men de er ikke så lett tilgjengelig ennå, så den må vi vente litt på. Håpet er at batterier da er litt billigere og lettere, sier Dave Talloen.